Du kommer hjem etter en lang skoledag. Sekken settes i gangen, men skolearbeidet er ikke ferdig. Før du kan slappe av, venter matematikkoppgaver, gloser eller lesing.
For mange elever er dette en helt vanlig ettermiddag. Samtidig diskuterer både lærere, foreldre og elever om lekser gir bedre læring.
Så, er lekser nødvendig?
Forskningen gir ikke ett enkelt ja eller nei. Lekser kan hjelpe, særlig når du er eldre. Nytten avhenger likevel av oppgaven, omfanget og oppfølgingen du får.
Dårlige lekser kan skape stress og konflikter. Gode lekser kan gi nyttig øving og bedre forståelse.
Spørsmålet bør derfor ikke bare være om skolen skal gi lekser. Vi bør også spørre hvilke lekser som fungerer.
Dette bør du vite om lekser
- Skoler kan gi lekser, men de er ikke pålagt å gjøre det.
- Forskningen viser større nytte for eldre elever enn for yngre barn.
- Korte og tydelige oppgaver fungerer bedre enn store arbeidsmengder.
- Leksene skal tilpasses elevenes ulike forutsetninger.
- Oppgavene bør følges opp og brukes videre i undervisningen.
Hvorfor skolen gir lekser
Lekser brukes ofte for å fortsette læringen etter at skoledagen er ferdig. De kan ha flere ulike formål.
Noen oppgaver gir deg mulighet til å repetere det klassen har arbeidet med. Andre forbereder deg på neste undervisningstime. Du kan også få lekser for å øve på lesing, gloser eller regning.
Lekser kan dessuten hjelpe deg med å planlegge tiden din. Du får øvelse i å arbeide selvstendig og ta ansvar for oppgaver.
Dette er vanlige begrunnelser for hvorfor vi har lekser:
- Du kan repetere fagstoffet.
- Du kan øve på viktige ferdigheter.
- Du kan forberede deg til undervisning eller prøver.
- Du kan fullføre arbeid fra skolen.
- Du kan utvikle bedre arbeidsvaner.
Lekser har vært brukt i undervisning lenge. Det finnes likevel ingen dokumentert enkeltperson som oppfant dem.
I artikkelen om hvem som fant opp lekser kan du lese mer om historien.
En oppgave blir ikke lærerik bare fordi læreren sender den med hjem.
Den må ha et tydelig mål og passe elevens nivå.
Er lekser nødvendig for å lære?
Nei, lekser er ikke alltid nødvendige for at du skal lære. God undervisning kan organiseres på mange forskjellige måter.
Utdanningsdirektoratets forskningsoppsummering viser en positiv sammenheng mellom lekser og skoleprestasjoner. Sammenhengen er tydeligere på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
For yngre elever er resultatene mer usikre. Det betyr ikke at alle lekser i barneskolen er unyttige. Effekten ser likevel ut til å være mindre.
Det er også viktig å skille mellom sammenheng og årsak.
Elever som gjør mye lekser, kan få gode resultater. Samtidig kan disse elevene være motiverte og få god støtte. Derfor kan vi ikke forklare resultatene med leksene alene.
Forskningen gir heller ikke grunnlag for å si at mer lekser alltid gir mer læring. Oppgavenes kvalitet kan være viktigere enn antallet.
Når lekser kan hjelpe
- Oppgaven trener noe du har lært
- Arbeidet er kort og overkommelig
- Du forstår oppgaven og kan starte selv
- Læreren bruker arbeidet videre
- Du forstår hva du mestrer
Når lekser kan fungere dårlig
- Oppgaven gis uten tydelig hensikt
- Arbeidet tar store deler av ettermiddagen
- Du trenger omfattende hjelp hjemme
- Leksene blir sjelden sett eller diskutert
- Du får ingen hjelp til å komme videre
Når kan lekser være nyttige?
Lekser kan være nyttige når de dekker et konkret læringsbehov. Du bør vite hva du skal øve på og hvorfor.
Repetisjon er et godt eksempel. Nye ord, gangetabellen og grunnleggende regler kan kreve jevn trening. Her kan korte oppgaver gi deg flere møter med stoffet.
