En skole uten lekser høres ut som en drøm for de fleste elever. I Finland er det nesten virkelighet, i hvertfall om vi ser på lekser i perspektiv av tidsbruk. Finske elever bruker i snitt bare 2,5 timer i uken på lekser. Norske elever bruker nesten dobbelt så mye tid.
Likevel presterer finske elever svært godt på internasjonale tester som PISA.
Så hva er egentlig hemmeligheten? Kan man lære mye uten å bruke hele ettermiddagen på lekser? I denne artikkelen ser du hva forskning på lekser faktisk viser, hva Finland gjør annerledes, og hvordan situasjonen ser ut i Norge.
Hva betyr «skole uten lekser»?
Skole uten lekser betyr rett og slett at elevene ikke får hjemmearbeid. Alt skolearbeidet blir gjort i skoletiden. I Norge bruker forskere ofte to andre begreper: leksefri og leksebevisst.
En leksefri skole gir ingen lekser i det hele tatt. En leksebevisst skole gir fortsatt lekser, men er nøye på hvorfor og hvordan.
Førsteamanuensis Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold har forsket på lekser i mange år. Hun mener en leksebevisst skole kan ligne mye på en leksefri skole, så lenge lærerne har en god pedagogisk grunn for valgene sine.
Du kan lese mer om historien bak hvem som fant opp lekser hvis du er nysgjerrig på hvor tradisjonen egentlig kommer fra.
Finland og lekser: Dette gjør finske skoler annerledes
Ser du nærmere på finsk skole og deres lekser, oppdager du at det ikke bare handler om at det er lite av dem. Finland er kjent for gode skoleresultater og lite lekser.
Ifølge Store norske leksikon skårer finske elever godt over OECD-snittet i både lesing, matematikk og naturfag. Samtidig er finske skoledager ofte kortere enn norske, spesielt for de yngste elevene.
I Finland stoler skolesystemet mye på lærerne. Lærerne får selv bestemme hvor mye undervisningen skal vektlegge egen læring i klasserommet, i stedet for hjemmearbeid. Elevene bruker mer tid på lek, samtale og fordypning mens de er på skolen.
Den negative effekten av lekser har vært oversett lenge.
– Kjersti Lien Holte, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold
Finland har fokusert på gi mer tid hjemme ved å gjøre felles oppgaver på skolen.
Denne modellen krever tillit mellom skole, elev og hjem.
Når mesteparten av læringen skjer på skolen, får foreldrene også en mindre rolle i det faglige.
Det kan gjøre skolehverdagen roligere for hele familien.
Lekser verden over
Synet på lekser påvirkes av hvert lands skolehistorie, kultur og forventninger til elevene. Skoledagens lengde og tilgangen til privatundervisning varierer også.
Internasjonale tall må derfor tolkes forsiktig. Mange skolesystemer ble dessuten endret under koronapandemien. Eldre undersøkelser gjenspeiler ikke alltid dagens skolehverdag.
timer
timer
timer
Lekser er likevel vanlig i store deler av verden. I TIMSS 2007 fikk 93 prosent av elevene på fjerde trinn matematikklekser. Sju prosent fikk sjelden eller aldri slike oppgaver.
PISA 2022 viser store forskjeller i tiden 15-åringer bruker på lekser. Finske elever oppga i gjennomsnitt 0,8 timer daglig. Norske elever oppga 1,16 timer, mens colombianske elever oppga 2,61 timer.
Tallene viser at Finland ikke har en skole uten lekser. Finske elever bruker likevel mindre tid på lekser enn elever i mange andre land.
Tidsbruken alene forteller ikke hvor mye elevene lærer. Oppgavenes innhold, skolekulturen og lærerens oppfølging har også betydning.
Hva sier forskning om lekser?
Lekser forskning gir ikke ett enkelt svar. I de fleste OECD-land finner forskerne en sammenheng mellom mye lekser og gode resultater i matematikk.
Analyser av TIMSS-dataene viser at klasser som får lekser og følges opp av læreren, ofte gjør det bedre i matematikk.
Det er altså ikke bare mengden lekser som teller, men hvordan leksene følges opp.
Men verken i Norge eller Finland er denne sammenhengen tydelig, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Hvis du vil sette deg enda mer inn i gode grunner til å gi lekser, finner du den andre siden av debatten der.
Det finnes også studier som peker på ulemper ved tradisjonelle lekser. Elever med konsentrasjonsvansker, dysleksi eller foreldre som ikke kan hjelpe til, rammes ofte hardest. For disse elevene kan lekser bli en ekstra belastning i stedet for en hjelp til læring.
Landene med minst lekser
Den siste store internasjonale kartleggingen av lekse-tid kommer fra PISA 2012. Den viser store forskjeller mellom land, selv om elevene er på samme alderstrinn.
| Land | Gj. snittlig antall timer lekser per uke |
|---|---|
| Russland | 10,0 |
| Norge (OECD-snitt) | ~5,0 |
| Finland | 2,8 |
| Sør-Korea | 2,9 |
| Japan | 3,8 |
| Tyskland | 4,7 |
| Storbritannia | 4,9 |
Det er verdt å nevne at nyere PISA-undersøkelser ikke har spurt om lekse-tid på samme måte. Tallene over er derfor fortsatt de mest brukte når forskere og medier omtaler forskjeller mellom land.
