Hva er fransk søm? Og fliselin? Og å kaste over? Skjønner du ikke bæret av symønstrene du har lastet ned?

I denne artikkelen gir vi deg svar på alt du lurer på om sying. 

Hvilken symaskin bør du velge? Bør du investere i en overlock-maskin?

Vil du lære å sy som de store moteskaperne? Og når alt kommer til alt, hvem er de egentlig?

Nedenfor får du svar på alle disse spørsmålene og flere til, slik at du blir klar for din aller første sytime!

De beste Syinglærerne tilgjengelig
Julie
Julie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
600kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hanna
Hanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
600kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hanna
Hanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Hvilken symaskin bør du velge?

Det finnes mange symaskiner å velge blant, i forskjellige prisklasser og med forskjellige egenskaper. Noen er mekaniske, andre er elektroniske. Noen er helt enkle, andre superavanserte. Og så er det spørsmålet: Trenger du en overlock-maskin? Hva er forskjellen på dette og en symaskin?

La oss se litt nærmere på hva som gjør overlockmaskinen spesiell.

Overlockmaskin: En kjapp innføring

Enhver som er dreven på skreddersøm og klesdesign, vet hvor uvurderlig en overlock-maskin kan være i arbeidet.

En overlockmaskin kan kaste over og kutte stoffet i én og samme manøver.

Å kaste over («to overlock» på engelsk) betyr å sy sikksakksøm langs klippekanten på stoffet, slik at du unngår frynsing og rakning.

Før ble overlockmaskiner bare brukt på tekstilfabrikkene, men i dag tyr syentusiaster over hele verden til denne effektive dingsen.

Om du er en viderekommende syer på utkikk etter mer profesjonelle resultater, eller om du planlegger å leve av å sy, kommer en overlockmaskin godt med.

Se deg rundt der du sitter nå. Genseren du har på, gardinene ved vinduet ... tekstilene omkring deg har antagelig blitt behandlet med en overlockmaskin.

I tillegg til å kaste over kan maskinen klippe stoff. Det betyr at den kutter til sømmonnet du trenger samtidig som den syr: Veldig praktisk langs stoffkantene, men ikke like hendig om du skal sy midt inne på et tekstil.

En overlockmaskin er profesjonell og rask – men betyr det at du trenger en?

Om nål og tråd er din store lidenskap og kreasjonene dine ligger under juletreet hvert år, er svaret ja.

Og om du arrangerer bygdas syklubb, er svaret et rungende ja!

Har du litt erfaring med ulike tekstiler, vet du at noen er enklere å jobbe med enn andre. Da er du så erfaren at du antagelig allerede vet at en overlockmaskin fungerer utmerket når du syr i elastiske, strikkede stoffer som jersey og ribbestrikk.

Om du syr i stretchstoffer, trengs det en elastisk søm: Hvis ikke får du langt fra maksimalt ut av stoffets elastiske egenskaper, og trådene ryker fort. Slike elastiske sømmer syr en overlockmaskin med letthet, i motsetning til en vanlig symaskin.

Her er flere av egenskapene til en overlockmaskin:

  • En overlockmaskin kan sy med så få som to tråder, og så mange som fem.
    • I motsetning til vanlige maskiner har ikke overlockmaskiner vanlige trådspoler, istedenfor lager de løkker av trådene som beskytter og «låser inne» stoffets klippekant.
  • En overlockmaskin evner å sy spesialiserte sømmer som rullefald og flatlocksøm.
    • En vanlig symaskin kan utføre mange ulike typer sting, som for eksempel knapphullssting, i motsetning til overlockmaskinen.

Hvor mye må du forvente å betale for en overlockmaskin?

I Norge koster de billigste alternativene omkring 3000 kroner, mens de profesjonelle kan koste så mye som 13 000.

I tillegg kommer kostnadene for en tynnere type sytråd og nåler tilpasset overlockmaskiner.

Om du håper å kunne starte for deg selv som syer eller klesdesigner, bør du opp i en av de dyre prisklassene.

Den gode nyheten er selvsagt at investeringen raskt lønner seg, ettersom bedriften din ekspanderer!

Mekanisk symaskin

Om du foreløpig er på nybegynnerstadiet, klarer du deg fint uten en overlockmaskin.

Du kan sy kjoler, puter, skjerf og mye mer med en helt vanlig symaskin.

