Livet er som et piano. Hva du får ut av det, kommer an på hvordan du spiller.
Ukjent
Den som akkurat har begynt å spille piano, kan av og til føle at veien til det første feilfrie stykket er uendelig lang. Spørsmålet «hvordan lære piano» er noe nesten alle nybegynnere stiller seg.
En akkord er flere forskjellige toner som klinger samtidig. De enkleste akkordene er trekklangler. De består av tre ulike toner som stammer fra samme tonart. Dette gjelder ikke bare for piano, men helt generelt i musikken.
For å beherske de viktigste dur- og molltoneartene trenger du ikke komplisert harmonilære for piano. Du kan enkelt pugge akkordene og studere fingersettingen steg for steg.
Det blir likevel mye lettere å huske dem når du forstår hvordan de er bygget opp og fungerer.
Hva er piano akkorder?
En akkord er en samklang av to eller flere toner som spilles samtidig. Akkorder er selve grunnsteinen i musikken. De gir harmonisk dybde til melodier og låter. Uten akkorder ville musikken høres flat og ufullstendig ut.
For pianister er akkorder særlig viktige. Venstre hånd spiller som regel akkordene, mens høyre hånd tar seg av melodien. Å lære seg de grunnleggende akkordene åpner døren til et enormt repertoar av musikk. Fra klassiske komposisjoner til moderne poplåter.
Dur og moll pianoakkorder
For å lære grunnleggende pianoakkorder, trenger du ikke å ta intensivkurs i solfa. Du kan enkelt lære deg noen akkordprogresjoner, for det er ikke så store forskjeller i fingerbevegelsene. Det er dog alltid nyttig å ta et kurs, se piano kurs online.
De beste metodene for å lære å spille piano!
Vanligvis spilles akkorder med venstre hånd, mens høyre hånd spiller melodien. Melodien består av noter på skalaen akkorden spilles. Om det virker vanskelig å forstå med en gang, så bare husk en ting: å spille melodier betyr å sjonglere med noter spilt med venstre hånd.
Hvordan lære, gjenkjenne og spille akkorder i dur og moll? Dette er noe du vil lære på et pianokurs med privatlærer eller på et online pianokurs.
Grunnleggende pianoakkorder for nybegynnere
En stor fordel med å spille piano er at så fort du mestrer grunnleggende akkorder, så vil du kunne imitere vanlige gitar- og trekkspillakkorder. Ved å lære å spille piano, kan du også en dag bli en god trekkspill-spiller.
Pianoet regnes som det edleste strenginstrumentet vi har. Så fort du har lært alt om skarp og kvartnoter på piano, vil det være enklere for deg å også lære deg å spille på andre instrumenter.
Å spille en melodi, krever ikke så mange akkorder. Med fire akkorder, er du langt på vei:
- C-dur
- G-dur
- A-moll
- F-dur
Disse akkordene er de magiske akkordene, som finnes i de fleste musikksjangere. Magiske akkorder er akkordprogresjoner som låter bra, og er bygget opp i samme struktur (musikkharmoni, syvende styrkegrad på pianoskala). De ser ofte slik ut:
- A-durakkord i første styrkegrad (første note i skalaen)
- A-durakkord i femte grad (femte note i skalaen)
- A-moll i sjette grad (sjette note i skalaen)
- A-durakkord i fjerde grad (fjerde note i skalaen).
- Å lage melodier med C-dur, G-dur, A-moll og F-dur er favoritter som aldri svikter!
Den vanskeligste delen er ikke å spille akkordene, men å finne en melodi som fungerer godt!
Takket være gradhierarkiet kan du endre noten i pianograden ved å endre fra der du startet. Om du for eksempel starter med en E-dur: E-dur (e, g#, b), B-dur (b, d#, f#), skarp C-moll (c#, e, g#), A-dur (a, c#, e). Det er enkelt å gjøre dette, for intervallene mellom hver note er like.
Om du synes det er vanskelig, har vi et tips til deg: tell hver note i C-skalaen (do, ré, mi, fa, sol, la, si, do) på fingrene og finn akkordprogresjonen.
Durakkorder på piano
Dur-treklanker bruker 3 toner fra en durtoneskala: grunntonen, tersen (tredje tone) og kvintoten (femte tone). De har en majestetisk, glad klang.
