Som fersk og entusiastisk franskstudent praktiserer man gjerne fransk når man har anledning. Om det er med medelever, noen du kjenner som snakker fransk, eller om du er så heldig at du er eller har vært på ferie til Frankrike, eller et annet land der det snakkes fransk.
Men har du opplevd å få noen undrende blikk, eller at du ikke har gjort deg forstått? Da kan det hende du rett og slett gjør noen skikkelige grammatiske bommerter, eller faux pas, som fransktalende sier det. Men det er ingen grunn til å gi opp, grammatikken er ofte det største hinderet de som lærer seg et nytt språk støter på, kanskje særlig når du fortsatt er nybegynner og har noen koder du må knekke først.
Uttale kan være et annet hinder. Les mer om hvordan du kan mestre muntlig fransk!
Feil bruk av artikler
Franske artikler kan være en utfordring, ikke bare fordi det er flere av dem, og at henger tettere sammen med de grammatiske kjønnene enn hva vi er vant til i Norge. På norsk har vi tre grammatiske kjønn (hann- hun- og intetkjønn), i fransk er det bare to, men det gjør ikke nødvendigvis saken enklere. Det franske språket har derimot langt flere artikler, og systemet reflekterer i tillegg mer enn bare kjønn.
En av de vanligste feilene folk gjør når de skal lære fransk, er å bruke feil type artikkel. Den enkleste måten å omgå dette på, er ved å lære seg reglene for kjønnsbestemmelse. La oss se nærmere på noen tilfeller der disse reglene brytes.
Bestemte artikler i fransk er: le, la og les, som alle samsvarer med det norsk den.
Men dette er ikke den vanligste artikkeltypen i fransk, det er det de ubestemte artiklene og delingsartiklene som er.
Ubestemte artikler er: un og une, med flertallsformen des, noe tilsvarer det norske noen.
Delingsartikler er: du, de la og des som representerer henholdsvis entallsformen for hann- og hunkjønn, og flertallsform for begge kjønn, som også tilsvarer det norske noen.
Riktig bruk av franske artikler avhenger av at du vet hvilket kjønn substantivet er. Du kan altså ikke bruke en hannkjønnsartikkel sammen med et substantiv som er hunkjønn, og vica versa.
Artikler avhenger også av antall. Om substantivet er i flertall, må også artikkelen være det. Sist, men ikke minst er det andre forbehold å tenke på; om substantivet begynner med en vokal eller en stum h, får det tildelt en ekstra l: de l' heller enn en full artikkel.
For eksempel: Mon ordinateur a besoin de l'electricité – datamaskinen min trenger strøm.
Denne setningen demonstrerer bruken av en sammentrekning ved hjelp av artikkel (så vel som manglende artikkel i den norske oversettelsen).
Feil bruk av ubestemte artikler og delingsartikler
Artikler er en underklasse av determinativer, det vil si en ordklasse som fungerer som bestemmerord for substantiver. I Norge bruker vi dem både for å bestemme kjønn og tall, og artikler kan både brukes for ting vi kan telle og for det som ikke kan telles: noe vann versus en flaske vann, for eksempel. For du kan alltids telle flaskene, vannet er det verre med
Det er ikke alltid like overførbart for hvordan vi uttrykker oss på norsk, da vi også gjerne bruker adjektiver foran ord som ikke telles (litt, for eksempel, som i litt vann), så eksempler som dette viser også hvorfor mange bommer på denne artikkelbruken. La oss se på noen andre eksempler:
- Bruk delingsartikler for det som ikke kan telles: Du blé, de la crème – noe hvete, noe fløte
- Bruk ubestemte artikler for det som kan telles: un livre, une maison – en bok, et hus
Om det er noe helt bestemt du skal beskrive, skal du bare bruke bestemt artikkel.
Dersom du synes det er vanskelig å huske hva vi mener med objekt, artikkel, bestemt og ubestemt, osv. kan det være lurt å oppsøke en lærer eller kurs i nærheten av deg for å friske opp vokabularet litt. Du finner flere fransk kurs Oslo og andre steder i Norge gjennom Superprof.
