Å skrive et essay er en spennende oppgave å begi seg ut på, og krever at man bruker både kreativitet og logikk. Essayet er en skriftlig sjanger som vi kan finne i bøker, tidsskrifter, aviser og på nettet. Mange store forfattere har brukt essaysjangeren flittig, og norsk litteratur har en sterk essaytradisjon i begge målformer.
Usikker på hvor du skal begynne? Ingen grunn til panikk! For å skrive et godt essay må man både øve og prøve seg fram. På eksamen i norsk kan du få som oppgave: "skriv en kreativ tekst" eller "skriv en resonnerende tekst".
Når man skriver en kreativ tekst legger man vekt på å finne en original vinkling på emnet, samt bruke språket på en kreativ måte. Når man derimot skriver en resonnerende tekst, legger man vekt på å reflektere, argumentere og drøfte emnet.
Ettersom et essay kan utformes som enten en kreativ eller resonnerende tekst, står du fritt til å velge selv. Essayet passer for deg som liker å leke med språket og skrive poengterte, personlige fremstillinger. Men hvordan skriver du et godt essay? Les videre og finn ut!

Hvordan planlegge essayskrivingen
Når du legger en plan, kan det være en god idé å begynne med et tankekart og en disposisjon. Dette er en fin måte å organisere tankene dine på, og komme til raske konklusjoner. Skriv ned alle slags assosiasjoner, ideer, momenter og spørsmål som du kommer på.
Vi har samlet noen overordnede tips til når du skal sette i gang essayskrivingen:
- Finn et tema som du interesserer deg for
- Begynn med å skrive fritt og få ned alle tanker og ideer først, også kan du gå tilbake og redigere senere
- Gå gjennom teksten din og forbedre de delene du tenker kan gjøre bedre
- Nyt prosessen!
Velg en idé
a) Hovedidé. Du må selv vite hvilket eller hvilke poenger du ønsker å fremheve før du begynner å skrive, samt hvilken retning du vil lede leseren. Et essay inneholder gjerne episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang, men hovedideen din skal hele tiden ligge under teksten, som en rød tråd.
b) Språklige virkemidler. Hvilke språklige virkemidler ønsker du å bruke eller legge vekt på for å nå frem til leseren? Eksempelvis gjentakelse, kontrast, språklige bilder, overraskende formuleringer, spørsmål, bokstavrim og ordspill.
Begynn med en problemstilling
Essayet må ha en klar problemstilling og du må klargjøre hvilke forhold du ønsker å sammenligne på en så presis måte som mulig. Problemstillingen må formuleres med tanke på oppgavens omfang.

Arbeidet med å forme et problem eller spørsmål kan gjerne starte med idémyldring. Kanskje dukker det opp nye spørsmål og vinkler du ikke hadde tenkt på?
Oppbygningen til et essay
Et essay har ikke like tydelige sjangerkrav som for eksempel en artikkel. Med andre ord, kan du bruke egne opplevelser og tanker på en helt annen måte for å presentere et emne på en ny og spennende måte.
Det som er likt med et essay og en artikkel, er at essayet - i likhet med artikkelen - er drøftende, faktabasert og ikke minst kunnskapsorientert.
Ønsker du å lære mer om hvordan planlegge essayskrivingen, finner du lærere som har norskkurs online på Superprof.
Gjør research
Essayskriving er en oppgave som krever at du har innsikt og kunnskap i stoffet du skal presentere. Det betyr at du må gjøre grundig research på forhånd og fordype deg ordentlig i emnet. Sørg for at du har lært så mye som mulig.

