Du kommer hjem etter en lang skoledag. Sekken er tung, hodet er fullt, og matematikkboken venter. Da er det lett å lure på hvem som fant opp lekser.
Et navn dukker ofte opp når du søker etter svaret. Flere nettsider hevder at Roberto Nevilis oppfant lekser i 1905. Noen forteller også at han brukte lekser som straff.
Problemet er at historien mangler troverdige kilder. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at Nevilis oppfant lekser. Det finnes heller ingen gode bevis på at én person utviklet ordningen.
Så hvem oppfant lekser? Det korte svaret er at ingen vet. Lekser utviklet seg gradvis sammen med skolen og andre undervisningsformer.
Lekser er oppgaver eleven gjør utenfor den vanlige undervisningstiden. Det kan være lesing, øving, praktiske aktiviteter eller skriftlige oppgaver.
En kort historie om utdanning
For lenge siden så formell undervisning annerledes ut enn skolen vi kjenner i dag. Ingen vet nøyaktig hvor eller når de første skolene oppstod. Vi har likevel spor etter organisert undervisning i flere gamle sivilisasjoner.
I Sumer, som lå i oldtidens Mesopotamia, utdannet såkalte «tavlehus» skrivere. Arkeologer har funnet leirtavler med elevenes skriveøvelser. Elevene lærte kileskrift ved å kopiere tegn og tekster flere ganger.
Oldtidens Egypt hadde egne utdanningsløp for blant andre skrivere og prester. Elevene lærte å lese og skrive gjennom gjentakelse, avskrift og opplesning. Bevarte papyruser og potteskår viser hvordan skrivere øvde på språk og regning.
I både Egypt og Mesopotamia var pugging, muntlig gjentakelse og avskrift sentrale læringsmetoder. Undervisningen handlet ofte om religion, historie, regning og praktiske ferdigheter.
Også i Kina begynte undervisningen tidlig. Lokale skoler og akademier brukte tekster til å lære elevene om moral og samfunnsansvar. Elevene måtte ofte huske og gjengi sentrale læresetninger.
Slik viser utdanningshistorien hvordan samfunnets kultur og verdier påvirker undervisningen. Sporene er fremdeles synlige i moderne skolesystemer.
Det var også naturlig å øve hjemme. Skriveøvelser, høytlesing og oppramsing kunne fortsette etter den organiserte undervisningen. I antikkens Hellas og Roma fikk velstående barn ofte privatundervisning. De kunne bli bedt om å lese eller lære vers utenat hjemme.
Lekser oppstod av praktiske grunner. Elevene måtte øve for å utvikle kunnskapen og ferdighetene samfunnet trengte.
Senere fikk undervisningen et bredere formål. Flere skulle lære om historie, språk, matematikk, vitenskap og personlig utvikling.
I dag skal lekser vanligvis støtte læringen mellom undervisningstimene. Om leksene alltid oppnår dette målet, er et annet spørsmål.
I middelalderens islamske undervisning lærte mange elever religiøse tekster utenat. Opplæringen foregikk ikke bare i egne undervisningsrom. Den kunne også skje hjemme eller i moskeen.
Utdanning ble dermed betraktet som noe som fortsatte utenfor et klasserom. Mange lærte også gjennom arbeid, religiøs praksis og andre situasjoner i hverdagen.
Undervisningen omfattet ofte kultur, historie, religion, jordbruk og praktiske ferdigheter. Kunst, fysisk aktivitet og militær opplæring kunne også inngå. Moral og personlig utvikling stod sterkt i flere samfunn.
Lekser i gamle kulturer
Når ble lekser oppfunnet? Vi kan ikke fastslå når den første hjemmeoppgaven ble gitt. Historiske funn viser likevel at elever har øvd utenfor undervisningen i svært lang tid.
I Mesopotamia kopierte elever tekster på leirtavler. Egyptiske elever øvde på skriving og regning. I Kina kopierte og lærte elever religiøse og moralske tekster.
Gamle hjemmeoppgaver bestod ofte av muntlige eller skriftlige øvelser. Elevene kunne øve på taler, kalligrafi, dikt eller regnestykker.
Greske og romerske barn brukte blant annet vokstavler for å øve på bokstaver.