Endrede holdninger til lekser i verden
Flere land har begynt å tenke nytt om lekser de siste årene. I Irland skapte en tidligere president debatt da han mente skolearbeid burde gjøres ferdig på skolen, slik at elevene fikk fritiden sin til andre, kreative aktiviteter. Uttalelsen satte i gang en bred diskusjon om hvor mye lekser irske elever egentlig trenger.
Ny lekser i skolen forskning fra flere land peker i samme retning: mengden alene sier lite om hvor mye elevene faktisk lærer.
Kina er et av landene som har gjort de største endringene. Gjennom en politikk kalt «Double Reduction» har landet redusert både mengden lekser og bruken av privat leksehjelp utenfor skolen.
Målet har vært å redusere stress og gi barn og familier mer tid til andre ting. Tall fra kinesiske myndigheter viser en tydelig nedgang i antall elever som bruker privatundervisning etter skoletid.
Denne utviklingen handler ikke bare om mengde.
Den handler også om hva slags lekser elevene får. Flere skoler går bort fra rene repetisjonsoppgaver, og satser heller på oppgaver som vekker nysgjerrighet og utforskning. Denne tenkningen ligner mye på det norske lekseforskere kaller leksebevisst undervisning.
Du kan lese mer om argumentene mot lekser hvis du vil se denne siden av debatten.
Slik er lekse-situasjonen i Norge
I Norge gir de fleste skoler fortsatt lekser. En kartlegging blant 1500 skoleledere viste at ni av ti grunnskoler gir lekser, mens elleve prosent er helt eller delvis leksefrie. Samtidig prøver flere kommuner ut nye modeller.
Nyskolen i Oslo har hatt leksefritt barnetrinn i over ti år. Flere kommuner, som Moss, Nordre Follo og Alta, har gjennomført eller planlagt egne forsøk med leksefri eller leksebevisst skole.
Alle kommuner skal tilby gratis leksehjelp i grunnskolen.
Tilbudet skal samlet være på åtte timer i uken, fordelt mellom 1. og 10. trinn.
Det er frivillig for elevene å delta.
Noen elever trenger mer øving hjemme. Andre lærer best når all øvingen skjer på skolen, med en lærer eller privatlærer til stede.
Slik kan en privatlærer hjelpe barnet ditt
Går barnet ditt på en leksefri eller leksebevisst skole, kan det være vanskelig å vite hvor mye barnet faktisk får med seg i løpet av skoledagen.
Klasserommet er travelt, og læreren har mange elever å følge opp samtidig. Da kan noen få timer med en privatlærer i uken gi den roen og oppfølgingen som klasserommet ikke alltid har plass til. Går barnet ditt derimot på en skole med mye lekser, kan hverdagen fort bli tung. Mange familier kjenner seg igjen i kjøkkenbordkrangler om matteoppgaver klokken sju på kvelden.
En privatlærer kan ta over den jobben, slik at leksetiden blir en mestringsopplevelse i stedet for en kamp. Barnet lærer bedre studieteknikk, og du får roligere kvelder hjemme.
Det kan være lurt å tenke gjennom om lekser er nødvendig for læring i akkurat ditt barns hverdag.
Det viktigste er oppfølgingen, ikke mengden lekser
Skole uten lekser fungerer godt i Finland, men er ikke en garanti for gode resultater alene. Det som ser ut til å bety mest, er hvordan skolen bruker tiden sin. God oppfølging, tilpasset undervisning og en trygg skolehverdag ser ut til å telle mer enn selve mengden lekser.
Men her hjemme i Norge lever de fleste barn i en helt annen virkelighet enn finske elever. Skolen din har kanskje mye lekser, litt lekser, eller ingen lekser i det hele tatt.
Uavhengig av modell er det én ting som går igjen. Barn trenger noen som følger opp læringen deres tett, enten det skjer på skolen eller hjemme.
Referanser
- Pedersen, Jørn Wichne; Thune, Taran; Bätcke, Claudia: Skole og utdanning i Finland i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. juli 2026 fra https://snl.no/Skole_og_utdanning_i_Finland
- NRK Sørlandet: 9 av 10 skoler gir lekser på nrk.no. Hentet 20. juli 2026 fra https://www.nrk.no/sorlandet/xl/9-av-10-skoler-gir-lekser-1.15513239
- Kroppoghjerne.no: Hva sier forskningen om leksefri skole? Hentet 20. juli 2026 fra https://kroppoghjerne.no/leksefri-skole-hva-sier-forskningen
- TIMSS 2007: International Mathematics Report. Hentet 20. juli 2026 fra https://timssandpirls.bc.edu/TIMSS2007/PDF/T07_M_IR_Chapter7.pdf
- OECD: Analyse av PISA 2022. Hentet 20. juli 2026 fra https://timssandpirls.bc.edu/TIMSS2007/PDF/T07_M_IR_Chapter7.pdf
Oppsummer med AI:
Likte du artikkelen? Vurder den!
Loading...
