Det er ikke alltid gøy å øve til prøver og eksamener. Mange synes rett og slett at det er ganske kjedelig. Da kan det være vanskelig å holde motivasjonen oppe!
Det er rart hvordan man plutselig får veldig lyst til å vaske badet når man har en stor innlevering hengende over seg. Og hvordan det plutselig ble viktig å lage en omfattende middag når man egentlig bør øve til eksamen.
Man kommer seg ikke gjennom forberedelsene til prøver, tentamener, innleveringer, presentasjoner og eksamener uten å samle sammen det man har av selvkontroll, sette seg ned og faktisk jobbe. Men det går an å gjøre ting lettere eller vanskeligere for seg selv.
En av måtene å holde interessen for læringen oppe på er å variere arbeidsmetoder. Det er viktig å lese, gjøre oppgaver, ta notater og systematisere det man har lært. Men du bør legge enda en teknikk i repertoaret ditt.
Vi snakker om flashkort, også kalt spørrekort. Om det hjelper, kan du tenke på det som et spill eller en kviss. Her det om å gjøre å huske så godt du kan, teste deg selv og slå dine egne rekorder. Det kan være et "lett" avbrekk i tyngre studier, og det gir deg viktige knagger å henge fagstoffet på.
Spørrekort kan du lage enten for hånd eller i en app, for eksempel AnkiDroid.
Lag dine egne flashkort
Uansett om du velger å gå for et digitalt alternativ eller ei, anbefaler vi at du lager dine egne flashkort. Alternativet ville være å bruke ferdiglagde kort om et bestemt tema, innenfor et bestemt fagfelt.
Ferdiglagde kort har noen tilsynelatende fordeler: Du kan gå i gang med å bruke dem med en gang, og du slipper å finne frem til fagets eller temaets viktigste punkter, relevante begreper og ord og så videre selv. Men er dette egentlig fordeler?
Hele poenget med spørrekortene er jo at de skal gi deg en anledning til å jobbe med stoffet fra en ny vinkel.
Når du lager kortene, tvinger du deg selv til å få oversikt over et bestemt tema. Du må prioritere og vurdere hva som er viktigst. Alt dette krever at du reflekterer over stoffet, at du tilnærmer deg det på en aktiv måte. Dette gir i seg selv viktig lærdom.
Ikke minst vil du måtte bli bevisst på hva du kan godt, og hva du må øve mer på. Det er sistnevnte som bør få størst fokus i spørrekortene.
For ikke å nevne at det på langt nær er sikkert at det finnes noen ferdiglagd pakke med flashkort for akkurat det temaet du holder på å lære deg, på det nivået du er på. 2. verdenskrig undervises om på ganske forskjellige måter i 8. klasse, 3. klasse på videregående og på universitetet. Med andre ord: Du kan ikke velge et hvilken som helst ferdiglaget sett med spørrekort.
Forhåpentligvis er du nå overbevist om at det er verdt å ta seg bryet med å lage egne flashkort. Men hvordan går du frem for å gjøre det?
Hvis du vil lage kortene for hånd, trenger du følgende utstyr:
- Ark, gjerne i litt tykt papir
- Saks
- Penn eller blyant
- Tusjer, hvis du vil legge til litt farge
Klipp arket i mindre kort, gjerne på ca. 5 x 8 cm. Antallet er opp til deg og faget, men unngå å introdusere altfor mange nye kort på én dag.
Når du skriver kortene, er det spesielt én ting du bør ha i bakhodet: Hold det enkelt! Velg enkeltord og så konsise definisjoner som mulig.
Nøkkelen med flashkort er at de består av to sider. På den ene siden skriver du et ord, begrep, konsept, en hendelse, et årstall eller noe annet du vil lære deg. Det bør som sagt være konsist.
Vokabular i fremmedspråk er perfekt for spørrekort. Da skriver du ordet på norsk på den ene siden, og på spansk, tysk eller hvilket språk du enn holder på å lære deg, på den andre siden. Definisjoner og fagterminologi er også fint å lære seg ved hjelp av spørrekort. Historiske personer, forfattere, tenkere, politikere og så videre kan også læres med spørrekort. Det samme gjelder historiske hendelser, viktige datoer, utgivelsesår og så videre.
Hvordan bruke spørrekort effektivt?
Det finnes gode og mindre gode måter å bruke spørrekort på. Å gå gjennom en bunke med kort i kun én økt, uansett om du klarer på huske alle, er ikke særlig effektivt. Repetisjon er en nøkkel her.
For at kunnskapen skal feste seg, må du bla deg gjennom spørrekortene mange ganger, helst over en lengre periode. Når du føler du har stålkontroll på et kort, kan du legge det vekk en stund, og gjerne erstatte det med et nytt kort.
