Hva er fransk søm? Og fliselin? Og å kaste over? Skjønner du ikke bæret av symønstrene du har lastet ned?

I denne artikkelen gir vi deg svar på alt du lurer på om sying. 

Hvilken symaskin bør du velge? Bør du investere i en overlock-maskin?

Vil du lære å sy som de store moteskaperne? Og når alt kommer til alt, hvem er de egentlig?

Nedenfor får du svar på alle disse spørsmålene, og flere til, slik at du blir klar for din aller første sytime!

Trenger du en overlock-maskin?

Enhver som er dreven på skreddersøm og klesdesign vet hvor uvurderlig en overlock-maskin kan virke i arbeidet.

En overlockmaskin kan kaste over og kutte stoffet i én og samme manøver.

Å kaste over («to overlock» på engelsk) betyr å sy sikksakksøm langs klippekanten på stoffet, slik at du unngår frynsing og rakning.

Før ble overlockmaskiner bare brukt på tekstilfabrikkene, men i dag tyr syentusiaster over hele verden til denne effektive dingsen.

Om du foreløpig er på nybegynnerstadiet klarer du deg fint uten en overlockmaskin.

Du kan sy kjoler, puter, skjerf og mye mer med en helt vanlig symaskin.

Du kan enkelt sy sikksakksøm for hånd eller på vanlig symaskin, men det tar lenger tid enn å kaste over på en overlockmaskin.

Men om du er en viderekommende syer på utkikk etter mer profesjonelle resultater, eller om du planlegger å leve av å sy, kommer en overlockmaskin godt med.

Se deg rundt der du sitter nå. Genseren du har på, gardinene ved vinduet ... tekstilene omkring deg har antagelig blitt behandlet med en overlockmaskin.

I tillegg til å kaste over kan maskinen klippe stoff. Det betyr at den kutter til sømmonnet du trenger samtidig som den syr: Veldig praktisk langs stoffkantene, men ikke like hendig om du skal sy midt inne på en tekstil.

En overlockmaskin er profesjonell og rask – men betyr det at du trenger en?

Om nål og tråd er din store lidenskap og kreasjonene dine ligger under juletreet hvert år, er svaret ja.

Og om du arrangerer bygdas syklubb er svaret et rungende ja!

Har du litt erfaring med ulike tekstiler vet du at noen er enklere å jobbe med enn andre. Da er du så erfaren at du antagelig allerede vet at en overlockmaskin fungerer utmerket når du syr i elastiske, strikkede stoffer som jersey og ribbestrikk.

Stretchstoffer krever en elastisk søm, om trådene ikke skal ryke og hele plagget gå i stykker når du har det på. Og slike elastiske sømmer syr en overlockmaskin med letthet, i motsetning til en vanlig symaskin.

Gamle symaskiner på rekke og rad i utstillingsvindu.
Stilige er de, men heldigvis er symaskinene mer moderne nå for tiden (Bilde: Unsplash)

Her er flere av egenskapene til en overlockmaskin:

  • En overlockmaskin kan sy med så få som to tråder, og så mange som fem.
    • I motstning til en vanlig maskin, har ikke overlockmaskiner vanlige trådspoler; istedenfor lager den løkker av trådene som beskytter og «låser inne» stoffets klippekant.
  • En overlockmaskin evner å sy spesialiserte sømmer som rullefald og flatlocksøm.
    • En vanlig symaskin kan utføre mange ulike typer sting, som for eksempel knapphullssting, i motsetning til overlockmaskinen.

En overlockmaskin kan ikke erstatte en vanlig symaskin. Den supplerer din vanlige Bernina eller Singer.

Hvor mye må du forvente å betale for en overlockmaskin?

I Norge koster de billigste alternativene omkring 3000 kroner, mens de profesjonelle kan koste så mye som 13000.

I tillegg kommer kostnadene for en tynnere type sytråd og nåler tilpasset overlockmaskiner.

Om du håper å kunne starte for deg selv som syer eller klesdesigner, bør du opp i en av de dyre prisklassene.

Den gode nyheten er selvsagt at investeringen raskt lønner seg, ettersom bedriften din ekspanderer!

Overlock eller ikke, om du skal sy trenger du å vite hva ordene i symønsterene og -oppskriftene betyr. La oss gå gjennom vokabularet du trenger for å sette i gang med grunnleggende sying.

Syleksikon: Ordene du trenger

Om du vil mestre sømmens edle kunst må du vite hva du snakker om.

Spole, stoppe, rynker og varp: Alle disse begrepene har fullstendig annet innhold når de brukes utenfor sytimer og tekstilbutikker.

På sykurs og i stoffbutikker derimot, har ordene helt bestemte betydninger.

Og for å gjøre det enda mer komplisert, et sting er ikke et sting. Det finnes et stort antall ulike sømmer. Hva er forskjellen på attersøm og løpesøm? Og tråkling kan langt ifra erstatte løpesøm.

