For å se tilblivelsen av pianoets forløper må vi reise tilbake til begynnelsen av 1700-tallet.

Hammerklaveret ble først laget i Italia, men siden gikk det gjennom flere forbedringer i Tyskland. Etter hvert ble produksjonen industrialisert i USA, og i dag kalles instrumentet "piano" og er et av de mest populære instrumentene innenfor et bredt utvalg av sjangre. Det har en rik historie og mange bruksområder.

Frem til et stykke inn på 1900-tallet var pianoet forbeholdt de rike, men på andre halvdel av århundret ble versjoner av det gjort tilgjengelig for en stadig større gruppe mennesker.

I dag har de fleste mulighet til å få tilgang til et piano, enten hjemme, på skolen eller via pianotimer med en privatlærer. Noter er ikke bare å finne i spesialiserte musikkbutikker, men finnes også enkelt tilgjengelig og nedlastbart på nettet.

Dersom du har lyst til å begynne å spille piano, bør du også vite litt om instrumentets historie og kulturen som omkranser det.

Derfor har vi her laget en innføring i pianoets historie, noen av de største pianistene og et par ikoniske pianostykker.

to menn på en scene foran en rosa bakgrunn med en tjukk gul strek, en av dem sitter ved et keyboard og spiller, den andre spiller gitar
Fra klassisk musikk på store konsertscener til en klubbs små kjellerlokaler: Pianoet (og dets varianter) passer inn de fleste steder. (Kilde: Unsplash)
De beste Pianolærerne tilgjengelig
Vadim
5
5 (5 Evaluering(er))
Vadim
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marianna
5
5 (6 Evaluering(er))
Marianna
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Patricia
5
5 (11 Evaluering(er))
Patricia
380kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sabina
5
5 (4 Evaluering(er))
Sabina
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Juliana
5
5 (6 Evaluering(er))
Juliana
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kingsley
5
5 (5 Evaluering(er))
Kingsley
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Tore
5
5 (6 Evaluering(er))
Tore
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Haike
5
5 (3 Evaluering(er))
Haike
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vadim
5
5 (5 Evaluering(er))
Vadim
550kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Marianna
5
5 (6 Evaluering(er))
Marianna
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Patricia
5
5 (11 Evaluering(er))
Patricia
380kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sabina
5
5 (4 Evaluering(er))
Sabina
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Juliana
5
5 (6 Evaluering(er))
Juliana
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kingsley
5
5 (5 Evaluering(er))
Kingsley
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Tore
5
5 (6 Evaluering(er))
Tore
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Haike
5
5 (3 Evaluering(er))
Haike
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Pianoet: en reise gjennom historien

Det hadde lenge vært forsøkt å lage et strengeinstrument med tangenter som aktiverte hammere som slo på strengene. Bartolomeo Cristofori (1655–1731) var den første som lyktes med å utvikle et funksjonelt hammerklaver. Han kalte det "gravicembalo piano e forte".

Derfra ble instrumentet utviklet videre, og det er spesielt én tysk familie pianister har mye å takke for: De heter Silbermann.

Hammerklaveret nøt relativt raskt en betydelig popularitet, og det ble et flaggskipinstrument for klassisismen. Store komponister som ​​Mozart (1756–1791) og Schubert (1797–1828) komponerte musikk for det.

Med slutten av 1800-tallet og en industriell revolusjon i full gang ser vi videre store forbedringer av instrumentet:

  • Utvikling av lydbildet, større mulighet for presisjon
  • Fleksibilitet i tangentene
  • Videre utvikling av stålstrengene

Markedet for pianoet var stort, og det ble derfor et populært produkt å lage. Den første store industrielle pianoprodusenten er tysk og heter Blüthner. Med dem og andre industrielle produsenter i bildet ble pianoene både finere å se på, mer robuste og mer kraftfulle.

Blüthner var med på å løfte pianoets prestisje og virkelig forankre dets plass i musikkhistorien.

