"Rien ne sert de courir, il faut partir à point."
Dette gamle, franske ordtaket sier at det ikke er noen vits i å løpe, så lenge du drar i tide. Vær altså mer som skilpadden, ikke haren, i Æsops fabel.

Det krever nemlig en viss tålmodighet dersom målet er å gjøre seg godt forstått på fransk, det er dårlig med snarveier, og fallgruvene er også mange.

Men det å lære seg et nytt språk er først og fremst en berikelse, og det kan være med på å gjøre verden litt mindre. Kommunikasjon er en av bærebjelkene i sivilisasjonen vår, og bare det å lære seg et andre- eller tredjespråk kan i seg selv sies å være del av den sosialantropologiske delen av utviklingslæren!

Men det er kanskje ikke akkurat det som opptar deg mest når du har bestemt deg for å lære deg fransk.

Om du kjenner at det frankofile gryr i deg, er det kanskje fordi du falt for språket, hvor vakkert og poetisk det høres ut. Kanskje du har vært på ferie i Paris og forelsket deg i atmosfæren, kulturen og maten, så mye at du til slutt bestemte deg for å knekke koden og lære deg språket en gang for alle?

Å sette seg store mål, uansett hvor hårete, kan by på mange overraskelser underveis, særlig når du ikke en gang vet hvilke utfordringer du kan støte på. Derfor anbefaler vi deg å lese denne artikkelen, sånn at du er godt forberedt!

Før du kaster deg over franskleksene, laster ned en språklæringsapp eller ytrer et usikkert "bonjour", kan det være greit å ta høyde for fallgruvene som finnes i språket, og du kan lære mye av nybegynnerfeilene veldig mange gjør når de skal lære seg fransk. Husk at alle trår feil i starten. Ingen forventer at fransken din skal være flytende fra første stund.

Det handler mer om at fransk kan være et ganske vanskelig språk å mestre, alt fra lyder som ikke finnes i det norske språket, stumme bokstaver og uvant uttale av vokaler og konsonanter.

Men det er jo nettopp det språklæring handler om: å mestre de detaljene som utgjør helheten.

Så la oss sette i gang, eller allons-y, som man ville sagt det på fransk, og se på hvilke fallgruver du bør passe deg for.

De beste Fransklærerne tilgjengelig
Manon
5
5 (5 Evaluering(er))
Manon
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anna
5
5 (8 Evaluering(er))
Anna
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Caroline slattum
5
5 (5 Evaluering(er))
Caroline slattum
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Charlotte
5
5 (1 Evaluering(er))
Charlotte
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (6 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Zhanna
5
5 (4 Evaluering(er))
Zhanna
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
A .
A .
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jelena
5
5 (1 Evaluering(er))
Jelena
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Manon
5
5 (5 Evaluering(er))
Manon
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anna
5
5 (8 Evaluering(er))
Anna
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Caroline slattum
5
5 (5 Evaluering(er))
Caroline slattum
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Charlotte
5
5 (1 Evaluering(er))
Charlotte
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (6 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Zhanna
5
5 (4 Evaluering(er))
Zhanna
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
A .
A .
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jelena
5
5 (1 Evaluering(er))
Jelena
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

De vanligste skrivefeilene i det franske språket

Et godt språk er med på å bære en tekst. Å kunne uttrykke seg klart og uten en hel masse skrivefeil vitner om språkbevissthet, og det har ikke minst mye å si for hvordan teksten din blir mottatt.

Dårlig grammatikk og ortografi kan fort stå i veien for budskapet. "Vi har pissa i fryseren" er et klassisk eksempel på et litt uheldig reklameskilt som har gått sin seiersgang på diverse nettsider og facebook-grupper i årevis, og det har nok fremkalt mer latter enn salg. 

De aller fleste ønsker å uttrykke seg på en måte som er klar og forståelig, og det er aldri gøy å bli misforstått. Det samme bør gjelde når du lærer deg et nytt språk.

En ting som kan være utfordrende med fransk, er at språket er fullt av homonymer. Homonymer er ord som staves eller uttales likt, men som har forskjellig betydning.

Les mer om de vanligste skrivefeilene i fransk her.

