USA huser noen av verdens beste institusjoner for høyere utdannelse. Det skal godt gjøres ikke å ha hørt om Yale, Stanford, Princeton, og i særdeleshet Harvard!

Harvard, grunnlagt i 1636, og Yale, i 1701, har nytt godt av en relativt intens rivalisering i flere århundrer.

Disse kreminstitusjonene kan skilte med absolutt førsteklasses jusutdannelser, og det er mange prominente amerikanske politikere som har diplomer fra ett eller flere av disse toppuniversitetene hengende på veggen.

Barack Obama
Dersom man studerer jus ved Harvard, stiller man i en imponerende rekke av alumner. Både USAs tidligere president, Barack Obama og hans førstedame, Michelle Obama har studert her. Bilde: Visualhunt

Men glem ikke at Amerika er mer enn USA. Kontinentet består av mange land som ikke er en del av de forente stater.

Canada, for eksempel, har opp til flere utmerkede universiteter som tilbyr jusutdannelse i verdensklasse.

Foretrekker du å studere på eget kontinent? Les mer her om de beste stedene å studere jus i Europa her.

De beste Generell juslærerne tilgjengelig
Isaam
5
5 (3 Evaluering(er))
Isaam
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sondre
5
5 (3 Evaluering(er))
Sondre
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Tobias lium
Tobias lium
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julia
5
5 (1 Evaluering(er))
Julia
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Yvan
Yvan
700kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Henrik
Henrik
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dalia
Dalia
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Wahid
Wahid
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Isaam
5
5 (3 Evaluering(er))
Isaam
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sondre
5
5 (3 Evaluering(er))
Sondre
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Tobias lium
Tobias lium
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julia
5
5 (1 Evaluering(er))
Julia
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Yvan
Yvan
700kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Henrik
Henrik
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dalia
Dalia
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Wahid
Wahid
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Hvordan rangeres universitetene?

En gang i tiden levde mange av de mest prominente utdanningsinstitusjonene godt på omdømme alene. Måten folk snakket om dem på speilet gjerne den statusen de hadde, og et visst rykte fungerte lenge som forlokkende reklame blant de høyere samfunnslag.

Å kunne titulere seg selv som en Harvard-mann eller en Princeton-alumni har alltid vært noe av et adelsmerke, nærmest litt magisk og opphøyet.

Faktisk var disse ryktene så effektive at andre universiteter prøvde å sette ut sine egne for å heve statusen sin.

Etter hvert som informasjonsalderen favnet om seg, satte et britisk selskap ved navn Quacquarelli Symonds i gang med å utføre meningsmålinger for alle verdens universiteter, og etablerte et system for å rangere dem i henhold til visse tall og statistikker.

Mange kritiserer QS sine rangeringer for å legge for mye vekt på subjektive data når de utarbeider listene sine. Eksempler på hvilke kriterier rangeringene baserer seg på kan være:

  • Studentlivet
  • Fagfelleanmeldelser
  • Antall ansatte per student
  • Generelt omdømme
  • Brede akademiske fagkategorier, mer enn spesialiseringer
  • Muligheter på arbeidsmarkedet for uteksaminerte studenter

Kritikken går ofte ut på at man utelater viktige kriterier som kostnivå og tilgang på enkelte tilbud, som arbeidsutvekslingsprogram.

Til tross for dette er den årlige QS-rapporten den eneste internasjonale universitetsrangeringen som er godkjent av IREG – den internasjonale rangeringsekspertgruppen, så det bør absolutt regnes som en god pekepinn på kvalitet.

Det er uansett alltid lurt å orientere seg grundig når man skal velge universitet, og ikke bare gå ut fra rangeringer!

Mange universiteter i Asia samarbeider og utveksler med amerikanske universiteter. Les mer om de beste stedene å studere jus i Asia her!

Studere jus i Canada

Universitetet i Toronto har ikke bare det beste juridiske fakultetet i landet, det har generelt et rykte på seg for å være det beste universitetet i Canada uansett fagdisiplin.

Følgelig er opptakskravene temmelig strenge, og snittet ditt bør være rimelig høyt for å få innpass.

Medianen for godkjent LSAT-score, som er en opptaksprøve for jusstudenter, er på 168. (Skalaen går fra 120 til 180.)

