Når man skal lære seg det franske språket kan det å lese fransk litteratur være en super måte å forbedre forståelse og utvide vokabularet på. Det er lurt å ikke begynne med for komplisert litteratur slik at man mister motivasjonen.
En nybegynner bør nok prøve seg på lettlest fiksjon i starten, for eksempel barnebøker, og ikke kompliserte avhandlinger fra franske filosofer. I denne artikkelen går vi gjennom noen kjente franske forfattere som du kan skrive opp på "må lese"-lista di når det gjelder fransk litteratur!
Chrétien de Troyes: En fransk romantisk forfatter (levde på 1100-tallet)
Chrétien de Troyes var en fransk dikter født i Champagne rundt 1130, og er kjent for å ha revolusjonert fransk litteratur. Han var en del av et av datidens viktigste litterære miljøer; hoffmiljøet i Champagne. Chrétien de Troyes markerer gjerne begynnelsen av middelalderdiktningens gullalder, og det er tatt vare på fem bretonske romaner skrevet av ham. Blant disse fem finner vi for eksempel historiene om to av Kong Arthurs mest kjente riddere; Lancelot og Perceval.
Selv om Chrétien de Troyes' originale verk kanskje ikke er så godt tilpasset franske nybegynnere, så kan det likevel være interessant å lære mer om fransk kultur gjennom oversettelser av noen av hans verker. Tekstene under er noen av hans mest kjente tekster, men har ikke norske titler. Det kan likevel være spennende å finne for eksempel engelske oversettelser!
- "Érec et Énide" (Ved samme navn på norsk)
- "Le Chevalier de la Charette" ("Kjerreridderen" på norsk)
- "Yvain ou le Chevalier au Lion" ("Løveridderen" på norsk)
- "Perceval ou le conte du Graal" ("Gralsfortellingen" på norsk; denne fortellingen ble dessverre ikke fullført, men flere andre forfattere i middelalderen har forsøkt å fortsette historien)
Voltaire: En fransk forfatter fra opplysningstiden (1694-1778)
François-Marie Arouet, bedre kjent under pseudonymet Voltaire, var en filosof, historiker, og fransk forfatter som levde på 1700-tallet under opplysningstiden. Voltaire står som forfatter bak mer enn 2000 trykte bøker og hefter. Han var med andre ord en svært produktiv forfatter, og er helt klart en av Frankrikes mest kjente!
I noen av hans mest kjente verker, "Zadig" og "Candide" utforsker Voltaire naiviteten til menneskeheten, moral, og optimisme (Professor Pangloss fra "Candide" mener at vi bor i "den beste av alle mulige verdener"). Tross for at han var fra 1700-tallet, er språket til Voltaire relativt enkelt å følge, og historiene er ganske korte og underholdende. Dette gjør at tekstene hans egner seg godt for fransklærere på et mellomnivå!
Victor Hugo: Det franske litteraturgeniet (1802-1885)
Hvis du vil tilbake til middelalderen men likevel lese en mer moderne roman, kan vi anbefale Victor Hugo sin "Notre-Dame de Paris" ("Ringeren i Notre Dame"). Det kan også være et godt supplement hvis du tar franskkurs Oslo eller andre byer.Denne romanen foregår på 1400-tallet og er en bittersøt fortelling om kjærlighet og hvordan utseendet påvirker. Dette er virkelig en kjærlighetsfloke hvor du nærmest trenger en tabell for å holde oversikten over alle de ulike kjærlighetsaffærene. Her har vi laget en for deg:
| Karakter | Hvem karakteren elsker | Men... |
|---|---|---|
| Quaimodo | Esmeralda | ...han blir satt i "vennesonen" til fordel for Phoebus. |
| Phoebus | Esmeralda | ...han bestemmer seg for å gifte seg for penger i stedet. |
| Dom Claude Frollo | Esmeralda | ...han er en del av presteskapet, og hun vil ikke ha ham. |
| Esmeralda | Phoebus | ...han gifter seg med forloveden Fleur-de-Lys i stedet. |
| Paul Gringoire | Han er mest glad i Esmeraldas geit Djali | ...han ender opp med å få gifte seg med Esmeralda, men hun gjør det bare for å redde livet hans. |
Hugo er også kjent for diktene sine, og ikke minst for romanen "Les Misérables" ("De elendige") som foregår under den franske revolusjonen på starten av 1800-tallet (boken starter i 1815 og slutter med "juniopprøret" i Paris i 1832). Prosaen til Hugo er kjent for å være ekstremt rørende og gripende, men kan være noe langtekkelig og komplisert for nybegynnere i fransk.
