Det franske språk er rytmisk, melodisk, en fryd for øret – når det snakkes riktig.
Du er kanskje i full gang med å stave deg gjennom det franske vokabularet, eller du pugger grammatiske regler og unntak? Det er helt supert å kunne skrive godt fransk, men husk på at det skriftlige er én ting, å uttale ordene korrekt noe helt annet!
Fransk vokabular har en del lyder som ikke finnes i det norske språk, et eksempel på det er nasal uttale. I tillegg er det mange bokstaver som ikke uttales sånn man forventer, eller som ikke uttales i det hele tatt. På den annen side er det lyder i norsk som ikke finnes i fransk, heller. Som kj-lyden i ord som kjøkken.
Noe annet som kan være utfordrende for enkelte, med mindre du er fra sør-vest i landet, er r-lyden i fransk. På fransk skarrer man nemlig. Men det er faktisk bare en guttural lyd som ligger lengst ned i halsen, og det er egentlig ikke så vanskelig.
Faktisk er rulle-r-en kjent for å være langt vanskeligere. Men er du usikker, er det bare å spisse ørene når du kommer over noen som har vokst opp i Bergen, Stavanger eller Kristiansand!
Men vi har andre utfordringer i fransk uttale enn en skarve skarre-r.
Her kommer noen eksempler, så hør nøye etter – eller écoute attentivement!
Den franske u-en
Har du hatt fransk kurs eller franskundevisning på skolen, har du trolig blitt drillet i pronomener, og særlig i forbindelse med verbet être – altså å være.
Je suis, tu es, il est – Jeg er, du er, han er.
Sånne eksistensielle oppramsinger er velkjente fra det norske skolesystemet, uansett språk. Så langt, så godt.
Men når det kommer til å faktisk si disse ordene, så må du være klar over at u-en på fransk har et lydrom som strekker seg fra den vanlige norske u-en til en y-lyd. Franskmenn er kanskje ikke så bevisste på den lyden de selv lager, men du kan høre forskjellen om du følger med.
Du har kanskje sett u-er med en cirkumfleks over: û. Det endrer ikke uttalen av selve u-en, men det kan definitivt endre meningen, noe somer helt avgjørende for hvordan du leser fransk!
Den franske o-en
Her har vi noen fordeler i norsk. Stort sett uttaler vi o-en som den er i alfabetet, men i mange tilfeller høres den akkurat ut som en å, for eksempel i ord som "love", "for", "sommer" og "flott".
Den franske r-en
Til tross for at det er en av de vanligste talefeilene i Norge, bruker et flertall av oss en såkalt rulle-r, noen litt mer markert enn andre, avhengig av dialekt. Om vi drar litt lenger sør- eller vestover i landet, derimot, finner vi skarre-r-en. Og der har vi også nøkkelen til den franske r-lyden.
R-lyden på fransk er såkalt guttural, det vil si at den ligger bakerst på tunga mot drøvelen, og ikke forrest på tunga mot fortennene som det rulle-r-en gjør. I fonetikken kalles den for stemt dorso-uvular frikativ. Si det fem ganger med skarre-r!
Eller du kan prøve deg på disse franske glosene:
- père
- frère
- mère
- soeur
- coeur
- amour
- bonjour
- tour
- arrière
Faktisk er skarre-r-en et relativt nytt fenomen, og har emigrert fra Paris og nordover via Tyskland og Danmark til Norge i løpet av 1700- og 1800-tallet en gang. Særlig handelsbyen Bergen ble preget av dette lydfenomenet, der den hersker fortsatt, og har spredd seg utover store deler av Vestland og Agder.
Er du usikker på uttalen av et ord, kan du kanskje prøve å søke det opp på nettet. Lurt vil det også være å starte med å lytte til podcast på fransk eller se noen franske filmer. Man lærer seg da vokabular i tillegg til uttale. Eller hva med å finne en fransklærer gjennom Superprof og lære fransk på nett?
Hvordan uttale doble l-er
De doble l-ene i fransk er kanskje ekstra utfordrende, for noen ganger utgjør de en je-lyd, og andre ganger uttaler man l-en.
Som for eksempel: elle, balle, molle, mille, ville og tranquille. Når kan du vite at du skal uttale l-en eller ikke?
Den generelle reglen er: Dersom dobbel-l-en følger en hvilket som helst annen vokal enn i, så skal det uttales som en l.
Men når du skal si je er ikke like åpenbart. Kanskje du vet at ordet fille, det franske ordet for jente, uttales "fiij", så hvorfor følger ikke lignende ord som mille og ville den samme regelen? Igjen er dette bare et eksempel på de mange unntakene som finnes i fransk, akkurat som i mange andre språk.
Derfor er det lurt å pugge unntakene så vel som reglene for de vanligste franske ordene. Gjør gjerne noen øvinger på franskkurs Oslo eller et annet sted i nærheten av der du bor. Og husk: Ikke alle ord er like lette å uttale, uansett hvor godt du kan språket.
Det er mange unntak i grammatikken også. Det er derfor viktig at en bruker tid på å lære seg verb inn og ut, for å kunne bruke dem riktig.
Andre ord på fransk som ofte uttales feil
Fransk uttale er ikke akkurat den enkleste delen av det å lære fransk, som du sikkert skjønner. Enten du allerede kan litt fransk fra før, eller om du er absolutt nybegynner, så er det som med alt annet: Du vil bare bli bedre jo mer du øver. Øvelse gjør som kjent mester, så ikke la deg demotivere av om du ikke får det til med en gang.