Du kan enkelt sy sikksakksøm for hånd eller på vanlig symaskin, men det tar lengre tid enn å kaste over på en overlockmaskin. Selv om overlockmaskinen har funksjoner som ikke en vanlig symaskin har, har symaskinen som nevnt også funksjoner du ikke finner på en overlockmaskin.

En overlockmaskin kan ikke erstatte en vanlig symaskin. Den supplerer din vanlige Bernina eller Singer.

Sagt på en annen måte: Skal du kjøpe én maskin, bør det være en symaskin, ikke en overlockmaskin. Symaskinen har et mye bredere bruksområde.

Kanskje bestemmer du deg derfor for å kjøpe en symaskin. Men skal du velge en mekanisk eller en elektronisk symaskin? Eller kanskje en slags hybrid?

La oss først se på den mekaniske varianten. Denne er enklere enn sitt elektroniske motstykke, med færre funksjoner. Dette er noe som gjenspeiles i prisen, som gjerne er lavere enn på elektroniske varianter.

Vanlige trekk ved en mekanisk symaskin er disse:

  • Man kan sy frem og tilbake.
  • Det er begrensede valgmuligheter når det gjelder sømtype og -bredde.

Mekaniske maskiner kan også gi muligheten til å gjøre ting som å sy knapphull og overlocksøm (dette må ikke forveksles med det en overlockmaskin gjør). Alt i alt er likevel mulighetene begrensede, noe som kan virke litt frigjørende for en nybegynner som bare vil sy. Med det sagt er det langt fra klart at mekanisk symaskin er det beste alternativet for en nybegynner.

Gamle symaskiner på rekke og rad i utstillingsvindu.
Stilige er de, men heldigvis er symaskinene mer moderne nå for tiden (Bilde: Unsplash)

Elektronisk symaskin

Elektroniske symaskiner regnes gjerne som det beste alternativet for nybegynnere, til tross for at disse maskinene har flere alternativer og mer rom for nyanserte innstillinger.

Disse maskinene har gjerne funksjoner som gjør det lettere for nybegynnere å få et smidig møte med sitt nye verktøy. De fleste slike maskiner gir deg blant annet muligheten til å forhåndsbestemme at nåla alltid skal stoppe i opp- eller ned-posisjon når du slutter å sy. Hvorfor er det praktisk? Tja, det er fort gjort å glemme at tråden fortsatt sitter fast i stoffet, og dra til. Slike hendelser kan belaste maskinen, og med den elektroniske symaskinens funksjonalitet er de en saga blott.

Der en mekanisk maskin gjerne stilles inn ved hjelp av hjul, finner du gjerne en skjerm på den elektroniske varianten, gjerne i tillegg til knapper. På skjermen finner du gjerne anbefalinger til hvilke innstillinger, fottyper og så videre som bør kombineres. Slik blir du veiledet gjennom prosessen, og slipper å bla deg gjennom en tjukk instruksjonsmanual.

Det er altså mange grunner for en nybegynner til å velge en elektronisk maskin. De rimeligste trenger ikke å være noe særlig dyrere enn en mekanisk variant, men det er verdt å tenke på at prisen som regel gjenspeiler komforten du vil føle ved maskinen.

Overlock eller ikke, og uansett om du velger mekanisk eller elektronisk maskin: Om du skal sy, må du vite hva ordene i symønstrene og -oppskriftene betyr. La oss gå gjennom vokabularet du trenger for å sette i gang med grunnleggende sying.

Syleksikon: Ordene du trenger

Om du vil mestre sømmens edle kunst, må du vite hva du snakker om.

Spole, stoppe, rynker og varp: Alle disse begrepene har fullstendig annet innhold når de brukes utenfor sytimer og tekstilbutikker.

Og for å gjøre det enda mer komplisert, et sting er ikke et sting. Det finnes et stort antall ulike sømmer. Hva er forskjellen på attersøm og løpesøm? Og hva brukes egentlig tråkling til?

Alle disse kan du ha sydd for hånd uten å være klar over at det var dette stingene kaltes.

Som med alle håndverk må den som vil mestre det, bruke den egenartede terminologien som hører til tradisjonen.

I tillegg til sting og teknisk terminologi har sying en rekke verb som beskriver helt særegne teknikker og prosesser: quilte, dekatere, tråkle og skråklippe, for eksempel.

Vil du ha oversikt over syterminologi for nybegynnere, finner du alle ordenes definisjoner her.

I tillegg har vi plagg og sko som haremsbukser og mokasiner: Syklubbens dyktigste vet hva de viser til – og kanskje kjenner de kreasjonenes historier også?

