Gjennom historien har mange matematikere presentert ulike teorier og lykkes med å bevise sine påstander og teoremer gjennom forskjellige eksperimenter. Primtall, differensialligninger, analytisk geometri, algebra, etc. Matematikk er så mangt!
Hele matematikkens historie kan studeres parallelt med vitenskapens historie! Som lærer eller professor i matematikk er det viktig å være bevisst på matematikkens historie og emnets utvikling gjennom tidene.
Man kan engasjere studenter i dette emnet gjennom å berette mer om de mest kjente og fremgangsrike matematikerne gjennom tidene. Noen av disse er for eksempel Thales, Pythagoras, Euklid, Descartes, Newton og Arkimedes.
Alt du må vite om Thales' teoremer
Thales var en stor filosof i det antikke Hellas og er kanskje mest kjent for det teoremet (Thales' teorem) som vi fortsatt lærer når vi studerer matematikk på videregående skole. Men hvem var Thales fra Milet?
Thales av Milet ble født i en region som i dag er en del av Tyrkia, i år 625 f.Kr. Han kalles i blant for én av de syv vise fra det antikke Hellas. Den unge matematikeren studerte en rekke ulike vitenskaper i Egypt og de emnene han studerte var på den tiden hovedsakelig beregnet for egyptiske og babyloniske prester.
Thales lærte seg geometri, astronomi og filosofi av disse prestene. De egyptiske pyramidene var ofte gjenstand for den unge lærlingens vitenskapelige eksperiment. Etter sin tid der vendte Thales hjem igjen til Milet med et håp om å etablere en skole, noe han også gjorde.
Thales ble professor på skolen og begynte å lære bort alle oppdagelsene han gjorde utenlands til sine lærlinger, samtidig som han fortsatte å forske på egenhånd. Legenden sier også at Thales oppdaget det teoremet som vi kjenner til i dag da han ville beregne høyden på en pyramide i forhold til skyggen av stokken sin.
Thales' teorem lyder som følger: Om A, B, og C er skilte punkter på en sirkel- der linjen AC er en diameter- så er vinkelen ABC en rett vinkel.
Thales sine kunnskaper og forskning strekker seg til og med til astronomi. Han oppdaget hvordan man kunne bruke visse stjernebilder (den lille Karlsvogna og Lille bjørn) for å veilede sjømenn ute på åpent hav.
Han oppdaget også hvordan man beregner varigheten til et år i forhold til solverv og jevndøgn, hvordan man indikerer solens bane, og enda mer. Thales døde omkring år 547 f.Kr. i Milet.
Pytagoras' innflytelse på matematikkens historie
Thales sin teorem dukker opp omtrent samtidig som Pytagoras sin læresetning i lærebøkene. Pytagoras' læresetning er et konsept som dukker opp tidlig i undervisningen på skolen. Deres fremvekst markerer to av de viktigste fremskrittene i geometriens utvikling.
Pytagoras ble født på øya Samos i Hellas på slutten av 600-tallet f.Kr. Historien om den beryktede vitenskapsmannen finnes bare dokumentert i noen få skrifter, og disse ble alle skrevet før Pytagoras' død.
Pytagoras var en begavet og atletisk student som ofte deltok i de olympiske lekene. Han var interessert i filosofi, historie og vitenskap, og ble en av Thales sine med fremtredende elever.
Pytagoras forlot sitt hjemland for å lære seg mer om de egyptiske og babyloniske vitenskapene, akkurat som Thales tidligere hadde gjort.
Pytagoras ble riktignok ikke ønsket velkommen på samme måte som hand tidligere lærer hadde blitt, han ble nemlig utvist fra hjembyen sin. Han kunne likevel flykte til fastlands-Hellas hvor han endelig kunne lage sin egen skole. Den fikk navnet Pytagoras' skole. Dersom du ønsker å lære mer, kan du få mattehjelp online.
Sammen med sine lærlinger lyktes matematikeren med å bevise sitt nå kjente teorem. Det vil si, Pytagoras' læresetning: "Kvadratet på hypotenusen (den siden som er motsatt av den rettvinklede vinkelen) er lik summen av kvadratene på de to andre sidene". Med andre ord:
a^2 +b^2 =c^2
Pytagoras' læresetning
Pytagoras sin innflytelse på matematikken slutter likevel ikke der. Både Pytagoras' spiral og Pytagoras' tabell, sammen med hans skole for de såkalte Pytagoreerne skulle vise seg å forandre matematikken for alltid. Pytagoras døde omkring år 500 f.Kr.
Euklid og hans matematiske oppdagelser
Euklids liv og oppdagelser har forandret mye innen dagens matematikkundervisning. Trigonometri, algebraisk resonnement, ligninger, brøk, logaritmer, Euklids fem aksiomer, euklidisk divisjon, euklidisk geometri, euklidisk algoritme, og mye mer. Mange av dagens matematikkfag er faktisk oppbygd rundt Euklids forskning.
Euklid ble født i Athen rundt år 330 f.Kr. og ble professor ved skolen i Alexandria. Hans matematiske oppdagelser var et resultat av hans hyppige besøk på biblioteket og museet i Alexandria.
