Pianoet har en viktig plass i de senere århundrenes musikkhistorie. Pianoet er et klaver, altså et strengeinstrument med klaviatur. Klaveret har en lengre historie enn pianoet, og vi finner mange viktige konkurrenter og forløpere til pianoet innenfor denne instrumentfamilien: Ta for eksempel cembaloen, som med sin karakteristiske, skarpe lyd blant annet har preget barokk musikk, men har vært viktig helt siden 1400-tallet. Eller ta det som regnes som det moderne pianoets utgangspunkt, nemlig hammerklaveret, som ble utviklet tidlig på 1700-tallet.
Pianoet og dets forløpere har vært viktige i utviklingen av både mange av våre største komponister og musikere og mange av våre mest kjente og kjære sanger.
Derfor synes vi at de som har vært med på å utvikle dette viktige instrumentet, fortjener å få litt oppmerksomhet! Ikke minst tar vi denne muligheten til å se litt nærmere på pianoet og instrumentene som kom forut for det.
Pianoets fødsel og eldre historie
Vi setter startstreken for pianoet ved århundreskiftet mellom 16- og 1700-tallet, ved oppfinnelsen av hammerklaveret. Mannen som regnes som dets opphavsmann, er italieneren Bartolomeo Cristofori. Hans instrument, på italiensk kalt "gravicembalo col piano e forte", var det første klaveret hvor små hammere slår på strengene for å lage lyden.
De første hammerklaverene var fortsatt et stykke unna pianoet slik vi kjenner det i dag, men hammer-på-strengene-patentet har bestått. Det ga nye muligheter for å variere mellom sterk og svak lyd, i motsetning til for eksempel cembaloens plekterpatent, som kun spilte i et fastsatt volum. "Piano" betyr, som de fleste som kan litt om musikkteori vet, "svakt", og det er altså ikke uten grunn at pianoet har fått dette navnet: Det forteller mye om hvilken nyvinning hammerklaveret var. Vi kan legge til at andre navn på hammerklaveret er "fortepiano" og "pianoforte" – oksymoroner som direkte oversatt blir en sammenstilling av "sterkt" og "svakt".
Fra utgangspunktet hos Cristofori ble konstruksjonen videreutviklet av tyskeren Johann Gottfried Silbermann, som forbedret instrumentet og gjorde at det virkelig slo gjennom.
Selv om hammerklaveret er i lite bruk i dag, finnes det musikere som setter stor pris på dets kvaliteter. Blant dem er Christina Kobb, som du kan lese mer om her.
Videreutvikling og popularitet
Med videre utvikling av instrumentets klang, volumkontroll og mekanismer ble hammerklaveret en stadig mer aktuell klaverkandidat for samtidens komponister og musikere. Ikke minst fikk klaveret pedaler, som utvidet musikernes muligheter og ga dynamikk til lydbildet.
Instrumentet skal fortsatt gjennom mange runder med forbedringer slik at pianisten etter hvert vil få mulighet til å fremkalle en mye kraftigere lyd enn det tidlige hammerklaveret, som har en lys, sprø klang og et relativt lavt volum, kan produsere.
Og takket være den industrielle revolusjonen gikk fremgangen raskere enn mange av samtidens pianister kunne forvente. De viktigste forbedringene var disse:
- Bedre muligheter for presisjon når man produserer lyd
- Mer fleksible tangenter, et klaviatur som er lettere å spille på
- Produksjon av stålstrenger av høy kvalitet som gjorde høye noter mer nøyaktige
- Større presisjon i konstruksjonen av instrumentets jernramme, som strengene er montert på
Vil du forøke deg på piano du også? Finn pianokurs i nærheten av deg.
Fremveksten av pianoprodusenter
På andre halvdel av 1800-tallet gjorde industrifremveksten det mulig for en rekke nye selskaper og fabrikker å dukke opp. Disse bidro til utviklingen og forbedringen av pianoet.
Landet (eller, området som er i ferd med å bli et land) som leder an i pianoinnovasjonen og -utviklingen på denne tiden, er Tyskland. Merket Blüthner, som oppstod i 1853, lykkes med å utvikle både tekniske og visuelle kvaliteter ved pianoene sine, og gjort dem robuste og kraftfulle.
I tillegg gjør de fullt nytte av pianoets kommersielle potensial, og ser seg om etter kunder ikke bare blant de store pianistene, men også folk som vil lære seg å spille piano eller vil ha et piano av andre grunner, for eksempel at det ga status.
Blüthner utviklet derfor pianoene sine videre, slik at de kunne tilby et større utvalg til kundene sine. Resultatet ble at i 1915 var standardpianoet 2,15 m langt, veide 300 kg og dekket fem oktaver. De andre pianomerkene måtte bare følge på.