Hvis du er av typen som hopper over beskrivelsene av hvalfangst i "Moby Dick", kan det vært en god idé å begynne med å lese om "Ringeren fra Notre Dame" før "Les Misérables". "Ringeren fra Notre Dame" holder seg til et kapittel som beskriver Paris på 1400-tallet, mens "Les Misérables" har flere lange passasjer med kommentarer rundt det sosiale livet spredt utover teksten.Men dersom du virkelig ønsker å lese denne romanen, kan vi anbefale å anskaffe en forkortet versjon som er tilpasset til barn, som kutter ut disse lange beskrivelsene.
Honoré de Balzac: Grunnleggeren av realismen i fransk litteratur (1799-1850)
Bortsett fra å ha blitt nevnt i den nå verdenskjente Netflix serien "Emily in Paris", er Honoré de Balzac kjent for ganske mye mer! Balzac er kjent for å ha brukt svært mye detaljer og beskrivelser i tekstene sine, og det er gjerne derfor han ofte anses som grunnleggeren av realismen i europeisk litteratur.
Balzac ble tvunget til å studere juss av sin familie, men valgte raskt å slutte å jobbe for advokatfirmaet han var ansatt i. Han begynte i stedet på en karriere som forfatter ved å være medforfatter på noen typer romaner, men ble fort såpass beryktet at han kunne begynne å skrive sitt eget.
Han begynte på en bokserie kalt "La Comédie Humaine" ("Den menneskelige komedie"), som handler om livet i Frankrike etter Napoleon. Bokserien varierte mellom alt fra korte historier og noveller til lange bøker. Totalt sett skrev han ferdig 91 verk om dette, med 46 planlagte verk som ble startet på men er i dag kun kjent ved titlene. Videre er disse tekstene delt inn i underkategorier som "scener fra livet i provinser", "scener fra det militære livet", etc. Her er noen eksempler på noen av titlene:
- "Eugénie Grandet"
- "Le Père Goriot" ("Far Goriot" på norsk)
- "Le Lys dans la Vallée" ("Liljen i dalen" på norsk)
I tråd med sin eklektiske skriveplan (gjerne fra 1 til 8 om morgenen), er Balzac kjent for sin kaffeavhengighet. Noen mener faktisk at det var nettopp denne avhengigheten som førte til at han døde av hjertesvikt i 1850, i en alder av 51 år, bare fem måneder etter at han giftet seg.
George Sand: En feministisk fransk forfatter (1804-1876)
George Sand, opprinnelig døpt som Amantine Lucile Aurore Dupin, ble født i 1804 og var en fransk forfatter. Hun tilbrakte mesteparten av oppveksten i regionen Berry, som også er et område som ofte nevnes i romanene og historiene hun skrev. I en alder av 18 år giftet hun seg med Casimir Dudevant, men i 1831 ble de separert og Sand tok med seg barna.
Hennes første affære i 1831 var med Jules Sandeau, som var en romanforfatter som hun skrev flere historier sammen med, blant annet "Rose Et Blanche", under det vanlige pseudonymet Jules Sand. Da George senere skulle utgi sin første soloroman adopterte hun pennenavnet George Sand. Sand var en av de store og viktige kvinnelige forfatterne i Frankrike, og var for 1800-tallet det den franske filosofen Simone de Beauvoir senere var for 1900-tallet.
Noen av hennes mest kjente verker er:
- "Indiana" (1832)
- "Valentine" (1832)
- "Lélia" (1833)
- "Consuelo" (1842)
- "La mare au diable" (1846)
George Sand var kjent for sine affærer med fremtredende kunstnere på den tiden, blant annet forfatterne Prosper Mérimé og Alfred de Musset, og komponist Frédéric Chopin. Hun opprettholdt også en vennlig relasjon med Gustave Flaubert og skuespillerinne Marie Dorval, som ryktene skal ha til at hun hadde et forhold til.
