Hvem har ikke hørt om Coco Chanel? Eller om Yves Saint-Laurent og Christian Dior?

Vi kan forstå at du ikke har hørt om Nicholas Ghesquiere, om du ikke allerede er oppdatert på mote. Men Balenciaga har du vel hørt om?

Alle disse er berømte moteskapere, hver på sin måte i fronten av stilutviklingen. De har skrevet både design- og samfunnshistorie.

Vi kan trygt si det ikke var fordi de arrangerte syklubber!

Deres dristige valg av tekstiler, snittenes originalitet og kreasjonenes helt unike uttrykk har gang på gang utfordret og endret normer. Disse designerne har rett og slett funnet opp helt nye måter å kle seg.

La Superprof ta deg med på en tur ned catwalken: Vi skal utforske forrige århundres største motepersonligheter og haute couture, og ta en titt på nåtidens trendsettere på Instagram.

Sitter du allerede klar ved symaskinen, proppfull av inspirasjon? Her er alt du må vite for å komme i gang.

Damemotens dronninger

Gabrielle Chasnel

Blant alle kvinner som har endret stilhistorien, er Chasnel den største: Du kjenner henne som det franske ikonet Coco Chanel!

Hun kom fra fattigslige kår og ble forlatt av faren, hennes eneste levende forelder, da hun var tolv år. Likevel gjorde hennes pragmatiske forretningssans, harde arbeid og elegante stil at hun klarte seg, og ikke bare det, hun fikk stor anerkjennelse.

Da faren døde ble hun sent i kloster. Der lærte hun grunnleggende sying, å quilte og å lage puter. Senere begynte hun som modist, hun lagde med andre ord damehatter.

I motsetning til andre hatter på den tiden dekket Chanels hatter nesten brynene. De var så lave at man kunne gjemme seg under dem.

Sosietetsdamene elsket hattene, og en trend var født!

I 1915 åpnet Chanel sitt første verksted i Biarritz. Snart ble hun kjent for skjørtene sine, som hadde en silhuett man ikke hadde sett før.

Omsider ble hun berømt for å kle opp damer uten å bruke korsett. Hun frigjorde kvinner fra dette trange, hemmende plagget.

Like etter første verdenskrig startet Chanel motehuset sitt. Da fikk hun 300 syersker under seg.

Til tross for hennes ekstravagant livstil, var symønstrene uformelle i stilen. Klærne var ettertraktet hos kvinner i alle aldre.

I 1926 lagde hun verdens første «lille sorte», den klassiske kjolen hun er så berømt for.

Chanels palett besto stort sett av jordfarger og beige, brune og svarte fargenyanser. Kanskje fargene var en hyllest til klosteret som tok seg av henne?

Varemerket hennes ble de elegante rette linjene, både i mønstre og sømmer. Og så klart den ikoniske parfymen!

Designere som Chanel gjorde fransk mote verdensberømt. Men visste du at franskmennene har en egen søm oppkalt etter seg?

En bok med bile av Coco Chanel, en Marc Jacobs- og en Dior-parfyme samt sminke
Chanel, Dior, Marc Jacobs ... Motehistorien er rik på navn. (Bilde: Visualhunt)

Mary Quant

Over kanalen, på de britiske øyer, er Mary Quant den ubestridte motedronningen.

I 1960-årene begynte britene å bli mer liberale og seksuelt frigjorte. Quant fanget tidsånden med klær kvinner kunne uttrykke seg fritt med. Ikke minst var klærne mer utfordrende enn før: Kvinner så svært attraktive ut i dem!

Quant begynte karrieren i klesindustrien som innehaver av en klesbutikk. Etter arbeidstid jobbet hun på symaskinen. Av og til la hun opp faldene på kjoler og skjørt, slik at de ble kortere.

I intervjuer har Quant imidlertid sagt at kortere kjoler allerede var oppfunnet på 50-tallet, for å gjøre det enklere for kvinner å løpe til bussen.

Målet hennes var å sy morsomme klær som var enkle å ha på.

Kvinner likte de korte kjolekantene, og selv om det er usikkert hvem som faktisk fant opp miniskjørtet, er det ingen tvil om at det var Quant som populariserte plagget.

