Etter en lang skoledag venter trening, middag, venner og kanskje flere sider med matematikk. For mange elever føles det som om skoledagen fortsetter helt frem til leggetid.
Lekser skal støtte læringen. Likevel kan de også skape tidspress, konflikter og større forskjeller mellom elever. Derfor handler debatten om mer enn hvorvidt lekser er kjedelige.
Her ser vi nærmere på de viktigste argumentene mot lekser. Vi undersøker også om problemet er leksene selv, eller hvordan de blir brukt.
Kort fortalt om argumentene mot lekser
- Lekser kan skape stress og tidspress.
- Mye lekser reduserer tiden til fritid og hvile.
- Elever har svært ulike arbeidsforhold hjemme.
- Foreldrehjelp kan føre til konflikter og misforståelser.
- Læringsutbyttet varierer mellom elever og alderstrinn.
- Oppgaver uten god oppfølging kan bli lite lærerike.
Hva skal lekser egentlig hjelpe med?
Lekser brukes ofte til repetisjon, forberedelse og trening på grunnleggende ferdigheter. De kan også gi eleven mulighet til å arbeide selvstendig.
Dette betyr likevel ikke at alle oppgaver fungerer godt. Utdanningsdirektoratets forskningsoppsummering viser at elever lærer best av relevante lekser med tydelige mål. Oppgavene bør også passe elevens forutsetninger.
Noen lekser kan gi eldre elever litt bedre læring. Andre skolefaglige forhold har imidlertid større betydning. Mengden alene forteller derfor lite om kvaliteten.
Du kan lese mer om den andre siden av debatten i artikkelen om gode argumenter for lekser.
Virkningen avhenger av elevens alder, oppgavenes innhold, tidsbruken og lærerens oppfølging.
Hva er negativt med lekser?
Det finnes ikke ett svar som gjelder alle elever. Likevel peker forskningen på flere problemer skolen bør ta på alvor.
For mye lekser kan skape tidspress
Lekser er bare én del av elevenes samlede skolearbeid. Prøver, innleveringer og karakterkrav kan komme i tillegg.
Når flere lærere gir oppgaver samtidig, kan arbeidsmengden bli uoversiktlig. Eleven må da velge mellom skolearbeid, søvn, fritidsaktiviteter og venner.
Blant annet har OsloMet undersøkt skolestress blant norske ungdommer.
- I en kvalitativ studie fortalte 53 ungdommer om prestasjonspress og frykt for å mislykkes.
- Studien viser ikke at lekser alene skaper psykiske helseplager.
- Den viser derimot hvorfor ekstra skolearbeid må vurderes som del av et større press.
Lekser forlenger skoledagen
En elev kan være på skolen til klokken 15 og ha trening klokken 17. Etter middag skal kanskje en tekst leses og matematikkoppgaver løses.
Hver oppgave kan virke liten. Summen kan likevel fylle store deler av ettermiddagen.
Fritid er ikke bortkastet tid. Barn og unge trenger også bevegelse, venner, interesser og pauser fra prestasjoner. I 2026 fremhevet regjeringen lek, fysisk aktivitet og sosial utvikling som viktige deler av en helhetlig skolehverdag.
Lekser kan øke forskjellene mellom elever
Dette er et av de sterkeste argumentene mot lekser. Elevene går hjem til svært ulike arbeidsforhold.
Noen har eget rom, stabilt internett og voksne som kan hjelpe. Andre deler arbeidsplass, mangler utstyr eller har ansvar hjemme. Foreldrene har også ulik tid og fagkunnskap.
Utdanningsdirektoratet oppsummerer at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn ikke lærer like mye gjennom lekser som andre. Når mye læring flyttes hjem, kan familiens ressurser få større betydning.
Noen elever har
- Et rolig arbeidssted
- Faglig hjelp fra voksne
- PC og stabilt internett
- God tid etter skolen
- Oversikt over oppgavene
Andre elever kan mangle
- Ro og plass til skolearbeidet
- Noen som kan forklare oppgaven
- Nødvendig utstyr og nettilgang
- Tid på grunn av jobb eller omsorg
- Støtte til planlegging
Skolens plikt til tilpasset opplæring gjelder også lekser. Den samme oppgaven og mengden passer derfor ikke automatisk for alle.
Lekser kan føre til konflikter hjemme
Foreldre ønsker gjerne å hjelpe. Problemet oppstår når skolen og foreldrene bruker ulike metoder.
Dette er særlig vanlig i matematikk. En forelder kan forklare fremgangsmåten slik den ble lært tidligere. Eleven har kanskje fått en annen metode på skolen.
Utdanningsdirektoratet viser til at sosial støtte kan gi bedre leksevaner. Faglig hjelp med metoder kan derimot føre til konflikter mellom barn og foresatte.
Forelderen blir lett en kontrollør som spør om oppgaven er ferdig. Eleven kan sitte igjen med både frustrasjon og dårlig samvittighet.
Læringsutbyttet varierer med alderen
Påstanden om at lekser aldri virker, blir for enkel. Forskningen peker mot litt bedre læring på ungdomstrinnet og i videregående skole.