- C-dur: C – E – G
- G-dur: G – H – D
- D-dur: D – Fiss – A
- A-dur: A – Ciss – E
- E-dur: E – Giss – H
- H-dur: H – Diss – Fiss
- Fiss-dur: Fiss – Aiss – Ciss (høres likt ut som Gess: Gess – B – Dess)
- F-dur: F – A – C
- B-dur: B – D – F
- Ess-dur: Ess – G – B
- Ass-dur: Ass – C – Ess
- Dess-dur: Dess – F – Ass
Merk: Tonen vi her kaller H, heter B på engelsk. Tonen vi kaller B, noteres Bb på engelsk.
Det er enklest å forstå hvordan akkorder er bygget opp med utgangspunkt i C-dur, siden denne spilles kun på de hvite tangentene.
Lyst å vite hvordan du kan bli enda bedre på piano? Les mer her!
C-durakkord på piano
Grunntonen for akkorden er C. E er den store tersen. G er kvintnoten.
Du vet kanskje allerede at intervallet (toneavstanden) fra én tangent til den neste alltid er et halvton. I en dur-trekklangs ligger grunntonen og tersen 4 halvtoner (dvs. to heltoner) fra hverandre. Man snakker derfor om en stor ters.
Tre halvtoner høyere ligger kvintoten, som er 7 halvtoner fra grunntonen.
Etter dette prinsippet er alle dur-treklanker bygget opp. Du kan altså fra grunntonen telle deg frem til hvilke toner som hører til en akkord. For å representere tonene på de svarte tangentene i noter brukes fortegn.
En ♯ betyr at en tone er en halvtone høyere, en ♭ senker tonen en halvtone.
Solfa er en egen teknikk for å lære seg piano. Her kan du bli bedre kjent med solfa-metoden.
D-durakkord på piano
For D-dur-akkorden spiller du D, Fiss og A. Avstanden mellom den første og tredje tonen er 2 heltoner. Mellom den tredje og femte tonen er 1,5 toner.
Piano er de rikes trekkspill
Michel Audiard
Pianoet regnes som det edleste strenginstrumentet vi har. Så fort du har lært alt om skarp og kvartnoter på piano, vil det være enklere for deg å også lære deg å spille på andre instrumenter.
Vi har delt opp pianolæringen i fire enkle steg. Se hvor lett det er å komme i gang med pianospilling her!
Mollakkorder på piano
Mollakkorder har noe melankolsk, nostalgisk, nesten trist ved seg. Du vil raskt høre forskjellen fra durakkordene.
Men er de satt sammen helt annerledes enn sine glade brødre? Svaret er nei – slett ikke!
De bruker også grunntone, ters og kvint i en toneskala. Bare denne gangen er det molltoneskalaen som brukes.
Den eneste forskjellen mellom en dur- og en moll-trekklangs er at det i moll-trekklangs er en liten ters (3 halvtoner) i stedet for en stor ters. Grunnton og kvintoten forblir de samme.
En c-moll-trekklangs består altså av C – Ess – G. Am-trekklangs av A – C – E.
Har du hørt at det finnes pianoskala for hver note? Gjør deg bedre kjent med skalaene her.
Piano akkorder – de fire «magic chords»
Du har kanskje allerede hørt om de «fire magiske akkordene». Det dreier seg om helt vanlige dur- og mollakkorder, men de passer så godt sammen at de finnes i et utrolig antall låter: fra The Beatles til kjente norske hits, fra Pink Floyd til norsk pop. De kalles «magiske» fordi de gjør det mulig å akkompagnere et stort antall sanger med lite innsats.
I C-dur er dette følgende akkorder:
- C
- G
- Am
- F
Bandet «Axis Of Awesome» laget for noen år siden et hit-medley om temaet «4 akkorder – 36 sanger»:
De låter godt sammen fordi de stammer fra samme toneart og står i et helt spesielt forhold til hverandre. De finnes i alle tonearter.
Setter du deg litt inn i teorien, vil du raskt kunne transponere dem, altså overføre dem til en annen toneart. Da kan du ha enda mer glede av de fire «magic chords» og de utallige hitene som bruker dem.
Stegakkorder
Men hvorfor brukes disse fire akkordene så ofte? Og hvordan kan du transponere akkordrekken til andre tonearter?
Svaret på disse spørsmålene finner vi i harmonilæren.
Enhver låt er skrevet i en bestemt toneart. Det betyr at ulike akkorder forekommer, men de er alle «hjemme» i denne tonearten. For å finne ut hvilke akkorder som forekommer i en låt i C, tar vi C-durtoneskalaen og bygger en treklangs på hver tone fra toner som faktisk forekommer i C-dur-toneskalaen.
