Av og til kan det føles som at ingenting av det man leser, fester seg. Det er ekstra frustrerende når en stor prøve, en tentamen eller en eksamen nærmer seg. Heldigvis finnes det gode studie- og husketeknikker som gjør at du vil sitte igjen med mer kunnskap når du er ferdig med forberedelsene til prøven.
Noen av disse skal vi se på i denne artikkelen. Men først: Hvorfor er det egentlig sånn at vi glemmer så mye av det vi lærer og leser?
Hvorfor glemmer skoleelever og studenter viktig informasjon?
Alle glemmer vi noe i ny og ne. Det kan være alt fra å kjøpe oppvaskpulver når man er i matbutikken til en tannlegetime eller å svare på en melding. Dette er ikke noe å bebreide seg selv for mye over: Det er noe som skjer med oss alle med jevne mellomrom, og konsekvensene er som regel relativt små.
Men noen ting er verre å glemme enn andre. Det kan være skikkelig frustrerende å ha sittet med nesa i læreboka en hel kveld, men å oppdage at du har glemt alt du leste en uke senere.
Det er ingen krise å glemme et årstall, et navn eller en formel. Men hvis all puggingen føles som en bratt oppoverbakke og du stadig sitter igjen med lite kunnskap etter mye arbeid, er det kanskje på tide å gjøre litt selvrefleksjon. Hva er det som forårsaker utfordringene? Og hva kan du gjøre for å få en lettere skolehverdag?
Det er mange potensielle grunner til at du sliter med å huske informasjon, og mange ganger er årsakene sammensatt. La oss likevel se på noen vanlige grunner til at elever og studenter glemmer det de har lært:
Du er distrahert
Kanskje gjør du skolearbeid med TV-en på i bakgrunnen, med mobilen din på bordet ved siden av deg? Eller kanskje sitter du i samme rom som familie eller kollektivmedlemmer mens du jobber med stoffet? Da kan det være vanskelig å konsentrere seg om det du jobber med.Når du stadig stimuleres fra alle kanter, er det en stor utfordring for hjernen din å virkelig ta inn og bearbeide det du jobber med.
Men ikke alle distraksjoner er eksterne, en vel så stor utfordring kan være de interne distraksjonene. Det kan være for eksempel bekymringer om hvordan du kommer til å prestere på prøven.Hvis eksamensangsten fyller hodet ditt, kan den være en ganske effektiv sabotør av skolearbeidet. Hvis dette eller noe lignende er en utfordring du sliter med, ta et pust i bakken og legg fra deg læreboka en stund. Snakk med noen nær deg, om det er en venn, en forelder, en lærer eller en veileder. For å jobbe bra, er det ofte en forutsetning at man har det bra!
Du jobber feil
Hvis du ikke tar i bruk informasjonen du fôrer hjernen med, går den fort i glemmeboka. Sagt på en annen måte: Om du bare leser gjennom pensum, uten å reflektere, teste kunnskapen din og utfordre deg selv, fester ikke informasjonen seg særlig effektivt.En studie viste at hyppige tester (du kan gjerne teste deg selv) var en mye mer effektiv måte å lære på enn å lese gjennom et stoff gjentatte ganger. Andre måter å jobbe aktivt med stoffet på er å diskutere det med en klassekamerat, å lage tankekart og på andre måter å systematisere og prioritere informasjonen.Det er også verdifullt å jobbe jevnt og over lengre tid med stoffet, heller enn å gjøre alt i skippertak.
Du undervurderer hva det kreves for at informasjon skal feste seg
Det er lett å tenke at man da bør huske noe man har lest, selv om man bare har lest det én gang? Kunnskapen føles jo så grei og håndfast når man klapper sammen boka. Men så siver den ut igjen.Hvis noe man leser, gjør stort inntrykk, gjerne ved at det vekker en følelse, kan det naturligvis være nok å lese det én gang for at det skal feste seg. Men det meste må man, som vi har sett, jobbe med gjentatte ganger, ta aktivt i bruk og høre, lese eller tenke på flere ganger for at det skal feste seg.
Det er mange grunner til at man sliter med å huske det man har lest. Det kan også skyldes blant annet ADHD eller dysleksi.
Uansett hva som er årsaken, finnes det hjelp. Ikke minst finnes det teknikker man kan ta i bruk for å klare å jobbe mer effektivt med skolearbeidet.
Tips for å huske bedre når du øver til eksamen
Når du øver til prøver og eksamener, ønsker du sikkert å bruke tiden din så effektivt som mulig. Det får du til med gode studieteknikker, og kanskje noen ekstra tips og triks på de dagene der det er ekstra vanskelig å få noe til å feste seg.
Ikke så overraskende er skippertak langt fra den beste måten å tilegne seg lærdom som faktisk blir sittende. Å kun lese pensumstoffet og håpe at det er nok, er, som vi har sett, heller ikke den beste måten å gjøre det på.
Så hvilke metoder og teknikker fungerer? Vi ser på noen av dem.
Snakk om det
Det er mange grunner til at det er effektivt å snakke om et tema for å lære det bedre.