Skriveprosessen kan ha ulike former. Derfor er det lurt å finne ut hvordan du fungerer best. Prøv gjerne ulike metoder, så blir du trygg på arbeidsmåten din.
Trenger du litt ekstra motivasjon? En privat norsklærer hjelper deg med akkurat det du trenger. Lurer du på hva du egentlig skal gjøre når du blir bedt om å tolke og sammenligne tekster? Her får du svaret!
Innhold
Utgangspunktet for et essay er gjerne at du har sett, lest eller opplevd noe uvanlig. Poenget er å få fram tanker og ideer du kanskje ikke vet hvor bærer hen.
Disse poengene skal ofte føre til kritiske spørsmål om emnet som setter tankene i sving hos leseren. Den opprinnelige tanken utvikler seg til flere, som er krydret med små historier.
"Inviter" leseren til å utforske emnet sammen med deg. Kommenter og still spørsmål. Det er mulig å gå flere sideveier, men pass på at du alltid ender opp på hovedveien igjen.
Eksempler på muntlige vendinger er:
- Husker du da?
- Har du noen gang tenkt på at?
- Vet du hva som skjer når...
- Jeg har ofte spurt meg selv om...
- Flere ganger har jeg lurt på...
- Jeg må innrømme at...
- En gang skjedde...
- Da jeg var liten tenkte jeg alltid at...
(Kilde: NDLA)
Hvordan strukturere et essay
Essayets format kan variere, men det er uansett smart å lage en disposisjon før du går i gang med skrivingen. Disposisjon er en plan for hva du ønsker å skrive om, og hvilken rekkefølge du skal nevne ting. Det er ikke nødvendig å presentere hendelsene lineært. Husk å ha et kladdeark klart mens du lager disposisjonen!
Et essay kan både være personlig (knyttet til egne opplevelser) eller saklig (knyttet til en sak). Det er lov å hoppe både fram og tilbake i tid, og man kan ta med episoder, anekdoter, personlige refleksjoner, assosiasjoner og tankesprang underveis.
I disposisjonen bør du sørge for at alle elementene blir tatt med i oppgaven på en velfungerende måte, og har en meningsfull struktur. Det er naturlig at oppgaven har en innledning, hoveddel(er) og en avslutning.
Her en kort oversikt:
- Du bør bygge opp et essay slik at det åpner med en innledning. Det kan være en god idé å introdusere oppgaveteksten i innledningen, for å vise at betraktninger og refleksjoner i essayet tar utgangspunkt i det forelagte tekstmaterialet. Innledningen skal være fengende og interessant, og vekke leserens lyst til å lese videre. Den kan for eksempel inneholde spørsmål knyttet til emnet eller innlede med noen overordnende problemstillinger, som du reflekterer over senere.
- Deretter skriver du en hoveddel(er), hvor emnet for alvor tas opp. I denne delen tar du opp forskjellige betraktninger, refleksjoner og argumenter og utdyper og nyanserer emnet. Husk at selv om det er lov med sidesprang og uventende momenter, er det viktig å knytte teksten til hovedideen.
- Hoveddelen skal føre frem til oppgavens avslutning. Avslutningen skal være åpen, men den kan også gjøre rede for flere synspunkter og legge opp til ytterligere refleksjon. Den bør inneholde en slags tvil eller tvetydighet, der den endelige konklusjonen overlates leseren.
Hører du til Trondheim som norskstudent? Oppdag NTNU norskkurs.
Virkemiddelbruk i essaysjangeren
Essays bruker flere litterære og språklige virkemidler for å få fram poenger og gjøre teksten mer engasjerende. Noen eksempler på språklige virkemidler er sammenlikning, metaforer, humor, ironi og ordspill.
Det finnes mange nyttige virkemidler som ofte brukes når man skriver essay. Noen eksempler er sammenlikning, metaforer, ironi, kontraster og retoriske spørsmål, for å nevne noen.
Videre finnes det også en rekke andre typer virkemidler som brukes hyppig, blant annet kontraster, anekdoter, retoriske spørsmål, assosiasjoner og paralleller.
Nedenfor går vi litt nærmere inn på noen av disse virkemidlene.
Humor
Humor kan være ytringer, framstillinger eller lignende som er preget av humoristisk sans. Det kan for eksempel være vitser, morsomme historier eller hendelser.
Gjentakelse
Det som kan blir gjentatt er ord, setninger, setningsdeler, språklige bilder eller handlinger. Virkningen kan være å understreke det som er viktig i en tekst.
Ironi
Essayisten er ofte kritisk og ironisk. Ironien har en sentral plass, for man spissformulerer seg gjerne og setter ting på hodet. Skal ironi derimot oppfattes som vellykket, må den ikke bli oppfattet bokstavelig.
Avsnitt
Når du sorterer poengene, er det lurt å ha i bakhodet at gode essay ofte kobler sammen avsnittene på en naturlig måte.
Essay har ofte et sterk personlig preg, for eksempel jeg-form, du, vi, etc. Om du først bruker en bestemt form, for eksempel jeg-form, bør du være konsekvent og holde deg til det i resten av teksten din.
Nøkkelen til et godt essay er omskriving
Å skrive et godt essay handler i bunn og grunn om å revidere og revidere og revidere igjen. Omarbeiding er en viktig del av det å skrive en tekst, og inngår som en del av skriveprosessen.

Les først gjennom teksten for å luke ut mulige skrivefeil som har sneket seg gjennom, og en siste gang for å sjekke flyten.
Ellers, kan det være lurt å ha en synonymordbok eller en vanlig ordbok tilgjengelig. Da kan du lettere piffe opp teksten.
For andre tips angående essay skriving, kan du finne en lærer som tilbyr norskkurs Stavanger.
Lær deg å bruke kilder riktig
Oppgaven skal på ulike måter vise henvisninger til de kildene du har brukt. Henvisningene kan stå som fotnoter, sluttnoter eller parentes i teksten.
Vær oppmerksom på:
- Sitater skal alltid følges av en kildehenvisning.
- Sitatet skal være helt nøyaktig gjengitt.
- Dersom du har oversatt et notat fra et annet språk, skal du opplyse om det og helst gjengi sitatet i den formen det hadde i kilden i en fotnote eller sluttnote.
- Ofte gjengir en med egne ord noe som andre har skrevet, også da skal du oppgi kilde.
I Kildekompasset får du eksempler på hvordan du kan føre opp alle typer kilder. Der kan du også lese mer om kildekritikk.
Et siste poeng, et essay burde ikke være for skråsikker, men åpen for ulike synspunkter. Poenget er ikke å komme frem til en bestemt konklusjon, finne et klart svar eller løse et verdensproblem for den saks skyld. Desto viktigere er grubling og stille tankevekkende spørsmål!
På jakt etter mer lesestoff?