Edmond Rostand: En stor fransk dramatiker (1868-1918)
Rostand var en fransk dramatiker og lyriker som ble født 1.april 1868, og som døde 2.desember 1918 i Paris. Han ønsket å gjenopplive det kjente versedramaet fra romantikken, og skrev ofte på en litt ny og spennende måte som inkluderte mange dramatiske effekter. Hans mest kjente verker er nok utvilsomt det komisk-romantiske heltedramaet "Cyrano de Bergerac" fra 1897.
Dette er nok ikke å anbefale for nybegynnere innen fransk og dersom man nettopp har begynt med fransk kurs, og kan gjerne sammenlignes med å lese Shakespeare for å lære seg engelsk, bortsett fra et mer moderne språk. Men, mer erfarne lesere vil nok like vittigheten og satiren i denne fortellingen. Teksten handler om en mann som skriver poesi for å hjelpe vennen sin med å vinne hjertet til en kvinne de begge er forelsket i, men som han ikke har noen sjanse hos grunnet sin store nese.
Marcel Proust: En viktig fransk lyriker (1871-1922)
Marcel Proust var en sosialist som faktisk aldri jobbet noe på jobben sin på Mazarine-biblioteket. Han var tidlig involvert og engasjert i litterære magasiner (blant annet "Le Banquet"), og han deltok gjerne på litterære salonger hvor han fikk møte mange av datidens franske kjendiser. For eksempel hadde en kompendiumspublisering av noen av hans tidligste stykker et forord skrevet av den franske poeten og journalisten Anatole France.
Proust er nok mest kjent for sine verk som deles inn i syv verk ved navn "À la recherche du temps perdu" ("På sporet av den tapte tid"). Dette er et portrett av en verden i forandring i overgangen til 1900-tallet, og tar for seg hvordan aristokrater og tilsvarende satte spørsmål ved sine verdier og livsstiler.
Serien forble uferdig da Proust døde i 1922, men de siste ble publisert etter hans død. Her er de syv verkene han er mest kjent for:
- "Du côté de chez Swann" (1913) ("Veien til Swann" på norsk)
- "À l'ombre des jeunes filles en fleurs" (1919) ("I skyggen av piker i blomst" på norsk)
- "Le Côté de Guermantes" (1920/21) ("Veien til Guermantes"/"Hos Guermantes" på norsk)
- "Sodome et Gomorrhe" (1921/22) ("Sodoma og Gomorra" på norsk)
- "La Prisionnière" (1923) ("Fangen" på norsk)
- "Albertine disparue" (1925) ("Uten ALbertine" på norsk)
- "Le Temps retrouvé" (1927) ("Den gjenfundne tid" på norsk)
Émile Zola: En politisk fransk forfatter (1840-1902)
Émile Zola var en naturalistisk forfatter, og barndomsvenn av kunstneren Paul Cézanne. Blant Zolas tidligere verker finner vi mange av romanene fra en serie bestående av 20 romaner, ved navn "Les Rougon-Macquarts", som skildrer to grener av en familie over flere generasjoner. Zola var uten tvil en viktig del av fransk kultur.
Det var først i 1877 med "L'Assomoir" at Zola virkelig slo gjennom, sammen med hans senere bestselgere og noen av hans mest kjente verker "Germinal" ("Den store gruvestreiken" på norsk) i 1885 og byromanene "Lourdes" (1894), "Rome" (1896) og "Paris" (1897). Han ble faktisk leder for den franske litterære verdenen, og ble til og med betalt med er Victor Hugo.
Émile Zola var alltid en kritiker av den franske politikken, og var spesielt høyrøstet når det gjaldt Napolen III og det andre imperiet. Hans mest kjente artikkel var nok hans fordømmelse av Dreyfus-saken, hvor Alfred Dreyfus, en jødisk artillerioffiser, ble gjort til syndebukk i en spionaffære, dømt for forræderi, og eksilert på nesten ingen bevis. I hans kjente artikkel "J'accuse!" ("Jeg anklager!" på norsk) fordømmer Zola den franske regjeringen for antisemittisme og hindring av rettferdighet i deres håndtering av Dreyfus-saken.
