Den franske revolusjonen fra 1789 er kanskje et av de viktigste øyeblikkene i fransk historie. Ikke bare det, men manke av konsekvensene av revolusjonen endret politiske og sosiale systemer over hele verden!
Det begynte med misnøye, født av økonomisk og politisk maktesløshet. I denne artikkelen skal vi dykke dypere ned i dette temaet: hvordan har den franske revolusjonen påvirket oss, selv den dag i dag? Og hvordan startet den? Hva er egentlig konsekvensene av revolusjonen, og ser vi fremdeles sport etter den i dag?
Frykt ikke, alle disse spørsmålene skal vi besvare gjennom denne artikkelen. Heng med videre!
En tidslinje over den franske revolusjonen
Revolusjonen fra 1789 brøt løs grunnet mange ulike faktorer. Siden tidlig 1700-tall hadde kongefamilien hatt et vilt overforbruk av penger. Disse pengene ble blant annet brukt på kriger, korrupte aktiviteter og kongelige utskeielser.
Grunnet dette, var hovedandelen av det franske folk misfornøyde med landets økonomiske og politiske systemer.
Kong Ludvig XVI var den regjerende monarken på tidspunktet da revolusjonen brøt løs. Han kom til tronen 10.mai 1774, like etter at hans bestefar døde.

Ludvig var både svak og ubesluttsom- alt annet enn hva det franske folket trengte. Men, han hadde mange ideer, hvorav mange av dem gjorde borgerne rasende.
Vi begynner tidslinjen vår nedenfor med kroningen, ettersom det var rundt denne tiden at revolusjonære tanker begynne å finne sted.
1774
Ludvig XVI blir konge av Frankrike
Han arver en tom statskasse og en haug av gjeld.
1775
Matmangel grunnet dårlig vær og avlinger
Borgerne gjør opprør.
1776
Kongen støtter den amerikanske revolusjonen
Hans finansminister, Jacques Necker, pådrar seg massive lån for å finansiere krigen.
1781
Necker offentliggjør kongens regnskap
Borgerne tror at monarkiet er rikt.
1789
Kongen gir Necker sparken, og prøver å presse gjennom nye skattelover
Borgerne nekter ytterligere skatt.
1789
Borgere stormer Bastillen
Denne hendelsen markerer begynnelsen på den franske revolusjonen.
1792
Nasjonalkonventet dannes
Robespierre utvelges som representant.
Januar 1793
Kong Ludvig XVI henrettes for høyforræderi
Etter ordre fra Nasjonalkonventet.
April 1793
Komiteen for offentlig sikkerhet opprettes
Arrestasjon av påståtte revolusjonsmotstandere beordres.
September 1793
Komiteen erklærer Frankrike "revolusjonært til fred"
Unntakstilstand håndheves, vold oppmuntres.
1799
Napoleon tar makten
Hans tiltredelse markerer slutten på revolusjonen.
De viktigste hendelsene so bidro til å forårsake den franske revolusjonen kan du se mer om i dette klippet:
Kong Ludvig XVI skulle vise seg å bli den siste absolutte monarken av Frankrike. Senere, lenge etter revolusjonen, innsatte franskmennene enda en Bourbon-konge, men denne gangen kun som en konstitusjonell monark med begrenset makt.
Den franske revolusjonen enkelt forklart: viktige hendelser
La oss nå se nærmere på viktige hendelser under revolusjonen- det er nemlig mange årsaker til den franske revolusjonen, og at den ble som den ble.
Slutten på Ancien Régime
Adelen i Frankrike var sinte på kongens forsøk på å skattlegge dem for å betale statsgjelden. Adelen kom imidlertid ganske sent til festen, ettersom resten av befolkningen allerede hadde fått nok av hvordan landet ble styrt.
Velstående jordeiere bidro lite til staten, og kirken- de geistlige- bidro enda mindre. I følge loven var det ikke lov å skattlegge disse gruppene.
Tredjestanden (resten av folket), som var alt fra kjøpmenn til bønder, ble bare fattigere og fattigere- og de ble skattlagt enda mer. Flere år med dårlige avlinger gjorde at maten ble enda dyrere. Et av kongens mange forslag var å øke risen på korn, noe som ikke ble tatt godt i mot.
Fra april til mai 1775 brøt det løs en rekke opprør da brød ble for dyrt.
De privilegerte standene, altså de geistlige og adelen, hadde lite grunn til å ønske endringer i det daværende styringssystemet. De tjente jo tross alt mye på å ha det som det var. De fant faktisk enda flere måter å tjene mer på, gjennom både korrupsjon og ande ordninger.
Men, disse gruppene var i mindretall. I Frankrike før revolusjonen, bestod mesteparten av befolkningen av folk fra tredjestanden. Det var til slutt denne standen som ønsket en slutt på det gamle regimet.
Det sosiale og politiske systemet i Frankrike, som fant sted fra 1400-tallet og frem til den franske revolusjonen.
Vekten som ble lagt på sosial status drev ønsket om politiske reformer, og la grunnlaget for en revolusjon. Etter at tredjestandens krav om likestilling ble avvist, dannet borgerne Nasjonalforsamlingen.
Dannelsen av Nasjonalforsamlingen
Formingen av Nasjonalforsamlingen var det første store steget i retning en revolusjon. Da medlemmene avla Ballhuseden, var en revolusjon i kortene. Med eden avlagt sverget Nasjonalforsamlingen å ikke oppløses før Frankrike hadde fått en ny grunnlov.
Løftet fikk navnet fordi kongen stengte Forsamlingen ute fra sitt vanlige møterom. De samlet seg derfor i Ballhuset i Versailles.
Maximilien Robespierre ble en sentral figur under revolusjonen, og spesielt under det grusomme Terrorveldet. Han ledet også tribunalet som dømte dronning Marie Antoinette, samt hennes ektemann, til døden.

