"Ich bin ein Berliner", sa president John F. Kennedy til Berlins befolkning i 1963, og det sies at alle lo. Men gjorde de virkelig det?
Det riktige ville vært å si "Ich bin Berliner." Men man kan fortsatt si "Ich bin ein Berliner" uten å insinuere at man er en berlinerbolle.
I Berlin er det faktisk sånn at ingen ville trodd at han sa at han var en berlinerbolle. For mens mange i Nord-Tyskland kaller dem "Berliners", gjør berlinere det ikke. De kaller dem "Pfannkuchen". I resten av Tyskland betyr det pannekake.
I Bayern rynker de på nesa av begge benevningene. De vil vel ikke kalle opp en deilig dessert etter en "Saupreuß" (et prøyssisk svin), og de foretrekker pannekakene sine flate, som alle andre. Så de kaller berlinerboller for "Krapfen".
Selv om mange av disse uttrykkene vil være kjente for din tysklærer, er det ikke sikkert dere rekker å gjennomgå dette i løpet av deres tysktimer. Derfor har vi tatt med flere gode eksempler på varianter av tysk i denne artikkelen.
Når du prøver å kommunisere "i felten", oppdager du raskt at ikke alle snakker tysk som du har lært det på skolen. Hannover og Hamburg kjekler stadig om hvem som snakker best tysk, men selv Hamburg er påvirket av det lokale målet i naboregionen Schleswig-Holstein.
Og så har vi Østerrike, der målet ligner den formen for tysk som snakkes i Bayern, og Sveits, som er mer egenartet.
Tyskland og det tyske språket har en sentral plass i europeisk kultur. Det er på tide å lære mer om språkets mange lokale variasjoner!
Regionale navn på tyske retter
Det kan være vanskelig å bestille mat hos en tysk baker, uansett om du unngår berlinerbollene. Der står du, en søndagsmorgen, sulten på den tyske frokosten som består av rundstykker med kjøttpålegg, ost og kokt egg.
Avhengig av hvor du bor, må du spørre om "Wecken", "Semmeln","Schrippen", "Laabla", "Weggli" eller "Brötchen" (lite brød).
Kanskje er du i Nord-Tyskland og vil ha fisk på brødet. Da kan du be om "Lachs" eller "Brathering".
Sammen med det vil du kanskje ha litt pepperrot. På østerriksk tysk kalles det "Kren", mens resten av landet kaller det "Meerrettich" (sjøturnips).
Til lunsj vil du kanskje ha noen frankfurtere, altså pølser, med potetsalat. Frankfurtere kan kalles "Bockwurst", "Frankfurter" eller "Wiener Würstchen". Så lenge du er i Tyskland, må du be om "Kartoffeln" ved siden av – i Østerrike, derimot, er det "Erdäpfel" du vil ha (jordepler, samme konsept som det franske pommes de terre).
Få flere gode eksempler på dette ved å spørre i løpet av din tyskundervisning online eller der du lærer deg tysk.
Og når vi snakker om regionale forskjeller: I nord lager du potetsalaten med majones. I sør, derimot, lages den med olje og eddik.
Og for middagen, hva med en deilig "Knödel" (dumpling) med soppsaus? I mesteparten av Tyskland vil du kjøpe "Pilze" (sopp) – nærmere bestemt "Champignons", eller kanskje Pfifferlinge (kantareller). Men ikke i Bayern. Der kalles sopp for "Schwammerln", og kantareller for "Reherl".
Kanskje vil du ha grillet kylling med det. Du vil bli forstått de fleste steder dersom du ber om en "Brathähnchen", men kantarellen spises med "Hendl" sør i Bayern og Østerrike og en "Gockel" eller "Gickel" nord i Bayern. I Nordøst-Tyskland ville du bedt om en "Broiler", og i Sveits om en "Poulet" (det franske ordet for kylling) sammen med sausen.
Det kan altså være lurt å ha en oversikt over de ulike ordene på tysk, glem ikke hvordan sammensatte ord på tysk fungerer for å unngå å gjøre feil også skriftlig.
Bli bedre til å snakke tysk med noen gode råd fra våre artikler.
Klokka på tysk
Jeg begynner å bli sulten. Kan du ikke invitere meg (eller en annen venn) på et måltid? Når du skal avtale tidspunkt, støter du kanskje på forvirrende uttrykk som "viertel neun" eller "halb zehn".
Når du hadde tysk på skolen, lærte du sannsynligvis å si "viertel vor" og "viertel nach".
I noen regioner sier man "dreiviertel neun" for tidspunktet tre kvarter ("drei Vierteln") inn i timen før ni, altså kvart på ni. "Viertel neun" (uten "vor" eller "nach") betyr derfor åpenbart et kvarter av timen før klokka ni – altså kvart over åtte.
Men hva om klokka er ti på halv ni? I mesteparten av Tyskland sier man "zwanzig nach acht". I Sveits sier man i stedet "zwanzig ab acht". I det som tidligere var Øst-Tyskland (i tillegg til Bayern og Østerrike) tar de derimot ikke utgangspunkt i den hele timen.
De gjør heller som oss. Klokka er jo tross alt nærmere halvtimen enn timen. Så de sier heller "zehn vor halb neun", altså ti på halv ni.
Når man har passert halvtimesmerket, sier man"vor" – "zwanzig vor neun" (tjue på ni) eller, i Luxembourg, "zwanzig bis neun".