Men det var først rundt 1880–90 at pianoet nådde den formen vi kjenner i dag. På denne tiden var det 20 firma som produserte "moderne pianoer", blant annet Blüthner, Broadwood, Pleyel, Erard og Stein. Disse fem produsentene sto for 70 % av verdens pianoproduksjon.

For å skille seg fra de andre pianoprodusentene valgte mange av de store firmaene å assosiere seg med noen av datidens største pianister – akkurat som dagens idrettsutstyrsprodusenter gjerne tar inn sportsstjerner som "ambassadører" eller sminkeprodusenter gjør det med skjønnhetsguruer.

Bor du i hovedstaden og ønsker å starte med kurs? Se pianokurs Oslo.

Beethoven, Schubert og Chopin var blant pianistene som lot seg assosiere med en bestemt pianoprodusent.

Ved inngangen til 1900-tallet ble læret som dekker hammerne, erstattet med filt. Dette bidro videre til å forbedre pianoets lyd, og er en endring som har blitt holdt fast ved helt frem til i dag.

Selv om pianoet oppstod i Europa, er det i dag betydelige pianoprodusenter både i Amerika (du har kanskje hørt om Steinway?) og Asia (spesielt Yamaha er et stort navn. Selskapet hører til i Japan).

Mennesker verden over kan kose seg med å spille og lytte til pianoet. Ikke minst finnes det billige, kompakte og mobile alternativer som det elektroniske keyboardet, som gjør pianoferdigheter tilgjengelige for et enda mye bredere spekter av befolkningen.

Les mer om utviklingen av pianoet her.

Kan du lære å spille piano ved hjelp av instruksjoner på nett?

en kvinne sitter ved en hvit laptop, hun har på seg store hodetelefoner og smiler og vinker til skjermen
Pianotimer over nett med en privatlærer kan være et veldig godt alternativ, ikke minst i disse tider. (Kilde: Unsplash)

Pianotimer på nett er en god måte å lære å spille piano på – særlig dersom du ikke bor sentralt og det er vanskelig å finne en pianolærer nær deg. Men hva med å ikke ta digital undervisning, men bare bruke ressursene som ligger åpent? Er det mulig å lære på denne måten? Og er det en god idé?

Enhver internettbruker, uansett hvilket nivå pianoferdighetene deres ligger på, har lett tilgang til instruksjonsvideoer på Youtube og andre videodelingsplattformer.

Slike instruksjonsvideoer vil gjerne vare i 10–15 minutter, og av og til følger det med en kort artikkel som beskriver hvert trinn i prosessen.

Videoinstruksjoner kan være en god måte å lære seg å spille en ny sang på uten å måtte betale for pianotimer, men pass på: Hvem som helst kan legge ut denne typen videoer. Og er du en nybegynner, kan det være vanskelig å avgjøre om rådene du får, er gode eller ei. Dessuten trenger du ikke bare en god musiker, du trenger en god lærer. Du kan kopiere pianospillet i en video, men vil sannsynligvis ikke bygge opp den musikalske forståelsen du vil trenge for å drive med noe som jazzimprovisasjon.

Med det sagt har disse videoinstruksjonene flere fordeler:

  • Det er en måte å lære å spille en sang på uten å måtte kjøpe noter
  • Selvlærte pianister og nybegynnere kan dele opp videoen i små deler og se den om igjen så mange ganger de trenger
  • Vanligvis får man se pianistens fingre som spiller samtidig som man hører musikken
  • Man får trent lytteferdighetene sine
  • For nybegynnere kan det være en fordel at arrangementene noen ganger blir forenklet
  • Akkordene blir brutt ned og forklart
  • Man kan begi seg ut på et stykke som egentlig er litt over ens ferdighetsnivå

Instruksjonsvideoen kan altså være en god hjelp når man lærer å spille piano, men den bør brukes som supplement til mer tradisjonell undervisning med en faktisk musikklærer. Videoene har nemlig også noen svakheter:

  • Det er ikke alltid så lett å skille dårlige råd og dårlig teknikk fra gode råd og god teknikk
  • En video viser hvordan man skal spille en sang, men legger som regel ikke så stor vekt på å bruke de beste metodene for å komme dit
  • Læring gjennom pianoinstruksjoner foregår primært som herming. Det betyr at man ikke nødvendigvis lærer noe særlig om musikkteori eller om instrumentets kvaliteter og særegenheter

Vi anbefaler først og fremst slike pianoinstruksjoner til deg som allerede har nådd et visst nivå.