For det første får du testet hva du egentlig kan. Det er lett å tenke at du har full kontroll på de sentrale trekkene ved nasjonalromantikken, for eksempel – men når noen spør deg om å forklare hva de egentlig er, oppdager du at du ikke kunne så mye som du trodde likevel.
Ikke minst vil det å artikulere det du har lært, å hente frem elementer fra langt bak i minnet og å trekke linjer hjelpe deg med å forankre kunnskapen bedre. Slik klarer du å huske det du har lært lenger, ikke bare de førstkommende dagene. Derfor kan det være lurt å gå gjennom stoffet sammen med en leksehjelp i Oslo.
Så bruk menneskene rundt deg for alt de er verdt! Diskuter fagstoffet med en venn fra klassen, eller fortell foreldrene dine om hva du har lært på skolen. De er sikkert interessert i å høre, hvor mange ganger har de vel ikke spurt deg: "Hva lærte du på skolen i dag?"
Men enda bedre enn å gjenfortelle alt du har lært akkurat slik du leste eller ble fortalt det, er det om du klarer å trekke frem hovedpoengene. Du vil også vinne mye på å prøve å artikulere de temaene eller konseptene du synes er vanskelige å forstå. Så hvorfor ikke prøve dette ut med en privatlærer som tilbyr digital leksehjelp?
Om du ikke har noen som vil høre deg snakke om logaritmefunksjoner, har du alltid en god lytter i deg selv. Ofte er det nemlig ikke innspillene fra den andre som er viktigst, det er det du lærer ved å utfordre deg selv til å sette ord på det du har lært. Det vil både gjøre at kunnskapen fester seg bedre, gjøre deg mer bevisst på hva du faktisk kan og bidra til at du forstår stoffet bedre.
Illustrer det du lærer
Kanskje ikke det mest åpenbare tipset for å huske bedre, men om du trenger litt avveksling i studiene og ønsker en alternativ metode, hvorfor ikke hente frem din kunstneriske side?
Et viktig element i memorering er å bygge assosiasjoner, og en måte du kan gjøre dette på, er å visualisere stoffet i form av tegninger, modeller og illustrasjoner.
Tegning er en aktiv øvelse som utfordrer deg til å trekke frem et sentralt punkt ved et tema og visualisere det. Det kan i noen tilfeller hjelpe deg med å forstå det bedre. Ofte er imidlertid den største styrken at det krever litt refleksjon i forkant av arbeidet, at det tvinger deg til å dvele ved det du tegner og at det gir deg noe visuelt å forbinde temaet med.
Da har du også flere knagger å hente minnet fra når du får spørsmål om det på prøven.
Her er det viktig å huske på at det ikke er et krav at tegningene skal være fine. Du trenger ikke å være noen Rembrandt eller Kahlo for å få nytte av teknikken. Prosessen er mye viktigere enn resultatet. Hvorfor ikke benytte seg av leksehjelp vgs som kan hjelpe med å prosessen?
Det er dessuten ikke slik at den eneste måten å bruke denne teknikken på, er å lage så realistiske tegninger eller så stiliserte modeller som mulig. Du kan også gå for en mer symbolsk eller assosiativ tilnærming.
Hvis du for eksempel synes det er vanskelig å huske hvilken litterære epoke Amalie Skram først og fremst assosieres med (naturalismen), hvorfor ikke tegne henne i en skog? Eller kanskje bare skrive navnet hennes på en tegning av et tre? Mulighetene er mange.
Det sier seg selv at dette ikke er en metode som ikke kan utgjøre hoveddelen av prøveforberedelsene, til det er den for begrenset og tidkrevende. Men den kan bidra med litt krydder, variasjon og litt moro mens du øver! Og det er verdt mye i seg selv.
Loci-metoden (minnepalass)
Dette er blant de mer kjente husketeknikkene, og den er spesielt effektiv for å huske grupper av ting, i tillegg til rekkefølgen på dem.
Teknikken går ut på å se for seg et sted du kjenner godt, gjerne et hus, og å plassere de forskjellige tingene du skal huske, rundt i huset. Slik lager du mentale forbindelser, slik at når du tenker på spisebordet hos besteforeldrene dine, tenker du også på den kjemiske formelen for salt. For eksempel.
Teknikken kan brukes til å kategorisere et tema i undergrupper ved å "plassere" ting på forskjellige steder. Prøver du for eksempel å huske de forskjellige seriene i det periodiske system og hvilke grunnstoffer som hører til hvor, kan du plassere edelgassene ett sted og alkalimetallene et annet.
Metoden kan også brukes til å huske rekkefølgen på ting, om det er de ti største landene i verden eller slag i første verdenskrig. Da ser du for deg at du går gjennom huset, og støter på ting etter ting, i en bestemt rekkefølge.
En annen teknikk for å huske navn, definisjoner, ord, årstall og så videre er flashkort.
De tipsene vi har trukket frem her, er bare toppen av isfjellet når det kommer til huske- og studieteknikker. Og husk at god studieteknikk er god husketeknikk, i hvert fall når det gjelder å lære seg pensumstoff.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
