Det er bare én fordel med penger: at man kan bruke dem.
Benjamin Franklin (1706-1790)
Du har sikkert hørt en rekke økonomiske begreper både på skolen, rundt middagsbordet, på nyhetene, på sosiale medier, og tenkt - hva betyr egentlig dette? Hva vil det egentlig si at styringsrenten endres? Eller at man opplever inflasjon?
Om du kjenner deg igjen i dette, da har du heldigvis kommet til riktig sted. I denne artikkelen skal vi nemlig dykke dypere ned i disse temaene, slik at neste gang du hører noe på nyhetene om dette, så kan du si "det vet jeg faktisk hva betyr!".
Bli med når vi ser nærmere på inflasjon og alt som hører med!
Inflasjon: Enkelt forklart!
For å passe på at du henger med helt fra start, så begynner vi fra toppen. Så, hva er egentlig inflasjon?
Her har vi oppsummert en enkel forklaring på dette økonomiske fenomenet:
Inflasjon er i grunn det samme som prisvekst, altså at prisene øker. Det er altså et konkret mål på hvor mye prisene for varer og tjenester (i gjennomsnitt) har steget over tid.1
Inflasjon måler vi ved å se på priser for varer og tjenester i dag, og sammenligne med prisene for samme varer ett år tilbake i tid1. Om du for eksempel kjøpte et klesplagg for 100 kr for ett år siden, som nå koster 104 kr, da har det altså vært en gjennomsnittlig prisøkning på 4%.
I praksis betyr det altså at man kan kjøpe mindre varer og tjenester for samme sum penger, ettersom prisene har økt, dersom man fremdeles får utbetalt samme lønn som før økningen.
i 2024 (en økning på 64,89%)
For å sjekke om du har forstått prinsippet; dersom du kjøpte en genser for 100 kr for ett år siden, som du nå ser at koster 103 kr, hvor mange prosent prisøkning har det vært?
Konsumprisindeksen (KPI)
Du har helt sikkert hørt begrepet KPI før. Denne forkortelsen står for konsumprisindeks, og er det vi måler prisendring i. KPIen måler hvordan prisene på varer og tjenester som en vanlig husholdning kjøper endrer seg, og sier også mye om norske levekostnader endrer seg over tid.2
Nedenfor kan du se en tabell som viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over inflasjonen i Norge de siste 10 årene3:
| År | Årlig gjennomsnitt: KPI (tall fra SSB) |
|---|---|
| 2024 | 133,6 |
| 2023 | 129,6 |
| 2022 | 122,8 |
| 2021 | 116,1 |
| 2020 | 112,2 |
| 2019 | 110,8 |
| 2018 | 108,4 |
| 2017 | 105,5 |
| 2016 | 103,6 |
| 2015 | 100,0 |
Om du er interessert i å lære mer om hvordan prisene i Norge har endret seg gjennom årene, så kan du sjekke ut priskalkulatoren til Norges Bank. Visste du for eksempel at fra 2004 til 2024 har det vært en prisstigning på nesten 65%?
Slik påvirker styringsrenten inflasjonen i Norge
Har du hørt ordet "styringsrente" før? Enkelt forklart er styringsrenten det viktigste verktøyet Norges Bank (sentralbanken i Norge) har for å kunne holde inflasjonen på et lavt og stabilt nivå.4
Norges Bank har et mål om å holde inflasjonen på ca. 2%, som vil være et lavt og stabilt mål som gjør det enkelt å planlegge og ta gode økonomiske avgjørelser.4
Hva styringsrenten er bestemmes av en komité bestående av fem medlemmer, kalt Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Disse fem møtes åtte ganger i året for å diskutere om renten bør endres, eller forbli som den er. Disse møtene kalles for rentemøter.4
Om du er nysgjerrig på hvordan styringsrenten har utviklet seg, så kan du se en kort tidslinje nedenfor med noen forskjellige tidspunkter. Her kan du se at den varierer ganske mye!
4.mai 2005
Styringsrenten er 1,75%
3.oktober 2008
Styringsrenten er 5,75%
4.desember 2014
Styringsrenten er 1,5%
15.juni 2020
Styringsrenten er 0%
27.november 2025
Styringsrenten er 4%
Konsekvenser av høy inflasjon
Det finnes mange forskjellige konsekvenser av inflasjon. Det varierer også mye avhengig av om det er mild inflasjon, som kan være gunstig for økonomien, eller om det har nådd et ekstremt nivå som hyperinflasjon.
For det første må vi jo nevne en helt selvfølgelig konsekvens av inflasjon; hvis prisene stiger mye raskere enn lønnen man har, så får man ikke kjøpt like mye for pengene som man fikk gjort før.