La oss se nærmere på ord og vanlige feil som selv franskmenn kan slite med:
1. Rouen: Med alle sine vokaler, er dette en utfordring selv for de med fransk som morsmål. Men her kommer unntaket fra regelen om at fransk o alltid uttales som å. For når o-en kommer foran en u, uttales den faktisk akkurat som en norsk o! E-en ligger nærmere en norsk ø, og n-en forsvinner nærmest i en nasal lyd, da blir det noe som: Ro-øn.
2. Bouilloire, det franske ordet for kjele, kan også bli litt av en tyngegymnastikk. Det har rot i ordet for å koke, bouiller, bare med et oire lagt til på slutten. Igjen har vi en o som følges av en u, den doble l-en kommer etter en i, og e-en er stum: Bo-j-u-ar
3. Pneu: er det franske ordet for dekk, altså de man har på bilen, ikke gulvet på et skip. Ordet har samme rot som det norske ordet pneumatikk. Ikke akkurat noe som tilhører dagligtalen, men det handler rett og slett om trykkluftteknikk, og som du sikkert vet er det temmelig viktig med riktig lufttrykk i bildekk!
I motsetning til i det norske ordet, så uttales p-en i det franske. Men hvordan uttaler man eu-lyden? Det er faktisk ikke så vanskelig som det ser ut til. Vi har tilsvarende lyder i lignende vokalsammensetninger på norsk også, reumatisme, for eksempel, der eu-lyden ligger i nærheten av en ø-lyd med en svak v il slutt. Og det samme gjelder i grunn for pneu også: pnø-v.
Det er viktig at både p-en og n-en uttales, ellers får du lite eller ingenting. Bokstavelig talt. Peu betyr lite, neu betyr ingenting!
4. Froid: Interessant nok så blandes dette franske ordet, som betyr kald, ofte med foie, som betyr lever – altså det indre organet. Der dukker igjen skarre-r-en opp, så den er det viktig å øve på!
5. Grenouille, og andre ord som slutter på ouille, kan være en utfordring. Dette er det franske ordet for frosk. Og det er ikke så vanskelig når du først har fått taket på det, men veien dit kan by på noen utfordringer. Men her har vi igjen fordelen med o-lyden som vi også har i vårt eget språk. Den franske e-en ligger i mange tilfeller nærmere en norsk ø, og så har du skarre-r-en, og i tillegg kommer kommer dobbel-l-en etter en i. Det kan mestres enklere ved å bryte det ned i stavelser: grø-nå-vie.
Det franske ordet for frosk er heller ikke det letteste å stave! Forsøk å lese bøker og andre franske publikasjoner for å bli bedre kjent med rettskriving.
6. Serrurerie, det franske ordet for låsesmed, anses som et av de vanskeligste ordene å uttale i fransk, og selv fransktalende kan slite med å få denne rett. Kanskje særlig med skarring i hver stavelse – intet mindre enn tre ganger må man virkelig hente frem sin indre bergenser, og e-en er som vanlig stum.
Heldigvis er det ikke hver dag man har behov for en låsesmed, så ikke legg franskleksene på hylla bare fordi du ikke klarer å uttale det korrekt.
En liten oppmuntring til slutt
En ting du vil oppdage når du lærer deg fransk, er at det dukker opp ord du kan kjenne igjen fra det norske språket. Ikke bare lånord, men også ord som har vandret fra vikingene til Frankrike, og tilbake igjen. Og særlig om du kan engelsk, vil du se at det er åpenbart at avstanden fra Frankrike til de britiske øyer bare skilles av en ferjetur. Språk, som kultur, lever ikke i vakuum.
En fin ting å ha med seg, er at selv om alle de diakritiske tegnene kan virke forvirrende i starten, så er de faktisk til stort hjelp når du først har knekt koden. Du vet jo godt hvordan adjektivet og ordenstallet "andre" skiller seg fra navnet "André", mye på grunn av aksenttegnet som betegner at trykket ligger i slutten av ordet. Prinsippene er mye de samme i fransk!
Den beste måten å lære språket er uansett å snakke det så mye du bare kan, og har du ingen å snakke med, så er det nest beste å eksponere seg for fransk: Se franske filmer (med eller uten teksting!), hør på fransk musikk og syng med, lytt til franske podkaster og lydbøker. Slik får du med deg mye vokabular, grammatikk og uttale, mens du blir underholdt.
Fransk er ikke så vanskelig som du kanskje tror. Det er tross alt over 270 millioner mennesker som snakker det helt flytende!
Hva som er den beste måten å lære på, vet du best selv, men vi våger å påstå at det finnes noen fellesnevnere i språklæring, som: Å øve, øve, øve, og så øve litt til. Og kanskje best av alt: Snakk språket så ofte du kan, og ikke være redd for å la folk rette på deg. Du har jo selv forståelse for at utlendinger i Norge ikke snakker språket feilfritt fra første stund, så det er ingen grunn til at noen vil le av deg i Frankrike bare fordi du ikke klarer å uttale "frosk" uten å snuble i stavelsene.
Så det er ingen grunn til bekymring! Eller pas besoin de s'inquiéter, som man ville sagt det på fransk.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
Irriterende og unødvendig feil, både i fransk og engelsk!
En enkebokstav,,, S… mellom to vokaler skal både i engelsk og fransk uttales med stemthet, aldri som norsk s.
Altså skal den bli en Z. Med skikkelig summing.
Eksempel, engelsk.. easy= izzzi. Isolation = aizzzolashøn.
Fransk: aisee = ezzzee. Eller isole= izzzole.