Miniskjørtet ble en megatrend. Hun hadde kalt skjørtet opp etter favorittbilmerket sitt, Mini.

Hun sto også bak hotpanten, altså den  superkorte shortsen.

Senere i karrieren brukte hun talentet sitt til å designe tilbehør, sminke og artikler til hjemmet.

Hun hevder å stå for oppfinnelsen av dyner, som et alternativ til britiske quiltede tepper. I Norge har nok dyna eksistert lengre, men det kan vel hende hun var den som introduserte den myke herligheten til Storbritannia?

Mannlige moteskapere

På toppen av moteindustrien er det dessverre flest menn. Slik har det alltid vært, på grunn av manglende likestilling, men heldigvis er dette i endring nå.

La oss ta en titt på motekongene!

Paul Poiret

Poiret er ikke viden kjent i dag, antagelig fordi merkevaren og motehuset har ligget brakk siden 1930-tallet.

I dag betraktes han som en forløper for Art Deco-bevegelsen.

Som liten sydde han dukker av silke, og som voksen ble han kongen av søm.

Han hang med kunstnere som Matisse og Picasso i Paris, også de inspirert av arabisk og ikke-vestlig estetikk.

Han regnes som den som lagde de første haremsbuksene i Europa, og lagde draperte heller enn sydde kjoler.

Dessuten lagde han et svært merkelig skjørt som svingte inn på leggen, slik at kvinnen som hadde det på rett og slett fikk problemer med å bevege seg: Hun kunne bare gå med museskritt! Ikke så rart «the hobble skirt» ble en kortlivet trend.

Yves Saint-Laurent

Saint-Laurent regnes som en av forrige århundres største designere.

Han begynte karrieren i tenårene, da han tegnet kjoler til moren og søstrene.

I Paris lærte han å sy og designe klær. Ingen ringere enn Christian Dior tok ham inn i varmen og ble mentoren hans.

Da Dior døde, tok Saint-Laurent over, og ble sjefsdesigner for motehuset Dior. Fem år senere lagde han sitt eget motehus, med Saint-Laurent-merkevaren vi kjenner i dag.

Motehuset hans var et av de første til å både lage dyr, spesialsydd mote og billigere, folkelig mote. Slik var han med og demokratiserte moten.

Cristobal Balenciaga

Balenciaga kom fra Baskerland i Spania. Moren jobbet som syerske. Som liten fulgte han med når hun jobbet, og lærte seg slik å sy.

Han tok sytimer i Madrid og ble kjent som en av få moteskapere som kunne designe, kutte til symønstre og sy kjoler med sine egne hender. Han var usedvanlig dyktig til å sy, både for hånd og på symaskin.

Han ble kjent for kompromissløse design og mønstre, og Christian Dior kalte ham «vår alles mester».

Mange av snittene vi tar for gitt i dag, var det han som sto bak. Dior hadde designet «New Look» med den smale timeglassfiguren, mens Balenciaga gjorde klærne videre, og fjernet til og med midjen helt. Han ble kjent for tunikaer, for eksempel.

Hubert de Givenchy

Allerede som 25-åring ble Givenchy den yngste designeren på den pulserende motescenen i Paris.

Klærne hans vakte oppmerksomhet for sine rå snitt og stil, selv om kreasjonene var laget av nokså billige ullstoffer.

Det første ikoniske plagget han lagde var Bettina-blusen, en enkel skjorteaktig overdel med krage og vide ermer med volanger.

Senere ble han enda mer kjent for lekker liten ting: Den lille sorte kjolen til Audrey Hepburn i filmklassikeren Breakfast at Tiffany's.

Givenchy var svært inspirert av Balenciaga, og ble senere venner med ham.

Blant annet ble han inspirert til å forene luksusmote og hverdagsmote, og ble en av de første til å lansere en luksuskolleksjon for folk flest.

To hender holder i en mobil som hår Instagram-appen åpen. Skjermen viser et Instagram-bilde av en dame i shorts.
Bruk Instagram til å holde deg oppdatert på hva som skjer i moteverdenen. (Bilde: Unsplash)

Sying på sosiale medier: Disse bør du følge

Mote viser vår materielle velstand. Den kan også vise hvor innvidd du er i hva som er in.

