Kjemifaget er fullt av kompliserte ord og begreper. Det er ikke rart mange føler seg overveldet i møte med det vitenskapelige vokabularet, og det er fort gjort å gi opp før man har begynt.

For å gi deg et bedre utgangspunkt, har vi laget denne praktiske oversikten med viktige begreper i kjemi. Disse er ikke bare for fagfolk; mange av oss kan ha nytte av å forstå grunnleggende kjemibegreper, for kjemi angår alt som skjer rundt oss.

Uavhengig av hvilket utgangspunkt du har, og hva målet ditt er for å lære kjemi, så har denne oversikten noe for alle.

Har du allerede taket på terminologien? Ta en titt på vår artikkel om alt du bør vite om kjemi.

De beste Kjemi - Høyere utdanninglærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (13 Evaluering(er))
Thomas
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Shokrullah
5
5 (9 Evaluering(er))
Shokrullah
190kr
/t
1. kurstime gratis!
Sigrid
Sigrid
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Filimon
Filimon
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Henriette
Henriette
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Jonathan
5
5 (2 Evaluering(er))
Jonathan
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Odd-anders
Odd-anders
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (13 Evaluering(er))
Thomas
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Shokrullah
5
5 (9 Evaluering(er))
Shokrullah
190kr
/t
1. kurstime gratis!
Sigrid
Sigrid
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Filimon
Filimon
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Henriette
Henriette
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Jonathan
5
5 (2 Evaluering(er))
Jonathan
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Odd-anders
Odd-anders
300kr
/t
Første kurstime gratis>

Grunnleggende begreper i kjemi

Et naturlig sted å starte er med det som utgjør alt i hele universet, nemlig atomer, grunnstoffer, kjemiske forbindelser og molekyler. Disse er helt avgjørende i kjemifaget.

Et grunnstoff, for eksempel jern eller oksygen, er helt rent og kan ikke adskilles i flere stoffer. Det kan bare brytes ned i atomer, og alle atomer i ett og samme grunnstoff vil ha samme atomnummer, som igjen har lik mengde protoner i kjernen sin. Det som utgjør et grunnstoff er altså en mengde av det samme atomet.

Men hva med molekyler og forbindelser? Det er små, men avgjørende, forskjeller:

  • Molekyler er, enkelt forklart, enheter som består av minst to atomer. Et oksygenatom alene utgjør ikke et molekyl, men dersom to oksygenatomer binder seg sammen så blir det et molekyl, nemlig O².
  • Forbindelser består av molekyler som har bindinger mellom to forskjellige typer atomer. Om vi viderefører eksemplet overfor med O² og legger til et karbonatom, får vi CO², altså karbondioksid. Dette er et eksempel på en forbindelse.
Elektronoverføringsmikroskop av aldre dato.
For å kunne observere noe så smått som atomer, trenger man et overføringselektronmikroskop, her et av eldre dato. Bilde: Unsplash

Se også artikkelen vår om forbløffende fakta om kjemi.

Partikler, protoner, nøytroner og elektroner

For å forstå hvordan atomer kan binde seg sammen, må vi se litt nøyere på de enda mindre bestanddelene. Du har kanskje lært at atomer er bygget opp av partikler. Vi finner dem både inni atomkjernen og kretsende rundt den. Disse partiklene har enten en positiv, nøytral eller negativ ladning. De positivt ladede protonene, sammen med nøytroner som er, som navnet tilsier, nøytrale, finner du inni kjernen. Elektroner er negativt ladede, og kretser rundt kjernen.

Alt dette er helt grunnleggende for å skjønne hvordan molekyler og forbindelser dannes. Elektronene er det som får atomene til å binde seg til hverandre, og det finnes to forskjellige typer bindinger: ioniske og kovalente.

  • Ved kovalente bindinger vil to atomer dele ett, eller flere, elektronpar.
  • I ionebindinger vil et atom donere et elektron til et annet atom. Dette fører til at det donerte elektronet blir et ion, altså positivt ladet. Metall er en form for grunnstoff som gjerne mister elektroner, danner bindinger og utvikler positive ladninger.

