Har du lurt på hvorfor du fortsatt får lekser? Mange elever, foreldre og lærere diskuterer om lekser hjelper deg å lære, eller bare stjeler tid fra fritiden din.
Svaret er ikke helt svart-hvitt.
Gode lekser kan gi deg bedre arbeidsvaner og hjelpe deg å huske det du lærer på skolen. Dårlige lekser kan gjøre deg stresset og umotivert. Lurer du på om lekser er nødvendig i det hele tatt?
Under får du de beste argumentene for lekser, og noen tips til hvordan lekser blir mest nyttig for deg.
Viktigste du må vite om lekser
- Lekser kan hjelpe deg å huske pensum bedre.
- Gode arbeidsvaner fra lekser kan komme godt med senere i livet.
- For mye eller for vanskelige lekser kan virke mot sin hensikt.
- Du har rett til hvile og fritid, selv om du har lekser.
Lekser hjelper deg å huske det du har lært
Hjernen din husker best når du repeterer stoff flere ganger, med litt tid mellom hver gang. Dette kalles spredt repetisjon. Når du jobber med lekser dagen etter en skoletime, får hjernen en ny sjanse til å feste kunnskapen.
Lekser har vært en del av skolen lenge, og en grunn til at de fortsatt brukes, er nettopp denne effekten. Utdanningsdirektoratet peker på at lekser kan gi deg «anledning til å forberede seg på innhold som skal være tema på skolen, og til å repetere fagstoff».
Det gjelder særlig når leksene henger tett sammen med det du gjør på skolen.
Hvorfor er lekser viktig? Fordi hjernen din husker best når du får bruke stoffet flere ganger, ikke bare én gang i timen.
Lekser gir deg også en annen måte å møte stoffet på. I stedet for bare å lytte i klasserommet, får du skrive, regne eller lage noe selv.
Denne variasjonen gjør at flere typer elever finner en metode som passer dem.
Slik kan du tenke på lekser
En time i klasserommet gir deg det første møtet med et tema. Lekser gir deg en ny sjanse til å bruke det du har lært, ofte alene og i ditt eget tempo.
Denne kombinasjonen av undervisning og egen øving er noe av grunnen til at lekser fortsatt brukes i så mange fag, fra matematikk til språk.
Det er likevel stor forskjell på hvor mye nytte lekser gir.
Utdanningsdirektoratet understreker at utbyttet ditt av lekser henger sammen med hvordan skolen følger opp arbeidet i etterkant.
Har du selv gode for og imot lekser-argumenter du diskuterer hjemme, eller lurer du bare på hva forskningen sier?
Lekser som aldri blir sett på igjen i timen, gir sjelden like mye læring som lekser du får bruke og diskutere sammen med klassen.
Vil du gå enda dypere inn i selve spørsmålet om lekser er nødvendig i det hele tatt? Da har vi samlet alt du trenger å vite i en egen artikkel.
Lekser kan lære deg gode arbeidsvaner
Å planlegge når du skal gjøre leksene, og hvordan du skal løse dem, er en ferdighet du bruker resten av livet. Lekser gir deg trening i å organisere tiden din og jobbe selvstendig, uten at noen står over skulderen din hele tiden.
Elever lærer best når de får lekser som vekker deres interesse og de vet hva de skal lære.
– Utdanningsdirektoratet
Denne selvstendigheten er nyttig når du begynner på videregående, og senere når du skal studere eller jobbe. Da må du ofte planlegge egne oppgaver uten at noen gir deg beskjed steg for steg.
Lekser kan altså være en tidlig start på ferdigheter du trenger mye senere.
Samtidig er det viktig at leksene ikke blir for tunge. Oppgaver du mestrer på egen hånd bygger selvtillit. Oppgaver du ikke forstår i det hele tatt, kan gjøre deg mer usikker i stedet.
Kort oppsummert er svaret på hva er bra med lekser at de gir deg repetisjon, bedre arbeidsvaner og en sjanse til å øve alene.
Her er noe mange glemmer
Nytten av lekser er ikke lik for alle trinn.
De yngste elevene har som regel lite igjen for tunge, teoretiske lekser. Da fungerer det bedre å lese sammen med noen hjemme, eller å gjøre noe praktisk knyttet til skolefagene.
På ungdomsskolen og videregående blir lekser gradvis mer knyttet til fordypning, forberedelse til prøver og lengre skriveoppgaver.
Derfor bør lekser tilpasses alderen din, ikke bare faget.
Foreldrene dine kan bli mer involvert
Lekser gir foreldrene dine et lite innblikk i hva du lærer på skolen. Mange foreldre synes det er fint å følge med på faget ditt, og de kan lettere hjelpe deg når skolearbeidet blir vanskeligere.
