Inn på 1300-tallet var det fremdeles norrønt som var det dominerende språket i Norge, men det var tydelig at noe var i ferd med å endre seg.

Spesielt talemålet var i stor utvikling, og det samme gjaldt de forskjellige dialektene.

Det fikk ringvirkninger da svartedauden traff landet i 1349, med det sagnomsuste skipet som seilte inn til landets på denne tiden største by, Bjørgvin (i dag er den bedre kjent under navnet Bergen). Sykdommen nådde store deler av landet, både Stavanger, Trondheim og Østlandet.

Ifølge den islandske presten Einar Hafliðason, som er opphavet til en av de få primærkildene vi har om denne tidsperioden, kom det en kogge inn til havnen, men de rakk knapt å losse av varene før hele mannskapet var døde. Da varene kom opp i byen, begynte også bergenserne å dø, og derfra spredte sykdommen seg over landet med slik kraft at et sted mellom 2/3 og 3/4 av befolkningen døde.

Men så skal det legges til: Det er klart at dette vitnemålet, og andre fra samme tid, er tydelig overdrevet. Et godt hint er at Hafliðason også kan fortelle at kun 14 mennesker overlevde pesten i London.

Det betyr ikke at svartedauden ikke virkelig satte spor, men det er lite som tyder på at sykdommen rammet Norge hardere enn resten av Europa, som det tidligere har blitt argumentert for.

Vi vet rett og slett ikke hvor alvorlig svartedauden rammet Norge. Det vi derimot vet, er at det i perioden 1350-1500 var flere runder med pest som totalt førte til en stor befolkningsnedgang. Med utgangspunkt i undersøkelser av nedleggelsen av norske gårdsbruk i denne perioden kan vi anslå at folketallet i Norge var rundt 60 % lavere rundt 1500 enn før denne perioden med pest.

Bryggen i bergen sett fra vannet, med den gamle trehusbebyggelsen
Bergen var en viktig handelsby. (Kilde: Agent J / Unsplash)

Du er sikkert ganske lei av pandemiprat. Og hva har egentlig pandemi med språket å gjøre, uansett?

Tja, når så mange mennesker i en befolkning dør, er det naturlig at det oppstår uro og ustabilitet, og at kontakten med tradisjoner og overlevert kunnskap svekkes. Dette gjelder ikke minst fordi så mange ikke kunne lese og skrive, og fordi man dessuten regner med at mange av dem som faktisk kunne skrive, som gjerne var prester, døde.

Dette er naturligvis langt fra hele forklaringen på hvorfor norrønt gikk gjennom en så stor transformasjon at man regner den nye versjonen som et nytt språk, nemlig mellomnorsk.

De beste lærerne tilgjengelig
Eeke
5
5 (4 Evaluering(er))
Eeke
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kent
5
5 (8 Evaluering(er))
Kent
325kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
5
5 (5 Evaluering(er))
Camilla malvine
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Stefan
5
5 (1 Evaluering(er))
Stefan
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marija
5
5 (5 Evaluering(er))
Marija
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (35 Evaluering(er))
Syed
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (9 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Astri elise
5
5 (3 Evaluering(er))
Astri elise
168kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anne
5
5 (1 Evaluering(er))
Anne
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maria
5
5 (3 Evaluering(er))
Maria
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (7 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kevin
5
5 (3 Evaluering(er))
Kevin
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ylva
5
5 (3 Evaluering(er))
Ylva
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Eeke
5
5 (4 Evaluering(er))
Eeke
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kent
5
5 (8 Evaluering(er))
Kent
325kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
5
5 (5 Evaluering(er))
Camilla malvine
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Stefan
5
5 (1 Evaluering(er))
Stefan
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marija
5
5 (5 Evaluering(er))
Marija
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Cecilie
5
5 (9 Evaluering(er))
Cecilie
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (35 Evaluering(er))
Syed
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Adri
5
5 (9 Evaluering(er))
Adri
470kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Astri elise
5
5 (3 Evaluering(er))
Astri elise
168kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Anne
5
5 (1 Evaluering(er))
Anne
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Maria
5
5 (3 Evaluering(er))
Maria
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Lars
5
5 (7 Evaluering(er))
Lars
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kevin
5
5 (3 Evaluering(er))
Kevin
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ylva
5
5 (3 Evaluering(er))
Ylva
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Mellomnorsk: Språk og språkrevolusjon

Man sier gjerne at mellomnorsk ble det gjeldende språket i Norge i 1370. Da ble den gamle skriftnormen faset ut, og en ny kom inn.

Vi har allerede gitt svartedauden stor nok plass, så la oss se på de andre endringene som var i spill i denne perioden.