Nøkkelbegreper for kjemiske tilstander og forbindelser

Vi har nå dekket de mest grunnleggende begrepene i kjemien. Videre skal vi ta for oss noen ord du garantert vil høre i sammenhenger som har med kjemi å gjøre. La oss begynne med det vi kaller aggregattilstander.

Molekyler danner stoffer som i hovedsak opptrer i tre forskjellige tilstander. Et stoff kan endre tilstand når det utsettes for varme og trykk:

  • Gass: Dette er stoffer uten noen bestemt form eller definert volum.
  • Væske: Stoffer som er flytende, uten noen bestemt form eller definert volum.
  • Fast stoff: Disse stoffene er mer stabile, med mer tettpakkede molekyler. De har en mer bestemt form, og et definert volum.

I kjemien snakker vi om rene stoffer og blandinger. Med rene stoffer mener vi grunnstoffer og forbindelser. Blandinger defineres som et stoff laget av to eller flere grunnstoffer som ikke har noen kjemiske bindinger.

Det finnes forskjellige typer forbindelser, og enkelte av disse begrepene er ekstra gode å ha for hånden når du skal lære grunnleggende kjemi:

  • Hydrokarbon: Dette er en organisk forbindelse som kun inneholder hydrogen og karbon.
  • Polymer: Forekommer både i naturen og kan fremstilles syntetisk. Polymer er formet av en mengde mindre molekyler (gjerne hydrokarboner).
  • Salt: En ionisk forbindelse med en nøytralisert ladning. Salt kombinerer ioner med positiv og negativ ladning.
Hånd med salt.
Salt er et kjemisk stoff som i tørr tilstand opptrer i krystaller. Det gjør seg også godt med en klype av det i grøten! Bilde: Unsplash

Til slutt har vi syre og base. Enkelt forklart står disse i et motsetningsforhold. Syre inneholder hydrogen, er protondonerer og lager positive ioner i vann. Base produserer negative ioner i vann. For å gå mer i dybden av hva syre og base er, sjekk ut denne artikkelen om grunnleggende konsepter i kjemi.

De beste Kjemi - Høyere utdanninglærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (13 Evaluering(er))
Thomas
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Shokrullah
5
5 (9 Evaluering(er))
Shokrullah
190kr
/t
1. kurstime gratis!
Sigrid
Sigrid
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Filimon
Filimon
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Henriette
Henriette
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Jonathan
5
5 (2 Evaluering(er))
Jonathan
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Odd-anders
Odd-anders
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Thomas
5
5 (13 Evaluering(er))
Thomas
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Shokrullah
5
5 (9 Evaluering(er))
Shokrullah
190kr
/t
1. kurstime gratis!
Sigrid
Sigrid
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Filimon
Filimon
175kr
/t
1. kurstime gratis!
Henriette
Henriette
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Jonathan
5
5 (2 Evaluering(er))
Jonathan
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Odd-anders
Odd-anders
300kr
/t
Første kurstime gratis>

Essensielle begreper for kjemiske prosesser og reaksjoner

Dersom du skal studere kjemi på høyere nivå, har du bruk for et visst ordforråd for å beskrive kjemiske reaksjoner i et eksperiment.

Kjemiske reaksjoner kan vi beskrive ved hjelp av disse tre begrepene:

  • Reaktant: Stoffet som er tilstede i starten av en reaksjon.
  • Katalysator: Stoffet som gjør reaksjonen mulig, men som ikke endres av den.
  • Produkt: Det som dannes av en kjemisk reaksjon når reaktanten er forbrukt. Kalles også sluttstoff.

En kjemisk reaksjon er enten endoterm eller eksoterm. Det vil si at de enten tar til seg eller gir fra seg energi.