Hvor mye lekser hjelper deg, henger sammen med hvordan skolen følger opp arbeidet, og hvordan foreldrene dine engasjerer seg.
Dette gjelder for både de yngste og de eldste elevene..
Leksene kan også vise foreldrene dine hva du er god til, og hva du synes er vanskelig. Det gjør det lettere for dem å støtte deg riktig, i stedet for å gjette.
Foreldreinvolvering betyr likevel ikke at foreldrene dine skal gjøre leksene for deg. Den beste hjelpen er ofte å stille spørsmål, gi deg ro til å jobbe, og vise interesse for det du forteller om skoledagen.
Denne typen støtte har mest å si for de yngste og de eldste elevene, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Hva sier reglene om lekser i Norge?
Mange tror lekser er lovpålagt. Det stemmer ikke. Skolen har ingen plikt til å gi deg lekser, men kan velge å gjøre det når det støtter læringen din.
Norge er bundet av barnekonvensjonen, som gir deg rett til hvile, fritid og lek. Denne retten gjelder også når skolen din bruker lekser. Loven skal sikre at du får nok tid til å slappe av, uansett hvor mye skolearbeid du har.
Alle grunnskoler i Norge må tilby dette til elever på 1.–10. trinn, ifølge opplæringslova § 13-7 a.
Debatten om lekser er langt fra avsluttet. En gruppe forskere fra flere norske universiteter har pekt på at forskningen ikke viser noen klar sammenheng mellom lekser og bedre læring. Derfor mener noen skoler at lekser ikke er nødvendig i det hele tatt.
Det er verdt å være ærlig om dette.
Ingen kan love deg at lekser alltid gir bedre karakterer. Det kommunen og skolen kan love, er at leksene skal ta hensyn til retten du har til hvile og fritid.
Denne retten er nedfelt i barnekonvensjonen, og norske myndigheter har vist til den i forslaget til ny opplæringslov. I praksis betyr det at skolen din skal vurdere hvor mye lekser er rimelig, ikke bare hva som er faglig nyttig.
Slik blir lekser mest nyttig for deg
Det viktigste er ikke hvor mange lekser du får, men hvor gode de er. Korte, tydelige oppgaver som er knyttet til det du nettopp har lært, gir mer læring enn lange oppgavesett du ikke forstår hensikten med.
Spør læreren din hvorfor du har fått akkurat denne oppgaven.
Sett av korte, faste tidspunkt i stedet for én lang økt.
Ta pauser hvis du kjenner at du mister konsentrasjonen.
Be om hjelp tidlig, i stedet for å sitte fast alene lenge.
Ikke alle har like god tilgang til pc, internett eller en voksen som kan hjelpe hjemme. Dette er verdt å tenke på, både for deg selv og for medelever som kanskje har det annerledes.
Lærere blir også oppfordret til å tenke «kort og ofte» fremfor «langt og sjelden».
Flere korte økter gir bedre repetisjon enn én lang, slitsom kveld med lekser. Hvis leksene dine ofte føles uoverkommelige, kan det være lurt å si ifra til læreren din. Da får skolen sjansen til å justere mengden før det går ut over motivasjonen din.
Er du fortsatt usikker på om nytten står i stil med tiden du bruker? Da kan det være verdt å se motargumentene fra den andre siden av debatten også.
Trenger du ekstra hjelp med et fag lekser dekker? En privatlærer kan gjøre vanskelig pensum lettere å forstå, og gi deg roen du trenger til å jobbe selvstendig etterpå.
Lekser handler om kvalitet, ikke mengde
Lekser er altså verken en fiende eller en snarvei til gode karakterer. Det som avgjør om leksene dine hjelper, er kvaliteten og mengden, ikke lekser i seg selv.
Godt tilpassede lekser kan styrke hukommelsen din, gi deg bedre arbeidsvaner og la foreldrene dine følge med på skolegangen din.
Samtidig har du krav på nok hvile og fritid, uansett hvor mange fag du har lekser i.
Neste gang du sitter med leksebøkene, kan det være greit å minne deg selv på at målet ikke er å bli ferdig fortest mulig. Men å faktisk sitte igjen med noe.
Referanser
- Utdanningsdirektoratet: Lekser – hva bør skolen tenke på? på udir.no. Hentet 24. juli 2026 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/tilpasset-opplaring/lekser-hva-bor-skolen-tenke-pa/
- Kunnskapsdepartementet: Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), kapittel 13.4 Lekser, på regjeringen.no. Hentet 24. juli 2026 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20222023/id2967679/?ch=13
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
