Det er mange eksempler på kjemioppdagelser som har endret livene vår. Kjemiens bidrag til områder som biologien, medisinen, ingeniørfaget og jordbruket har endret måten vi spiser, kommuniserer og behandler sykdom og skader på. Den moderne verden ville vært ugjenkjennelig uten innovasjonene til noen av våre mest berømte kjemikere, som du kan lese mer om her.

Vi har mye å takke disse forskerne for, og alle de mulighetene de har gitt oss med kjemi.

De beste Kjemi - Høyere utdanninglærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (11 Evaluering(er))
Thomas
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Shokrullah
5
5 (9 Evaluering(er))
Shokrullah
190kr
/t
1. kurstime gratis!
Sigrid
Sigrid
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Henriette
Henriette
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Jonathan
5
5 (2 Evaluering(er))
Jonathan
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Francesco
Francesco
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Odd-anders
Odd-anders
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (11 Evaluering(er))
Thomas
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Shokrullah
5
5 (9 Evaluering(er))
Shokrullah
190kr
/t
1. kurstime gratis!
Sigrid
Sigrid
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Henriette
Henriette
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Jonathan
5
5 (2 Evaluering(er))
Jonathan
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Francesco
Francesco
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Odd-anders
Odd-anders
300kr
/t
Første kurstime gratis>

Medisinske oppdagelser

Penicillin

I 1928 hadde den skotske legen, farmakologen og bakteriologen, Alexander Fleming, noen eksperimenter på gang i laboratoriet sitt. Han hadde dyrket frem en bakterie i en petriskål, og en dag la han merke til at en av prøvene hans hadde fått mugg. Men det var noe helt spesielt med denne muggen, den tok faktisk knekken på bakteriene i eksperimentet han holdt på med!

Denne muggen kom til å bli kjent som penicillin, og skulle vise seg å være en av de viktigste medisinske oppdagelsene verden hadde sett. Men da Fleming publiserte en artikkel om forskningen sin, var det få som la merke til den. Med unntak av Howard Florey og Ernst Boris Chain, to biokjemikere som skulle bygge videre på Flemings oppdagelser.

Sammen vant de tre forskerne nobelprisen for sitt arbeid med penicillinet, og muggen som satte det hele i gang kan ha spart så mye som to hundre millioner menneskeliv.

Det er mange ting i kjemien som forbløffer. Les om noe av det i denne artikkelen.

Paklitaksel

Paklitaksel er en av verdens mest effektive behandlinger mot kreft, og særlig krefttyper kvinner er utsatt for. Det er en type cellegift, og fungerer på den måten at den forhindrer kreftceller fra å dele seg – noe de gjør i et stort tempo. Dette fører til slutt til at disse cellene dør.

Oppdagelsen ble gjort på 1960-tallet. Som en del av et prosjekt for det amerikanske kreftinstituttet, samlet Monroe Wall og Mansukh Wani treprøver for å finne nye stoffer til å bekjempe kreft. Blant flere andre tre og planter, tok de med seg prøver fra en stillehavsbarlind, taxus brevofolia. I denne skulle det vise seg å finnes et stoff som var giftig for celler. Stoffet kalte de paklitaksel, og de forsket systematisk på det de neste tiårene, før det endelig kunne prøves ut på pasienter i 1992.

Paklitaksel har vist seg å være så effektivt at det enkelte steder har ført til overhogst, og miljøvernere har begynt å bekymre seg over stillehavsbarlindens overlevelse. I dag har man imidlertid funnet forekomster av disse stoffene i andre varianter av barlind.

Anestesi

Kirurgiske inngrep i gamle dager kunne være en smertefull affære. Det var ikke stort mer å gjøre enn å sprite området man skulle kutte i, og håpe på det beste. Først på midten av 1800-tallet skulle dette endre seg, da tannlegen og amatørkjemikeren William Morton oppdaget at dyr besvimte når de inhalerte dietyleter. I 1846 utførte Morton tannkirurgi på en pasient under påvirkning av dietyleter, det hele fremført som et show foran et jublende publikum.

Selv om Morton mer enn gjerne tok på seg æren for å ha oppdaget anestesi, så stemmer ikke det helt. Opium og alkohol var allerede ansett som effektive smertestillere, og en type eter hadde blitt brukt til formålet helt tilbake i 1525, av Paracelsus.

Kvinne som får anestesi gjennom inhalator.
John Snows inhalator, en videreføring av Mortons innretning. Bilde: Visualhunt

Ønsker du å forstå mer av kjemien som ligger bak en del av disse innovasjonene? Les det mest grunnleggende om kjemi her.

Oppfinnelser i jordbruk og matproduksjon

Pasteurisering

I dag tar vi det som en selvfølge at oppvarming dreper bakterier i mat og drikke, men det har ikke alltid vært tilfelle.

Allerede i 1100-tallets Kina, i Japan på 1500-tallet, og også i Italia på 1700-tallet, studerte man denne prosessen. Men den som har blitt tildelt æren for å ha koblet varme med bakteriedød, er Louis Pasteur. I dag er han fortsatt den som er mest kjent for dette prinsippet, og navnet hans er for alltid koblet til den vitenskapelige opprinnelsen.

Pasteur skal ha gjort sin oppdagelse da han var på ferie i 1864, og varmet opp vin. I dag er pasteurisering primært assosiert med melk, som er kjent for å være grobunn for farlige bakterier. Selv om det fortsatt er noen som velger å drikke melk upasteurisert, så er det Pasteur vi har å takke for at vi ikke blir syke av melken vi kjøper i butikken.