For det første var dette en periode der det kom mye innflytelse utenfra - og det skulle bare bli mer gjennom mellomnorskens levetid. Handelen med hanseatene tok seg opp, noe som gjorde at tysk fikk innflytelse på språket, spesielt i byene. Adelige giftet seg i større grad på tvers av landegrensene, noe som også kan ha vært med på å hente inn innflytelse utenfra.

Et annet punkt som ikke er uten betydning, er at makten i Norge ble sentralisert til Oslo i 1314, noe som kan ha vært med på å fremme østlandsformenes posisjon. Det er nemlig utviklingen i de sørøstlige dialektene som setter sterkest preg på det nye språket som vokser frem.

Hadde dessuten allerede lenge vært betydelig forskjell på skriftnormen og dialektformene. Det er ikke vanskelig å tenke seg at en svekkelse av det rådende skriftspråket fører til at dialektformene, eller i hvert fall noen av dem, plutselig får en mye sterkere posisjon, og følgende påvirker den nye normeringen av språket.

Det skal også sies at dialektene i løp av den mellomnorske perioden fikk omtrent den formen de ville beholde inn på 1800-tallet.

Trekk ved mellomnorsk

En av tingene som skjer i overgangen til mellomnorsk, er at pronomenet jeg/jek blir etablert i skriftspråket.

Det skjedde også betydelige forandringer i bøyningsformene. Mange kasus- og verbalformer ble gått vekk fra, og man tok i stedet i bruk småord, som preposisjoner og modale hjelpeverb.

Av de lydlige forandringene er det spesielt verdt å legge merke til at þ (th) ble til t (þing -> ting), bortsett fra i pronomen og adverb, der den heller ble til d (þú -> du). Denne utviklingen finner vi i hele landet.

Bokstavene n og r forsvant dessuten ofte når de var den siste lyden i et ord (utlyd). Det gjelder for eksempel i mín, som ble til mi, og sólin, som ble til soli. Det gjelder også i gode, fra góðir, og dei for þeir.

I tillegg ble dobbel bestemmelse mer vanlig. Dette betyr at man bruker både bestemt artikkel og bestemt form av substantivet, og kan se slik ut:

  • dette huset
  • den røde sykkelen
  • den regelen

Endringer og innflytelse i løpet av perioden

Mellomnorsk er ikke noe stabilt og spesielt enhetlig språk, og vi ser en betydelig utvikling i løpet av de ca. 150 årene språket dominerte.

Vi har snakket om innflytelse utenfra i overgangen til perioden, men ikke om det som skjedde i løpet av den.

Norge gikk nemlig inn i Kalmarunionen med Sverige og Danmark i 1389, og dermed ble båndet til nabolandene enda tettere enn før, noe som påvirket den språklige innflytelsen. Ikke minst la unionen grunnlaget for tiden som skulle komme etter 1500, med dansk dominans over Norge i flere århundrer.

kalmar slott i Sverige med grønne kobbertak og vegger av sandfarget stein
Kalmarunionen ble vedtatt på Kalmar slott i 1397. (Kilde: Samuel Horn af Rantzien / Unsplash)

Den svenske innflytelsen blir synlig allerede på slutten av 1300-tallet, men den er sterkest i første halvdel av 1400-tallet, med såkalt birgittinerspråk. Dette var en blandingsform som hadde svensk som utgangspunkt, men også inneholdt innslag av norsk og dansk, og som ble brukt i birgittinerklostre i alle de skandinaviske landene.

På første halvdel av 1400-tallet hadde svensk en betydelig påvirkning på norsk, i mye større grad enn dansk. Men den danske innflytelsen, som var synlig allerede i denne perioden, vokste seg raskt sterk på grunn av økende administrativ innflytelse, og overgikk den svenske på andre halvdel av 1400-tallet. Den nedertyske innflytelsen fortsetter også, spesielt i byene.

Disse skandinaviske språkene hadde allerede utviklet seg grundig fra det felles urnordiske språket etter år 500.

Dansketiden: Språk i Norge fra 1500

Rundt år 1500 fikk vi et nytt skriftspråk: dansk. Dette har satt tydelige spor i norsk skriftspråk helt frem til i dag.

Etter en intens maktkamp siden unionens opprettelse, der Danmark hadde en klar dominans helt fra starten av, gikk Sverige ut av unionen for godt under ledelse av sin nykronede konge Gustav Eriksson på begynnelsen av 1520-tallet.

Norge, derimot, ble underlagt Danmark politisk. Dette førte også med seg store endringer i skriftspråket.

