Vil du sy klær? Eller trenger du å sy munnbind? Har du så vidt kommet i gang, men stoppet opp fordi ordene i oppskriften er  vanskelige, til og med uforståelige? Da har du kommet til riktig blogginnlegg!

Det er nemlig slik at når vi lærer en ny hobby eller håndverk følger det med et helt leksikon fullt av ord som kun brukes innen akkurat det feltet.

Sying og søm er intet unntak.

Om du lurer på om du skal melde deg på sykurs, leter etter et sykurs på nettet eller om du allerede har funnet et, la Superprof veilede deg gjennom jungelen av syrelaterte ord.

Hvis ordet «spole» fremdeles får deg til å tenke på hva du gjør når du hopper over filmens kjedeligste sekvenser, har du fortsatt mye å lære når det kommer til søm.

Faldesøm, klippe på full skrå, kaste over, applikasjoner: Sømmens verden har sitt eget språk.

La oss ta en titt på dette syingens språk.

De beste Syinglærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Jasmin
Jasmin
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Jasmin
Jasmin
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
Første kurstime gratis>

Ord brukt i enkle syoppskrifter

De følgende ordene blir hyppig brukt i håndarbeidsguider, sybøker, syblogger og i din lokale stoffbutikk.

Tråkle: Å sy med store, løse sting for å montere de utklipte stoffstykkene midlertidig før du syr dem ordentlig sammen på symaskinen.

Du må kunne sy litt for hånd for å få til å tråkle.

Klippe på full skrå/diagonalt: Å brette og kutte stoffet diagonalt (45 grader) av trådretningen i stoffet. Med trådretningen menes altså de langsgående og tverrgående trådene, som i vevnader er vevd vinkelrett sammen.

Stoff som er klippet diagonalt er virker mer elastisk enn stoff som er klippet rett. Klær som er laget av førstnevnte legger seg annerledes. De får gjerne lekre fall, og de legger seg elegant med kroppens former. Derfor brukes skråklipping ofte til kjoler, skjørt og bluser.

Skal man bruke et stripet stoff, kan man klippe på skrå og få en flott V-form på det ferdige plagget.

Skråbånd: Et bånd som festes på kanten av stoffet, slik at tekstilen ikke rakner eller frynser seg. Skråbåndet er klippet på skrå, slik at det enkelt føyer seg.

Knapphull: Åpningen på den ene siden av skjorta eller linningen, som knappen på den andre siden passerer gjennom.

Stoppe: Å reparere et hull i plagg uten å bruke en lapp.

Fransk søm: En søm som skjuler stingene både på retten og vrangen.

Hakk: Et merke i mønsteret, ofte V-formet, som du overfører til stoffet som et lite kutt. Merket skal hjelpe deg å sette sammen plagget riktig, og matche én del av mønsteret med en annen.

Dekatere: Forberede et stoff for bruk ved å vaske eller stryke det på en bestemt måte. Dekatering er det første steget når du skal lage et plagg, og forhindrer at stoffet krymper når du jobber med det.

Stabilisere: Å gjøre enkelte deler av plagget mer stabilt og stivt, for eksempel en krage eller lomme. Det gjør du ved å feste et strykeinnlegg, enten ved å stryke eller lime det på.

Ofte har innleggene varmesensitivt lim på den ene siden, slik at alt du trenger å gjøre er å trimme stoffstykket til fasongen du ønsker, og deretter stryke det på. I Norge kaller vi gjerne dette fiberstoffet fliselin eller vliselin, etter den tyske merkevaren Vlieseline.

Folder: Permanente buktninger eller bretter i plagget. For å lage folder må du ganske enkelt brette stoffet i bølger (eller: se for deg en muffinsform av papir) og deretter feste dem med nåler.

Deretter er det raskt unnagjort å sy foldene på plass med symaskin.