Frem til godt ut på 1800-tallet var pianoet liggende, altså: Det hadde flygelets form. Engelske Robert Wornum regnes som opphavsmannen til pianoet med stående mekanikk, som er vanligere i private hjem. Det stående pianoet ble vanlig mot slutten av 1800-tallet.
Se oversikt over Superprofs pianokurs Oslo for å bli riktig god på pianospilling du også.
Pianovirtuosene og merkevarebygging
Det er mye som ikke har forandret seg noe særlig: Også på 1800-tallet forsøkte pianoprodusenter å gjøre seg attraktive ved å knytte seg til kjente navn. Det gjaldt altså å hanke inn en pianovirtuos som kunne overbevise folket om at nettopp deres piano var det aller beste å spille på.
Bach, Beethoven, Chopin og Schubert er blant pianistene som har vært tilknyttet store europeiske pianoprodusenter, som er i stor vekst på 1800-tallet. Vi regner det som at pianoet får sin endelige form på 1880-tallet. Da har det blant annet fått en betydelig dypere og rikere klang enn det opprinnelige hammerklaveret hadde.
De viktigste pianoprodusentene på denne tiden var:
- Blüthner
- Broadwood
- Pleyel
- Erard
- Steinway & Sons
Disse sto for 70 % av verdens totale pianoproduksjon.
Pianoer av forskjellig form, med forskjellig klang og forskjellige tekniske karakteristikker. Pianoer begynte også å bli utbredt hos middelklassen.
Det moderne pianoet
Med fremgang i industrien og produksjonsteknikkene endret pianoet seg gradvis til det instrumentet vi kjenner i dag.
Rett før overgangen til 1900-tallet gjorde Henri Pape en endring som kan fremstå liten, men som virkelig har festet seg. Frem til da hadde hammerne som slår på strengene, vært dekket av lær. Han brukte i stedet filt. Dette ga enda større rom for nyanser i harmoniseringen og klangen.
Klør du i fingrene etter å spille? Prøv deg på disse vanskelige stykkene.
Pianoet eksporteres til Amerika og Asia
USA: En ny kjempe blant pianoprodusentene
Pianoet fikk virkelig grobunn i USA på andre halvdel av 1800-tallet, med dannelsen av to firma, Steinway og Grodrian. Disse selskapene ledet an pianoets gjennombrudd på den andre siden av Atlanterhavet.
I begynnelsen var det først og fremst engelske emigranter som var interessert i pianoet – de kom fra en kultur der pianoet hadde fått en mer etablert plass i musikken og samfunnet.
Likevel tok det ikke lang tid før amerikanerne ble verdensledende i produksjonen av pianoet. Det er de fremdeles den dag i dag, med over 200 produsenter, mer enn 870 hundre år gamle patenter og instrumenter hos pianoforhandlere verden over.
Asia og Japan kommer på banen med Yamaha
Det tok en stund før Japan trådte frem som en betydelig pianoprodusent. Yamaha ble grunnlagt i 1887, og de begynte å produsere pianoer i 1900. Det er Meiji-familien som gjør Yamaha til et virkelig betydningsfullt navn blant pianoprodusentene, med det berømte Disklavier.
Kunnskap om og lidenskap for akustikk plasserer Yamaha-instrumentene blant kremen. Men de er ikke den eneste asiatiske pianoprodusenten som fortjener å nevnes: Sør-Koreanske Young Chang har også gjort seg bemerket som en pianoprodusent å følge med på.
Fun facts om pianoet finner du her!
Hva nå?
Nå, med tærne stukket godt innenfor 2021, kan vi si at pianoindustrien fremdeles blomstrer – som den har gjort siden tidlig i sin etter hvert svært rikholdige historie. I dag har vi masse å velge mellom innenfor kategorien "piano". Flygel, piano, elektrisk piano ... det er mye å velge mellom både i klang, pris og størrelse.
Når det gjelder hvem som kan lære seg å spille piano, er også mye forandret. Frem til slutten av 1950-tallet var pianospill noe som hovedsakelig var reservert for eliten. Det var sjelden at "vanlige folk" hadde tilgang på et piano. I dag finnes det rimelige pianovarianter, men man trenger for all del ikke å eie et piano for å lære å spille på det!
Instrumentet er en bærebjelke både i musikk som regnes som høykultur og joviale, folkelige stykker, sanger og viser. Det dukker opp på film, i sangkonkurranser på TV, i leksjoner på Youtube og mange tiår gamle innspillinger fra konserthus.
Med andre ord: Vi har kommet langt siden Cristoforis hammerklaver så dagens lys på tampen av 1600-tallet.
Lysten på å begynne å spille? Lær mer om hvordan du bruker videoinstruksjoner i piano her.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