Lesing kan også passe som hjemmearbeid. Regelmessig lesing gir trening som er vanskelig å samle i én skoletime.
For eldre elever kan lekser gi tid til fordypning.
Du kan lese en tekst, forberede spørsmål eller arbeide videre med et prosjekt.
Gode lekser kan også vise hva du trenger hjelp med. Kanskje forstår du starten, men står fast på siste oppgave. Da får læreren nyttig informasjon om læringen din.
Kjennetegn på en nyttig lekse
- Du forstår hva oppgaven handler om.
- Oppgaven bygger på noe dere har gjennomgått.
- Du vet hvorfor du skal gjøre den.
- Arbeidsmengden er overkommelig.
- Du kan komme i gang uten omfattende hjelp.
- Læreren følger opp arbeidet etterpå.
Vil du se flere begrunnelser fra denne siden av debatten? Les det som argumenterer for å ha lekser.
Når kan lekser gjøre mer skade enn nytte?
Lekser kan bli et problem når de opptar store deler av fritiden. Elever trenger også søvn, aktivitet, venner og pauser.
En oppgave kan være særlig krevende når du ikke forstår hva du skal gjøre. Da blir leksen fort en test av hjelpen du har hjemme.
Noen elever har foreldre som kan forklare fagstoffet. Andre må arbeide alene eller mangler et rolig arbeidssted.
Forskjellene kan bli større når skolen forventer mye støtte hjemme. OsloMet-forsker Cecilie Pedersen mener derfor at lekser også må vurderes som et spørsmål om sosial ulikhet.
Lekser kan dessuten skape konflikter mellom barn og foreldre. Foreldrene skal kanskje forklare en metode de ikke kjenner. Barnet kan allerede være slitent etter skoledagen.
Store oppgavemengder kan også svekke motivasjonen. Når arbeid aldri føles ferdig, kan skolen forbindes med press fremfor mestring.
En lang lekse er ikke nødvendigvis bedre enn en kort oppgave.
Mengden bør aldri erstatte et tydelig læringsmål.
Du finner flere perspektiver i artikkelen som argumenterer mot lekser.
Alder har betydning for nytten av lekser
Det som fungerer for en elev på videregående, passer ikke alltid for en seksåring. Alder og modenhet påvirker hvor selvstendig du kan arbeide.
Skolenivå
- Barneskole (1.- 7. trinn)
- Ungdomsskole (8. - 10. trinn)
- Videregående (vg 1 - vg 3)
Type oppgaver
- Kort lesing og enkel repetisjon
- Faglig øving og forberedelser
- Selvstendig arbeid og fordypning
Bør unngås
- Lange oppgaver som krever mye foreldrehjelp
- Flere store innleveringer samtidig
- Høy samlet belastning uten koordinering
Yngre barn trenger særlig tydelige og korte oppgaver. De må forstå oppgaven før de forlater skolen.
Eldre elever kan ha større nytte av selvstendig øving. De møter også mer omfattende fagstoff og flere vurderinger.
Det betyr ikke at alle ungdommer lærer godt av lekser. Også eldre elever har forskjellige behov, hjemmesituasjoner og arbeidsvaner.
Skolen bør derfor vurdere elevgruppen fremfor å følge én fast modell.
Trenger vi egentlig lekser i alle fag?
Samme type lekse passer ikke i alle fag. Behovet avhenger av hva du skal lære.
I språkfag kan jevn øving på ord og uttrykk være nyttig. I matematikk kan noen få oppgaver styrke forståelsen av en metode.
I norsk kan lesing eller forberedelse til en tekst fungere godt. Praktiske fag krever ofte utstyr og veiledning som finnes på skolen.
Kreative oppgaver kan gi variasjon. De bør likevel ikke kreve at familien kjøper materialer eller gjør store deler av arbeidet.
Kan andre typer lekser fungere bedre?
Lekser trenger ikke bestå av oppgaveark og gjentatte øvelser. Skolen kan også bruke mer kreative og elevstyrte oppgaver.