Som du kanskje vet, så har vi ikke egentlig noe som kan kalles bestemt artikkel i norsk, vi bøyer derimot substantivet i bestemt form: bilen. Men om vi setter et adjektiv foran nevnte bil, så må det en artikkel til på norsk også: den blå bilen – la voiture bleue.
Vanlige feil i franske verb
Det franske språket, med alle sine tider og modi, har et ganske komplisert verbsystem. En av de største utfordringene er at to av de uregelrette verbene, som oversettes sånn omtrent til våre å være og å ha, også er de som er mest brukt i franske verb.
Hvordan beskrive en tilstand?
Som du kanskje vil støte på i løpet av ditt fransk språkkurs finnes det flere likheter og ulikheter mellom fransk og norsk:
Vi norsktalende beskriver mange av de tilstandene vi er i med å være:
- Jeg er sulten/tørst
- Jeg er kald/varm
- Jeg er redd
På fransk, derimot, beskrives disse tilstandene med å ha:
- J'ai faim/soif
- j'ai froid/chaud
- J'ai peur
Men, i noen eksempler er vi på nett med franskmennene i beskrivelsen av hvordan det står til med oss:
- Jeg er trøtt – Je suis fatigué(e)
- Jeg er syk – Je suis malade
- Jeg er sint – Je suis en colère
- Jeg er glad –Je suis content(e)
Og nå, til jokeren i kortstokken ...
For å beskrive en menneskelig tilstand på fransk, bruker du verbene å være eller å ha. Men skal du beskrive miljøet rundt deg, så er det å gjøre som gjelder. Om det er varmt ute, så må du uttrykke det med et: il fait chaud dehors.
Direkte oversatt blir det: han lager varmt ute. Det høres jo unektelig veldig rart ut, men det er altså sånn man beskriver været på fransk, og trolig synes de at vi gjør det på en snodig måte også …
En tilleggsregel, som du kanskje la merke til, er at du alltid bruker hannkjønnsartikkel i entallsform i tillegg til ordet fait + det du skal beskrive (i dette tilfellet varmen).
Hvilke skrivefeil bommer folk flest på, i tillegg til å bruke de rette verbene?
Å blande betydninger som ligner hverandre
Om du har hatt fransk på skolen, har du sikkert kommet borti verbene dire og parler – å si og å snakke. Akkurat som på norsk representerer begge disse verbene tale, men med en litt forskjellig betydning.
Je veux parler betyr jeg vil snakke. Je veux dire, derimot, betyr jeg vil si.
Du ser forskjellen?
Å bruke ordet "parler" alene, uten noe direkte objekt, indikerer den betydningen som er beskrevet over. Men! Å bruke det sammen med en preposisjon, særlig à og au, indikerer at du snakker med noen. La oss se på et par eksempler:
Le gendarme parle au voyous. (Gendarmen snakker med kjeltringene. Gendarm er vel ikke akkurat noe vi er så kjent med i Norge, "militærpoliti" er kanskje det nærmeste vi kommer).
Le maître parle à ces étudiants. (Mesteren snakker med disse studentene.)
Tu dis qu'il fait chaud? (Sier du at det er varmt?)
Et annet verbpar med noe av den samme utfordringen er voire og regarder. På norsk gjør man ikke nødvendigvis noe særlig forskjell på disse. Begge kan oversetter med å se, så da er det konteksten som avgjør. Men ikke i fransk:
Du kan bruke je vois i sammenhenger der du på norsk kan si jeg skjønner, eller det mer diplomatiske idiomet "jeg ser hva du mener". På engelsk sier man I see i en tilsvarende sammenheng. Dette verbet er også vanlig å bruke sammen med et direkte objekt, akkurat som på norsk.
Du kan for eksempel si "je vois" når din lærer forklarer deg noe på ditt franskkurs Tromsø.
Hvordan sier du at noe er vakkert på fransk?
Regarder brukes for å beskrive ting man ser direkte på, ikke en distinksjon vi nødvendigvis gjør på norsk, med mindre man tar i bruk synonymene "kikke" eller "glo", for eksempel.
Regarder la télé betyr se på tv.