Men ikke la det gå i glemmeboka! Etter en periode, for eksempel en uke eller to, bør du hente det frem igjen og sjekke om du fortsatt husker det godt. Gjør du det, kan du legge det tilbake i skuffen. Om du trengte oppfriskningen, ta det inn igjen i bunken med kort som du øver jevnlig med.
Hvis du synes det er vanskelig å strukturere jobbingen, kan det være lurt å velge en app fremfor papirkort. Apper som Anki analyserer og sorterer kortene for deg etter hva du kan best og hva du synes er vanskeligst. Slik unngår du at øvingen blir for repetitiv og for lett, og at du dermed begynner å kjede deg. Du kan også få hjelp av en privatlærer som tilbyr leksehjelp i Oslo.
Vi skal se på et par tips til for flashkortøkten.
Hold deg rolig, hold det enkelt
Det kan være fristende å prøve å lære seg alt på en gang. Ikke minst kan det friste å presse inn masse informasjon på hvert kort.
Men tydelig, enkel og konsis informasjon er mye lettere å huske. Dybden og detaljene får du inn med andre øvingsteknikker. Her kan en privat leksehjelp i Bergen være nyttig for å få øvingsteknikker.
Ikke minst er det viktig å huske at ingen er perfekt, og du kommer til å gjøre feil av og til. Av og til er ting vanskelige! Derfor er det viktig å være realistisk når du går i gang med øvingen: Hvis ikke er det fort gjort å miste motet. Ikke prøv å huske 50 definisjoner på én kveld. Legg til nye kort gradvis, over en lengre tidsperiode.
Bruk bilder og illustrasjoner
Om alle ordene glir over i hverandre, hvorfor ikke bygge nye assosiasjoner ved bruk av bilder? Dette er lett hvis du velger å lage digitale spørrekort i en app. Noen steder er det også mulig å bruke musikk!
Har du laget kortene for hånd, kan du tegne illustrasjoner.
Du kan også velge å sortere informasjon ved hjelp av forskjellige farger på kortene eller teksten. Det kan gjøre det lettere å lage mentale bånd mellom tema som er forbundet med hverandre, og kan hjelpe deg med å hente opp informasjon fra hukommelsen. Hvorfor ikke få digital leksehjelp av en privatlærer som kan hjelpe med å sortere informasjonen?
Sett av tid
Det er lett å miste motivasjonen hvis du ikke har en klar plan om hvor lenge du skal jobbe. Det er viktig å ta seg pauser! Når hjernen er utslitt, er det vanskelig å presse inn ny informasjon.
Heller enn å tenke at du absolutt må slite deg gjennom en tjukk bunke kort til du har kontroll på alle, sett av for eksempel en halvtime til å jobbe med dem. En plan gjør det lettere å jobbe konsentrert og effektivt mens du holder på.
Forskning viser at hyppige pauser gjør deg mer effektiv, ikke mindre. En 10–15-minutters pause hver halvannen time er optimalt. Dette gjelder uansett hva du jobber med, om du leser, skriver eller jobber med flashkort.
Bryt informasjonen ned i små deler
Spørrekort er designet for å være enkle og ikke fylle elevens hode med for mange og komplekse konsepter på en gang.
Betyr det at det ikke går an å bruke spørrekort til å lære seg mer komplekse og sammensatte temaer?
Nei! (Men det bør ikke være ditt eneste verktøy for å lære deg om disse temaene.)
Heller enn å prøve å komprimere hele den amerikanske borgerkrigen eller relativitetsteorien på ett enkelt spørrekort, gjelder det å bryte ned temaet til små komponenter.
Om du velger å jobbe på denne måten, hold gjerne kortene som tar for seg samme tema i en bunke for seg selv. Eventuelt kan du markere dem med en bestemt farge, slik at du husker at de hører sammen.
Ved å bryte informasjonen ned i små deler kan du forebygge stress og eksamensangst. Du har jo full oversikt, både over nøkkeltemaene og deres viktige bestanddeler.
Bruk varierte arbeidsmetoder
Spørrekort er et fantastisk krydder i prøveforberedelsene. Det er en god måte å banke inn fagets hovedpunkter og lære nye ord og begreper.
Men som du sikkert har skjønt, kan du ikke forvente å lære alt du må vite kun ved hjelp av spørrekort. Du må også ta i bruk andre måter å jobbe på.
For å komme ned på detaljnivå, få kontroll på nyanser og forbindelser, reflektere selvstendig over stoffet og oppdage historiske linjer må du også lese, skrive og diskutere (med deg selv eller andre). Du kan lage tankekart og tabeller, gjøre oppgaver og lage illustrasjoner av prosesser og mekanismer.
Ikke for å ta vekk fra spørrekortenes verdi! Men en god prøveforberedelse består av mange forskjellige typer arbeid. Ikke bare fordi det gir deg forskjellige typer kunnskap, men også fordi det holder arbeidet interessant.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
