Hvorfor skriver vi? Å skrive kan være en metode for å forstå verden, livet, oss selv - eller simpelthen bare en oppgave du må gjennom på norsk skriftlig eksamen. Du behøver ikke å være en ordkunstner for å skrive gode tekster som fenger.
Du kan bare sette deg ved PC-en eller hente penn og papir og sette i gang. Hvis du utforsker ordene, setningene og budskapet i historien dypere jo morsommere blir det når du forstår mer og mer!
Hvis målet ditt er å skrive en fiksjonshistorie, eller du bare har lyst til å lære å skrive bedre, har Superprof noen nyttige tips for å hjelpe deg!
Publikum, budskap og form
Har du et ønske om å skrive skjønnlitteratur? Kanskje er din store drøm å skrive en roman? Da er det mange lure ting å huske på når du skal sette i gang skrivingen.
Hva er egentlig skjønnlitteratur?
Først og fremst, før vi begir oss videre ut på temaet hvordan du kan lære deg å skrive egne skjønnlitterære tekster, er det viktig å forstå begrepet skjønnlitteratur.
Skjønnlitteratur kan enkelt defineres som:
En sjanger som inneholder fiktive tekster som er ment for å underholde leseren på ulike måter. Det er altså ikke sakprosa, som er tekster som omfatter ekte hendelser og fakta. Skillet mellom skjønnlitteratur og sakprosa handler altså om hva som er basert på virkelighet og ikke.
Bestem deg for hvem du vil skrive for
Teksten er til for leseren, - ikke for din skyld eller for tekstens egen skyld. Men det er klokt å bestemme deg for hvem du har mest lyst til å skrive for. Altså, hvem er din idealleser? Det kan være moren eller læreren din eller hvem som helst.
Du bør endre skrivemåten etter hvem du skriver til. For eksempel, har du lyst til å skrive en barnebok, bør den være enkel og lettlest. Mens en roman for ungdom eller voksent publikum kan være mer utfordrende.
Tips! Ved å velge en bestemt person, blir det lettere å være konsekvent når du skriver. Ha gjerne et bilde av vedkommende framfor deg.
Alt begynner et sted
Du må ha noe å fortelle. Det trenger ikke å være dramatisk eller veldig unikt, men det må være noe. En idé, drøm eller strøm av inspirasjon som langsomt forvandles til virkelighet.
Du trenger ikke nødvendigvis ha et budskap klart på forhånd, men prøv å være bevisst på hva du ønsker å formidle. Hvorfor er det viktig at akkurat denne historien fortelles?
Det kan være fornuftig å skissere handlingen. Historien din bør ha en begynnelse, midtdel og en slutt. Det er riktignok ikke veldig viktig hvilken rekkefølge historien fortelles i, bare budskapet kommer tydelig nok frem.
Hva bør man begynne med?
En historie trenger et utgangspunkt og en avslutning (det finnes selvfølgelig unntak, f.eks. en åpen slutt), men vær alltid bevisst hva du tar med og ikke.
Det finnes mange løsninger, men du kan for eksempel begynne med stedet- I førsteutkastet kan du gjerne beskrive stedet eller rommet karakterene befinner seg i. Beskriv alt akkurat slik du ser det for deg.
Da får du et enda tydeligere bilde av hvordan stedet ser ut. Senere kan du gå tilbake og redigere bort det som er uvesentlig.
Skrivetipset over alle skrivetips. Du må vise, ikke bare fortelle. Det betyr at du ikke skal referere til et handlingsforløp, men vise det frem. Målet er å skape levende bilder, ikke ramse opp en punktliste for leseren.
Hvordan analyserer man fiksjon? Her er noen råd og tips!
Personskildring
Populære og kjente bøker har ofte til felles at hovedpersonen fanger nysgjerrigheten til leserne sine fra første side. Fokuser på det som er unikt ved din karakter.
Å skildre karakterers ulike sider
En god karakter har både styrker og svakheter. I tillegg bør hovedpersonen stå ovenfor en slags utfordring eller problem som gjør det interessant å lese videre.
Med andre ord, er det spesielt viktig at du lager karakterer som driver historien fremover. Vi kan skildre en karakter på to måter, og det er enten direkte eller indirekte.
Hvis du ønsker å lære mer om personskildring, kan du finne norskkurs Oslo her.
Forteller vs. forfatter
Vær klar over skillet mellom fortelleren og forfatteren. Du er forfatteren, men du trenger ikke være fortelleren. Fortelleren trenger heller ikke å ha samme holdning som forfatteren. Ofte er fortelleren vidt forskjellig fra deg selv.
Noen spørsmål til ettertanke:
- Hvem forteller?
