Økonomi er ikke statisk. Der lovene om fysikk, kjemi og biologi gjerne er konkrete, så vil økonomiske modeller og teorier om økonomi bare fortsette å utvikle seg. Dette handler om at økonomi er samfunnsvitenskap. Det som kjennetegner slik vitenskap, er at det sjelden er noen helt konkrete svar eller evige sannheter om hvilke økonomiske teorier som er de beste, eller noe godt estimat for hvordan individer kommer til å oppføre seg i alle situasjoner.
Det store antallet endringer som økonomien har gjennomgått, både som fagfelt og utvekslingsystem, åpenbar seg bare man tar et skritt tilbake og ser nærmere på alt som har skjedd på feltet. Ikke bare de siste hundreårene, men også i løpet av noen årtusener.
I denne artikkelen skal vi presentere noen æraer i økonomiens historie som hadde stor innflytelse i sin tid. Kanskje vil det inspirere deg til å lære mer om økonomi i et historisk perspektiv, eller be om eksempler i ditt økonomi kurs. Hvordan fungerte økonomien i løpet av Romerrikets glansdager, for eksempel?
Økonomi i Romerriket og andre oldtidssamfunn
Det er naturlig å tenke at Romerriket og andre imperier fra oldtider hadde økonomiske systemer som var like storslåtte som den betydningen riket selv hadde for verdenshistorien.
Men det er faktisk ikke tilfelle. Økonomien under Romerriket var bygd opp etter helt enkle prinsipper, i hvert fall om man sammenligner det med hvordan økonomien fungerer i moderne samfunn i dag.
Romerøkonomien baserte seg i stor grad på landbruk. Fokuset var på avlinger og handel, og romerne var helt klart avhengige av slavearbeid, både når det kom til de faglærte og ufaglærte arbeidsoppgavene.
Selv om landbruket var hjørnesteinen for Romerrikets økonomi, så hadde systemet langt flere aspekter ved seg. Dette kan være verdt å undersøke nærmere.
Blant annet eksisterte det et system for fellesvaluta i Romerriket, selv om det egentlig ikke kan sammenlignes med den allmenne tilgangen vi har på penger i dag, særlig med tanke på hvordan det ble regulert. Ikke minst var tiden preget av en mengde handelsruter, både på land og over sjøveien, noe som knyttet imperiet sammen med mange forskjellige land og kontinenter, i all hovedsak Afrika, Kina og India.
Det var mange trekk ved den romerske økonomien som vi ikke kjenner igjen i dagens økonomiske systemer. Et eksempel på det er byttehandel, noe som var en svært vanlig praksis i flere av de eldste økonomiene vi har kjennskap til.
Ikke minst fantes det et utbredt skattesystem. Dette kunne innkreves, ikke bare med fysiske penger, men også via byttehandel som et alternativ til å gjøre opp skatt og gjeld.
I dag er ikke byttehandel særlig utbredt, i hvert fall ikke i noen av de offentlige økonomiske systemene rundt om i verden. Dette er kanskje en av de mest åpenbare forskjellene i hvordan økonomien ble håndtert på i oldtiden sammenlignet med i dag.
Økonomiens stadig større rolle under den industrielle revolusjonen
Et annet stort vendepunkt i økonomiens historie er den industrielle revolusjonen. Denne perioden, som historikerne stort sett er enige om at foregikk mellom ca. 1760 og 1780, hadde enorm påvirkning på det som da var en av verdens største økonomier, nemlig det britiske imperiet. Ikke minst på dets innbyggere og kolonier. Dette utmerket seg for eksempel i form av:
- Nye metoder for landbruk
- Leve- og arbeidskår for de som flyttet inn mot byene, og:
- En stadig større middelklasse, takket være mulighetene for en bedre inntekt
En av de store endringene som kom ut av den industrielle revolusjonen, var nye oppfinnelser, som dampkraft og dampmaskiner. Dampmaskinen, stort sett tilskrevet James Watt og Matthew Boulton, banet vei for et både bedre og mer utbredt nettverk av jernbaneganger, noe som gjorde det langt lettere å frakte varer gjennom landet.
Dampkraft endret også tekstilindustrien. Produksjonen kunne økes betraktelig takket være vassmøller, noe som av mange anses som forløperen til den type fabrikker som etter hvert ble en slags standard i de fleste vestlige land under tiden.
Mange av de endringene som skjedde i løpet av den industrielle revolusjonen er fortsatt synlige i dag. Langs Akerselva i Oslo, for eksempel, er mange av de gamle fabrikklokalene bevart, selv om det ikke lenger foregår noen industri der. Mye av det samme kan du se i engelske byer som Manchester og Liverpool, som fortsatt har en havn som er i drift.
Økonomi i en turbulent mellomkrigstid
La oss spole noen århundrer fremover fra denne første store industrielle revolusjonen. Om vi løfter blikket mot første halvdel av 1900-tallet, så er det vi kaller mellomkrigstiden dominerende for de økonomiske forholdene, en periode som skulle prege det europeiske kontinentet helt inn i vår tid.
Perioden var preget av enorme tap fra krig og sykdom, men også av et ønske og en iver etter gjenoppbygging. Likevel representerte mellomkrigsårene i all hovedsak en kamp om ressurser og en bedre fremtid.
Kanskje særlig for Tyskland var det utfordrende å komme seg på fote igjen etter å ha blitt fullstendig knust under første verdenskrig. Statskassen var nærmest tømt etter utbetaling av krigserstatning til de allierte nasjonene, sammen med økonomiske kriser og hyperinflasjon på 1920-tallet.