På sosiale medier kan folk verden over dele hva de har på seg. Faktisk er noen av de største folkene i motebransjen aktive på sosiale medier: Designere, influensere med syblogger og vakre mennesker som har på seg motehusenes nyeste kolleksjoner.

Norges moteverden er litt mindre enn den i England og Frankrike, men det finnes flust av spennende folk du kan følge på Instagram for å få inspirasjon. For mote, estetikk og søm fra Norge i feeden kan du følge disse spennende profilene:

  • Rawda Mohamed. Modell og vernepleier med eget TV-program: @rawdis
  • Elise By Olsen. Moteredaktør, forretningskvinne og  entreprenør på bare 21 år: @elisebyolsen
  • Jakob Landvik. Mote- og kunstfotograf som blant annet har skutt for Vogue: @jacobland
  • Ceval Omar. Modell med engasjement for mangfold og menneskerettigheter: @ceval
  • Jenny Skavlan. Hele Norges gjenbruksentusiast og sy om-lærer: @jennyskavlan

Du kan også følge internasjonale motenavn som disse:

Marc Jacobs

Hans første syleksjon fikk han i fanget til bestemoren. Siden den gang har han vunnet flere Thimble-priser (en motepris), jobbet som «creative director» for Louis Vuitton, og jobbet med legender som Kanye West.

Stella McCartney

McCartney er dyrevenn og miljøaktivist, og bruker aldri lær og pels i kolleksjonene. Hun designer alt fra sportstøy til parfyme, og sto blant annet for en av Meghan Markles brudekjoler.

Og du gjettet riktig, hun er datter av Paul. Slik har hun kjent kjendiser hele livet ser det ut til, for på avgangsoppvisningen hennes da hun ble uteksaminert, gikk både Naomi Campbell og Kate Moss i klærne hennes.

Dame breakdanser i ledig, mykt tøy.
Stella McCartney har designet alt fra treningstøy til parfyme. Her fra et samarbeid med Adidas. (Bilde: Visualhunt)

Nicolas Ghesquiere

Ghesquieres interesse for søm og design sprang ut av kjedsomheten på den franske landsbygda der han vokste opp.

I et innfall av ungdommelig iver lagde han kjoler av gardinene. Og når han ikke hadde vakre stoffer og saks til rådighet, tegnet han kjoler på hver eneste papirbit han kom over.

Senere kom han i kontakt med Balenciaga, hvor han ble sjefsdesigner. Men det ble han først etter at han hadde designet begravelsesklær til det japanske markedet – en stilling han har uttalt at må ha vært den verste jobben i hele motebransjen.

Nå er han «creative director» for Louis Vuitton.

Syerne: flittige arbeidsmaur

Nå vet du hvem du skal følge på Instagram!

Så la oss gå videre, og rette søkelyset mot en gruppe som sjelden får oppmerksomhet.

Innimellom modeller og designere finnes en hel hær av syere som er eksperter på nål og tråd.

De færreste designerne setter seg nemlig ned ved symaskinen. Faktisk finnes det de som ikke en gang kan sy!

Designerne planlegger hele garderober ned til hver minste detalj, sømmer som glidelåser. Så er det opp til syerne og skredderne å sette designene ut i livet, sting for sting.

De syr på en dekorativ kant her og et broderi der; de gjør ganske enkelt det arbeidet som skiller luksusmote fra vanlige klær.

Syeren som sitter stille ved maskinen er de som egentlig gjør jobben når motehusene skaper nye trender, sesong etter sesong.

Fikk du lyst til å lære å sy? Det er bare å sette i gang å sy deg en lue, kjole eller skjorte.

Trenger du flere tips? Her kan du lære å bruke strykeinnlegg og riktig syterminologi, og her leser du mer om hvilken symaskin du bør velge.

Hos Superprof kan du finne flere sytips og dyktige lærer som kan gi deg sykurs i Stavanger, Bergen og mange andre steder i Norge.

Trenger du en lærer i Sying?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Maria