Studieavgiften ligger på samme nivå uansett fakultet, og Toronto ligger på en definitiv kostnadstopp hva angår høyere utdannelse i Canada.

Per 2020 ligger den totale kostnaden for et år som jusstudent på mer enn 390 000 NOK. Heldigvis er det økonomiske hjelpemidler tilgjengelige, enten i form av stipender eller studielån.

Toronto har en imponerende variasjon i studieprogrammene sine, og i hvordan de gjennomføres.

De tilbyr blant annet dobbelgrad gjennom sitt kombinerte master- og doktorgradsprogram, og du kan gjennomføre enten ved hjelp av seminarer, eller gjennom en forskningsbasert avhandling.

Toronto er også velkjent for hvordan de jobber med fri rettshjelp.

Her vil du få unike muligheter til å jobbe variert med pro bono-saker under praksisarbeid som student, blant annet med internasjonale menneskerettigheter. Det er også mulig å få praksis i et av flere advokatkontorer som universitetet samarbeider med.

Universitetet i Toronto.
Det imponerende universitetsbygget i Toronto er kanskje det nærmeste du kommer Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i Canada! Bilde: Visualhunt

Naboen til Toronto, både geografisk og på rangeringer, er universitetet i Ottawa. Det ble grunnlagt i 1953, og er sånn sett en relativt ung institusjon.

Hvordan står det til med franskkunnskapene?

Skal du studere i Canada er det nemlig en stor fordel å kunne fransk. I likhet med mange kanadiske universiteter er det juridiske fakultetet i Ottawa delt i to. Sivilrettsprogrammet er utelukkende på fransk, mens common law (sedvanerett, med utgangspunkt i domstolsavgjørelser, ikke skrevne lover) foreleses på både engelsk og fransk.

Dette byr på en unik mulighet der fagutvalget avhenger av språkkunnskapene dine. Så er du stødig nok i fransk, har du fort mange flere alternativer å velge mellom!

Ottawa har heller ikke like høye studieavgifter som sitt søsterfakultet, eller noen av konkurrentene i USA for den del.

Dersom du søker deg inn på sivilrettsprogrammet kommer studieavgiften på rundt 148 000 NOK per semester, mens common law-programmet ligger på omtrent det dobbelte.

Som student ved Ottawa har du også mulighet til å ta en dobbelgrad. Det tilbys interdisiplinære studier for både master- og doktorgrad i samarbeid med et utvalg andre amerikanske universiteter, sånn at du kan ta to grader i løpet av fire år.

Også verdt å nevne er hvor strålende de gjør det i internasjonale moot court-konkurranser. Ottawas moot-team er nemlig så gode at de til og med har slått Harvard!

De utgir i tillegg sitt eget justidsskrift, The Ottawa Law Review.

Før vi vender blikket mot USA er det også på sin plass å nevne McGill-universitetet, hvor du finner Canadas eldste juridiske fakultet.

Les for øvrig vår oversikt over jusstudier i hele verden!

Studere jus i USA

Vi nevnte fire av de mest anerkjente og omtalte universitetene i USA innledningsvis.

Og vi lar det være med det. Disse er i grunn ikke avhengige av ytterligere hyllester, så la oss heller fokusere på et utvalg institusjoner som så alt for ofte blir stående i skyggen av dem.

Universitetet i Berkeley, California, oftest referert til som UC Berkeley, for eksempel. De rangerer stadig vekk høyt på de fleste målinger.

QS plasserte UC Berkeley på 9. plass over de beste stedene i verden å studere jus i 2021.

I motsetning til kanadiske universiteter, der jusstudiene deles inn i to brede kategorier, omfatter jusfaget ved UC Berkeley intet mindre enn 17 studiespesialiseringer, blant dem folkerett, lover om miljø og klima og sosial rettferdighet.

Det er en hårete konkurranse om plassene i programmene, og færre enn 25 % av de som søker får plass.

Studieavgiftene her kan imidlertid ta pusten fra den jevne skandinaver. En internasjonal student kan regne med å betale nærmere 700 000 NOK for sitt første skoleår, og ved uteksaminering har man gjerne punget ut med mer enn to millioner kroner til sammen i studieavgifter …!