En annen ting du fort vil merke deg, er alle aksentene. Disse brukes enten for å markere trykk og gi ord mening, eller for å indikere at en bokstav mangler. Det finnes to typer aksenter: Akuttegnet og gravistegnet. Eksempel på bruk av akuttegn i norsk finner du i ord som "kafé" og "idé", gravistegnet finner du for eksempel i måten vi staver navnet på den sveitsiske byen Genève.

Aksentene er ikke de eneste spesialtegnene i fransk. I blant kan du se at det er en liten hale under c-en. Dette er en cedilla: Ç. Cedillaen kan utgjøre en avgjørende forskjell, den markerer nemlig at c-en skal uttales som en s og ikke k.

Det franske skriftspråket er, som du sikkert skjønner, ikke akkurat fonetisk, og det er lett å tråkke feil.

Staving av homonymer

Homonymer har noen undergrupper. Homofoner er en av dem, og er ord som høres like ut, men som staves forskjellig.

Eksempler på det kan være ord som: sein, saint, sain, seing, ceins og ceint. Disse uttales likt, selv om de staves forskjellig, og de har helt forskjellige betydning: bryst, helgen, tilregnelig, signatur, "gjør sine armer sterke" (fra bibelen) og omgitt av.

Tenk selv hvor fort gjort det er å skrive "min bror er et bryst", når det du egentlig mente var "min bror er en helgen" ...!

I eksempler som dette er stavekontrollen til lite hjelp. Den kan fort overse det når du har stavet et ord korrekt, men likevel er det feil ord, fordi den ikke tar høyde for konteksten.

Vi har mange eksempler på homonymer i norsk også. For, for, får og får – et adverb, et pronomen et verb og et substantiv. For å dra den enda lenger har vi også fôr og fôr – det du har på innsiden av jakka, og mat du gir til dyr. For å gjøre forvirringen komplett, kan disse også skrives uten cirkumfleks – haken over o-en.

Så homonymer og homofoner er ikke ukjent for oss, men det er forskjell på hva man er vant til i eget språk, og det man støter på i et annet – særlig om du ikke kan språket fra før.

For å sitere en berømt fransk tegneserie, Asterix: "Cette guerre civile est guère civile." Eller, som i oversettelsen: "Denne borgerkrigen er neppe borgerlig.", der ordet "krig" og "neppe" er homofoner.

(Selv om poenget kanskje blir tydeligere om man bytter ut "borgerlig" med "sivil", selv om noe av ordspillet da faller bort bort. Men poenget er at det ikke skal mye til før noe endrer mening.)

Å utelate eller sette en aksent på feil plass

Mange husker kanskje halstatoveringen til fotballspilleren John Carew, der tanken var å skrive "Ma vie, mes reglès" (mitt liv, mine regler), men fordi aksenten lente feil vei (reglés), endte Carew opp med å forevige en skrivefeil på huden. (Hadde aksenten imidlertid stått riktig vei, støter vi på et homonym, og tatoveringen kan like godt si: "Mitt liv, min menstruasjon" …)

I nevnte tilfelle var det et akuttegn, der aksenten lener til høyre, som ble feil. Og akuttegnet, også kjent som aksent aigu, brukes faktisk bare på nettopp bokstaven e. Og i mange tilfeller brukes akuttegnet for å betegne at det en gang i tiden fulgte en s etter e-en, i ord som: école, écoute, été (skole, lytting, sommer).

Vi finner faktisk rester av dette i norsk også. Student, for eksempel, kommer fra gammel fransk: estudiant. I dagens fransk har s-en falt bort: étudiant.

Det er kanskje bare lingvister og frankofile som bryr seg om at denne manglende s-en i moderne franske ord er betonet med en aksent i e-n. Og det er heller ikke noe som er avgjørende å vite, men det kan fungere som en god huskeregel for hvordan du setter rett diakritisk tegn på rett sted.

Men norsk har flere ord i språket som kommer fra det franske!

Stumme bokstaver i fransk

Det er ikke bare manglende bokstaver markert med aksenter som belemrer det franske språket, vokabularet har også en mengde bokstaver som absolutt er til stede, men aldri uttales.

Det finnes eksempler på det i norsk også, selv om det er langt mindre  utbredt. Spørreordene våre, for eksempel, har stumme h-er.