- Hvilken rolle har den som forteller?
- Er han eller hun en del av historien eller ikke?
- Hvor mye vet han eller ikke?
Hvis synsvinkelen plutselig skifter uten noen tilsynelatende logisk grunn, vil det bare forvirre leseren. Det har ingen hensikt å forvirre leseren unødvendig hvis det ikke har en spesiell funksjon. Derfor er det lurt å bestemme deg for hvem som forteller og hvilken posisjon det fortelles fra.
Å sammenligne to tekster kan være en måte å arbeide med kritisk tenkning, kildebevissthet og dybdelæring på.
Hvordan komme i gang
Hvis du sliter med å komme i gang med å skrive, er friskriving en av de enkleste måtene å begynne å skrive. Det er en teknikk som selv erfarne forfattere bruker når de har skrivesperre. Det beste med friskriving er at det ikke er noe feil svar. Sett av fem minutter, en halvtime, og bare skriv...
Det trenger ikke være en sammenhengende tekst. Det viktigste er at du skriver uten å tenke. Sannsynligvis ender du opp med én setning eller to til slutt som kan hjelpe deg med å komme i gang.
Tips! Hvis du har en venn som liker å skrive skjønnlitteratur, prøv å skrive historien sammen. Eller, les og kommenter hverandres tekster.
Les!
Dette er annet nyttig tips. Lesing og skriving henger nemlig nøye sammen. Les gode bøker, dårlige bøker, aviser, tidsskrifter, blogger, oppskrifter eller hva det skulle være - bare les. Du lærer noe av alt du leser, både hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Les videre: Tre forskere har undersøkt hva elevene leser og hvordan litteraturen brukes i ungdomsskolen.
Språk og vokabular
En god tekst holder på det samme språket og den samme tonen gjennom hele teksten. Språket ditt bør være gjennomført på en sånn måte at det ikke er noen tvil om at det er den samme fortelleren, forfatteren eller teksten, uansett om du hopper til et nytt kapittel eller hopper frem og tilbake i tid.
Finn din personlige stemme og stil
Noe av det som er fint med skjønnlitterær skriving, er at du har kontrollen. Du har lov til å bryte grammatikkreglene, så lenge du har en god begrunnelse for det.
Det viktigste er at du er konsekvent. Det er likevel lurt å lære seg grunnleggende grammatikk. Sørg at du kan reglene for og/å, da/når, for/får, kommasetting osv., og følger dem gjennom hele teksten.
Variasjon blåser liv i budskapet
Med små grep kan du sprite opp formuleringene, samtidig som du gjør det mer presist. For eksempel kan du bruke synonymer hvis det samme ordet blir brukt ofte, veksle mellom lengre avsnitt og kortere setninger. Synonymordboka på nett er bare et par tastetrykk unna!
Det er lurt å starte med den viktigste setningen i hvert avsnitt. Deretter kan du forklare og utdype setningen videre. Dette vil hjelpe leseren dine å forstå teksten din bare ved å lese den første setningen i hvert avsnitt.
Hold det enkelt og forståelig
Begrens bruken av vanskelig ord der det ikke er strengt tatt nødvendig. Unngå også så langt det er mulig for mange stavelser. Ved å benytte riktige overgangsord (fordi, viktigste, derfor eller foruten det), kan du gjøre innholdet ditt mer lesbart.
Bruk det derimot som et verktøy, for å oppleve nye ting og bringe tilbake nye ideer. Gå til biblioteket og les deg opp på interessante temaer, ta en tur i naturen, meld deg på et norskkurs, møt nye folk, og ta notater om hva du kanskje vil ha med i historien til et senere tidspunkt. Til syvende og sist, vil det gjøre historien din bedre.
Ønsker du å forberede dine muntlige ferdigheter? Her er fire konkrete tips til en god presentasjon. Oppdag norsk (bokmål) kurs i nærheten av deg!
Reflekter og revider historien
Å lese gjennom sin egen tekst er minst like viktig som å skrive den. Revisjon betyr bokstavelig talt å visualisere det igjen. Se på historien fra en annen synsvinkel.
Hvis historien blir fortalt i førsteperson, prøv å skrive den i tredje person. Vurder hvilken versjon du liker best. Det er bedre å lese gjennom én gang for mye, enn én gang for lite!
Til slutt, men ikke minst, ha det gøy! Du kan ikke skrive en god historie hvis du ikke nyter den selv. Selv om det høres ut som en klisjé, må historien komme fra hjertet.
Lyst på mer lesestoff?
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
Super info.
Og takknemlig over all viten som dukker opp på min vei til å få boken min ferdig til utgivelse i år…