Et rosa foldeskjørt og føtter med høye hæler.
Dette skjørtet er foldet, eller plissert om du vil. (Bilde: Unsplash)

Rysjer: Rysjer er en slags rynkete besetning, altså en form for pynt som man syr på plagget. Rysjer er dermed ikke det samme som folder. De er gjerne mer rynkete og ujevne enn folder, og er som oftest horisontale, i motsetning til loddrette folder.

For å lykkes med å lage rysjer, kan du rynke kantene på stoffstykket ditt, for så å sy kantene fast på et flatt underlag eller fôr.

Rynker: Rynker snurper inn stoffet langs en søm. Teknikken ligner på hvordan du syr rysjer med løpesøm, men her fester du kun den ene stoffkanten. Rynking brukes til å gi plagget fylde og volum, eller for å få en større stoffdel til å passe på en mindre.

Falde: Å bøye inn og sy opp en stoffkant så den ikke rakner. Dette er faktisk ikke vanskelig å lære, men er likevel det skreddere oftest blir bedt om å gjøre.

Klesplagg har falder helt nederst, og ved å sy dem opp (eller ned) kan klesplagget bli kortere (eller lengre).

Overlockmaskin: En type symaskin som syr, kaster over (syr sikksakk langs kanten for å unngå rakning) og klipper stoffet samtidig.

Denne typen symaskin er mer komplisert og gir svært solide, profesjonelle sømmer, men kan ikke erstatte den vanlige symaskinens allsidighet.

Dessuten er overlockmaskinen hendig om du jobber med strikkede stretchstoffer.

Strikkede stoffer: Enkelt og greit stoff som har blitt strikket, i motsetning til vevde stoffer, som er vevd. Strikkede stoffer er mer elastiske og fleksible enn vevnader, som gjør dem ideelle når man jobber med virkelig små plagg. Det finnes tre typer strikkede stoffer: Jersey, ribb og interlock.

Skråklippe hjørner: Skal du vrenge et plagg der to tekstiler ligger over hverandre, må hjørnene trimmes. Altså må du klippe bort en del av sømmonnet på skrå før du vrenger.

Sømmonn er avstanden mellom stoffkanten og sømmen. Når du klipper til stoff, legger du for eksempel til én centimeter sømmonn i tillegg til symønsterets egentlig mål.

Sysaker

Selv nybegynnere vet at du trenger nål og tråd for å sy. For enkle prosjekter, som å falde eller legge opp ei bukse, kan det være alt du trenger.

Men om du vil utfolde deg med søm, eller om du håper å gjøre levebrød av sømmen, må du utvide syskrinet.

Her er en liste over grunnleggende sysaker du behøver.

  • Et utvalg synåler i ulike størrelser.
    • En nålitreder som hjelper deg å tre tråden i nåla.
  • Fingerbøl.
  • Et utvalg sytråd i ulike farger og tykkelser.
  • Spoler. Om du skal sy på symaskin trenger du minst et par.
    • En spole er ei trådsnelle som gir ut tråd fra undersiden av maskinen.
  • Knappenåler og nålepute.
  • Sakser. Du trenger minst ett par stoffsaker, brodersakser, taggesakser og rullekniv.
  • En stoppesopp er god å ha for å isolere stedet du skal stoppe.
  • En broderiramme er uunnværlig om du skal brodere.
  • Sprettekniv er gull verdt når du syr feil.
De beste Syinglærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Jasmin
Jasmin
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Jasmin
Jasmin
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
Første kurstime gratis>

Teknisk syterminologi

Applikasjon: En stofflapp med en forhøyet kant som man syr på et større plagg eller stoff. Applikasjoner er mer dekorative enn funksjonelle.

Klippekant: Stoffkant som har blitt klippet, men ennå ikke beskyttet mot frynsing av for eksempel en sikksakksøm.

Det er viktig å beskytte kanten før du vasker eller jobber med det, så det ikke rakner.

Broderi: Kunsten å dekorere et stoff med prydsøm, for eksempel ved å sy roser.

Bare fantasien setter grenser! Om du vil kan du brodere inn edelstener eller paljetter.