I øst og sør sier de ti over halv ni ("zehn nach halb acht").
Om du er i tvil, gjenta klokkeslettet du tror du hørte slik: "Acht Uhr fünfzehn (kvart over åtte)? Acht Uhr vierzig (ti over halv ni)?" for å dobbeltsjekke at du har forstått.
Fungerer tyske sammensatte ord på samme måte som de norske?
Hilsener i forskjellige deler av Tyskland
Forhåpentligvis kommer vennene dine til avtalt tidspunkt. Siden du er en god vert, ønsker du dem naturligvis velkommen. "Guten Tag" er akseptabelt hvor som helst, men du vil kanskje vise ta du virkelig forstår det tyske språket med en hakket mer avansert hilsen.
"Hallo" er også ganske universelt, selv om det bare bør brukes i Sveits dersom du kjenner den du hilser på godt. Andre valg er:
Moin
I Hamburg og den nordlige delen av Schleswig-Holstein, og dessuten i Luxembourg, er "Moin" en vanlig hilsen. Noen ganger dobles den ("Moin-Moin") eller brukes i en modernisert form: "Moinsen" (ofte brukt av yngre generasjoner).
Mennesker fra andre tysktalende steder blir ofte forvirret over å bli ønsket god morgen midt på ettermiddagen. Dette tar utgangspunkt i misforståelsen om at "moin" er en versjon av "Morgen" uttalt med nordtysk dialekt.
I virkeligheten er det sannsynligvis kortversjonen av "moin dag", eller god dag, på Plattdeutsch, et lokalt språk. I Hamburg besvarer man ofte "Moin!" med "moin moin" – med andre ord ønsker du den du treffer på en god god.
Det er omtrent samme konsept som "Guude", som brukes i det nordlige Rheinland-Pfalz: en lokal dialektvariant av "Gute(n Tag)". I andre deler av det vestlige Tyskland forkortes ordet i stedet til "Tach" (Tag).
Servus
Fra Saarland til Østerrike kan du bli møtt med et "Servus!" Ordet er latin og betyr noe som til tjeneste. Den tyske komikeren Michael Bully Herwig populariserte det ved å bruke det i western-parodien Der Shuh des Manitu.
Finn alt du trenger for å få i gang tysklæringen med vårt samling av artikler om tyskundervisning.
Grüß (dich) Gott
I Bayern kan du møtes med "Grüß Gott" (direkte oversatt "hils Gud").
Men med det menes ikke at du skal gå til Gud og si hei, det er derimot en forkortet versjon av "grüße dich Gott", et ønske om at Gud skal velsigne deg. I Sveits er det forkortet mer, til "Gruezi" (grüß dich) eller "Gruessech" (grüß euch, flertall).
Franske hilsener
De vestligste delene av Tyskland har blitt påvirket kraftig av det franske språket på den andre siden av grensen.
"Salli" er en hilsen som brukes i Baden og Saarland. Den kommer fra det franske ordet "salut" og brukes også i Sveits. I Luxembourg og Alsace sier de rett og slett bare "bonjour".
Lær å stave riktig på tysk med rådene i våre andre artikler.
Si ha det på tysk
Det er trist å si ha det uansett hvilket språk man gjør det på, men på tysk har man i det minste mange ord å velge mellom.
"Auf Widersehen!" brukes overalt og betyr til vi ses igjen. Over telefon vil du av og til høre "Auf widerhören", altså til vi høres igjen. Den sveitsisktyske varianten er "uf widerluege".
Det følgende uttrykket var opprinnelig nordlig, men nå kan det høres de fleste steder tysk snakkes: "Tschüß!" Det kan uttales på litt forskjellige måter: Tschü-üß gir et lystig uttrykk, Tschööö er uttalemåten i Rhinland, Tschüssi i det østlige Tyskland og Tschüssle i Schwaben.
Ordets opprinnelse er sannsynligvis "adieu (à dieu)" eller en annen romansk variant av dette. Det betyr (gå) med Gud, og ble etter hvert til "adjüüs" og deretter "Tschüß".
Kunnskap som kan være interessant å ta med seg til sine tyskkurs Oslo.
"Adé" (eventuelt "adele") (fra adieu) brukes i Tyskland, men ikke lenger andre steder enn sørvest i landet. I tillegg brukes det i Sveits. I resten av Tyskland brukes det bare når man sier farvel til en gjenstand eller idé.
- Sagt adé zu Kinoabende und Ausschlafen!” (Så du skal ha barn? Si farvel til kinokvelder og lange morgener.)
- “Ich habe endlich abgenommen. Adé, ihr Hosen in Größe 46!” (Jeg har endelig gått ned i vekt. Ha det bra, bukser i størrelse 46!)
I Bayern og Østerrike kan man også si "Pfiaddi" (uformelt, entall), "Pfiatenk" eller "Pfiateich" (flertall), "Pfiat Eana" (entall, litt mer formelt).
En annen formell variant er "Pfiat God". Den fulle setningen er: "Behüte dich/euch/Einer Gott", Måtte Gud beskytte deg.
Og så har vi "ba-ba". "Ba-ba" brukes ofte i Østerrike og kommer fra bye bye.
Og med det sier vi: Tschüß, auf Wiedersehen, Pfiaddi, og ba-ba!
Lær tysk med gode tysklæringsapper.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