Dette betyr ikke at mer alltid er bedre. Oppgaven må passe fagstoffet og elevens nivå. Eleven må også forstå hva som skal læres.
For yngre elever er forskningsgrunnlaget mindre tydelig. Da blir det særlig viktig å vurdere belastningen opp mot nytten.
Oppgaver uten oppfølging kan bli tomt arbeid
En lekse får liten verdi dersom eleven bare krysser av for at den er gjort. Læreren bør bruke arbeidet videre i undervisningen.
Utdanningsdirektoratet viser at lærernes tilbakemeldinger varierer i både omfang og kvalitet. Dette kan gjøre det vanskelig for eleven å vite hva som var riktig.
En kort oppgave med et tydelig mål kan gi mer læring enn ti nesten like oppgaver. Kvalitet bør komme før mengde.
Hva lærer eleven av for mye lekser?
Lekser skal utvikle gode vaner. Ved for stor arbeidsmengde kan resultatet bli noe annet.
Målet med leksene
- Å planlegge tiden
- Å bli selvstendig
- Å forstå fagstoffet
- Å ta ansvar
- Å øve regelmessig
Mye lekser kan føre til
- Å arbeide sent for å bli ferdig
- Å sitte fast uten hjelp
- Å pugge svar uten forståelse
- Å forbinde læring med press
- Å utsette oppgaven lengst mulig
Problemet ligger ofte i gjennomføringen. En oppgave uten mål, tilpasning eller oppfølging er vanskelig å forsvare.
Hvorfor burde vi ikke ha lekser?
Tilhengere av en leksefri skole mener at mer skolearbeid bør gjøres med en lærer til stede. Da får eleven hjelp når problemet oppstår.
En slik ordning kan også gi et tydeligere skille mellom skole og fritid. Elevene møter mer uthvilte og får likere tilgang til faglig støtte.
Leksefri skole betyr ikke at elevene slutter å øve. Lesing, repetisjon og prosjektarbeid kan legges inn i skoledagen. Frivillig trening kan fortsatt brukes etter behov.
Les mer om hvordan en skole uten lekser kan organiseres.
Elevene trenger fortsatt øving og repetisjon.
Forskjellen er at arbeidet skjer med bedre tilgang til veiledning og tilpasning.
Slik kan skolen bruke lekser bedre
Det står ikke bare mellom daglige lekser og full leksefrihet. Skolen kan også endre leksepraksisen. Noen gode
- Gi hver oppgave et tydelig læringsmål.
- Tilpass innholdet til elevens alder og nivå.
- Samordne arbeidsmengden mellom fagene.
- Gi oppgaver eleven kan løse selv.
- Følg opp arbeidet i neste undervisningstime.
- Tilby faglig støtte på skolen.
- Bruk frivillig øving når behovene varierer.
Om man trenger lekser er et vanskelig spørsmål, ettersom elever vil ha ulike behov. Elever kan også få velge mellom ulike oppgaver. En elev trenger kanskje lesetrening, mens en annen trenger matematisk mengdetrening.
Leksedebatten er eldre enn du tror
Lekser ble ikke funnet opp av én bestemt person. Praksisen har vokst frem gjennom flere skolesystemer og tidsperioder.
Synet på lekser har også endret seg. De har blitt forsvart som nyttig trening og kritisert som en unødvendig forlengelse av skoledagen.
Du finner bakgrunnen i artikkelen om hvem som oppfant lekser.
Bør alle lekser fjernes?
Forskningen gir ikke grunnlag for å si at all hjemmetrening skader elever. Målrettede oppgaver kan ha verdi, særlig for eldre elever.
De beste argumentene mot lekser handler derfor ikke om å forby all øving hjemme. De handler om mengde, ulikhet, tilpasning og manglende oppfølging.
Skolen bør kunne forklare hvorfor en oppgave gis. Den bør også vite at eleven kan gjennomføre den uten omfattende hjelp hjemme.
Trenger du støtte til skolearbeidet? En privatlærer kan hjelpe deg med fagstoff, planlegging og arbeidsmetoder. Målet bør være bedre forståelse, ikke bare flere timer med oppgaver.
Referanser
- Utdanningsdirektoratet: Hva sier forskningen om lekser? Hentet 20. juli 2026 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-sier-forskningen-om-lekser/
- Utdanningsdirektoratet: Tilpasset opplæring. Hentet 20. juli 2026 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stotte/tilpasset-opplaring/
- Kroppoghjerne.no: Hva sier forskningen om leksefri skole? Hentet 20. juli 2026 fra https://kroppoghjerne.no/leksefri-skole-hva-sier-forskningen
- OsloMet: Hvordan påvirker foreldrene norske ungdommers skolestress? Hentet 20. juli 2026 fra https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/hvordan-pavirker-foreldrene-norske-ungdommers-skolestress
- Regjeringen: Endrer skolehverdagen for de yngste. Hentet 20. juli 2026 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endrer-skolehverdagen-for-de-yngste/id3152323/
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
