Kapitler
Vitenskapen har kommet langt de siste tusen årene. Det begynner å bli en stund siden vi var overbevist om at alt var laget av vann og ild, eller at menneskekroppen bestod av kun fire elementer. Kanskje opplevde du naturfagtimene som et eneste stort gjesp, men bak all den tilsynelatende kjedelige teorien ligger noen av de mest avgjørende oppdagelense i menneskets historie.
Denne utviklingen ville ikke vært mulig uten kjemi, en disiplin som har gitt oss mye av den mest grunnleggende kunnskapen vi har om alt rundt oss. At verden er bygget opp av bitte små partikler, eller at du kan fyre opp i peisen for å få varme, det er lett å ta for gitt. Men kjemi har revolusjonert måten vi lever livene våre på, og har i stor grad muliggjort teknologien i alt fra solcellepaneler til hvordan vi farger klærne våre.
Det er lett å tenke at kjemi bare er for høyt utdannete akademikere eller nerder med spesielle interesser. Men kjemi er mer enn det. Ikke glem at det var alle disse nerdene som endret livene våre – på flere måter enn vi kan forestille oss.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på ti av de viktigste forskerne i kjemiens historie. Du kan også lese om hvor avgjørende oppdagelsene deres har vist seg å være.
Grunnleggerne av moderne kjemi: Berømte kjemikere fra 1700-tallet
I løpet av 1700-tallet skjedde det en enorm utvikling på alle vitenskapelige felt. Det var en fruktbar tid for eksperimentering og oppdagelser, og det flommet over av nye teorier. I denne perioden la pionerer i kjemi det teoretiske grunnlaget for mye av den forskningen og de oppdagelsene som fulgte i tiden etter.
Vi begynner med de fire store, kjent som grunnleggerne av moderne kjemi. De har alle sin plass i historien, og står bak helt avgjørende kjemioppdagelser.
Antoine Lavoisier
Antoine Lavoisier (1743–1794) var kjemiker og biolog, og ikke minst et offer for den franske revolusjonen.
Han er mest berømt for å ha oppdaget loven om massens bevarelse. Loven går ut på at stoffer beholder den samme massen selv om de endrer form. Dette var viktig fordi det åpnet for muligheten til å vurdere forskjellene mellom stoffer på andre måter enn hvilke kvalitative egenskaper de har.
Han var også den som først identifiserte oksygen og hydrogen, og den første til å merke seg rollen oksygen hadde i forbrenning, noe som i dag er fundamentalt for å forstå så nær som alle kjemiske reaksjoner.
John Dalton
Med utgangspunkt i Lavoisiers teorier, utviklet John Dalton (1766–1844) sin atomteori, noe som skulle vise seg å legge grunnlaget for kjemifeltet som vi kjenner det i dag.
I denne teorien postulerte han at alle stoffer er laget av atomer, og at atomene i hvert grunnstoff er identiske. I tillegg påsto Dalton at kjemiske forbindelser er en kombinasjonen av forskjellige grunnstoffers atomer, og at atomene omrokeres og kombineres i en kjemisk reaksjon.
Under sine eksperimenter studerte og formet han teorier om atomvekt – det vi i dag kaller relativ atommasse. Teoriene han utviklet la grunnlaget for en stor del av kunnskapen vi har om den molekylære strukturen til mange forskjellige stoffer.
I denne artikkelen kan du blant annet lese noen utrolige fakta om atomer!
Amedeo Avogadro
De som har studert kjemi på et visst nivå, har antagelig hørt om Amadeo Avogadro (1776–1856). Ikke bare har han fått en vitenskapelig lov oppkalt etter seg, men også en kjemisk enhet, et mineral og til og med et månekrater. Han var litt av en pioner, ikke bare som kjemiker, men også i matematisk fysikk.
Avogadros store oppdagelse, etter hvert kjent som avogadroloven, går ut på at under de samme temperatur- og trykkforholdene, vil den samme mengden av forskjellige gasser ha likt antall molekyler.
Grunnen til at dette var så viktig, var at det bidro til at man kunne skille mellom molekylet og atomet – som han selv døpte "elementærmolekylet". Dalton la ingen vekt på forskjellen mellom de to, men takket være Avogadro vet vi i dag bedre!
Jöns Jacob Berzelius
Sistemann i rekken av de fire store er Jöns Jacob Berzelius (1779–1848), og hans oppdagelser er av minst like stor betydning som de foregående.
Berzelius er først og fremst kjent for å ha formalisert det kjemiske språket. Han fant også opp et notasjonssystem som refererte til de forskjellige grunnstoffene, og han ga navn til en del grunnleggende begreper i fysisk kjemi, som katalyse, polymer, og det vi i dag kjenner som ionebindinger. Han oppdaget også grunnstoffene cerium, thorium og selen.
Men kanskje viktigst av alt: Berzelius skal etter sigende ha vært den første til å måle den nøyaktige vekten av atomer. Med hjelp av Daltons tidligere arbeid, kunne Berzelius' vellykkede eksperimenter bane vei for alle som kom etter.
Les mer om viktige begreper i kjemien her!
En av de aller største: Dmitrij Mendeleev
Arbeidet til Dmitrij Mendeleev (1834–1907) er noe de aller fleste har sett resultatet av. Den dag i dag er fruktene av hans arbeid noe av det mest ikoniske i kjemifaget, nemlig periodesystemet. Han var ikke bare et kjemigeni, men hadde interesse for geologi, meteorologi og flere andre disipliner. Av alle kjemikere, er det nok Mendeleev som har hatt størst innflytelse på hvordan vi forstår kjemi.