Matematikeren ar nå kjent over hele verden for sitt banebrytende verk Elementa, som ble skrevet omkring år 300 f.Kr. Denne boken anses for å være matematikkens bibel, og har i likhet med bibelen, fortsatt å selge siden den først ble publisert.
Verket er oppdelt i tretten deler og behandler flere ulike teorier om det geometriske planet og allmenn aritmetikk (trekanter, rette vinkler, sirkler osv.). Gjennom de tretten bøkene lyktes Euklid med å bevise Pytagoras' læresetning og utvikle funksjonen for den største fellesnevneren (GFD) innen euklidisk divisjon.
Euklidisk divisjon er ikke mer enn den enkle divisjonen som man lærer seg i grunnskolen. Den omfatter de fire hovedelementene: tellere, nevnere, kvotient og rest.
Alt om Sir Isaac Newton
Vitenskapsmannen Newton levde mellom år 1642 til 1727, og er mye mer enn en enkel matematiker. Legen, filosofen og astronomen Isac Newton ble født i Woolsthorpe i Storbritannia. Han ble i stor grad oppdratt av sin far og mormor.
Han var en noe distrahert student, men han var også veldig begavet. Han kunne enkelt bygge maskiner av alle ulike slag. Når Newton ble litt eldre ville hans mor ta han ut av skolen slik at han i stedet kunne jobbe som bonde på familiens gård.
Heldigvis klarte en av professorene hans å overtale Newtons mor til å la han studere på universitetet i Cambridge i stedet. Der studerte han aritmetikk, geometri, trigonometri, astronomi og optikk- og fullførte graden sin i 1665.
Isaac Newton er nok aller mest kjent for å ha oppdaget det fenomenet som vi i dag kaller for tyngdekraften. Legenden sier at Newton skal ha oppdaget denne gravitasjonen da han observerte epler som falt ned i en frukthage.
Newton har introdusert en rekke nye begreper og konsepter til matematikkens verden. Han har også bevist at formelen [(a+b)n] stemmer uansett hvilken verdi n har. Slike matematiske prinsipper kan virke kompliserte ved første øyekast, men med leksehjelp matte Oslo og i andre byer blir det lettere å forstå hvordan de fungerer i praksis - enten man jobber med algebra, funksjoner eller annen teori.
Newton skulle vise seg å bli en dyktig professor ved Cambridge universitetet, men han brukte samtidig sin fritid til å studere lysets bevegelser og optikk. Mer spesifikt så studert han det hvite lysets bevegelse gjennom et gjennomsiktig prisme og innså at lyset deler seg. Det forvandles til mange ulike stråler med forskjellige farger.
Han brukte sine oppdagelser om lysets oppførsel for å finne opp det første speilteleskopet, som kom til å bli en stor suksess blant forskere verden over.
René Descartes bidrag til matematikken
Alle som studerer matematikk kommer nok før eller siden til å støte på René Descartes og hans bidrag til faget. Det er rett og slett nærmest umulig å unngå! For å forstå mer av matematikkens historie, og fremfor alt ligningenes funksjon, så lønner det seg å gjøre seg kjent med Descartes oppdagelser.
René Descartes skrev mange vitenskapelige avhandlinger i løpet av sin karriere. Hans matematiske karriere tok fart med verket hans "The World". Dette verket beskriver mange av de fysiske fenomenene som finnes i det hverdagslige livet, eksempelvis jordens bane rundt solen.
Hans mest berømte verk er nok likevel fortsatt "Om Metoden" fra 1637. Descartes skrev denne avhandlingen fullt og helt på fransk, noe som på den tiden ble betraktet som svært uvanlig da tradisjonen typisk var at man skrev på latin.
Descartes skulle vise seg å bidra med mye til matematikken, men et av hans mest betydningsfulle bidrag var nettopp det å bruke bokstaver for å indikere ukjente verdier i ligninger. Det er takket være hans arbeid at vi begynte å bruke bokstavene x, y og z eller a, b og c i ligninger.
Descartes skrev også potenser på en måte som gikk i mot datidens tradisjoner- han skrev x4 i stedet for xxxx. Han oppfant til og med den analytiske geometrien, som innebærer at man representerer figurer gjennom deres algebraiske beregninger ut i fra et koordinatsystem.
Arkimedes: matematikeren og mekanikeren
Matematikeren Arkimedes, som levde mellom år 287 og 212 f.Kr. var Antikkens store matematiker og lege. Han er en av de mest kjente vitenskapsmennene når det gjelder mekanikk og å finne opp maskiner.
Etter å ha studert astronomi sammen med sin far så fortsatte han sine studier ved den prestisjefylte skolen i Alexandria. Der sosialiserte han seg med datidens storheter, noe som inspirerte han til å utvikle sine matematiske teorier.
Matematikken har mye å takke Arkimedes for; blant annet for tallet Pi. Han beregnet forholdet mellom en sirkels omkrets og dens diameter og oppdaget at det tallet han kom frem til alltid var det samme, uansett sirkelens størrelse.
Arkimedes døde i byen Syracusa under den romerske invasjonen. Hans arbeid fortsatte likevel å påvirke verdens største vitenskapsmenn, deriblant Leonardo da Vinci. For de som ønsker å utforske matematikken og Arkimedes' bidrag mer grundig, kan det være gunstig å vurdere privatundervisning matte for personlig veiledning og støtte i faget.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