Karaktersystemet på UC Berkeley skiller seg noe fra de fleste andre universiteter. Her opereres det i hovedsak med et bestått/ikke bestått-system. Men man gjør ære på de studentene som utmerker seg, og de i toppskjiktet kan smykke seg med en såkalt High Honors, eller HH, som er den høyeste studentutmerkelsen.

uc-berkeley-klokketårn
Sather-tårnet, folkelig kjent som Cantanile, et nesten 100 meter høyt klokketårn på campus ved UC Berkeley, er et kjent og kjært landemerke. Bilde: Visualhunt

ABA – The American Bar Association, en interesseorganisasjon noe tilsvarende advokatforeningen vi har i Norge, holder øye med et hvert aspekt av rettspraksisen i USA, inkludert utdannelse.

Det juridiske fakultet ved Berkeley har vært godkjent av ABA i nærmere hundre år.

California har et mildt klima perfekt for vannsport, akkurat som i Australia, hvor du også finner noen av verdens beste universiteter!

Universitetet i Boston har også ABAs godkjentstempel, men de utmerker seg på flere måter enn det. Det var i sin tid det første offentlige universitetet i USA som tok opp studenter uavhengig av kjønn og hudfarge.

Fortsatt reflekteres mangfoldet seg blant studentene her, med representanter for 16 forskjellige land.

Akkurat som UC Berkeley, så tilbyr Boston praksisarbeid på mange spesialiserte områder. De tre viktigste disiplinene er skatterett, åndsverkslov og helselovgivning. I tillegg finnes det mer enn 200 forskjellige emner og studieretninger å velge mellom.

Hva med å ta en grad i kinesisk lov gjennom samarbeidet Boston har med universitetet i Tsinghua – et av de beste universitetene i hele Asia, for eksempel?

Når det gjelder kostnadsnivå, så kommer man noe bedre ut av det enn med Berkeley, men spesielt billig er det fortsatt ikke. En lavere grad i jus ved Boston koster mindre enn 2 millioner kroner.

Både Berkeley og Boston er offentlige institusjoner, mens universitetet i Chicago er et privat universitet. Dette innebærer blant annet at opptakskravene er strengere, og prisene deretter.

Visste du at det amerikanske common law-systemet i all hovedsak baserer seg på britiske modeller, så hvorfor ikke studere i Storbritannia?

Opptaksrapportene fra Chicago indikerte i 2018 at den totale summen for ett års skolegang ligger på mer enn 800 000 NOK!

Så hva kan du regne med å få ut av en sånn svimlende sum?

Disse tallene inkluderer husrom og livsopphold. Universitetet i Chicago kan dessuten skilte med relativt få studenter per lærer. Fakultetet, med sine 200 undervisningsstillinger, tilsvarer en omtrentlig ratio på 12 studenter per lærer.

Videre har de et bredt utvalg av praksisprogrammer på skolens egne advokatkontorer. Blant annet kan du jobbe med barnerettsaker eller med juridisk hjelp for gründere.

Men den aller største fordelen med en jusgrad fra Chicago, er at du trolig ikke blir gående arbeidsledig særlig lenge etter endte studier. I følge The National Law Journal rangerer de helt på toppen av jobbstatistikken for uteksaminerte studenter.

Det er mange og varierte muligheter for en jusutdannelse i Amerika, og flere av dem dekker nesten hvert tenkelig interesseområde. Men om vi utelukkende anser tallenes tale, så rangerer QS disse ti på toppen:

NavnStedStudieavgift/år
Harvard Law SchoolCambridge, Massachusetts, USA583 000 kr
Yale Law SchoolNew Haven, Connecticut, USA578 000 kr
Stanford Law SchoolStanford, California, USA554 000 kr
Columbia Law SchoolNew York City, New York, USA623 000 kr
NYU School of LawNew York City, New York, USA588 000 kr
University of California, Berkeley (UCB)Berkeley, California, USA578 000 kr
University of ChicagoChicago, Illinois, USA609 000 kr
University of TorontoToronto, Canada390 000 kr
Georgetown UniversityWashington D. C., USA596 000 kr
McGill UniversityMontréal, Canada353 000 kr

NB! Alle priser i NOK er basert på DNBs valutakalkulator for sedler/overføring i mai 2021, og rundet opp eller ned til nærmeste krone.

Men ikke glem at selv med en jusutdannelse fra øverste hylle i USA, kan man ikke helt uten videre praktisere hjemme i Norge.

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (2 vurdering(er))
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.