Den «magiske akkordrekken» er altså kadansen I–V–VI–IV. Med denne formelen kan du transponere den til ulike tonearter. Det er særlig viktig når du akkompagnerer en sanger med pianospillet ditt og originaltonearten ikke passer til stemmen.
Prøv det gjerne selv. Her viser vi deg hvordan du transponerer de fire magiske akkordene til G-dur:
Les Superprofs hendige guide for pianoopplæring!
Det hele fungerer på akkurat samme måte når en låt er skrevet i moll. Her brukes den naturlige molltoneskalaen som grunnlag for stegakkordene. Her stables også terser oppå hverandre.
Siden bare noter brukes som forekommer i den underliggende toneskalaen, er det mal gang små, mal store terser. Dette gir enten moll- (liten ters/stor ters), dur- (stor ters/liten ters) eller en forminket treklangs (liten ters/liten ters).
Her ser du stegakkordene for Am som eksempel:
Du ser at det er de nøyaktig samme tonene som i C-dur – bare i en annen rekkefølge. Dette skyldes at Am er den parallelle molltoneskalaen til C. Har du satt deg inn i temaet mollparallell, kan du også ganske enkelt utlede moll-stegakkordene fra durparallellen.
Private pianotimer gir også økt motivasjon, spesielt for barn og ungdom. Er du klar for mer pianoundervisning?
Pianoakkorder for nybegynnere – øvingslåter
Når man lærer et instrument, bør glede og lidenskap alltid stå i forgrunnen. Det er derfor alltid lurt å spille stykker som ikke er for vanskelige, og som du virkelig liker. Ellers risikerer du frustrasjon og demotivasjon, noe som kanskje til og med kan føre til at du slutter å spille piano.
Her er et utvalg enkle pianolåter for nybegynnere som ofte ønskes i pianoundervisning:
- «Für Elise» av Beethoven (kun første del)
- «Comptine d'un autre été» (fra filmen «Amelies vidunderlige verden» av Yann Tiersen)
- «Someone Like You» av Adele
- «All of Me» av John Legend
- «Angels» av Robbie Williams
- «Candle in the Wind» av Elton John
- «Reality» av Lost Frequencies
- «Photograph» av Ed Sheeran
Du kan variere de musikalske sjangrene for å oppnå større variasjon i metodene i pianoundervisningen.
Mens klassisk musikk er godt egnet for å lære å spille piano med begge hender, er aktuelle låter fra hitlistene – som ofte inneholder færre akkorder – svært godt egnet for å forstå grunnlaget til piano og oppnå raske spillmessige suksesser.
Enkle pianolåter er svært godt egnet til å øve på transponering. Du vil dermed ikke bare bli mer fleksibel når du spiller med andre, men også befeste kunnskapen din i musikkteori.
Kom i gang. Akkorder øver seg ikke av seg selv!
En låt for å lære akkordene: «Let it be» av The Beatles
En av de mest populære låtene for nybegynnere er «Let it be» av The Beatles. Vi skal derfor se nærmere på den.
Låten er i C-dur og begynner med den velkjente akkordrekken C–G–Am–F. Du kjenner allerede alle akkordene i låten – det er bare rekkefølgen som endrer seg litt etter hvert.
- Versene: C–G–Am–F–C–G–F–C (2x)
- Refrengene: Am–G–F–C–C–G–F–C
Med venstre hånd spiller du grunntonen (og oktaven) i bassen, med høyre treklangs. For å spille flytende setter du akkorden slik sammen at du beveger fingrene minst mulig.
La oss se på rytmikken i låten: den er i en langsom 4/4-takt, med ett akkordskifte på tredje slag (i midten av takten). For nybegynnere kan du spille fjerdedelsnøter med begge hender – altså spille hver akkord to ganger og deretter skifte.
Når dette sitter godt, spiller du åttendedelsnøter med venstre hånd. Det betyr at bassen nå klinger to ganger til – på andre og fjerde slag – mens treklangs over blir stående. Til slutt kan du gå over til vekslende bass. Rytmen er den samme, men du spiller de to notene i venstre hånd ikke lenger samtidig, men annenhver.
Vil du spille låten i en annen toneart? Her ser du hvordan du transponerer akkordrekken til F-dur:
- Versene: I–V–VI–IV–I–V–IV–I (2x)
- Refrengene: VI–V–IV–I–I–V–IV–I
Nå trenger vi bare å sette dem i riktig rekkefølge, og så har vi «Let it be» i F.