Barn som drikker melk.
Melkedrikking – ikke lenger en risikosport. Bilde: Unsplash

Haber-Bosch-prosessen

Nesten 80 % av luften vi puster er nitrogen – et livsviktig grunnstoff. Imidlertid har nitrogenet så lav reaktivitet at både vi mennesker, andre dyr og planter, har utviklet komplekse biologiske metoder for å trekke grunnstoffet ut av lufta.

Ved forrige århundreskifte prøvde forskere å forbedre kunstige metoder for nitrogenutvinning for å utvikle jordbruket (så vel som våpenindustrien). Planter trenger nitrogen for å vokse, og tidligere hadde man hentet det fra bein og avføring fra dyr. Fritz Haber sto bak en av disse metodene som var mer energi- og arbeidseffektive, og den ble videre satt ut i en massiv industriprosess av Carl Bosch – derav navnet på prosessen.

Dette skulle vise seg å bli en av de mest avgjørende oppdagelsene i den menneskelige sivilisasjonens historie, og bidro til fremstillingen av kunstgjødsel. Effektiviteten i jordbruket ble mangedoblet, noe som i sin tur førte til en betydelig befolkningsvekst de neste hundre årene. Uten denne prosessen, ville det trolig vært fire ganger mer dyrket mark på jorden.

Skal du gjøre store vitenskapelige oppdagelser i kjemi, er det lurt å ha det mest nødvendige kjemiutstyret.

Teknologi som har endret livene våre

Plast

Plast er over alt. Du finner det i mobiltelefoner, biler og overalt på kjøkkenet ditt. Plastposer, leker og mange av klærne vi bruker er laget av plast. Men vet vi hvem som oppfant plast? Vel, på en måte.

Selv om plast som oftest er syntetisk, finnes vi kjemiske forbindelser i naturen som ligner, nemlig polymer. Da blir det litt vanskelig å si at plast er noe som har blitt funnet opp. Gummi, et materiale som ligner mye på plast, har vært i bruk av den amerikanske urbefolkningen lenge før europeerne inntok kontinentet.

Den første menneskeskapte plasten sto Alexander Parkes bak. I 1855 kom han opp med en type termoplast som han kalte parkesine, forløperen til celluloid. Parkes' intensjoner som oppfinner, var å bruke det nye materialet som et vannfast belegg for tekstiler.

Selv om både Parkes og virksomheten hans gikk konkurs, så sparket den i gang plastindustrien. I 1907 skapte den amerikanske kjemikeren Leo Baekeland en formbar type plast kalt bakelitt. Dette var den første plasten utelukkende laget av syntetiske komponenter.

Det gikk ikke lang tid før bakelitt erstattet andre materialer i alle tenkelige maskiner og innretninger, og dermed var plastens inntog i verden et faktum.

Finn ut mer om kjemiske forbindelser i artikkelen vår om kjemiske begreper.

LCD-skjermer

En av de viktigste oppdagelsene i kjemi det siste halve århundre er flytende krystallskjermer, mer folkelig kjent som LCD. Det revolusjonerende inntoget av smarttelefoner og sosiale medier hadde ikke vært mulig uten LCD-skjermen. Den er lett og liten og kan få plass i lomma di, og den har beredt grunnen for kulturen der den viktigste teknologien er bærbar.

Allerede på 1960-tallet fantes det forskere som var klar over fordelene med flytende krystall. Problemet var bare at man ikke trodde at teknologien ville virke på noe som ikke hadde veldig høy temperatur, for krystallene måtte holdes flytende. Men det britiske forsvarsdepartementet ønsket seg skjermer i kjøretøyene sine i mer praktiske formater enn datidens store og klumpete TV-skjermer, og de satte kjemikeren George Gray på jobben. Hans undersøkelser førte til et helt spesielt molekyl som fungerte på lavere temperaturer, og det er dette molekylet, 5CB, som har vært å finne i de fleste LCD-skjermer siden.

Stråling – en stor oppdagelse

De fleste assosierer først og fremst Marie Curie med oppdagelsen av radioaktivitet, men hun var ikke alene om det. Med seg hadde hun et helt team av forskere som jobbet med røntgen, stråling og radioaktive stoffer, som uran og radium.

Det var faktisk Henri Becquerel som ved en tilfeldighet oppdaget radioaktivitet, mens han undersøkte hvorfor enkelte materialer lyser i mørket. Han la merke til at uran – noe vi i dag vet er svært radioaktivt – endret fargen på en type lysfølsomme ark, og at dette skjedde selv med et lag av papir mellom arket og uranet. Det fikk ham til å innse at dette stoffet måtte ha avgitt noe som ikke var synlig for det blotte øye.

Curies bidrag var oppdagelsen av polonium og radium, og det var hun som kom opp med navnet radioaktivitet, en prosess som fant sted på grunn av nedbrytningen av bestemte atomer. Hennes ettermæle var å sette Becquerels oppdagelser ut i praksis, med det formål å bekjempe kreft. Som kjemiker og fysiker ble hun den første, og er fortsatt den eneste, som har fått utdelt nobelprisen i to forskjellige vitenskaper.

Marie Curie på laboratoriet sitt.
Madam Curie i sitt rette element. Bilde: Visualhunt

Trenger du en innføring i kjemi? Da er dette et fint sted å starte.

Trenger du en lærer i Kjemi - Høyere utdanning?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 2 stemme(r)
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.