Lover som frem til nå stod på norrønt, var vanskelige å forstå for folk, siden språket hadde forandret seg så mye gjennom perioden med mellomnorsk. De måtte derfor oversettes, og valget av språk falt på dansk.

Mens Danmark og Sverige fikk boktrykkerier rundt 1500, fikk dessuten ikke Norge noe tilsvarende før over hundre år senere, rundt 1640. Dette har også vært viktig for at det danske skriftspråket vant grunn så raskt. Overgangen var ikke øyeblikkelig, og kongebrev ble for eksempel skrevet på dansk en god stund før kanselliet i Oslo gikk over til å skrive dansk. Men utviklingen var ubønnhørlig, og dansketiden har en betydelig plass i norsk språkhistorie.

Med den kirkelige reformasjonen, som ble satt i effekt i Norge i 1537, tok dansk også fullstendig over som administrasjonsspråk i kirken. Gjennom reformasjonen tok dansk skriftspråk altså over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Dansk tok ikke helt over som rettsspråk før rundt 1600, men på dette tidspunktet ser vi altså at dansk skriftspråk har gjennomsyret offentligheten og kulturlivet på alle fronter.

Blandingsformer

Det er viktig å understreke at vi kun snakker om skriftspråket når vi sier at dansk tar over i Norge utover 1500-tallet. Talemålet og dialektene var fremdeles norske, både i byene og bygdene.

Riktignok: Bare fordi dansk hadde blitt skriftspråket i Norge, var ikke de norske dialektformene uten betydning for måten nordmenn skrev på.

et hus ligger avsidesliggende til ved en fjord, fjellet står bratt opp på den andre siden
Det danske skriftmålet påvirket folks liv i varierende grad. (Kilde: Raimond Klavins / Unsplash)

Allerede rundt 1550 vokste det dessuten frem mye ny norsk litteratur i en dansk-norsk blandingsdrakt. Spesielt viktige i denne bevegelsen var Absalon Pederssøn Beyer og Peder Claussøn Friis, og Oslohumanistene, representert av blant annet Jens Nilssøn, har en lignende tilnærming.

Denne litteraturen bærer preg av innflytelsen fra dansk reformasjonslitteratur, men har også sterke føringer fra forfatternes talemål. Dette blandingsspråket regnes som utgangspunktet for moderne bokmål.

Det norske talemålet la altså fremdeles premisser for nordmenns danske skrivemåte. Vi kan gjerne kalle det en blandingsform, der dialektnormer la føringer for ordvalg og formuleringer på dansk.

Selv om dansk, om enn i norskfarget drakt, dominerte, ble det også utgitt noen tekster på norsk bygdemål. De første slike vi kjenner til, er to viser fra 1640-tallet. Da hadde det dessuten allerede blitt skrevet en "liten norsk grammatikk" som tok for seg bygdemålet i Vest-Agder. Rundt 1700 var det planer om å gi ut en stor norsk ordbok. Det var altså fremdeles interesse for å nedtegne, undersøke og formalisere det norske språket.

Midt på 1700-tallet gjennomgikk dansk en betydelig endringsprosess. Man tok sikte på å forenkle setningskonstruksjonen, og språket fikk fastere regler.

Dessuten satte man seg et mål om å bli kvitt lånord, spesielt fra fransk og latin. Blant nye ord som kom ut av denne prosessen, er:

  • digter
  • overflade
  • forfatter
  • sandsynlig

Ikke overraskende deltok også nordmenn i denne prosessen, og kan skryte på seg å stå for ord som lidenskab, afstand, samtidig og formål.

På samme tid vokste det frem en større interesse for det norske språket i Norge. Dialektene ble undersøkt mer inngående enn før, og interessen ble fulgt av et oppriktig engasjement for dialektene.

En følge ble at norske elementer trengte inn i skriftspråket med fornyet kraft. Det er riktignok også på denne tiden at man for første gang ser et norsk talemål som har betydelig påvirkning fra det danske skriftmålet, men dette ser ut til kun å ha vært i bruk i bestemte, formelle sammenhenger blant bestemte kretser.

Utviklingen mot det vi vet nærmer seg, nemlig bruddet med Danmark i 1814 og den påfølgende nasjonsbyggingen, er altså ikke entydig. Det viser seg jo også i det enkle faktum at grunnloven ble skrevet på dansk.

Men noe er i gjære, og undersøkelsen og systematiseringen av norske dialekter skal nå et nytt nivå på 1800-tallet.

Mye av informasjonen her er hentet fra 1967-utgaven av "En liten norsk språkhistorie" av Didrik Arup Seip.

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Åshild

Jeg liker bøker, kunst og turer i skog og mark. Planene mine for nær fremtid er å lære meg spansk og å dyrke mine egne grønnsaker.