Noen av de største visjonærene innen moderne filmkunst er forent rundt den samme filosofien som omfavner ideen om at en film er et direkte produkt av visjonen til én person: regissøren. Mange av disse visjonærene avviste også det som inntil da hadde blitt ansett som standardkost i fransk filmproduksjon: litterære og historiske verk som representerte et svunnet Frankrike.
Robert Bresson var en av regissørene som stod for den største utviklingen innen fransk film og filmhistorie: La Nouvelle Vague (den nye franske bølgen). Den franske filmskaperen Jean-Luc Godard, som kanskje er en av de mest kjente regissørene innen denne bevegelsen, forklarte at det var Bresson selv som var selve bevegelsen.
Robert Bresson er fransk film som Dostojevskij er den russiske romanen og Mozart er tysk musikk.
Jean-Luc Godard
I denne artikkelen skal vi nå gå gjennom noen av de franske filmskaperne som har betydd mest for filmverdenen. Heng med!
Francois Truffaut (1932-1984)
Francois Truffaut var en fransk regissør, manusforfatter og filmkritiker. Han er nok aller mest kjent for å være en av lederne for den franske "New Wave"-bevegelsen, som revolusjonerte filmhistorien på 1950- og 60-tallet.
Truffaut vokste opp i et litt "røft" miljø, og begynte tidlig å vise interesse for film. Han flyttet hjemmefra allerede som 13-åring og begynte å jobbe som statist i ulike filmer. Han begynte senere å skrive innlegg som filmkritiker i tidsskriftet "Cahiers du Cinéma" og skrev flere artikler som kritiserte den daværende franske filmen. Dersom du er interessert i å fordype deg i Truffauts arbeid og den franske filmhistorien generelt, kan det være en god idé å melde deg på et fransk kurs Oslo eller andre byer. Dette vil gi deg bedre forståelse for språket og kulturen som formet Truffaut og hans kolleger under den franske "New Wave"-bevegelsen.
Den mest kjente filmen til Truffaut er nok hans debutfilm "På vei mot livet" fra 1959. På det tidspunktet var han bare 27 år gammel. Bortsett fra denne er andre kjente filmer av Truffaut blant annet:
- Les Quatre Cents Coups (1959)
- Jules et Jim (1962)
- Le Peau Douce (1964)
- Fahrenheit 451 (1966)
- La Mariée était en Noir (1967)
- L'Enfant sauvage (1970)
Truffaut har hatt en stor innvirkning på den franske filmhistorien gjennom blant annet å introdusere en ny form for filmskapning kalt "New Wave". Sammen med sine kollegaer, blant disse Jean-Luc Godard og Claude Chabrol, ville de skape filmer som var mer realistiske og autentiske enn den tradisjonelle filmen.
De ville også gi unge regissører en mulighet til å realisere sine filmer. Truffaut selv var en av de første regissørene som filmet med et kamera som var lett å håndtere og som gjorde det mulig å fange den virkelige stemningen og miljøer.
Claude Chabrol (1930-2010)
Claude Chabrol var en fransk regissør, manusforfatter og filmkritiker, og blant en av de mest innflytelsesrike og hyllede regissørene i den franske "New Wave"-bevegelsen. Han er nok mest kjent for å ha laget en rekke kritikerroste og komplekse thrillere. Filmene hans er gjerne kjent for å være intellektuelle og komplekse, med mange ulike temaer og budskap.
Filmene hans kritiserer ofte det politiske systemet i Frankrike, det franske klassesystemet, samt at de ofte også engasjerer seg i feministiske spørsmål. Noen av hans viktigste og mest kritikerroste filmer er "Les Cousins" fra 1959, "La Femme infidèle" fra 1969, og "La Cérémonie" fra 1995.
Kritikken hans var hovedsakelig å skildre de mørke sidene av det franske klassesystemet, og maktstrukturen i det. Filmene hans er ofte kjent for å være kritiske mot det franske konservative samfunnet og dets konvensjoner. Han brukte ofte mye skildringer av korrupsjon, utroskap og maktmisbruk for å vise hvordan disse fenomenene er en stor del av det franske samfunnet. Et fransk språkkurs kan være en utmerket ressurs for de som ønsker å forstå dybden og nyansene i Chabrols filmskaping enda bedre.
I filmene til Chabrol vises ofte mennesker fra høyere klasser i kontrast til mennesker fra lavere klasser, og han viser hvordan dette skaper motsetninger og urettferdigheter i samfunnet. Chabrol bruker fremstiller også mye kvinners rolle i samfunnet som en metode for å kritisere det patriarkiske samfunnet.