Som tidligere nevnt er ikke fransk akkurat et fonetisk språk. Det vil si at ganske mange franske ord staves på en måte som ligger langt fra uttalen. Dette er de vanligste tilfellene der bokstavene er stumme:

  • I de fleste franske ord er e-en stum – med mindre den har en aksent.
  • H-en er alltid stum – noe vi kan kjenne igjen i nevnte spørreord på norsk.
  • S-en i slutten av ord er stum, eksempler på dette kan være: vous, nous, temps og champs (du, oss, tid og felt).
  • X-en i slutten av de fleste ord er stum, som for eksempel deux og prix (betydende "av dem" og "pris". Sistnevnte ikke til forveksling med den norske butikkjeden, med en x de fleste uttaler, enten det er logisk eller ei, og vi kjenner det igjen fra musikkonkurransen Grand Prix.)

Selvfølgelig har regelen unntak, som i de franske tallene six og dix (seks og ti), her uttales x-en med en s-lyd.

Fransk er i grunn et ekstraordinært språk, og det aller meste følger en logikk. Dersom du møter på er unntak fra reglene, så er det som oftest en grunn til det.

Les mer om unntak i fransk grammatikk her!

Hvordan unngå skrivefeil

Det er vanskelig å holde orden på absolutt alle rettskrivingsregler, og særlig i fransk må man virkelig passe på.

Men å lære språket åpner for muligheten til å kommunisere med folk i langt flere land enn bare Frankrike. Fransk er morsmålet i store deler av Canada, Belgia og Sveits, og mer enn 140 millioner i 34 afrikanske land har en variant av fransk som sitt første- eller andrespråk.

Å beherske skriftspråket er viktig av flere grunner. Her er et par tips om hvordan du kan styrke den skriftlige fransken din:

  1. Det kan være lurt å bruke nye ord du lærer så ofte du kan, for å få det til å sitte: ved å si dem, skrive dem og bruke dem i sammenheng. Et godt tips kan være å skrive dem for hånd. Når du skriver, aktiverer du nevrologiske hjernebaner som gjør deg bedre i stand til å huske den korrekte stavemåten.
  2. Unngå stavekontroll. Selv om det kan være nyttig for å oppdage slurvefeil eller gi deg adekvate ordforslag, så tar ikke digitale skriveverktøy høyde for kontekst, noe som gjør det ekstra vanskelig å oppdage om du har blandet homonymer. Da er det langt bedre å slå opp i en norsk-fransk ordbok.
Skrive for hånd
Å skrive for hånd kan hjelpe deg å huske bedre. Bilde: Unsplash

Fransk er ikke nødvendigvis et vanskeligere skriftspråk enn andre, det meste avhenger av å lære seg reglene. Og nå kjenner du i alle fall til noen av dem, og du kommer bare til å plukke opp flere etter hvert som du blir mer stødig i språket!

Hvilke grammatiske feil forekommer oftest i fransk?

Når du føler at ting begynner å flyte og lærevilligheten er på topp, så vil du garantert oppdage at du gjør flere utilsiktede grammatiske feil. Alle gjør det i starten, så det er ingen grunn til å fortvile. Det som er viktig er at lærer av feilene dine.

En av de største fallgruvene i fransk grammatikk er trolig kjønnsbestemmelse. Fransk er nemlig sortert i et kjønnssystem, han- og hunkjønn, i henhold til visse karakteristikker ordene har. Dette innebærer at artiklene sier noe om hvilket kjønn et substantiv har, i tillegg til bøyingen av verb og adjektiver.

På norsk bøyer vi ikke verb og adjektiver etter kjønn, men vi gjør det til en viss grad med artikler, etter han- og hunkjønn (den) og intetkjønn (det).

På fransk bestemmes artiklene av substantivene, men det er ikke de bestemte artiklene, le, la og les, som er standard, men delingsartiklene, de, da la og des. I tillegg har vi de ubestemte artiklene, un og une.

Dette kan langt på vei forklare mange fransktalende sin tilbøyelighet til å bruke ordet "den" foran substantiv på norsk.