Skriveøvelsene og tegningene hans ble risset inn i myk bjørkenever. Materialet ble bevart i bakken og oppdaget av arkeologer på 1950-tallet.
Hovedideen var den samme i flere kulturer. Elevene skulle lese, kopiere og øve for å utvikle ferdighetene sine.
I dag ønsker noen pedagoger å endre leksene etter nyere kunnskap om læring og barns utvikling.
Hvem utviklet moderne lekser?
To personer blir ofte knyttet til utviklingen av moderne skolegang: Johann Gottlieb Fichte og Horace Mann. Fichte var en tysk filosof, mens Mann arbeidet for å reformere amerikansk skole.
Det prøyssiske skolesystemet hadde allerede vært under utvikling i flere tiår. I 1763 innførte Fredrik den store regler om obligatorisk grunnskoleundervisning. Reformene fortsatte etter Preussens nederlag i Napoleonskrigene.
Fichte holdt talene som senere ble samlet i «Taler til den tyske nasjon» i 1807 og 1808. Her argumenterte han for en nasjonal utdanning som skulle forme barnas kunnskaper, verdier og karakter.
Han mente at undervisningen kunne styrke fellesskapet og bidra til å gjenreise landet. Oppdragelse og utdanning skulle derfor ikke bare være familiens ansvar.
Den nye utdanningen må bestå i å ødelegge viljens frihet fullstendig på det området den påtar seg å forme.
– Johann Gottlieb Fichte, fritt oversatt fra «Taler til den tyske nasjon», andre tale
Fichte beskrev et omfattende system for nasjonal oppdragelse. Skolearbeid utenfor undervisningstiden passet inn i den prøyssiske modellen. Elevene kunne øve videre på det de hadde lært.
Gjentakelse og pugging skulle styrke både kunnskap og disiplin.
Mange nettsteder hevder at italieneren Roberto Nevilis fant opp lekser som straff. Noen oppgir årstallet 1095, mens andre skriver 1905.
Det finnes ingen sikre spor etter en lærer med dette navnet. Roberto Nevilis regnes derfor som en moderne internettmyte.
Spørsmålet om opprinnelsen leder derfor til en større diskusjon. Du kan lese mer om hvorfor lekser er nødvendige her.
Horace Mann og amerikansk skole
Horace Mann blir ofte kalt «det offentlige skolevesenets far» i USA. Han ble den første sekretæren for Massachusetts Board of Education i 1837.
Mann besøkte europeiske skoler i 1843 og studerte blant annet undervisningen i Preussen. Senere beskrev han observasjonene i styrets sjuende årsrapport.
Han ønsket gratis offentlig skolegang, bedre utdannede lærere og undervisning tilpasset elevenes alder. Mann mente også at utdanning kunne skape kunnskapsrike og ansvarlige samfunnsborgere.
Ideene fra Preussen påvirket arbeidet hans med å utvikle offentlige skoler i Massachusetts.
Da offentlige skolesystemer vokste, ble hjemmeoppgaver gradvis en vanlig del av undervisningen. Elevene fikk fortsette arbeidet med fagstoffet etter skoledagen.
Liknende skolesystemer utviklet seg senere i flere land. Frankrike, Japan og andre stater innførte mer organisert og standardisert undervisning på 1800-tallet.
Ved midten av århundret var skolearbeid hjemme blitt vanlig mange steder i Europa og USA. Moderne lekser ble derfor utviklet gradvis, ikke oppfunnet av én bestemt person.
Denne historien forklarer hvorfor noen pedagoger i dag ønsker å endre både skolen og leksene.
Du kan lese mer om stress, tidsbruk og forskjeller i vår oversikt over argumenter mot lekser.
Dagens syn på lekser
Synet på skole, læring og lekser har endret seg flere ganger gjennom det siste århundret.
I USA vokste motstanden mot lekser rundt år 1900. California forbød lekser for elever til og med åttende klasse i 1901. Senere ble lekser igjen viktigere, særlig under den kalde krigen. Amerikanske myndigheter ønsket å styrke elevenes kunnskaper i blant annet matematikk og naturfag.
Finland er kjent for å legge stor vekt på effektiv undervisning og elevmedvirkning. Landet innførte en ny læreplan for de yngste klassetrinnene i 2016. Lekser ble likevel ikke forbudt. Finske elever får vanligvis lekser, men arbeidsmengden kan være mindre enn i mange andre land.