«Les side 20 til 23. Skriv ned to spørsmål du vil ta opp i timen.»
Her vet du hva du skal gjøre. Arbeidet brukes også videre på skolen.
«Arbeid videre med kapittelet hjemme.»
Her mangler både mål, omfang og forventninger. Det blir vanskelig å vite når du er ferdig.
Elevene kan arbeide med langsiktige prosjekter eller intervjue familiemedlemmer. De kan også se en undervisningsvideo hjemme og øve sammen med læreren på skolen.
Slike oppgaver kan knytte undervisningen til elevenes interesser og hverdag. De må likevel ha et tydelig mål og et overkommelig omfang. Læreren bør også følge opp arbeidet på skolen.
Kan skolen fungere uten tradisjonelle lekser?
En skole uten tradisjonelle hjemmelekser er ikke en skole uten læring. Arbeidet kan flyttes inn i skoledagen.
Da kan elevene gjøre oppgavene mens læreren er tilgjengelig. De får hjelp når problemer oppstår og slipper å være avhengige av støtte hjemme.
En slik ordning kan gi et tydeligere skille mellom skole og fritid. Den kan også redusere konflikter rundt kjøkkenbordet.
Samtidig krever modellen nok tid og god organisering. Elevene må få mulighet til å øve og fullføre nødvendige oppgaver på skolen.
Noen elever ønsker også å arbeide videre hjemme. Behovene er forskjellige, særlig blant eldre elever.
En leksefri skole må derfor ha en plan for hvordan øving og fordypning skal gjennomføres.
Leksefri betyr ikke læringsfri
En leksefri skole fjerner ikke øving eller skolearbeid.
Den organiserer større deler av arbeidet innenfor skoledagen.
Slik kjenner du igjen gode lekser
Gode lekser starter med et klart mål. Du skal forstå hva oppgaven skal hjelpe deg med.
Oppgaven bør også passe nivået ditt. Den kan gjerne være utfordrende, men skal ikke være umulig uten hjelp.
Du bør vite hva du skal lære eller øve på.
Leksene bør bygge på noe dere har gjennomgått.
Oppgaven må gi plass til søvn, fritid og andre fag.
Foreldre kan støtte, men bør ikke overta lærerrollen.
Læreren bør følge opp arbeidet og hjelpe deg hvis du står fast.
Er lekser nødvendig?
Lekser er ikke nødvendige i alle fag, på alle trinn eller for alle elever.
De kan likevel være nyttige når de gir målrettet øving. Særlig eldre elever kan ha nytte av selvstendig arbeid utenfor skoletiden.
Det avgjørende er ikke hvor mange oppgaver du får. Formål, nivå, omfang og oppfølging betyr mer.
Gode lekser skal støtte undervisningen. De bør ikke brukes som en automatisk forlengelse av skoledagen.
Diskusjonen om skolen bør gi lekser trenger derfor flere nyanser. En kort leseoppgave kan fungere godt. En stor arbeidsmengde uten oppfølging kan gjøre det motsatte.
Trenger vi egentlig lekser? Noen ganger. Men leksene må ha en tydelig grunn.
Hvis du strever med fagstoffet, kan personlig hjelp gjøre øvingen mer oversiktlig. Hos Superprof finner du privatlærere som kan tilpasse undervisningen til dine behov og mål.
Referanser
- Utdanningsdirektoratet: Hva sier forskningen om lekser? Hentet 20. juli 2026 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-sier-forskningen-om-lekser/
- Utdanningsdirektoratet: Lekser – hva bør skolen tenke på? Hentet 20. juli 2026 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/tilpasset-opplaring/lekser-hva-bor-skolen-tenke-pa/
- Utdanningsdirektoratet: § 10-6 Elevane si plikt til å delta og kommunen og fylkeskommunen si oppfølgingsplikt. Hentet 20. juli 2026 fra https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/lov-om-grunnskoleopplaringa-og-den-vidaregaande-opplaringa
- OsloMet: Vi må begynne å tenke helt nytt om lekser. Hentet 20. juli 2026 fra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/tenke-nytt-om-lekser
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