Charles Baudelaire: Den franske poeten (1821-1867)
Charles Pierre Baudelaire var en fransk poet med vidtrekkende innflytelse. For det første gjorde hans oversettelser av diktene til Edgar Allan Poe at rekkevidden til den britiske forfatteren ble større. Hans eget arbeid hadde stor innflytelse på de ledende franske poetene på 1800-tallet, som blant annet Paul Verlaine og Arthur Rimbaud.
Hans første publiserte verk var "Salon de 1845", og var en kunstrevy. Han ga faktisk ikke ut sitt mest kjente verk, "Les Fleurs du Mal" ("Ondskapens blomster") før han var 36 år gammel. "Ondskapens blomster" er en diktsamling som tar for seg temaer som kjærlighet i ulike former- lidenskap, erotikk, lesbianisme, hellig kjærlighet- død, og dekadanse. Denne boken ble ansett som uanstendig, og førte til at Baudelaire ble tiltalt og dømt, men endte opp med en bot fremfor eksil, og måtte utelate noen av diktene fra fremtidige utgaver. Hvis du er interessert i å utforske Baudelaires verk nærmere, kan du også sjekke ut franskkurs Tromsø eller andre byer for å få en dypere forståelse av hans poetiske språk og kulturelle kontekst.
Gustave Flaubert: Den reisende franske forfatteren (1821-1880)
Som Blazac, endte også Charles Pierre Baudelaire opp med å ikke fullføre jusstudiene sine. Flaubert levde et spennende og variert liv, hvor han reiste mye rundt omkring. Selv om han mislikte Paris og reiste fra byen etter et epilepsianfall, kom han ofte tilbake for å besøke litterære venner som Émile Zola, Alphonse Daudet og Ivan Turgenev, og sin senere protegé Guy de Maupassant.
Hans første ferdige verk var en novelle ved navn "Novembre" ("November" på norsk) (1842). Hans andre roman, "La Tentation de Saint Antoine" ble sterkt kritisert av vennene hans. Han ble rådet til å utelate det overnaturlige fra tekstene sine, og kort tid etter dro han ut på en lengre reise til Egypt, og kom først tilbake i 1850 for å begynne på sin trolig mest kjente roman: "Madame Bovary".
Flaubert tilbrakte sine siste år med å jobbe på litt forskjellige prosjekter mens han var bosatt i Rouen. Av disse ble bare et knippe noveller utgitt. Han døde i 1880 i en alder av 58 år. For å lære mer om hans verk, kan du ta utvide din kunnskap på fransk nettkurs.
Annie Ernaux: Et selvbiografisk samtidsgeni (1940-)
Annie Ernaux skiller seg fra de andre franske forfatterne i denne artikkelen ved at hun er den eneste som fortsatt lever. Hun regnes gjerne som en av de viktigste og største samtidsforfatterne i Frankrike, og vant i 2022 Nobelprisen i litteratur for sitt arbeid.
Ernaux slo gjennom i 1983 med boken "La Place" ("Far" på norsk), hvor hun bruker farens livshistorie til å rette oppmerksomhet mot de sosiale forskjellene i Frankrike. Hun skriver mest selvbiografisk litteratur, som ofte er politiske, og hennes forfatterskap er i stor grad påvirket av hennes oppvekst i arbeiderklassemiljøet i Normandie.
Annie Ernaux har en rekke viktige og kjente verk som hun har utgitt gjennom årene fra starten av sitt forfatterskap på 1970-tallet. Blant disse er for eksempel:
- "Les Années" ("Årene" på norsk), 2008
- "Les armoires vides" ("De tomme skapene" på norsk), 1974
- "Une femme" ("Far og En kvinne" på norsk), 1988
- "La Honte", 1997
- "La Femme gelée", 1981
- "Memoire de fille" ("Sommeren 1958" på norsk), 2016
Forhåpentligvis har du nå fått noen idéer til fransk litteratur du kan prøve deg på! Uansett om du er nybegynner helt i startfasen av franskopplæringen, eller en erfaren fransktaler, så er du nærmest garantert å finne noe som passer deg i denne artikkelen. Kanskje får du litt inntrykk av typisk fransk skikk og bruk mens du leser også? Lykke til med lesingen!
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
