På tysk, som på norsk, kan man relativt fritt slå sammen substantiver så de danner et nytt, langt ord.
Det kan føre til heller tunge konstruksjoner som:
- Feuerwehrsicherheitanlage (brannvesensikkerhetssystem)
- Netzwerkassistenzdienst (nettverkshjelpetjeneste)
- Autoscheibenreparaturstelle (bilvindureparasjonssted)
I 2013 forsvant det lengste offisielle tyske sammensatte substantivet som faktisk var i bruk, "Rindfleischetikettierungsüberwachungsaufgabenübertragungsgesetz", fra språket. Det var som en konsekvens av at en lov som tok for seg merking av kjøttprodukter, ble opphevet. Naturligvis ble det nyhetssak av denne hendelsen!
Lær mer om tysk rettskriving.
Hvordan konstruerer man tyske sammensatte ord?
Som nordmann er du kjent med sammensatte ord, men når du begynner å lære tysk, lurer du kanskje på om du kan overføre kunnskapen. Derfor tar vi her en nærmere titt på strukturen til tyske sammensatte substantiver.
Sammensatte ord som har et hovedord som modifiseres av andre, kan bestå av disse sammensetningene:
- substantiv + substantiv ("Flugzeug" = "der Flug" + "das Zeug" = flyvesaken = fly)
- verbstamme + substantiv ("Liegestuhl" = verbstammen til "Liegen" + "der Stuhl" = liggestol = lenestol)
- adjektiv + substantiv ("Rotwild" = "rot" + "das Wild" = rødt vilt = hjort)
- adverb + substantiv ("Mitbringsel" = "mit" + "Bringsel" (fra "bringen") = medbringssak = en suvenir)
To andre kombinasjoner er:
- adjektiv + adjektiv ("rotbraun", rødbrun)
- adjektiv + verb ("falschparken", feilparkere)
Ordene kan så bygges på med enda flere ord, som her:
- "Flugzeugsitz" = flysete
- "Liegestuhlbezug" = lenestoltrekk
- "Rotwildgehege" = hjorteinnhegning
- "Mitbringseltasche" = suvenirveske
Sjekk ut disse appene!
En kjapp tyskleksjon i egenkomponering av sammensatte ord
Vi kan snakke om to hovedtyper blant de sammensatte substantivene. Det er
- de ordene man finner i ordboka og som er vanlige å bruke
- de mer uvanlige ordene som man lager fordi de passer i en spesifikk sammenheng (eller bare fordi man kan)
De veletablerte sammensatte ordene
Det er greit nok å forholde seg til denne kategorien. Du slår bare opp i ordboka (eller gjør noen tastetrykk i den digitale), og voilà: Der, rett under "Handschuh" står oversettelsen eller den tyske definisjonen, som uansett i sin essens er det følgende: hanske.
Her får du en avklart stavemåte av ordet. Og for en nordmann kan det dessuten være gøy å bli kjent med den tyske varianten av kjente ord: Hvem tenker til daglig på at hanske opprinnelig kommer fra sammenstillingen av hånd og sko?
Og det gir jo god mening, når man først blir gjort oppmerksom på det.
Vi har en enda mer kjent sammenstilling å by på: "Kühlschrank", altså kjøleskapet. På tysk snakker man også om "lærekraft" ("Lehrkraft", et ord for lærer), man snakker om "naken snegle" ("Nacktschnecke", altså en snegle uten sneglehus) og om "eselbro" ("Eselsbrücke" – et mnemonisk verktøy, en måte selv et esel kan komme frem på.)
Men la oss ta enda en litt nærmere titt på "Flugzeug". Da menneskene endelig fant en måte å komme opp i skyene på, kalte den engelsktalende delen av verden fartøyet for "aeroplanes", mens det tidlig i sin historie i Norge kaltes aeroplan.
Det kommer fra de greske ordene "aero", luft, himmel, og "planos", vandring. De romanske språkene vendte seg mot versjoner av det latinske ordet "avis", fugl, som vi blant annet finner i det spanske "avion". Tyskerne kalte det bare "en flyvende ting".
Gode eksempler og forklaringer kan du også få i tyskkurs på nett, sjekk ut utvalget på Superprof.
Hva med de ordene man lager selv?
Det kan gjøre språklæringen bitte litt vanskeligere at hvem som helst kan slå sammen flere ord og skape et resultat du bare kan drømme om å finne i en ordbok – til tross for at det er helt lovlig å bruke.
De blir imidlertid relativt raskt overkommelige. Det gjelder bare å forstå ordets komponenter, eller i det minste være i stand til å tegne opp skillet mellom dem slik at du kan slå dem opp enkeltvis. Og skjønnheten ved dem er at de er informative i sin natur: Det er sjelden vanskelig å forstå hva det sammensatte ordet betyr når man bare forstår bestanddelene.
Forbedre tyskuttalen din med disse tipsene.
Disseker de sammensatte ordene – uten legeutdanning!
Som fersk tyskelev på tysk språkkurs kan det likevel være lettere sagt enn gjort å orientere seg i de lengre sammensatte ordene. Derfor har vi laget en trinnvis guide til hvordan du dissekerer tyske sammensatte substantiver.