Alle disse kan du ha sydd for hånd uten å være klar over at det var dette stingene kaltes.

Som med alle håndverk må den som vil mestre det, bruke den egenartede terminologien som hører til tradisjonen.

I tillegg til sting og teknisk terminologi, har sying en rekke verb som beskriver helt særegne teknikker og prosesser: Quilte, dekatere, tråkle og skråklippe, for eksempel.

Vil du ha oversikt over syterminologi for nybegynnere, finner du alle ordenes definisjoner her.

I tillegg har vi plagg og sko som haremsbukser og mokasiner: Syklubbens dyktigste vet hva de viser til – og kanskje kjenner de kreasjonenes historier også?

Motehistorien: Til inspirasjon når du syr

Klær har fulgt oss siden tidenes morgen, da våre forfedre og -mødre dekket seg i dyrepelser og lagde nåler er av beinrester. Historien om klær er eldgammel, og klærne har formet oss like mye som vi har formet dem.

Behovet for å beskytte kroppen mot vær og vind har påvirket samfunnsutviklingen, helt opp i våre dager, der klesproduksjon er en milliardindustri og motehusene inviterer verdens største kjendiser til visningene.

Motesivning med mannlige og kvinnelige modeller.
Mote og sying går hånd i hånd. (Bilde: Unsplash)

Hvordan har forresten disse motevisningene utviklet seg fra de første mannekengoppvisningene?

For å forstå motehistorien bedre kan vi se tilbake på et knippe av motehistoriens største navn. Hver og en av dem har vært med på å forme hvordan vi kler oss i dag:

  • Coco Chanel sluttet å kle kvinner i stramme, hemmende korsetter, og ga dem istedenfor korte jakker. På den måten er hun også en viktig del av likestillingshistorien.
  • Christian Dior introduserte «New look»-kolleksjonen som brakte femininitet og ungdommelig livsglede tilbake i motebildet i 1947, etter krigens tunge år.
  • Yves Saint-Laurent demokratiserte moten ved å gi folkelige billigkolleksjoner («ready-to-wear») nytt liv og anerkjennelse.
  • Jean-Paul Gaultier var den første blant luksusdesignerne som lagde unisex-kolleksjoner.

Vi har jammen kommet et stykke på vei siden vi draperte oss i skinnfeller!

Når det gjelder sying, er oppfinnelsen av symaskinen blant de største fremskrittene. I tillegg er oppfinnelsene av broderimaskinen og overlockmaskinen, fingerbøl og rullekniv viktige.

Som du ser er mange av motehistoriens berømtheter menn. Men sying i seg selv er vel noe bare damer driver med, tenker du kanskje?

Alle kan sy!

Som med søm og håndarbeid har matlaging også blitt regnet som kvinnearbeid. Dessverre tenker noen i det baner fremdeles i  dag.

Likevel ser det ut til at alle stjernekokkene er menn. Det kan virke som om gourmetrestaurantene foretrekker mannlige ansatte, mens kvinner står på kjøkkenet dag ut og dag inn hjemme.

Mønsteret er slik: Kvinner har måttet utføre ubetalt arbeid i hjemmet og menn har hatt friheten til å ta seg lønnet arbeid.

Heldigvis ser dette ut til å endre seg nå. Både mat- og klesnæringene blir mer mangfoldige.

For eksempel har vi i dag stjernedesignere som Stella McCartney og Donatella Versace.

Men hvordan er situasjonen i de tusen hjem?

Vi kan trygt si at menn ikke frekventerer syklubber i særlig stor grad.

Men finnes det egentlig noen grunn til at kvinner skal være bedre egnet til å brodere og sy enn menn?

Tradisjonelt ble guttebarn oppfordret til å være aktive, og jentebarn passive.

Dermed ble unge jenter sittende og observere mødrene mens de sydde, og fanget slik opp nyttige sytips og triks.

Guttene derimot, ble med mennene ut på jordet eller fiskeskøyta, eller sendt i lære for å lære seg et håndverk.

Ordet «syerske» er ikke særlig mye brukt i våre dager, og tilhører samme kategori som «skuespillerinne» og «lærerinne». Feminiserte yrkestitler blir av noen regnet som ukorrekte og nedsettende.

På den andre siden har vi ordet «skredder», som i dag brukes om personer som har til yrke å sy tøy. Fra gammelt av var menn skreddere, men i dag bruker kvinner også tittelen.

Sying blir mer og mer populært, i og med at folk er opptatt av miljø og gjenbruk.

Det har blitt trendy å lage klær til seg selv!

Dessuten, med de teknologiske fremskrittene som har gjort symaskinene datastyrte, er sying enklere enn noen gang.

Kort fortalt kan hvem som helst sette i gang å sy, både kvinner og menn!

Sysakene du trenger for å komme i gang er: Nål, kanskje en nålitreder, tråd i ulike farger, saks, knappenåler, nålepute og så klart et fingerbøl.