No Woman No Cry – en 4-akkorders låt av Bob Marley
Reggae bruker også den populære akkordrekken. Det mest kjente eksemplet er «No Woman No Cry» av Bob Marley. Har du allerede øvd på «Let it be», vil denne låten med fire akkorder ikke by på problemer.
La oss se på oppbygningen av låten. Helt i begynnelsen er det et intro, som direkte etterfølges av refrengene. Deretter spilles og synges første vers. Etter det kommer et refreng igjen og et andre vers som avsluttes med en bridge. Til slutt gjentas refrengene / introen flere ganger. Oppsummert ser det slik ut:
- Intro
- Refreng
- Vers
- Refreng
- Vers
- Bridge
- Refreng/Intro (8x)
Et vers varer 16 takter, der akkordrekken C–G–Am–F gjentas fire ganger. Introen og refrengene er bygget opp nøyaktig likt: åtte takter der akkordrekken C–G–Am–F–C–F–C–G spilles to ganger.
Med det kan du allerede akkompagnere mesteparten av låten ganske enkelt. For å gjøre akkompagnementet litt mer interessant, legger vi til i refrengene og introen en opptakt i bassen (venstre hånd), som du kan spille i begynnelsen av akkordrekken.
I tillegg spiller vi alltid i tredje takt over F-dur-akkorden med høyre hånd en liten melodilinje som fører oss tilbake til C-dur.
Broen kan du også akkompagnere med den kjente akkordrekken C–G–Am–F og spille den totalt 4 ganger (altså åtte takter lang).
Romantikk med 4 akkorder – «Perfect» av Ed Sheeran
«Perfect» av Ed Sheeran er en annen låt som klarer seg med bare fire akkorder. Den er i 6/8-takt. Det betyr at det telles seks åttendeler per takt (mens det i de to foregående låtene var fire fjerdedeler).
Hør nøye på gitaren i originalinnspillingen – den spiller åttendelene sammenhengende gjennom hele låten. Det kan vi gjøre på piano med høyre hånd, mens vi spiller basslinjen med venstre.
Er det fortsatt litt vanskelig for deg, kan du spille akkordene med høyre hånd på begynnelsen av hver takt eller på første og fjerde slag. Prøv deg litt frem og finn ut hva som passer deg best.
- Det viktige her er: en 6/8-takt tenkes i to «tretakts-pakker», der første tone er betont. Du teller altså én, to, tre, fire, fem, seks.
Originaltonearten er Ass-dur. Siden det er mange fortegn der og man på piano må spille på de svarte tangentene, er det lurt for nybegynnere å lære låten en halvtone lavere, i G-dur.
For å spille låten og synge med, må du lære tre deler:
- verset,
- pre-chorus
- og refreng.
Akkordene og melodien forblir de samme, selv om teksten endres i andre vers.
I verset spiller vi to ganger rekken I–V–VI–IV–V. I G-dur er dette akkordene G–Em–C–D.
Pre-chorus fungerer nesten likt: bare at det i første gjennomgang settes inn en ekstra G-dur-akkord en takt lang foran D-dur-akkorden (som da bare spilles en takt lang).
I refrengene endres akkordrekken til VI–IV–I–V. I vårt eksempel betyr det: Em–C–G–D. Nå spilles alle akkorder bare en takt lang, og dette gjentas fire ganger.
Akkordene er notert for høyre hånd i omvendinger som er lette å gripe. Er du litt mer viderekomment, kan du bruke dette til å legge litt «rumsling» i spillet og for eksempel bruke andre omvendinger for hver del – akkurat etter din smak.
Ønsker du å spille låten med de fire akkordene fra C-dur som du allerede kjenner, er det selvfølgelig mulig (vers: C–Am–F–G; refreng: Am–F–C–G). Tonehøyden på melodien vil da endre seg, noe som kan gjøre medsynging litt vanskeligere.
Et tips for pianostarteren: du kan forenkle det litt ved å spille bare én av de to markerte tangentene med venstre hånd og/eller utelate grunntonen i akkorden med høyre hånd. Det kan da se slik ut:
4 akkorders låter i moll – «Hello» av Adele
La oss se på en av de mest populære 4-akkorders låtene for nybegynnere: «Hello» av Adele. Originalversjonen av låten er i F-moll. Siden man trenger mange svarte tangenter for denne tonearten, er det enklere for nybegynnere å spille alt en halvtone lavere, i E-moll.
E-moll er mollparallellen til G-dur, som vi allerede har brukt til Ed Sheerans «Perfect». Du trenger altså ingen nye akkorder. Med Em, G, D og C kommer vi gjennom hele låten.