Noen skikkelige pianoutfordringer

Det krever viljestyrke og stor innsats å lære seg å spille virkelig vanskelige stykker på pianoet.

Du kommer til å måtte prøve, og prøve, og prøve ... og prøve litt til. Men likevel har du kanskje lyst til å gi det et realt forsøk? Her trekker vi frem en god håndfull pianostykker som strekker seg fra vanskelig til veldig vanskelig å spille som du kan begi deg ut på ved neste pianokurs:

Klassisk piano:

  • Beethovens 5. symfoni, skrevet mellom 1804 og 1808
  • Måneskinnssonaten, 3. sats, av Ludwig van Beethoven
  • Pianosonate nr. 18 i D-dur av Wolfgang Amadeus Mozart
  • Bolero av Maurice Ravel, komponert i 1928
  • Toccata i D-moll av Johann Sebastian Bach (1703–07)
  • Svanesjøen, op. 20 av Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij (1875–76)
en platebutikk med en øy på gulvet der det står "jazz", i bakgrunnen er flere enkeltplater stilt opp på veggen
Manges første tanke når de hører "store pianister", er klassiske musikere, men jazzpianistene fortjener virkelig å huskes og å lyttes til! (Kilde: Unsplash)

Jazz:

  • Libertango av Astor Piazzolla (1921–1992)
  • Yesterdays av Art Tatum (1909–1956)
  • Caravan av Michel Petrucciani (1962–1999)
  • Take the A train av Duke Ellington (1899–1974)

Stykker som har hakket lavere vanskelighetsgrad, men som fortsatt er en utfordring:

  • Another summer's rhyme av Yann Tiersen
  • Fly, lydsporet til filmen De urørlige, av Ludovico Einaudi
  • Son Bleu av Renaud
  • The Stroll of Johnny Jane av Serge Gainsbourg

Har du kanskje allerede spilt alle disse? Du er en virtuos! Og du kan finne flere stykker her.

Hvem er de største pianistene i historien?

En virtuos pianist som gjør seg fortjent til en plass i musikkhistorien er en kunstner som holder lytternes følelser i sin hule hånd, som vet akkurat hvilke tangenter som skal trykkes ned, når og hvordan, for at gåsehuden skal krype frem over armer og rygg.

Vi kan ikke lage noen uttømmende liste, men vi gjør vårt beste for å gi en god smakebit på hvilke fantastiske talenter som finnes der ute.

For ikke å nevne alle de store pianistene som aldri har blitt berømte eller som, på grunn av hvor de er født, hvordan de ser ut eller hvilket kjønn de er, ikke har fått anerkjennelsen de fortjente og har blitt glemt.

Med det sagt, her er noen betydelige navn, både nålevende og avdøde:

  • Franz Liszt
  • Jevgenij Kisin
  • Clara Schumann
  • Duke Ellington
  • Sonya Belusova
  • Herbie Hancock
  • Mary Lou Williams
  • Radu Lupu
  • Ling Ling

Og vi må naturligvis også trekke frem noen nordmenn:

  • Agathe Backer Grøndahl
  • Edvard Grieg
  • Eva Knardahl
  • Leif Ove Andsnes
  • Pauline Hall

Sjekk dem ut, les deg opp og lytt. Kanskje finner du et nytt pianistidol som kan gi motivasjonen din en skikkelig boost!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Åshild

Jeg liker bøker, kunst og turer i skog og mark. Planene mine for nær fremtid er å lære meg spansk og å dyrke mine egne grønnsaker.