Noen foretrekker tradisjonelt broderi, med omhyggelige, små sting sydd tett i tett for hånd, foretrekker andre å brodere på maskin.

Quilte: Å sy sammen flere lag stoff, i blant med et vattlag imellom, for å vattere.

Du kan også lage vesker, gardiner, jakker og gensere av quiltet materiale.

Trådretning: Veien et vevet stoff er vevd. Vevde stoffer består av to trådsystemer som er vevd vinkelrett inn i hverandre, tverrgående og langsgående tråder. Det langsgående trådsystemet kalles også varp eller renning, mens det tverrgående kalles veft.

Fot: En del av symaskinen som sikrer stoffet når du syr. Motparten er transportørene, som mater stoffet gjennom maskinen mens nålen går opp og ned.

Alle symaskiner har føtter!

Ermehull: Åpningene i plagget der man stikker armene ut, eller de kurvede hullene på plaggets overdel der ermene skal sys på.

Stople: En stiv, rektangulær del av stoffet der man fester knapper på skjortekragen.

Innsnitt: En kjegleformet fald som sys på innsiden av plagget for å gi plagget mer definert silhuett. Innsnitt sys ofte i plaggets byste, rygg eller midje.

Les nyttige tips og informasjon om å sy.

En gammeldags, grå symaskin mot gul vegg.
Også symaskinen har et eget vokabular du bør lære deg. (Bilde: Unsplash)

Ulike typer sting

Se for deg at sybloggen du følger ber deg ta i bruk kryssting og teppesøm. Hva i alle dager, tenker du. Her får du svarene du leter etter.

Her følger noen av sømmene du kan bryne deg på som syerske eller skredder.

Rettsøm: Den mest grunnleggende av alle sømmer. Den går rett frem!

Kaste over: En sikksakksøm som brukes til å beskytte stoffkanter og til pynt.

Teppesøm: En søm som går i løkker rundt stoffkanten; nåla penetrerer alltid stoffet på den samme siden av stoffet.

Faldesøm: En søm som brukes til å feste faldene nederst på plagget. Den er usynlig på rettsiden og kalles også «blindsting».

Knapphullssting: Brukes til å kaste over knapphullene. Denne typen søm har sting tett i tett og krever tykk tråd, slik at knapphullene ikke rakner.

Løpesøm: En søm som skal se ut som en stiplet linje når den er ferdig. Den består av lange sting som du kan bruke til å rynke stoffet.

Broderisting: Svært små og tette sting.

Korssting: En søm bestående av kors på rekke og rad.

En elegant dame med sort hår ser alvorlig inn i kameraet.
Coco Chanel var en kvinnelig pionér og regnes som en av tidenes største moteskapere. (Bilde: Offentlig eie)

Sitater fra sømmens verden

Før vi runder av artikkelen, la deg inspirere av noen sitater fra noen av verdens mest berømte motedesignere fra fortid og nåtid.

Mote forgår, stil består – Coco Chanel (Det er usikkert hva Chanel mente, men ofte tolkes sitatet til å bety noe slikt som at trender kommer og går, mens god stil varer evig.)

Gå som om du har tre menn i hælene – Oscar de la Renta (Antagelig sagt til modellene før en mannekengoppvisning.)

Man er aldri overpyntet eller underpyntet med den lille sorte – Karl Lagerfeld (Lagerfeld gikk bort i 2019. Her kan du lese flere sitater og få vite mer om hans eventyrlige liv.)

Det er ingen dyd å lage klær eller tilbehør som ikke er praktiske – Giorgio Armani

Ingen skjønnhet er attraktiv om hun mangler glede – Christian Dior

Vil du ha mer inspirasjon? Her finner du motefolk å følge på Instagram.

Og nå som du er skolert i syuttrykk, kanskje du endelig tør å melde deg på et sykurs i Oslo, eller et annet sted i Norge? Superprof har lærere som kan lære bort alt du trenger for å lage de vakreste kreasjoner!

Trenger du en lærer i Sying?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Maria