Motehistorien: Til inspirasjon når du syr

Klær har fulgt oss siden tidenes morgen, da våre forfedre og -mødre dekket seg i dyrepelser og lagde nåler er av beinrester. Historien om klær er eldgammel, og klærne har formet oss like mye som vi har formet dem.

Behovet for å beskytte kroppen mot vær og vind har påvirket samfunnsutviklingen helt opp til våre dager, der klesproduksjon er en milliardindustri og motehusene inviterer verdens største kjendiser til visningene.

Motesivning med mannlige og kvinnelige modeller.
Mote og sying går hånd i hånd. (Bilde: Unsplash)

Hvordan har forresten disse motevisningene utviklet seg fra de første mannekengoppvisningene?

For å forstå motehistorien bedre kan vi se tilbake på et knippe av motehistoriens største navn. Hver og en av dem har vært med på å forme hvordan vi kler oss i dag:

  • Coco Chanel sluttet å kle kvinner i stramme, hemmende korsetter og ga dem istedenfor korte jakker. På den måten er hun også en viktig del av likestillingshistorien.
  • Christian Dior introduserte «New look»-kolleksjonen som brakte femininitet og ungdommelig livsglede tilbake i motebildet i 1947, etter krigens tunge år.
  • Yves Saint-Laurent demokratiserte moten ved å gi folkelige billigkolleksjoner («ready-to-wear») nytt liv og anerkjennelse.
  • Jean-Paul Gaultier var den første blant luksusdesignerne som lagde unisex-kolleksjoner.

Vi har jammen kommet et stykke på vei siden vi draperte oss i skinnfeller!

Når det gjelder sying, er oppfinnelsen av symaskinen blant de største fremskrittene. I tillegg er oppfinnelsene av broderimaskinen og overlockmaskinen, fingerbøl og rullekniv viktige.

Som du ser, er mange av motehistoriens berømtheter menn. Men sying i seg selv er vel noe bare damer driver med, tenker du kanskje?

De beste Syinglærerne tilgjengelig
Julie
Julie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
600kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hanna
Hanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Bergit louise
Bergit louise
600kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Elena
5
5 (1 Evaluering(er))
Elena
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Emma
Emma
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Julie
Julie
239kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hilde
Hilde
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Hanna
Hanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Alle kan sy!

Som med søm og håndarbeid har matlaging også blitt regnet som kvinnearbeid. Dessverre tenker noen i disse baner den dag i dag.

Likevel ser det ut til at alle stjernekokkene er menn. Det kan virke som om gourmetrestaurantene foretrekker mannlige ansatte, mens kvinner står på kjøkkenet dag ut og dag inn hjemme.

Mønsteret er slik: Kvinner har måttet utføre ubetalt arbeid i hjemmet, og menn har hatt friheten til å ta seg lønnet arbeid.

Heldigvis ser dette ut til å endre seg nå. Både mat- og klesnæringene blir mer mangfoldige.

For eksempel har vi i dag stjernedesignere som Stella McCartney og Donatella Versace.

Men hvordan er situasjonen i de tusen hjem?

Vi kan trygt si at menn ikke frekventerer syklubber i særlig stor grad.

Men finnes det egentlig noen grunn til at kvinner skal være bedre egnet til å brodere og sy enn menn?

Tradisjonelt ble guttebarn oppfordret til å være aktive, og jentebarn passive.

Dermed ble unge jenter sittende og observere mødrene mens de sydde, og fanget slik opp nyttige sytips og triks.

Guttene, derimot, ble med mennene ut på jordet eller fiskeskøyta, eller sendt i lære for å lære seg et håndverk.

Ordet «syerske» er ikke særlig mye brukt i våre dager, og tilhører samme kategori som «skuespillerinne» og «lærerinne». Feminiserte yrkestitler blir av noen regnet som ukorrekte og nedsettende.

På den andre siden har vi ordet «skredder», som i dag brukes om personer som har til yrke å sy tøy. Fra gammelt av var menn skreddere, men i dag bruker også kvinner tittelen.

Sying blir mer og mer populært, i og med at folk er opptatt av miljø og gjenbruk.

Det har blitt trendy å lage klær til seg selv!

Dessuten, med de teknologiske fremskrittene som har gjort symaskinene datastyrte, er sying enklere enn noen gang.

Kort fortalt kan hvem som helst sette i gang å sy, både kvinner og menn!

Hva trenger man for å lære å sy?