Periodesystemet skal ha kommet til Mendeleev i en drøm. I drømmen så han mønstre mellom de forskjellige kjemikaliene som gjorde det mulig for dem å sorteres inn i en bestemt rekkefølge. Han var klar over at det fantes grunnstoff man ennå ikke kjente til, og i den ferdige utformingen lot han det være blanke felt som kunne fylles ut etter hvert. På den måten beredde han ikke bare grunnen for kjemiens fremtidige utvikling, han forutså den også.
Anerkjente kjemikere fra 1800-tallet
De som først revolusjonerte vitenskapen med oppdagelser som fortsatt definerer kjemi i dag, banet også vei for 1800-tallets oppfinnelser. Fra denne perioden er det særlig Robert Bunsen og Alfred Nobel som utmerker seg.
Robert Bunsen
Kjenner du til bunsenbrenneren? Den har du Robert Bunsen (1811–1899) å takke for. Bunsen ga navnet sitt til et av de mest berømte og populære av alle verktøy brukt i kjemi. Du kan lese mer om bunsenbrenneren og annet nyttig kjemiutstyr i denne artikkelen.
Bunsen jobbet som foreleser på universitetet i Göttingen, Tyskland, og var en svært godt likt mann. På fritiden utviklet han en motgift mot arsenikkforgiftning, og han oppdaget grunnstoffet cesium.
Han var spesielt opptatt av et fenomen vi kaller emisjonsspekter, det vil si de fargene som oppstår når de forskjellige grunnstoffene blir utsatt for varme. Det var grunnen til at han oppfant den berømte gassbrenneren sin, for å forhindre fargene fra å bli påvirket av en direkte flamme.
Alfred Nobel
Kanskje den mest berømte av dem alle. Kjemikeren og forretningsmannen Alfred Nobel (1833–1896) er et navn de fleste vil kjenne igjen. Kanskje mest av alt på grunn av nobelprisen, en utmerkelse som deles ut for fortreffelighet i de forskjellige vitenskapene, i litteratur, økonomi og for fredsarbeid.
Men det finnes også kontroverser i Nobels arbeid. Som forretningsmann befattet han seg med salg av våpen og eksplosiver. Hans bidrag til kjemien var i hovedsak oppfinnelsen av nettopp de eksplosivene han selv solgte og profiterte på.
Hans største oppfinnelse var dynamitten. Selv om det i utgangspunktet var ment som et verktøy for å bygge ting som veier og kanaler, endte det opp med å bli brukt til langt mindre konstruktive ting.
På eldre dager skal samvittigheten ha begynt å gnage over å bidratt med et av tidenes mest destruktive kjemiske stoffer. Derfor donerte han den enorme formuen sin til det formålet han i dag er mest kjent for: nobelprisene.
Kjemikere fra 1900-tallet du bør kjenne til
Kjemifaget fortsatte å blomstre inn i 1900-tallet, og etter hvert utviklet det seg i forskjellige underdisipliner, for så å bli det faget vi kjenner i dag.
Linus Pauling
Hyllet som en av de viktigste forskerne gjennom tidene: Linus Carl Pauling (1901–1994) er et navn du bør merke deg.
Pauling er mannen bak det vi i dag kjenner som molekylærbiologi, som beskriver blant annet proteiner og syrer i kroppen, samt kvantekjemi, som er læren om forholdet mellom de minste bestanddelene i et atom. Dersom du har lært om kovalente bindinger og ionebindinger på skolen, så har du Pauling å takke for at vi forstår disse i dag.
Lær mer om kjemiske bindinger i artikkelen vår om grunnleggende konsepter kjemi.
Pauling har ikke bare en nobelpris i kjemi; som ivrig aktivist for kjernefysisk nedrustning ble han også tildelt fredsprisen. Ikke minst inspirerte forskningen hans på proteiner arbeidet til Francis Crick og James Watson. Uten Paulings forarbeid, ville de aldri ville ha oppdaget DNA-strukturer.
Dorothy Hodgkin
Det er på tide å se nærmere på en kjemiker som alt for ofte overses av historien. Dorothy Hodgkin (1910–1994) ble tildelt en nobelpris i kjemi i 1964, og er til dags dato den eneste britiske kvinnen som har fått en nobelpris i en hvilken som helst vitenskapsdisiplin.
Hodgkins største bidrag til vitenskapen handlet om molekyl- og proteinstrukturer i kroppen, og forskningen hennes hadde enorm påvirkning på biokjemi og medisin. Sammen med teamet sitt jobbet hun med strukturen av penicillin, vitamin B12, og, viktigst av alt, insulin. Noe av det mest bemerkelsesverdige med Hodgkins karriere var at hun belyste viktigheten av hvordan insulin virker, og den sentrale rollen det har i diabetes.
Kathleen Lonsdale
En annen kjemiker fra det forrige århundre som fortjener mer honnør enn hun har fått, er Kathleen Lonsdale (1903–1971). Som den første kvinnelige forskeren, ble hun utvalgt som en Fellow of the Royal Society, en høythengende utmerkelse og medlemskap i en eksklusiv klubb for forskere i naturvitenskapene. Hun fikk også en mengde andre utmerkelser for sitt viktige arbeid med krystallografi, altså læren om hvordan atomer er organisert i krystaller.
Ved siden av sitt arbeid med diamanter, og særdeles innflytelsesrike forskning på benzenets strukturer, så var hun en uttalt tilhenger av pasifisme, og en inspirasjon for vitenskapskvinner over hele verden.
Vil du vite mer om kjemi? Les alt du bør vite om kjemi her!
Plattformen som kobler privatlærere og elever
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