Det er vanskelig å skulle velge ut noen filmer av Claude Chabrol som er hans viktigste, ettersom karrieren hans strakte seg over et bredt spektrum av filmer og han har skapt mange kritikerrose verk. Noen av disse filmene er blant annet:
- "Les Cousins" fra 1959. Dette er en av Chabrols tidligste filmer og er kjent som en av de første filmene i "New Wave"-bevegelsen. Filmen handler om en ung mann fra en arbeiderklassefamilie som flytter til Paris for å studere, og relasjonen han har med sin rike kusine.
- "La Femme infidèle" fra 1969. Dette er en annen svært kritikerrost film av Chabrol, og handler om en kvinnes utroskap og hvordan det påvirker hennes relasjon med sin mann. Filmen er kjent for å være kritisk mot det franske samfunnet og dets konvensjoner, samt at filmen har en sterk feministisk agenda.
- "La Cérémonie" fra 1995. Dette er blant Chabrols viktigste filmer, og er en thriller som handler om relasjonen mellom en rik kvinne og hennes forræderske tjenestepike. Filmen vant flere priser, blant annet på den prestisjetunge filmfestivalen i Cannes.
Jean-Luc Godard (1930-2022)
Jean-Luc Godard er en fransk regissør, manusforfatter og filmkritiker. Han er utvilsomt en av de mest innflytelsesrike og hyllede regissørene i filmhistorien, og er nok mest kjent for å være en av lederne for den franske "New Wave"-bevegelsen. Godard vokste opp i en kulturinteressert familie og viste tidlig interesse for film og litteratur.
Han begynte å skrive som filmkritiker og ble senere en av grunnleggerne av tidsskriftet "Cahiers du Cinéma". Flere av Godards viktigste filmer er nok blant Frankrikes beste filmer, eksempelvis "À bout du souffle" fra 1960, "Pierrot le Fou" fra 1965, "Weekend" fra 1967 og "Numéro Deux" fra 1975.
"À bout du Souffle" heter på norsk "Til siste åndedrag", og er Godards debutfilm samt en av de viktigste filmene i "New Wave"-bevegelsen. Filmen handler om en ung mann som er på flukt fra politiet og som forsøker å leve et liv utenfor samfunnets normer. Filmen er kjent for sin unike fortellerstil og for å ha skapt en ny type filmhelt.
Jean-Luc Godard er kjent for å ha skapt helt unike og innovative filmer med en ny type fortellerstil. Han brukte et bredt spekter av filmteknikker, inkludert pauser hos fortelleren, eksperimentelle montasjer og bruken av "voice-over". Filmene hans er ofte kjent for å være intellektuelle og komplekse, og med mange ulike temaer og budskap, slik som de andre franske regissørene fra tidligere i artikkelen.
Godard var også kjent for å ha en sterk politisk agenda i sine filmer. Han var tidlig aktiv i venstrebevegelsen og var en sterk kritiker av kapitalismen og datidens forbrukersamfunn som han så på som en del av det. Han kritiserte ofte det franske samfunnet og dets maktstrukturer, og filmene hans er ofte fylt med kritikk mot det franske politiske systemet og det franske klassesamfunnet.
Jean-Luc Godard er også kjent for å ha engasjert seg mye i feministiske spørsmål, og filmene hans inneholder mye kritikk mot det patriarkiske samfunnet. Han har også kritisert USAs rolle i verden og USAs politikk.
Jacques Tati (1907-1982)
Jacques Tati er en fransk regissør, skuespiller, manusforfatter og produsent, og er nok mest for sine komedier og for å ha skapt den velkjente karakteren Jour de Fête. Tati er også kjent for sine visuelt imponerende og komplekse innspillinger og for å ha skapt filmer med sterke budskap om samfunnet og teknologi.
Tati debuterte som regissør i 1948 med "Jour de Fête" og fortsatte siden å lage filmer med "Jour de Fête"-karakteren, inkludert "Mr. Hulot's Holiday" (1953) og "Mon Oncle" (1958). Disse filmene er kjent for å være kritiske mot det franse samfunnet og dets konvensjoner, samt for å sterkt kritisere teknologiske framskritt og modernisering. Tati er også kjent for å ha en svært unik og visuelt imponerende stil med komplekse og detaljerte innspilninger, samt for å ha skapt filmer med sterke budskap om samfunnet og teknologi. For de som er interessert i å utforske Tatis arv nærmere, kan det være nyttig å vurdere å delta på et franskkurs Bergen eller andre steder for å forstå hans verk på en dypere kulturell kontekst.
Eric Rohmer (1920-2010)
Rohmer er en fransk regissør, manusforfatter, produsent og filmkritiker som var en del av den franske "New Wave"-bevegelsen. Han er nok mest kjent for sine filmer som ofte handler om unge menneskers relasjoner og kjærlighet, og filmene er kjent for å være realistiske og naturalistiske.