Sysakene du trenger for å komme i gang, er: nål, kanskje en nålitreder, tråd i ulike farger, saks, knappenåler, nålepute og så klart et fingerbøl.

Det er ikke slik at du må ha symaskin for å lære å sy. Håndsøm har kanskje kommet litt i skyggen av den maskinsydde sømmen, siden den er rask å sy og lett å få pen. Men ikke alle har tilgang til en symaskin, og maskinen er ikke like nyttig til alle oppgaver.

Skal du for eksempel stoppe sokker eller sy igjen et annet lite hull? Da er nål og tråd ditt beste alternativ.

Har du ikke symaskin og ønsker å få tilgang til en, har du noen alternativer. Bor du i Oslo, anbefaler vi at du tar deg en tur til Deichman i Bjørvika: Der har de maskiner du kan låne - i lokalene, naturligvis.

Det finnes dessuten leietjenester. Dette er et godt alternativ om du kun trenger maskinen til et enkeltprosjekt eller vil finne ut om sying er noe du vil satse på. Både Finn og Hygglo er gode for dette formålet.

Saks, sytråd, målebånd og silkestoff.
Alt du trenger for å komme i gang! (Bilde: Unsplash)

Husk at du ikke trenger å kjøpe absolutt alt utstyr i det øyeblikket du bestemmer deg for å begynne å sy. Du har nemlig sannsynligvis ikke særlig god forståelse enda av hva du faktisk ønsker og trenger.

Sjansen er stor for at du vil kjøpe mer avansere sysaker etter hvert som du blir dyktigere. Da kommer du kanskje til å kjøpe sprettekniv, kritt, skråbånd, glidelåser og kroker og løkker – for å nevne noe.

syblogger og i sosiale medier kan du finne tips, veiledninger og inspirasjon. Du kan finslipe teknikkene dine og lære nye. Kanskje finner du til og med et par gratis symønstre der.

Det finnes et symønster for omtrent alt! Husk at du ikke trenger å sy kjoler og skjørt.

Uansett om du er mann eller dame, kan du sy hva du vil: sykkelshorts eller anorakk, for eksempel.

Hva er enklest å sy?

Det er mange ting man spør seg når man holder på å lære seg å sy. Dette er et av dem: Hva er egentlig lettest å sy? Hva kan du sy selv som nybegynner?

Tja, det finnes ikke ett svar på dette, i hvert fall ikke når det gjelder plaggtype. Generelt kan det likevel være lurt å begynne med et prosjekt som har relativt få trinn, så du ikke går deg vill og mister motet.

Ikke minst kan det være smart å velge et prosjekt som ikke trenger tilpasning eller å sitte helt perfekt. Vil du for eksempel prøve deg på en bukse, bør du gå for en vid bukse med strikk i livet fremfor en tettsittende bukse med lommer, gylf og hemper.

Elementer som glidelås og knapper kan by på utfordringer - men de er langt fra uoverkommelige, og kan gi massevis av mestringsfølelse.

Et av de viktigste tingene å tenke på hvis du ikke vil gjøre syprosjektet ditt veldig utfordrende, er stofftypen. Et stoff uten stretch, og som dessuten ikke er for tykt, er et perfekt utgangspunkt. Det kan for eksempel være et bomullsstoff.

Det er vanskelig å sy rette sømmer i stoffer med stretch, og glatte stoffer som sateng vil sannsynligvis få nervene dine i spenn. I motsatt ende av spekteret kan kraftige stoffer som jeans bli utfordrende når flere lag stoff skal sys samtidig. Det er jo ikke ideelt å starte sitt første prosjekt med en brukket nål!

Hva kan man sy hjemme?

Kort sagt: Det meste. Fallskjerm kan kanskje bli litt utfordrende, rent plassmessig.

Hva du kan sy hjemme, kommer naturligvis an på hva slags utstyr du har. Hvis vi går ut fra at du har en enkel, vanlig symaskin, kan du fint sy de følgende tingene - og mye mer:

  • putetrekk
  • kjole til skoleball
  • sommershorts
  • munnbind
  • tøybleier til baby
  • gardiner
  • jakke av et teppe du har kjøpt på loppemarked
  • omsøm av en gammel, litt utdatert genser
  • scrunchies
  • kostyme til fest
  • toalettmappe

De fleste ting kommer i forskjellige varianter, og et mål kan nås på mange måter. Håndsøm, maskinsøm - begge er aktuelle alternativer i de fleste tilfeller. Som nybegynner gjør du nok klokt i å velge den fremgangsmåten som foreslås i mønsteret - noe annet kan gjøre prosessen unødvendig vanskelig.

