Eventyr og fortellinger har trollbundet menneskeheten i århundrer. Litteraturen gjør oss bedre i stand til å forstå oss selv og andre, samt reflektere, tenke og leve oss inn i andres situasjon.
Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke
Henrik Ibsen
Norskfaget er viktig, enten det dreier seg om å lære seg fagskriving, saklig argumentasjon, kritisk lesing eller å tilegne seg et større ordforråd. Uansett om man har norskundervisning på nett eller i et klasserom, krever faget god selvdisiplin og strukturert arbeid.
Analyse av tekst er en oppgave som stadig dukker opp på skriftlig eksamen i norsk. Den første, og kanskje viktigste, forutsetningen for å lykkes, er å vite hva som forventes i eksamensbesvarelsen.
I denne artikkelen skal vi derfor gå nærmere inn på lure tips og råd hvis du skal analysere fiksjon. Heng med da vel!
Hva er fiksjon?
Skjønnlitteratur er litteratur som er oppdiktet, altså fiksjon. Ofte deler vi skjønnlitteratur inn i tre undersjangre:
- Fortellinger (episk diktning)
- Skuespill (dramatisk dikting)
- Dikt (lyrikk)
Skjønnlitteraturen gir oss opplevelser og underholdning. Selv om teksten er oppdiktet, kan de ofte si noe viktig om livet. Hvordan det egentlig å være noen annen enn meg?
Fiksjon påvirker deg på flere måter enn du tror
Keith Oatley, psykolog og forsker ved Universitetet i Toronto i Canada, har gått gjennom mange ulike studier om hvordan skjønnlitteraturen påvirker forståelsen vår av verden. Ifølge ham får den som leser nye ideer og tanker som kan få deg til å reflektere over andres motiver og følelser.
Karakterer og situasjoner i bøker kan dermed brukes til å trene opp sine egne sosiale ferdigheter.
Fiksjon eller fakta?
Fiksjon kan skildre hendelser, virkelige personer og reelle steder, som kan være helt eller bare delvis usant. Mens noen fiktive historier kombinerer helter, oppfinnsomme påfunn og ulykkelige historier, er andre ganske realistiske og beskriver nøyaktige detaljer, bilder og hendelser.
Leseren kan ikke alltid stole på at innholdet, eller deler av det, er i samsvar med historiske fakta eller virkeligheten og ekte erfaringer.
For å lære mer om å skildre hendelser og reelle steder, kan du finne norskkurs Oslo via Superprof.
Slik analyserer du fiksjon
Tekstanalyse handler om å undersøke de ulike elementene i en tekst og vise hvordan disse elementene virker, og hva de kan bety. Det er derfor lurt å lese målrettet ut fra bestemte spørsmål til teksten når du skal analysere fiksjon:
- Hvordan er fortellingen bygget opp?
- Hvordan blir personene introdusert og beskrevet?
- Hva slags språklige virkemidler tas i bruk?
Dette inneholder en god tekstanalyse
Svarene finner du i teksten og utenfor teksten. I teksten ser man blant annet på innhold, oppbygging og virkemiddelbruk. Deretter er man nødt til å veie ulike mulige betydninger opp mot hverandre for å si noe om hvordan de kan henge sammen, eller for å fundere på hvordan de motsier hverandre.
Utenfor teksten ser man for eksempel på forfatter og tidsperiode. Hvilken sammenheng står romanen i?
En god tekstanalyse vil som regel:
- Fremheve de karakteristiske trekkene ved personene og deres innbyrdes forhold.
- Vise hvilken rolle personene spiller i teksten og hva det betyr for temaet i teksten.
- Underbygge poengene med enkelte gode sitater fra teksten.
Historie er noe som har skjedd, fiksjon er noe som kunne ha skjedd
Aristoteles
Hva skal du egentlig gjøre når du blir bedt om å tolke og sammenligne to tekster? Det får du svar på i denne artikkelen!
Litterære sjangere
Nå som du er klar for å sette i gang, er det lurt å bestemme sjangeren og hovedtemaet i teksten. Handler teksten om virkeligheten, eller er innholdet oppdiktet? Prøv å reflektere over hvilket inntrykk du sitter igjen med.
Hvordan plassere en tekst i riktig sjanger
Kanskje er det flere nyanser i denne teksten enn du først trodde? Ga disse nyansene deg kanskje noen nye tanker, eller et annet perspektiv; et perspektiv du ikke har tilgang til i hverdagslivet ditt?
Mange fiksjonstekster er lette å plassere innenfor en bestemt sjanger, men det er heller ikke uvanlig at forfattere og skribenter går "utenfor boksen".
Vi kan likevel si ganske mye om en tekst ved å bruke fire kriterier eller sjekkpunkter:
- Tekstens forhold til virkeligheten.
- Sjangernavnet som forfatteren bruker på teksten.
- Formålet med teksten.
- Formen teksten har fått.
Les videre: Tips til hvordan du skriver et godt essay.
Temaer
Enhver bok, enten det er et prosaverk eller et dikt, inneholder typisk én hoved idé som forfatteren ønsker å formidle til leseren når de skriver fiksjon. Dette ved hjelp av sitt eget arsenal av kunstneriske verktøy og teknikker.