Rohmer begynte sin karriere som filmkritiker og skrev for tidsskriftet "Cahiers du Cinéma" sammen med andre "New Wave"-regissører som Francois Truffaut og Jean-Luc Godard. Hans regidebut kom ut i 1956 og het "Le Signe du Lion" og siden den gang har han regissert en rekke hyllede filmer som "La Collectionneuse" (1967), "My Night at Maud's" (1969) og "Pauline at the Beach" (1983).
Rohmers filmer er kjent for å være følelsesladde og intensive, og ikke minst for å skildre kjærlighet og relasjoner på en realistisk måte. Filmene hans er ofte kritiske mot det franske samfunnet og dets konvensjoner, og det er ofte en feministisk agenda i likhet med flere av de andre overnevnte franske filmskaperne.
Rohmer har en helt egen og unik stil i filmene sine. Typisk Rohmer er blant annet lange dialoger og langsomme fortellinger som i blant kan føles litt treg, men som også gir karakterene tid til selvutvikling.
Claire Denis (1946-)
Claire Denis er en fransk filmskaper og regissør som har påvirket fransk film på mange måter. Hun ble født i Frankrike i 1946 og begynte sin karriere som assistent til regissøren Jacques Rivette og Wilm Wenders. Hennes tidlige filmer, som "Chocolat" (1988) og "Beau Travail" (1999) er kritikerroste for sine visuelle stiler og komplekse karakterer.
Hennes senere filmer, som "35 Shots of Rum" (2008) og "Let the Sunshine In" (2017) har også fått gode kritikker, og blitt godt mottatt av publikum. Disse filmene fokuserer på komplekse relasjoner og utforsker temaer som etnisitet, klasse og kjønn.
Denis har også påvirket fransk film gjennom å gi plass til karakterer med mørk hudfarge, og ved å skildre mer av deres erfaringer på en ærlig og umiddelbar måte. Hun har også en pioner for kvinnelige filmskapere innen fransk film, og hennes arbeid har inspirert mange kommende generasjoner av filmskapere.
Denis har mottatt mange priser for sitt arbeid, blant annet César Award for "Best Director" for filmen "Beau travail". Hun er også den første kvinnelige regissøren som har et retrospektiv på New York Film Festival. Hennes filmografi har godt rykte og har hatt en stor påvirkningskraft på fransk film og filmindustrien som helhet.
Agnès Varda (1928-2019)
Agnès Varda var en fransk filmskaper og fotograf, og var utvilsomt en av de viktigste kvinnelige filmskaperne under den franske bevegelsen "New Wave". Hun regisserte mange filmer i løpet av sin lange karriere, hvor noen av hennes mest kjente verk er "Cléo fra 5 til 7" (1962), "Mur murs" (1981) og "The Gleaners and I" (2000).
Varda lagde et nytt begrep kalt "cinécriture" (fra fransk "écriture" som betyr skrift eller skriving) for å beskrive sitt arbeid som regissør. Dette var et ord hun mente innefatter alle de kreative prosessene som leder frem til selve filmen, uansett om den har et manus eller ei.
Varda var kjent for å gå nærmere inn på temaet kvinners liv og erfaringer i sine filmer, og hennes verk har ofte vært forgjengere til feministiske filmer. Filmene hennes fokuserer på å oppnå dokumentarisk realisme, ta opp spørsmål rundt kvinner og andre sosiale kommentarer med distinkt eksperimentell stil. Dersom du er interessert i fransk film og ønsker å utforske mer, kan et franskkurs nett være en nyttig ressurs.
Céline Sciamma (1978-)
Céline Sciamma er en fransk filmskaper og manusforfatter som ble født i 1978 i Nantes, Frankrike. Hun begynte sin karriere som manusforfatter for teater og film før hun begynte å regissere egne filmer. Sciamma er kjent for å skape sterke kvinnelige karakterer og fokusere på kvinners erfaringer og relasjoner.
Hennes debutfilm "Water Lilies" fra 2007 handler om en gruppe tenåringsjenter og deres relasjoner med hverandre og med gutter. Filmen vant priser på flere ulike filmfestivaler og etablere Sciamma som et lovende nytt talent innen fransk film. Hennes andre film "Tomby" fra 2011 handler om en ung jente som prøver å passe inn i en guttegruppe og utforsker sin kjønnsidentitet. Filmen vant prisen for beste film på flere internasjonale festivaler.
Sciamma har siden regissert flere suksessfulle filmer som blant annet "Girlhood" fra 2014, som følger en ung tenåring i en forstad i Paris, og hennes forhold til venner og familie. En annen film er "Portrait of a Lady on Fire" fra 2019, som er en historisk kjærlighetshistorie mellom to kvinner.