Andre land klarte seg noe bedre i løpet av årene etter første verdenskrig, men en hver form for relativ stabilitet var kortlivet. USA var kanskje et av de landene som opplevde en viss økonomisk stabilitet etter denne første verdensomspennende krigen. Lykken snudde imidlertid under børskrakket i Wall Street i 1929, noe som sendte hele verden i en nedadgående spiral og en global nedgangstid som i dag er kjent som den store depresjonen.
I sum, og med bakgrunn i økonomisk nedgang og kriser, lå verden nærmest åpen for at Hitler kunne bygge opp makten sin, og til slutt ende opp med å bli rikskansler i Tyskland i 1933. Det hele kulminerte i at andre verdenskrig brøt ut da Tyskland invaderte Polen.
Økonomiske forhold i etterkrigstiden og frem til finanskrisen i 2008
Etter andre verdenskrig ble økonomisk fremgang satt på dagsorden for alvor. Denne perioden med økende velstand, kjent som kapitalismens gullalder, var preget av økt velstand så vel som gode jobbmuligheter og lav arbeidsledighet, i alt fra Sovjetunionen til Vest-Europa.
Men det er ingenting som varer evig, og tiden med økonomisk stabilitet og vekst fikk en brå slutt for mange tidlig på syttitallet da oljekrisen inntraff, en krise som også rammet Norge. Noen kan sikkert huske å ha sett bilder av Kong Olav som tok trikken. En viktig symbolhandling da tilgangen på drivstoff var svært begrenset.
På denne tiden var det særlig én økonom som fikk stor innflytelse, samtidig som en annen økonoms teorier tapte grunn. John Maynard Keynes' ideer nøt svært stor popularitet på starten av 2000-tallet. De handlet samlet sett om at økonomisk vekst kan oppnåes under nedgangstider når myndigheter samtidig sørger for større pengebruk.
Men Keynes' tanker ble utkonkurrert til fordel for størrelser som Milton Friedman, som var dypt involvert i økonomiske konsepter som gikk ut på:
- Monetarisme og monetær politikk, samt
- Kapitalisme og markedsøkonomi
Disse ideene forfektet av Friedman ble særdeles populære, og er det fortsatt i dag, selv om mange mener at det også finnes plass for de økonomiske ideene til Keynes. Men da finanskrisen begynte å gjøre seg gjeldende fra 2008, ble Friedmans økonomiske konsepter, og den nyklassiske økonomien i stadig større grad stilt spørsmål ved. Grunnen til det, var at det var lite eller ingenting ved disse teoriene kunne forutse eller demme opp for den globale krisen og de konsekvensene som fulgte.
Fremvekst av atferdsøkonomi i nyere tid
Finanskrisen i 2008 hadde enorme konsekvenser, ikke bare for den globale økonomien, men også for hvordan flere nå anser den nyklassiske tankegangen når det kommer til økonomiske modeller og analyser. De senere årene har det også blitt store endringer i hvilke økonomiske teorier som har fått oppmerksomhet.
Nyklassisk økonomi er stadig den generelt sett mest populære modellen, og den læres fortsatt bort i økonomiundervisningen på høyere nivå i flere land. Men det er en utvikling også her, og stadig mer fokus på kjerneområdene i økonomi, for eksempel makroøkonomi, mikroøknomi, økonometri og forskjellige matematiske og kvantitative modeller.
Tross de institusjonelle tendensene mot å undervise i mikro- og makroøkonomiske prinsipper, har interessen for fagfelt som atferdsøkonomi og -finans stadig økt. En analysemetode som på mange måter står i opposisjon til de prinsippene man lærer om i den nyklassiske økonomien.
Atferdsøkonomi, som fagfelt, baserer seg på tanken om at:
- Individer ikke er rasjonelle økonomiske agenter, i motsetning til hva de nyklassiske økonomimodellene baserer seg på
- Individer ikke alltid er i stand til å tilpasse avgjørelsene sine ut fra ny informasjon, og:
- Individer ikke alltid er i stand til å være objektive
Atferdsøkonomi og -finans har særlig et mål om å ta høyde for spesielle markedsfenomener, som samspill mellom menneskelig atferd og boblene i aksjemarkedet. Det er en vitenskap som insisterer på konsepter basert på flokkmentalitet og tapsaversjon (teorien om at mennesker føler omtrent dobbelt så sterkt for et tap som for en gevinst).
Denne fagdisiplinen, selv om den er relativt ny sammenlignet med andre måter å tenke og lære bort økonomi på, har fått mye positiv oppmerksomhet, godt hjulpet av flere ledende fagpersoner på området. Som psykolog Daniel Kahneman og økonom Richard Thaler, som begge har mottatt nobelprisen i økonomi.
Atferdsøkonomien er likevel ikke fritatt for kritikk. Men det er et stadig mer populært felt i den økonomiske utviklingen av vår tid. Det illustrerer hvordan økonomi, som et akademisk felt, fortsetter å utvikle seg i jakten på å virkelig forstå hva som fungerer best, både for individer og bedrifter, og hvordan vi på best mulig måte kan utveksle varer og tjenester med hverandre.
Kanskje du akkurat har begynt å snuse på økonomistudier. Kanskje du alt er i gang med utdannelsen din, men ønsker å vite mer om grunnleggende atferdsøkonomi? Er du nysgjerrig på økonomihistorie eller -filosofi? Da kan det være en god idé å vurdere en privatlærer for å få ekstra veiledning.
Hos Superprof finner du flere privatlærere i økonomi, hver med sine spesialiteter og interesseområder. Alt fra det helt grunnleggende til mer avanserte områder, som statistisk sannsynlighet. Privatlærerne våre underviser på nett, og de holder til i flere norske byer og tettsteder, enten du bare ønsker å vite mer, forbedre karakterene dine eller trenger ekstra hjelp før en eksamen eller innlevering.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