Det siste verbparet som kan by på noen utfordringer, er connataîre og savoir, som begge betyr å vite, men ikke i de samme sammenhengene. Du kan påstå noe om et sted, en person eller en gjenstand ved å bruke connaître, i de tilfellene du er kjent med dem. Det kan på en måte sammenlignes med å si "jeg kjenner til". Savoir er forbeholdt faktisk opparbeidet kjennskap. Hvis du sliter med fransk verb, så kan man lære fransk på nett gjennom Superprof.
Å bruke possessiv på riktig måte
Det er vel et mantra som de fleste av oss har gjentatt til det kjedsommelige det siste halvannet året, og noe alle burde gjøre uansett hva som ellers skjer i verden: Å vaske hendene sine.
På norsk må vi gjøre våre egne og andres hender til objekter når de blir vasket: Jorun vasket hendene sine.
Men på fransk er disse hendene kun identifisert som tilhørende Jorun ved konstruksjonen av det refleksive verbet som går foran det: Jorun s'est lavée les mains, direkte oversatt blir det: Jorun er vasker hendene. Og her gjør folk ofte feil, typisk: Jorun s'est lavéeses mains.
Det å bruke eiendomspronomenet "ses" gjør "sine" i "hendene sine" overflødig, ettersom setningen allerede uttrykker at Jorun har vasket dem selv.
Regelen er: Hver gang du involverer kroppsdeleri en setning, om det er hår eller tær, bruk refleksive verb, men ikke possessiv.
Men regler har mange unntak! Les om de vanligste av dem i fransk grammatikk her!
Men hvorfor skal det være så vanskelig?
De som har vokst opp med fransk og har det som sitt morsmål, tenker nok ikke særlig mye over alle reglene som omfatter språket i det daglige. De bare snakker i vei, akkurat som du gjør på ditt eget språk. Og akkurat som du omgir deg med norsk språk og kultur, så gjør de som vokser opp med det franske språket det, og de tar til seg ord og uttrykk og bruker dem som de skal brukes … i alle fall for det meste.
Vi gjør det alle sammen – fransktalende er ikke noe unntak – vi retter på våre unge og håpefulle: No, ça se dit …, Chéri(e) (Nei, det heter …, kjære) Og det er jo en del av alles språkutvikling: vi lærer å snakke ved å prøve og feile, og prøve igjen.
Og selv om det ikke er fullt så lett å lære et nytt språk når man er større, og kanskje mer selvbevisst, så er det aldri for sent å lære noe nytt, selv om det kan være frustrerende å stadig snuble over ortografi og grammatikk på veien.
Men det er faktisk feilene du kan lære mest av. De er avgjørende i prosessen av å lære seg noe nytt, som språk – gitt at du faktisk tar lærdom av feilene du begår.
Mener du alvor med franskambisjonene dine, vil vi anbefale deg å ta til deg så mange ord og uttrykk i dagligtalen du kan. Gjør en innsats for stadig å utvide vokabularet ditt, hvordan bruke ordene i riktig sammenheng og å øve på uttalen. For å forstå fransk bedre, så kan det å lytte til fransk gjøre susen – enten det er lydbøker, podkaster eller filmer eller å delta i samtaler på fransk.
Den kjedelige delen er kanskje å øve på bøying av franske verb, om det så gjeder tid eller modus, men det er vel verdt innsatsen, så vel som å lære og forstå bruken av aksenter og andre diakritiske tegn.
Å reise i fransktalende land, ta del i kulturen – som å lære seg hvordan hilse propert på folk: bonjour og merci beaucoup! – er uansett et godt sted å starte! Og franskmenn er bedre enn sitt utdaterte, men seiglivede, rykte!
Som en artig bonus har vi en liten liste med ord mange nordmenn blander, rett og slett fordi de er så like på fransk og norsk, men betyr helt forskjellige ting:
| På norsk | På fransk | Fransk betydning |
| lokasjon | location | utleie |
| patron | patron | sjef |
| rester | rester | å bli |
| kommode | commode | beleilig |
| entre | entrée | forrett |
Les mer om de vanligste feilene vi gjør når vi lærer fransk.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