Filmen utspiller seg på slutten av 1700-tallet, og Marianne, er en maler som underviser en kunstklasse i Frankrike. En av hennes elever spør henne om et av maleriene hennes som Marianne kaller for "Portrait de la jeune fille en feu". Filmen handler videre om hvordan portrettet ble til, om hvordan hun møtte kvinnen på portrettet, og man får se hvordan deres kjærlighetshistorie oppstod.
"Portrait of a Lady on Fire" har fått anerkjennelse av et stort publikum. På anmeldelsessiden "Rotten Tomatoes" har filmen fått en gjennomsnittlig vurdering på 9/10, som er veldig høyt. Nettsidens kritiske konsensus lyder som følger "Portrait of a Lady on Fire er et unikt og rikt periodeverk, som finner et gripende, tankevekkende drama i en kraftig utspilt romanse".
Sciamma har påvirket fransk film gjennom å skape sterke kvinnelige karakterer og ved å fokusere på kvinners erfaringer og relasjoner. Hennes filmer har også belyst en rekke spørsmål rundt kjønnsidentitet og etnisitet. Sciamma har også skapt en plattform for kvinnelige regissører innen fransk film gjennom å selv være en fremgangsrik kvinnelig regissør og gjennom å gi muligheter til andre kvinnelige regissører ved å samarbeide på hennes filmer.
Mia Hansen-Løve (1981-)
Mia Hansen-Løve er en fransk filmskaper som ble født i Paris i 1981. Hun begynte sin karriere som skuespiller før hun begynte å regissere filmer. Hennes debutfilm "Tout est pardonné" (All is Forgiven) fra 2007 vant prisen for beste debutfilm på Cannes Filmfestival 2007. Hansen-Løve er kjent for å skape sterke kvinnelige karakterer og for å ta for seg temaer som familie, kjærlighet og oppvekst i sine filmer.
Hansen-Løves viktigste filmer inkluderer blant annet "Tout est pardonné" (2007), "Le père de mes enfants" (2009), og "Eden" (2014). "Le père de mes enfants" er en fortelling om en filmprodusent som plutselig dør, og hvordan hans familie kjemper for å ta hånd om virksomheten hans i etterkant. "Eden" er en musikalsk film som følger en ung musiker på hans reise fra å danne en elektronisk musikkgruppe til å slå gjennom på den internasjonale scenen.
Som filmskaper har Hansen-Løve påvirket fransk film gjennom å skape sterke og komplekse kvinnelige karakterer og gjennom å behandle temaer som er viktige for unge mennesker i Frankrike. Hennes filmer er også kjent for å være svært godt regissert og velskrevne, og har fått mye positiv kritikk fra både publikum og kritikere. Dersom du liker å se franske filmer kan det være en god ide å lære fransk ved et franskkurs Fredrikstad eller der du bor.
Alice Diop (1979-)
Alice Diop ble født i 1979 i Aulnay-sous-Bois, og er datter av senegalesiske foreldre, og vokste opp i boligprosjektet "Cité des 3000" i Aulnay-sous-Bois i nærheten av Paris. På universitetet begynte hun å studere historie og har i etterkant studert sosiologi i Évry for å få sin DESS-grad.
Femten år etter at hun flyttet fra Aulnay-sous-Bois vendte hun tilbake for å filme det kulturelle mangfoldet i området der hun vokste opp til sin første dokumentar; "La Tour du Monde" (2006).
Hun har i all hovedsak fortsatt som dokumentarskaper, men har også regissert spillefilmen "Saint Omer" som ble gitt ut i 2022. Det er Diops første spillefilm. I denne filmen er Rama (Kagame) en gravid ung romanforfatter som deltar i rettssaken mot Laurence Coly (Malanda), en senegalesisk kvinne som anklages for å ha myrdet sin 15-måneder gamle baby ved å forlate henne på en strand for å bli tatt av tidevannet. Filmen bygger på den franske rettssaken fra 2016 med Fabienne Kabou, som ble dømt for samme forbrytelsen. Diop deltok i Kabous rettssak.
På listen over filmer som Diop har regissert finner vi:
- "La Tour du Monde" (2005)- dokumentarfilm
- "Clichy pour l'example" (2005)- dokumentarfilm
- "Les Sénégalaises et la sénégauloise" (2007)- dokumentarfilm
- "La mort de Danton" (2011)- dokumentarfilm
- "La permanence" (2016)- dokumentarfilm
- "Vers la tendresse" (2016)- dokumentarfilm
- "Nous" (2020)- dokumentarfilm
- "Saint Omer" (2022)- spillefilm
Nå har du sannsynligvis fått litt bedre oversikt over hvilke viktige franske filmskapere som har vært med å forme filmhistorien. Hvis du vil lese mer om den franske filmindustrien, så har vi også skrevet flere spennende artikler om for eksempel kjente franske skuespillere, og om noen av de viktigste franske filmene.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