Et tema kan vises som et mønster av gjentakende hendelser, eller som et resultat av en oppbygging. Ofte berører teksten noen sentrale tema som vi mennesker er opptatt av, eller som er knyttet til det å være menneske.
Vanlige universelle temaer
- Dømmekraft
- Overlevelse
- Fred og krig
- Kjærlighet
- Heltemot
- God og ond
- Sirkel av liv
- Sorg og lidelse
- Bedrag
Selv om det noen ganger er glidende overganger mellom sjangere, er det viktig å huske på at fiksjon er oppdiktet. Det er også verdt å nevne at romaner gjerne er innom flere store tema.
Ønsker du å komme i gang ved hjelp av en privatlærer? Prøv et norskkurs.
Noen viktige spørsmål:
- Hvilke store spørsmål tar denne teksten opp?
- Hvilke mellommenneskelig forhold sier denne teksten oss noe om?
- Hva kan teksten si om forholdet mellom mennesket og alt mulig annet i verden?
TIPS: Det blir enklere å komme frem til hovedbudskapet, tema og sjanger hvis du diskuterer teksten med noen! da kan det være lurt å finne en privatlærer som gir norskkurs på nett.
Forteller og synsvinkel
I en fortelling er det alltid en fortellerstemme. Men det finnes ulike typer fortellere og ulike måter å fortelle på. Valg av fortellermåte får også til dels store konsekvenser for leseren sin forståelse av teksten på.
Det finnes ulike fortellerstemmer i fiksjon. De vanligste formene er jeg-forteller (personalforteller), og tredjeperson-forteller (autoral forteller).
Personalforteller
Den personale fortelleren er som regel en deltaker i historien. Fortelleren ser ut av personene i stedet for inn i dem eller på dem. Vi opplever alt gjennom jeg-personens sanser, tanker og følelser. Ulempen med en personalforteller er at det vil som regel legge fram et nokså ensporet syn på hendelsene og historien.
Autoralforteller
En autoral forteller står utenfor selve handlingen, og observerer personer og hendelser utenfra. En tredjeperson-forteller kan være enten refererende eller allvitende. I noen tilfeller har vi ikke tilgang til ulike personers meninger og tanker om det som skjer.
Det kan få leseren til å undre over om personen i det hele tatt er pålitelig. Kan vi virkelig stole på at det vi blir fortalt er sant? Det virker som om forfatteren forteller historien direkte til oss lesere.
Dersom historien hopper mellom flere hovedpersoner, kan det fort bli litt mye å forholde seg til. Derfor kan det være lurt å lese noen tips om hvordan skrive skjønnlitteratur.
Litterære virkemidler
Litterære virkemidler er alt det som gir en effekt eller virkning i litteraturen. Eksempelvis:
- Ordvalg
- Setningsoppbygging
- Metaforer
- Repetisjon
- Sammenligninger
- Adjektivbruk
- Overdrivelse
Språk og struktur
En historie har vanligvis en viss struktur, som tilsvarer logikken i utviklingen av plottet. Komposisjonen sier noe om hvordan et handlingsforløp blir fortalt eller framstilt.
Det finnes ulike modeller for teksstruktur, så det kan være lurt å for eksempel reflektere over:
- Hvilke deler eller kapitler består verket av?
- Hvordan påvirker strukturen i boka utviklingen av historien?
Lær mer om hvordan du analyserer argumentasjonen i en sakprosatekst.
Konklusjon og sluttføring
I konklusjonen bør du prøve å samle alle trådene i analysen, og vise hvordan alt henger sammen og knyttet til tekstens sentrale tema. Konklusjonen bør være omtrent samme lengde som innledningen.
En sentral sammenheng mellom innledning og konklusjon
I tillegg er det viktig at det er en god sammenheng mellom innledningen og konklusjonen, slik at temaer og spørsmål som reises i innledningen kan gjenfinnes i avslutningen. Du kan gjerne utdype tema mer enn du gjorde innledningsvis, men du bør ikke trekke inn nye momenter i konklusjonen (Kilde: NDLA).
Hva kjennetegner en god konklusjon?
En god konklusjon gjentar de viktigste elementene fra analysen, men sier dem på en ny måte, for eksempel ved å sette dem inn i en større sammenheng eller perspektiv. For å understreke poengene dine, bør du bruke sitater og eksempler.
Alle sitatene som brukes, bør holdes korte og nøyaktig. Noen få velvalgte eksempler fra teksten har en kraftigere innvirkning enn massiv opphopning av tekst.
Et godt råd til slutt, er å passe på at du bruker andre ord om samme emne for å variere språket ditt og unngå at du gjentar deg selv for mye. Det tar tid og erfaring å bli god til å skrive tekstanalyser, men følger du disse rådene og tipsene er du et steg nærmere toppkarakteren. Lykke til!
Trenger du hjelp til å komme i gang? Det finnes flere alternativer for norskundervisning i Oslo. Superprof har mange dyktige norskundervisere! Grunnleggende muntlige ferdigheter er integrert i kompetansemålene i norskfaget. Her er fire konkrete tips til en god presentasjon.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