Ikke minst kan høy inflasjon gjøre økonomien mer uforutsigbar, noe som gjør det vanskeligere å planlegge og ta gode økonomiske valg - både for bedrifter, beslutningstakere, politikere, forbrukere etc. Det blir for eksempel mer utfordrende for en bedrift å skulle sette riktige priser, og det er skumlere for en arbeidstaker å takke ja til et lønnstillegg som ikke nødvendig er så gunstig likevel.1
Hyperinflasjon
Gjennom historien har det vært flere eksempler på hyperinflasjon. Dette er en tilstand hvor inflasjonen er så høy at den er ute av kontroll. Det er ikke definert et minimum på hvor høy prisveksten må være, men hvis det finnes en månedlig inflasjon på minst 50% havner det typisk i kategorien hyperinflasjon. Om et land opplever hyperinflasjon gjennom ett år, vil den årlige inflasjonen være på 12 000%!5
Det har vært flere perioder gjennom historien som har vært preget av høy inflasjon, blant annet i 1923 med Markinflasjonen i Tyskland, hvor landet med utbruddet av første verdenskrig valgte å gå bort fra en gullstandard og begynte trykking av store mengder penger av den nye valutaen. Dette var så ekstremt at det faller i kategorien hyperinflasjon.
Viktigheten av litt inflasjon i økonomien
Selv om "inflasjon" kanskje høres skummelt ut, og spesielt når man snakker om alle de mulige utfallene av det, så er det faktisk også viktig.
Det er nemlig uheldig med både høy prisvekst, men også fallende priser (deflasjon). Den mest ideelle situasjonen er nemlig en balanse mellom disse to ytterpunktene.6
Om man klarer å holde prisveksten rundt 2%, som er målet til Norges Bank, vil det være enklere for både bedrifter og forbrukere å planlegge. Det finnes ingen tydelig definert fasit på hvor høy eller lav inflasjonen bør være, men det er mange andre land i tillegg til Norge som har landet på et mål om 2%.1
På andre siden: Dette er deflasjon
På motsatt side av inflasjon finner vi deflasjon. Dette betyr i praksis at prisene i økonomien går nedover, noe som for eksempel resulterer i billigere matvarer og lavere boligpriser.7
I videoen nedenfor forklares deflasjon enkelt:
For at det skal kunne regnes som deflasjon må det imidlertid være et prisfall på en betraktelig mengde med varer og tjenester, men det finnes ingen tydelig definert minimumsvarighet på hvor lenge perioden med prisfall må vare.7
En oppsummert begrepsliste
Før vi runder av denne artikkelen tenkte vi å raskt oppsummere noen av de viktigste begrepene fra denne artikkelen, slik at du enkelt kan ta de med deg videre:
- Inflasjon: Betyr det samme som prisvekst, og målet til Norges Bank er å holde den på 2%.1
- Konsumprisindeks (KPI): Indeksen som brukes for å måle inflasjon, og måles i utviklingen av prisene i en helt standard "handlekurv".1
- Styringsrente: Det viktigste verktøyet Norges Bank har for å styre inflasjonen.1
- Deflasjon: Det motsatte av inflasjon, og beskriver en nedgang i det generelle prisnivået for varer og tjenester i økonomien.7
Vi håper at du nå har lært noe nytt om inflasjon, og kanskje har du blitt inspirert til å lære enda mer? Hos Superprof finner du nemlig mange flinke og motiverte privatlærere som vil hjelpe deg med å nå målene dine.
Sammen vil dere lage en skreddersydd plan som er tilpasset dine mål, ønsker og behov. Du kan enten ta fysiske timer alene med en lærer, samme løsningen digitalt, eller du kan gå sammen med en gruppe og ta timer med dem. Det finnes altså mange ulike løsninger hos Superprof!
Vi ønsker deg masse lykke til med læringen, og kanskje er du allerede klar for å ta fatt på en ny artikkel? Kanskje vi kan friste med en artikkel om inflasjonens utvikling i Norge?
Referanseliste
- Norges Bank. (n.d.). Inflasjon. Hentet 30.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/inflasjon/.
- Statistisk sentralbyrå. (2025, 10.november). Konsumprisindeksen. Hentet 30.november 2025 fra https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen.
- Statistisk sentralbyrå. (2025, 10.november). Konsumprisindeksen. Hentet 30.november 2025 fra https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen.
- Norges Bank. (n.d.). Styringsrenten. Hentet 30.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/.
- Redaksjonen i Store norske leksikon: hyperinflasjon i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30.november 2025 fra https://snl.no/hyperinflasjon.
- Norges Bank. (2023, 17.mai). Hvorfor bør inflasjonen være lav og stabil? Hentet 30.november 2025 fra https://www.norges-bank.no/kort-forklart/inflasjon/hvorfor-bor-inflasjonen-vare-lav-og-stabil/.
- Conta. (n.d.). Hva er deflasjon. Hentet 30.november 2025 fra https://conta.no/regnskapsordbok/hva-er-deflasjon/.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