Først har vi denne kjekke tommelfingerregelen:
- Det viktigste ordet er det siste. De andre ordene modifiserer det bare.
Og – og dette er viktig – det er det siste ordet som avgjør ordets kjønn og ordklasse (det finnes nemlig også sammensatte adjektiver og adverb). Derfor bør du heller begynne i slutten enn i begynnelsen av ordet når du prøver å hente ut dets mening. Prøv så godt du kan å hente ut informasjonen herfra.
Ta "Kompositwort" som eksempel. Når du begynner bakerst, er "Wort" den første gjenkjennelige gruppen av bokstaver – det betyr ord. "Wort" er intetkjønn, og dermed blir også "das Kompositwort" det. Det er dessuten et substantiv, noe som forteller hvordan det skal bøyes og hvor det skal plasseres i setningen.
La oss fortsette. Neste skritt er å
- gå litt lenger frem i ordet. Klarer du å identifisere resten av det også? I eksempelet vårt er det heldigvis greit: "Komposit", som betyr noe som er sammensatt.
- Om du er lost, prøv å bryte ordet ned ytterligere. "Feuerwehrsicherheitanlage" består av tre ord: "Anlage", "Sicherheit" og "Feuerwehr" – system, sikkerhet og brannvesen.
- Herfra kan du gå i to retninger:
- Bruk bindestrek for å tydeliggjøre de forskjellige komponentene. "Komposit-Wort" og "Feuerwehr-Sicherheit-Anlage" er ikke like avskrekkende som sine udelte motparter!
- Dersom du sliter med å forstå hva et ord betyr selv etter at du har identifisert enkeltdelene, prøv å reversere ordrekkefølgen og lage en setning av dem. Legg inn ord som "ist" (er), "des" eller "für" (for): "Ein Wort, was komposit ist" (et ord som er sammensatt). "Feuerwehrsicherheitsanlage" = "Eine Anlage für die Sicherheit der Feuerwehr" (et system for sikkerheten til brannvesenet.)
For moro skyld, la oss se på det utgåtte kjøttmarkeringsordet med utgangspunkt i fremgangsmåten over:
Rindfleischetikettierungsüberwachungsaufgabenübertragungsgesetz
Det siste ordet i setningen er "Gesetz", som betyr lov. Da vet vi at det er en lov, som er en god begynnelse.
Når vi bryter opp mer av ordet, kommer vi frem til det følgende:
Rind + Fleisch + Etikettierung + Überwachung + Aufgabe + Übertragung + Gesetz
- "Aufgabenübertragung", som består av "Aufgabe" + "Übertragung" = funksjon + oppgave, altså en funksjons oppgave.
- "Überwachung" betyr overvåkning.
- "Etikettierung" betyr merking.
- "Rind" + "Fleisch" ("Rindfleisch") betyr storfekjøtt.
Vi har altså å gjøre med et storfekjøttmerkingsovervåkningsoppgavedelegeringslov – en lov som delegerer oppgaver for overvåkningen av merkingen av storfekjøtt.
Med andre ord: Den beskriver hvem som er ansvarlig for å sikre at kjøttet er merket riktig.
Gratulerer! Etter dette blir de fleste andre ord et "Kuchenstück".
Fortsett tysklæringen, med en innføring i viktige regionale forskjeller i tysk.
Det handler om rekkefølge!
Husker du at vi sa at det siste ordet er det viktigste? Det betyr også at når man endrer rekkefølgen på komponentene i et sammensatt ord, vil betydningen av ordet endre seg.
La oss bruke en enhjørning for å illustrere poenget.
Ta ordet "Einhornreiter". Det består av "Einhorn" (sammensatt av "Ein" og "Horn"), enhjørning + "Reiter", rytter.
Det siste ordet er altså det viktigste. Det betyr at vi snakker om rytteren, og får vite at han ikke rir på hester, men enhjørninger. Han er en enhjørningsrytter. Den samme mekanismen har vi i norsk.
Hva skjer når vi bytter om på ordene? Vi får "Reitereinhorn". Og plutselig er det enhjørningen som er den som rir, mens rytteren har forsvunnet og blitt til en egenskap ved enhjørningen.
La oss si at det enhjørningen rir, er en struts, en "Strauß". Da har vi et "Straußenreitereinhorn".
Om vi snakker om noen som rir en struts med et horn, som vi kan kalle en "Einhornstrauß", har vi plutselig å gjøre med en "Einhornstraußenreiter".
Og sånn kan vi fortsette så lenge vi gidder. Det som er viktig å ta med seg, er at nøkkelen ligger i rekkefølgen.
Her finner du det du må kunne av tyske slanguttrykk.
Limet som binder ordene sammen
Som på norsk er det ikke slik at ordene nødvendigvis bare plasseres inntil hverandre og at det er det. Små tilleggsbokstaver som -e, -en, -er og -s er ofte å finne mellom dem ("Hundekuchen", "Lieblingsessen", "Straßenhund").
Disse kalles “Fugenelemente”. Dessverre finnes det ingen regler for dem.
Det gjelder altså å lytte og lese og lære på den måten, men det kan være vanskelig å bli helt utlært her. Selv på norsk har du sikkert opplevd å bli usikker på om det egentlig skal en s inn der eller ei.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