Selv om artikkelen bestemmes av formen på substantivet, så avhenger artikkelbruken i høyeste grad av substantivets grammatiske kjønn. Dette gjør det ekstra viktig å kjenne til hvilket kjønn et ord har for å unngå et grammatisk faux-pas. (Eller feilsteg, som vi ville sagt på norsk.)

Feil bruk av verb

Lingvister kan finne på å si ting som at det franske språket har langt mer modi enn tempi, et akademisk argument som ikke nødvendigvis gir  ferske franskelever noen store åpenbaringer.

Det som kan hjelpe, er å kjenne til to av de vanligste uregelrette verbene i fransk, être og avoir, som betyr å være og å ha, og som også er de mest brukte verbene i dagligtale. Selv om det er fristende bare å oversette hvordan vi selv bruker verb, så vil det føre til mange misforståelser. Når du skal beskrive forhold eller betingelser på fransk, for eksempel, må du si jeg har, og ikke jeg er.

Dette er avgjørende språklige forskjeller, og særlig viktig dersom man skal fortelle noen hvordan man har det. Kan du si "jeg er sint" på fransk? Eller hva med "jeg er trøtt"? Ja, men ikke på den måten vi gjør det i Norge. I Frankrike har du, oversatt til norsk, sinne eller tretthet. Du er det ikke.

Å beskrive fenomener, som været, på fransk, innledes generelt sett med det gjør eller det tar, mens man på norsk bruker det eller det er.

Der man på norsk ville sagt at "det blåser", ville man på fransk ha beskrevet en vindfull dag ved å si "il faut du vent", som direkte oversatt til norsk blir "det tar vind".

Å forstå hvordan du skal bruke hjelpeverb i sånne sammenhenger, kan gjøre det lettere å unngå å bomme på faste utrykk franskmann bruker hele tiden.

De vanligste feilene i fransk uttale

Det er kanskje ikke for underholdningen sin del at du lærer deg et nytt språk, men det kan i sannhet bringe med seg en del ufrivillig komikk, og det å få tunga på rett plass når man skal uttale lydene i et nytt språk krever øvelse.

Og dette er særlig fremtredende når du lærer fransk. De fleste opplever i starten at lepper og tunge ikke oppfører seg på en måte som helt samsvarer med det man prøver å ytre, som det å uttale den franske u-lyden korrekt, som ligger et sted mellom en norsk u og y.

Dette vet du sikkert allerede en del om dersom du har hatt fransk på skolen. Skal du prøve å si noe som "un bon vin blanc" (en god hvitvin), for eksempel, trenger du de karakteristiske nasale lydene som vi mangler i det norske språket. Da er det en fransklærers jobb å få oss til å knekke koden sånn at det høres riktig ut.

Tips: Den franske o-en uttales nesten utelukkende som en norsk å, noe vi kan kjenne igjen i ord som "lov", "morgen" og "orke".

En utfordring for mange kan være den franske r-en, men her har de fra sør og vest i landet et stort fortrinn, for fransktalende skarrer nemlig!

Om du lurer på hvordan den franske r-en høres ut, er det bare å følge med når vår tidligere statsminister Erna Solberg snakker på TV!

Jente som geiper.
Det gjelder å ha tunga rett i munnen når du skal uttale visse franske ord! Bilde: Unsplash

Hvordan uttale ord med dobbel-l?

Noen ord med dobbel-l uttaler du "je", andre "le", men hvordan kan du skille dem fra hverandre? La oss se på noen av dem: balle, ville, bulle, elle og mille. Det er regler for hvordan disse uttales: Ord som har en hvilken som helst annen vokal enn i før l, uttales le, men om i kommer før den doble l-en, så uttales det i de fleste tilfeller som je. Og som alltid finnes det unntak fra reglene. Et eksempel på det er ordet bouilloire (som betyr kjele), med sin dobbel-l-konstruksjon. For øvrig ansett som et av de vanskeligste ordene å lære seg på fransk.

Og vi har noen flere verbale nøtter…

Vanskelige ord på fransk (i følge mange)

Det franske ordet for frosk, grenouille, byr også på en viss tungegymnastikk. Ikke bare har du skarre-r-en, men også en trippel vokalkombinasjon. Det kan mestres enklere ved å bryte det ned i stavelser: grø-nå-vie.