I denne tabellen finner du begreper som forklarer relevante kjemiske reaksjoner:

Oksidering En reaksjon hvor et elektron går tapt, normalt involverer dette oksygen.
Reduksjon Når elektroner legges til et atom, altså det motsatte av oksidering.
Destillering Når en blanding mister væske ved fordamping og kondensering.
Termisk nedbrytning  Når en forbindelse varmes opp og brytes ned i to eller flere stoffer.
Titrering En måte å beregne konsentrasjon av kjemiske stoffer i en løsning.

Kjemiens språk

Kjemibegreper er mer enn beskrivelsen av atomstrukturer i en aggregattilstand. Du bør også vite hva som skal til for å kalkulere eksperimenter eller regne ut resultatet av det du gjør. Disse begrepene vil gjøre kjemiundervisningen langt lettere:

  • Periodesystemet. Du har sikkert sett en eller annen variant av periodesystemet på veggen i en naturfagssal eller i et laboratorium. Periodesystemet sorterer grunnstoffene etter atomnummer, basert på Dmitrij Mendeleevs periodelov. Du kan lese mer om ham og andre i denne artikkelen om våre viktigste kjemikere.
  • Atomnummer. Beskriver hvor mange protoner et atom har i kjernen. Dermed også antall elektroner som kretser rundt kjernen, da disse alltid er det samme antallet.
  • Massetall. Antall protoner og nøytroner i atomkjernen.
  • Overgangsgrunnstoffer. Grunnstoffer i gruppen 3–12 i periodesystemet. Også kjent som overgangsmetall.
  • Mol. Enhet som brukes til å identifisere en gitt mengde av et stoff. Et mol av et hvilket som helst stoff inneholder det samme antall atomer som et mol av et annet stoff.
  • Reaktivitet: Beskriver hvor reaktivt et stoff er sammenlignet med et annet. Når du sorterer stoffer etter deres relative reaktivitet, får du en spenningsrekke.
  • Kjemisk ligning. For å beskrive en reaksjon, bør du kunne skrive en ligning. Denne viser hvilke reaktanter som er involvert, og hvilke produkter du sitter igjen med.

Noe annet du kommer til å ha bruk for, er pH-skalaen. Vi bruker denne til å beskrive hvor surt eller basisk et stoff er. Skalaen går fra 1 til 14, og nøytrale stoffer har en pH på 7. Alt under 7 er å betrakte som surt, mens det som er over 7 altså er basisk.

Det aller viktigste kjemiutstyret

Illustrasjon av bunsenbrenner og reagensrør.
Illustrasjon av en bunsenbrenner og et reagensrør fra 1887. Bilde: Unsplash

Kjemifaget består ikke bare av teori og analyse, det er også en empirisk og praktisk disiplin. Denne oversikten vil derfor ikke være komplett uten en beskrivelse av det mest essensielle utstyret.

Les mer om kjemiutstyr i denne artikkelen.

  • Bunsenbrenner. Et av de viktigste verktøyene vi har for kjemieksperimenter. Bunsenbrenneren er en type gassbrenner som avgir en ren og svært varm flamme, noe som er essensielt for å utføre kjemiske eksperimenter.
  • Stativ og trådnett. Over bunsenbrenneren plasseres et stativ, og på stativet et trådnett som sørger for jevn varme, med plass til begre som fylles opp med stoffer og løsninger.
  • Reagensrør. Et nærmest ikonisk kjemiverktøy. Reagensrøret er smalt og tubeformet, og brukes til å blande, oppbevare, eller noen ganger varme opp de stoffene du eksperimenter med.
  • Byretter. Byretter kan se ut som reagensrør, men er graderte på milliliternivå og har en kran. Disse brukes ofte i titrering, også kalt titrimetri.

Kjemiens innvirkning på livene våre mangler sidestykke. Mange ting vi tar for gitt i dag, har en gang i tiden vært livsomveltende oppdagelser. Du kan leser mer om noen av dem her!

Trenger du ekstraundervisning i kjemi? Finn en kjemilærer hos Superprof.

Trenger du en lærer i Kjemi - Høyere utdanning?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 2 stemme(r)
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.