Dermed kjenner du allerede akkordrekken for versene:
- Em–G–D–C spilles totalt åtte ganger. Det spilles to akkorder per takt (vi har her igjen en 4/4-takt).
Første akkord er alltid på første slag i takten og holdes i halvannen slag, den andre følger allerede på «to og» og holdes til slutten av takten (altså to og en halv slag lang).
Den samme akkordrekken spiller du over de første to taktene i pre-chorus. På neste «én» spiller du Em-akkorden, på «to og» D-dur og allerede på fjerde slag C-dur. Denne akkorden holder du da gjennom hele neste takt.
I refrengene brukes de samme akkordene, men i lett endret rekkefølge: Em–C–G–D, fordelt over to takter og spilles totalt 16 takter. Akkordrekken gjentas altså åtte ganger.
I denne låten spiller vi de samme fire akkordene som i «Perfect», men litt langsommere og i andre omvendinger.
Nybegynnere kan beholde den ovenfor beskrevne rytmen for hele låten. Den som er litt tryggere, eller som gjerne vil utfordre seg, kan gjøre små variasjoner i pre-chorus og refrengene for å gjøre akkompagnementet mer interessant.
I pre-chorus gjelder dette første gang kun venstre hånd. Du spiller akkordene som vanlig og slår da den høyere tonen (det er den du spiller med tommelen) på andre og fjerde slag én gang til i tillegg.
I refrengene slår vi igjen med begge hender på «én» og «to og» hele akkorden. Med venstre hånd spiller du den høyere tonen én gang til på andre slag (som allerede i pre-chorus) og i andre del av takten (på nytt akkord) på «tre og» og «fire og».
Akkurat mellom disse to basstone, på fjerde slag, slår du med høyre hånd hele akkorden én gang til. Dermed oppstår et fint veksselspill mellom de høye og lave tonene, som gjør låten litt mer flytende.
Pianoakkorder for viderekomne
Med treklanker kan du allerede spille nesten alle låter du liker. Men det finnes selvfølgelig også akkorder som er litt mer kompliserte og som klinger mer interessant.
En variant for å endre akkordklangen er akkordvendinger (omvendinger). I låteksemplene har vi allerede delvis gjort dette, i den hensikt å gjøre låten mest mulig spillbar for nybegynnere. Denne teknikken kan man også bruke for å få akkorden til å klinge litt annerledes. Prøv det gjerne. I stedet for å spille grunntonen som laveste tone og deretter ters og kvint, endrer du rekkefølgen.
Enda mer interessant blir det når vi legger til en fjerde tone i akkorden og dermed lager en firklang fra en treklangs. Den første firklangen du sannsynligvis vil støte på, er dominant-septimakkorden.
Det særegne ved dominant-septimakkorden er at den bruker en tone som ikke forekommer i den navngivende toneskalaen. Dermed oppstår en spenning som søker oppløsning. Det dreier seg om den lille septimen til grunntonen (altså en halvtone under den store septimen, som er den siste tonen i toneskalaen).
Forkortet skrives dominant-septimakkorden som akkordnavn7. Den må ikke forveksles med Major7 (maj7)-akkorden, der treklangs utvides med den store septimen (altså den syvende tonen i toneskalaen).
Interesserer du deg særlig for jazz, vil du ganske snart støte på firklanger der navnet er tilføyd en 6 eller 9. Det betyr at det til treklangs legges til den store seksten, henholdsvis til dominant-septimakkorden den store nonen (nonen tilsvarer den oktaverte sekunden).
Lær piano akkorder med privatlærer
En privatlærer fra Superprof vil gi deg skreddersydd pedagogisk pianoopplæring. Læreren vil følge deg opp, og sammen vil dere gjøre fremskritt for å nå dine målsettinger.
Med private pianotimer vil pianolæreren lage en fremdriftsplan og arbeide med elevens svakhetspunkter. På denne måten tilpasses pianotimen til ditt nivå. Det kan hende du som elev trenger å gå gjennom grunnleggende solfa, friske opp musikklesingen, trene på koordinasjonen mellom venstre og høyre hånd eller gå direkte til spillingen.
Når du har oppnådd et visst nivå, kan du be læreren undervise deg i å spille melodier fra store komponister, slik som Nocturne Opus 9 Nr. 2 i flat E-dur av Frederic Chopin.
I tillegg til lesing av musikk og læring av pianotoler, kan du som elev også be læreren å lære deg å spille i flere musikksjangere: jazz, blues, tango eller klassisk. Gjør litt research på nettet og gjør deg kjent med flere sjangere.
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