Den franske byen Rouen har etter sigende vært gjenstand for pinligheter. Ikke byen i seg selv, men uttalen av navnet på den. Noen sier rejn, andre ruun. Ingen av dem riktige. Du kommer nærmere med et ruu-anPrøv selv!

Et av de ordene som kanskje stritter mest for mange, og noe selv innfødte språkbrukere og de som ellers snakker flytende kan slite med, er det franske ordet for låsesmed: Serrurerie …! Ikke bare må du skarre på r-en fire ganger, u-en kan også by på problemer, og i tillegg har du de stumme vokalene.

Les mer om hvordan mestre fransk uttale i denne artikkelen.

Unntak fra reglene i det franske språket

Etter hvert som du får en følelse for det franske, ikke bare språket, men den franske kulturen, maten, måten, alt som de frankofile svermer for, så vil du stadig vekk møte på grammatiske fenomener som virker inkonsekvente. Du lærer deg reglene, du implementere dem, og så viser det seg at det er enda et unntak!

Men saken er at det å lære seg å snakke fransk noenlunde flytende egentlig ikke byr på flere unntak fra grammatiske regler enn hva det gjør på norsk. Det er bare det at vi ikke tenker så mye over det, fordi vi har snakket språket vårt hele livet.

Selv om du jobber hardt for å lære franske ord, fraser og alle reglene for grammatikk og ortografi, så kan det være lurt å bruke tid på å lære unntakene også.

Les mer om de vanligste feilene folk gjør i fransk grammatikk her!

Regler for kjønnsbestemmelse

Regelen om at artikkelen i en setning bestemmes av substantivet, som i sin tur bør stemme med verbet, samt eventuelle adjektiver, er en solid regel, og en du bør kjenne til. Regelen om aldri å blande kjønn i en setning, derimot, kan brytes.

Du kan absolutt bruke både hann- og hunkjønnsord i en og samme setning, bare du husker på at hannkjønnsformen råder.

Et eksempel: Un acteur doué, une belle actriceen begavet skuespiller, og en vakker skuespillerinne. (Når vi først er inne på kjønnsstereotypier.)

Så setter vi dem inn i samme setning: Des acteurs doués et beauxbegavede og vakre skuespillere. Her har artikkelen blitt endret til flertallsform, og bare substantivets hannkjønnsform brukes, og den formen råder over begge adjektivene.

Romeo og Julie
En begavet og en vakker skuespiller. Men hvem er hva? (Romeo og Julie, 1936.) Bilde: Unsplash

Regelen om at hankjønn bestemmer gjelder for pronomener også. Når man snakker om flere mennesker, uavhengig av kjønn, vil man vanligvis bare bruke flertallsformen i hankjønn i pronomenet.

I Frankrike er det fortsatt norm å gjøre forskjell på yrkestitler ut fra av kjønn. I Norge i dag vil du kanskje få noen hevede øyebryn om du tiltaler en kvinnelig skuespiller som "skuespillerinne".

Denne regelen er gjennomgående i Frankrike. Men det er selvfølgelig unntak. Tolk, for eksempel, er ikke kjønnet. Du er interprète enten du er hun, han eller hen.

Vi har allerede vært inne på at alle substantiv får tildelt et grammatisk kjønn på fransk. Vi har grammatiske kjønn i Norge også, men reglene er langt videre her på berget. Du kan både være ei jente og en jente. Du kan sågar være både jenta og jenten. Norsk språk er fullt av unntak og tillatte former. Så ikke mist motet når det kommer til fransk.

Om du virkelig ønsker å gjøre deg forstått, så er det å lære reglene (og unntakene) et naturlig sted å starte. Å forstå den iboende verdien i dette vidunderlig romantiske språket, derimot, er ikke noe du lærer på skolebenken, men ved å sette pris på de små detaljene og alt som gjør det så sjarmerende og forførerisk!

Så lær deg å gjenkjenne unntak og eksentrisiteter, så vel som logikk og systemer. Forhåpentlig har vi gitt deg en forsmak på begge, og da gjenstår det bare å ønske lykke til!

Eller som man sier det på fransk: Bonne chance!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.