Saks, sytråd, målebånd og silkestoff.
Alt du trenger for å komme i gang! (Bilde: Unsplash)

Sannsynligvis kommer du til å kjøpe mer avansere sysaker etter hvert som du blir dyktigere. Da kommer du til å kjøpe sprettekniv, kritt, skråbånd, glidelåser og kroker og løkker – utstyr du per nå ikke vet hva er en gang.

syblogger og i sosiale medier kan du finne tips, veiledninger og inspirasjon. Du kan raffinere teknikkene dine og lære nye. Kanskje finner du til og med et par gratis symønstre der.

Det finnes et symønster for omtrent alt! Husk at du ikke trenger å sy kjoler og skjørt.

Uansett om du er mann eller dame kan du sy hva du vil, sykkelshorts eller anorakk, for eksempel.

Marc Jacobs lærte å sy på bestemoras fang. I dag produserer motehuset hans blant annet sportsklær.

Hils på motedesignerne

... I alle fall kan du lære dem bedre å kjenne ved å lære om dem, og la deg inspirere.

Vi kjenner alle til Chanel og Balenciaga. Men Pierre Cardin, kjenner du ham?

Han ble en del av moteverdenen i 1957, og har siden den gang bygd et moteimperium. Butikkene hans finnes i mer enn hundre land.

Stella McCartney er en ringrev i bransjen: Ikke fordi hun er gammel, men fordi har holdt på siden tenårene. De siste årene har hun samarbeidet med Adidas om sportsklær.

Samarbeidet førte til at hun ble utnevnt som sjefsdesigner for England i OL i 2012. Det var første gang en motedesigner laget klærne til et lands utøvere i alle sportsgrener.

Markedsføringsmaskineriet til motehusene er større enn noen gang.

Instagram, Snapchat og i andre sosiale medier kan motedesignerne vise frem kolleksjonene sine, til og med før høstens og vårens motevisninger går av stabelen.

Designerne som jobber slik, har Giorgio Armani å takke for å bringe sosiale medier til motebransjen.

Han var den første til å direkte-strømme en kolleksjon for tilhengerne sine, helt tilbake i 2007.

Trender og sying er gjensidig avhengige av hverandre: Designerne syr trendy klærne som former samfunnet, mens trender ofte følger samfunnsutviklingen.

Når du for første gang setter deg ned ved symaskinen eller broderimaskinen for å lage din første applikasjon, trer du inn i rekken av mennesker som jobber med å dekke et grunnleggende menneskelig behov: å beskyttes mot vær og vind – og å føle seg fin.

Før vi avslutter denne artikkelen, la oss ta for oss noen siste begreper du bør kjenne til.

Hva er strykeinnlegg og fliselin?

Ettersom du blir bedre til å sy, kommer du til å støte på begreper som «stabilisering», «avstiving», «strykeinnlegg» og «fliselin» (eller vliselin eller vlieseline, kjært barn har mange navn).

Et strykeinnlegg er et stoffstykke som har termoplastisk lim på den ene siden, og som kan festes til et stoff ved å varmes opp med strykejern.

Innleggsstoff kan legges som et ekstra fôr mellom fôringen og stoffet, det kan brukes til å stive skjortekrager, lappe hull i jeans og mye mer.

Forvirret? Les mer om strykeinnlegg her.

Bein kledd i hullete dongeribukser.
Med strykeinnlegg kan du lappe hullete dongeribukser. (Bilde: Unsplash)

Hva er fransk søm?

Fransk søm er en måte å sy på som «lukker inne» klippekantene, så du ikke kan se dem. Den er en usynlig søm som gjør klesplaggets uttrykk elegant, samtidig som vrangsiden blir fritt for gnissende sømmer. Plagget blir usedvanlig behagelig å ha på.

Faktisk kalles fransk søm «couture anglaise» i Frankrike, altså «engelsk søm», og «French seam» i England. To gamle fiender ser ut til å ha funnet tonen.

Lær å sy fransk søm her.

Hva er haute couture?

Vi har ikke noe godt norsk ord for «haute couture», men begrepet har å gjøre med profesjonell luksusdesign. Et klesmerke som får status som «haute couture» (en status som er svært vanskelig å få) trekker flest publikummere og får mest oppmerksomhet.

Haute couture-merkene er trendsettere og selger automatisk mye.

For å lære mer om Chanel, Dior, Givenchy og Jean-Paul Gaultier, følg lenken over.

Ble hodet ditt overfylt av nye begreper av å lese denne artikkelen? Fortvil ikke. Vi lover deg at det er morsomt å sy; sying er en hobby du kommer til å ha livet ut om du først starter.

Da er det bare å sette i gang! Trenger du litt hjelp på veien? En av Superprofs sylærere veileder deg med glede. De kan gi deg sykurs på nett, eller møte deg ansikt til ansikt.

Kos deg!

Trenger du en lærer i Sying?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Maria