Han ledet også angrepet mot geistligheten, og kommanderte at tusenvis av nonner, prester og munker til giljotinen.
Regulering av økonomisk aktivitet
I hele Frankrike var maktmisbruk utbredt. Selv om Paris offisielt sett var landets maktsenter, hadde de lite kontroll over hva godseiere gjorde i resten av landet.
Disse rike personene økte rikdommen sin ved å tvinge de mindre heldige til å betale skatt og avgifter. For eksempel, hvis en vanlig borger ønsket å krysse deres eiendom, eller gå inn i skogen deres, da måtte de betale en bruksavgift.
For å fylle opp statskassen igjen ansatte kongen regionale skatteinnkrevere.
Disse innkreverne skulle bestemme hva som skulle beskattes, samle inn avgiftene og sende det til Paris. Dessverre gjorde slapp kontroll og toleranse for korrupsjon at disse innkreverne hadde gode muligheter for egen vinning.
Slik fungerte det i praksis:
- Ordre fra Paris om å fastsette hvor mye som skulle kreves inn.
- Innkreverne tok rundene og samlet inn minimum nok til å dekke det fastslåtte beløpet.
- Skattepengene ble sendt til Paris; det nøyaktige beløpet forespurt.
- Skatteinnkreverne beholdt differansen.
Med tanke på hvor gjeldsbelastet vanlige folk var, skapte dette systemet store utfordringer. En opprørsk stemning spredte seg utenfor byene- bønder forlot kontraktene sine og ødela eiendommen til godseierne.
Vil du lære mer? Hva med å se en film om den franske revolusjonen?
Å bygge en ny regjering
Den franske revolusjonen kolliderte med tanker fra opplysningstiden. Ideer fra store tenkere som Voltaire og Montesquieu pekte veien mot en mer rettferdig regjering. Det første steget mot et mer rettferdig samfunn var å avskaffe standssytemet.

Andre fase var å minimere rollen religion spilte i statlige forhold. I flere hundre år hadde den katolske kirken rådgitt monarkiet og sikret privilegier til seg selv. Kirken vokste seg rik av tiendeavgifter, eiendom og penger fra kongen.
Nasjonalisering av kirkens eiendom og land bidro til å balansere statskassen.
Dette reddet ikke bare Frankrikes økonomi, men det ga også de lavere samfunnsklassene muligheten til å eie land, eller utvide eiendom. Nå som borgerne fikk lov til å ha gjeld, var det mange som gjorde det for å investere i land.
For å garantere at landet aldri igjen skulle returnere til et føydalsamfunn, utarbeidet den nye regjeringen "Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter".
Denne erklæringen er blant de viktigste resultatene av den franske revolusjonen. Ikke bare formet den den nye franske regjeringen, men også regjeringer andre steder i verden.
Konsekvenser av den franske revolusjonen
Frihet, likhet, brorskap.
"Slagordet" til den franske revolusjonen
Den franske revolusjonen formet landets politiske og sosiale landskap på ny. Ikke minst bidro den til å forme politisk teori, og regjeringen over hele verden.
Revolusjonen og kampen kostet tusenvis av liv.
I dag kan man se spor etter den franske revolusjonen overalt i Frankrike. 14.juli er deres nasjonaldag; for å minnes dagen da Bastillen ble stormet.
Regjeringsstrukturene som ble til for flere hundre år siden, består fortsatt den dag i dag. Dagens franske borgere deltar aktivt i politikk- alt fra protester på gata til å stemme ved valg. Franskmenn er blant verdens mest politiske aktive.

Det er ingen tvil om at kampen for likhet er et varig ideal fra revolusjonen. I Frankrike, slik som i mange andre land, streber borgere fremdeles etter dette.
Som du sikkert har skjønt, så var altså den franske revolusjonen en utrolig viktig begivenhet i historien- både for Frankrike, men også for mange andre land.
Om du er interessert i å lære mer om fransk historie og revolusjonen, så har vi skrevet flere artikler om dette spennende temaet, som vi anbefaler at du sjekker ut. Kanskje du for eksempel kunne tenke deg å lære mer om den kjente Marie Antoinette?