Med andre ord gjelder det å finne et prosjekt som passer deg og dine forutsetninger, heller enn å velge prosjekt kun etter hva som appellerer mest og hva som ser fint ut. Med alle alternativene som finnes der ute, er vi sikre på at du finner et som krysser av i alle bokser.

Hils på motedesignerne

... I alle fall kan du lære dem bedre å kjenne ved å lære om dem, og la deg inspirere.

Vi kjenner alle til Chanel og Balenciaga. Men Pierre Cardin, kjenner du ham?

Han ble en del av moteverdenen i 1957, og har siden den gang bygd et moteimperium. Butikkene hans finnes i mer enn hundre land.

Stella McCartney er en ringrev i bransjen: Ikke fordi hun er gammel, men fordi hun har holdt på siden tenårene. De siste årene har hun samarbeidet med Adidas om sportsklær.

Samarbeidet førte til at hun ble utnevnt som sjefsdesigner for England i OL i 2012. Det var første gang en motedesigner laget klærne til et lands utøvere i alle sportsgrener.

Markedsføringsmaskineriet til motehusene er større enn noen gang.

Instagram, Snapchat og andre sosiale medier kan motedesignerne vise frem kolleksjonene sine, til og med før høstens og vårens motevisninger går av stabelen.

Designerne som jobber slik, har Giorgio Armani å takke for å bringe sosiale medier til motebransjen.

Han var den første til å direktestrømme en kolleksjon for tilhengerne sine. Det gjorde han allerede i 2007.

Trender og sying er gjensidig avhengige av hverandre: Designerne syr de trendy klærne som former samfunnet, mens trender ofte følger samfunnsutviklingen.

Når du setter deg ned ved symaskinen eller broderimaskinen for å lage din aller første applikasjon, trer du inn i rekken av mennesker som jobber med å dekke et grunnleggende menneskelig behov: å beskyttes mot vær og vind – og å føle seg fin.

Før vi avslutter denne artikkelen, la oss ta for oss noen siste begreper du bør kjenne til.

Hva er strykeinnlegg og fliselin?

Etter som du blir bedre til å sy, kommer du til å støte på begreper som «stabilisering», «avstiving», «strykeinnlegg» og «fliselin» (eller «vliselin» eller «vlieseline»).

Et strykeinnlegg er et stoffstykke som har termoplastisk lim på den ene siden, og som kan festes til et stoff ved å varmes opp med strykejern.

Innleggsstoff kan legges som et ekstra fôr mellom fôringen og stoffet. Det kan brukes til å stive skjortekrager, lappe hull i jeans og mye mer.

Forvirret? Les mer om strykeinnlegg her.

Bein kledd i hullete dongeribukser.
Med strykeinnlegg kan du lappe hullete dongeribukser. (Bilde: Unsplash)

Hva er fransk søm?

Fransk søm er en måte å sy på som «lukker inne» klippekantene, så du ikke kan se dem. Sømmen er usynlig og gjør klesplaggets uttrykk elegant, samtidig som vrangsiden holdes fri for gnissende sømmer. Plagget blir dermed usedvanlig behagelig å ha på. Høres det spennende ut? Grip anledningen: Lær å sy fransk søm i dag!

Og hvis du vil ha en liten fun fact først: Fransk søm kalles «couture anglaise» i Frankrike, altså «engelsk søm», og «French seam» i England. To gamle fiender ser ut til å ha funnet tonen.

Hva er haute couture?

Vi har ikke noe godt norsk ord for «haute couture», men begrepet har å gjøre med profesjonell luksusdesign. Et klesmerke som får status som «haute couture» (en status som er svært vanskelig å få), trekker flest publikummere og får mest oppmerksomhet.

Haute couture-merkene er trendsettere og selger automatisk mye.

For å lære mer om Chanel, Dior, Givenchy og Jean-Paul Gaultier, følg lenken over.

Ble hodet ditt overfylt av nye begreper av å lese denne artikkelen? Fortvil ikke. Vi lover deg at det er morsomt å sy; sying er en hobby du kommer til å ha livet ut om du først starter.

Da er det bare å sette i gang! Trenger du litt hjelp på veien? En av Superprofs sylærere veileder deg med glede. De kan gi deg sykurs på nett, eller møte deg ansikt til ansikt.

Uansett hva du velger, håper vi du koser deg masse med å oppdage alle de spennende tingene sying har å by på!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Maria