I Norge åpner opplæringsloven for lekser. Elever kan pålegges oppgaver utenfor skoletiden. Skolen må samtidig ta hensyn til elevenes rett til hvile og fritid. Dette står i opplæringsloven § 10-7.
Loven sier at skolen kan gi lekser. Den sier ikke at alle skoler må gjøre det.
Mange forskere har undersøkt hvordan lekser påvirker elevenes læring. Resultatene viser både mulige fordeler og tydelige utfordringer.
Gode oppgaver kan repetere fagstoff og hjelpe eldre elever med å utvikle arbeidsvaner. En metaanalyse fra 2017 fant en liten positiv sammenheng mellom lekser og resultater i matematikk og naturfag. Tidligere forskning viser at sammenhengen ofte er sterkere blant eldre elever.
For yngre barn er forskningsgrunnlaget mer usikkert. Lekser bør derfor være korte, tydelige og tilpasset barnets utviklingsnivå. Kreative aktiviteter, lesing og utforskning kan være bedre enn omfattende skriftlige oppgaver.
Kvaliteten på oppgavene har også stor betydning.
Dårlig planlagte lekser kan skape stress og redusere tiden til søvn, lek og familie. Store arbeidsmengder kan også forsterke forskjeller mellom elevene. Noen har god støtte og arbeidsro hjemme, mens andre mangler dette.
Mange lærere ser derfor både fordeler og ulemper ved lekser.
Det finnes flere faglige argumenter for lekser. Fordelene ser særlig ut til å gjelde eldre elever og gode, målrettede oppgaver.
En moderat mengde kan støtte undervisningen på ungdomsskolen og videregående skole. Oppgavene bør være knyttet til det elevene lærer på skolen. Tilbakemeldinger fra læreren kan også øke læringsutbyttet.
Nyere former for lekser legger større vekt på kvalitet enn mengde.
Noen skoler prøver blant annet omvendt undervisning, langsiktige prosjekter og praktiske aktiviteter. Målet er å utvikle forståelse, selvstendighet og lærelyst.
Fremtidens lekser
Hvordan vil leksene utvikle seg i fremtiden? Det er vanskelig å gi et sikkert svar. Skoler prøver fortsatt ut nye arbeidsformer og alternative hjemmeoppgaver.
Kunstig intelligens kan få stor betydning for hvordan elever arbeider hjemme. Teknologien kan blant annet forklare begreper, gi eksempler og hjelpe eleven med å undersøke et tema.
Tradisjonelle øvingsoppgaver kan derfor få mindre plass. Flere oppgaver kan rette oppmerksomheten mot kreativitet, problemløsing og selve arbeidsprosessen.
Lekser kan også handle mer om selvstendig arbeid. Elevene kan bruke kunstig intelligens til å finne informasjon eller få forklaringer. Læreren må samtidig hjelpe dem med forståelse, kildekritikk og ansvarlig bruk.
Oppgavene bør utformes slik at eleven må tenke selv. Det kan innebære å forklare egne valg, vise arbeidsprosessen eller knytte svaret til erfaringer fra undervisningen.
Når slike oppgaver blir vanligere, kan forskere undersøke hvordan de påvirker læring og motivasjon. Først da kan vi vite mer om fordelene og utfordringene.
Flere skoler prøver også andre arbeidsformer. Les mer om hvordan en skole uten lekser kan organiseres.
Utdanning har endret seg mange ganger gjennom historien. Skolen formes av samfunnets behov, verdier og maktforhold. Fremtidens lærere må utvikle oppgaver som gir elevene kunnskap og selvstendig tenkning i en ny teknologisk hverdag.
Referanser
- Utdanningsdirektoratet: Hva sier forskningen om lekser? Hentet 24. juli 2026 fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/hva-sier-forskningen-om-lekser/
- Det Kgl. Bibliotek: Fichtes taler til den tyske nasjon Hentet 31. juli 2026 fra https://www.kb.dk/e-mat/dod/130021313565.pdf
- Lovdata: Opplæringslova § 10-7. Hentet 24. juli 2026 fra https://lovdata.no/nav/lov/2023-06-09-30/%C2%A710-7
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
