Det osmanske riket er kanskje ikke det første man tenker på når det er snakk om senmiddelalder og tidlig renessanse i europeisk historie. De britiske, spanske og nederlandske imperialistenes kolonisering og utforskning av "Den nye verden" – det amerikanske kontinentet, og fremveksten av protestantisk kristendom tar ofte mye plass i historiefortellingen.

Men osmanerne var mer enn de karikerte turbankledde krigerne som stadig lå i heftig konflikt med vesteuropeere gjennom århundrene. Det er mer ved det osmanske riket enn klassiske legender om sultaner som kler seg ut som vanlige menn og lusker rundt i gatene om natten, eller de endeløse historiene om de geistliges brodermord, eller om prinsene og de store haremene deres.

Det osmanske riket var faktisk et svært vellykket land: rikt på kultur og relativt politisk liberalt, med et ettermæle som har ekko helt inn i vår tid.

De beste Historie - geografilærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ylva
Ylva
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Eirik
Eirik
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (2 Evaluering(er))
Ariane
180kr
/t
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
1. kurstime gratis!
Nicolai
Nicolai
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ylva
Ylva
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Eirik
Eirik
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (2 Evaluering(er))
Ariane
180kr
/t
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
1. kurstime gratis!
Nicolai
Nicolai
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Første kurstime gratis>

Når og hvor var det osmanske riket?

Kart over det osmanske rike
Det osmanske riket var ikke bare enormt, det hersket over mange strategisk smarte områder. Bilde: Visualhunt

Osmanerne hadde sitt sete i Istanbul, der keiseren residerte, gjennom drøyt seks århundrer. Det varte fra rundt 1301 til 1922, og dets endelige kollaps skjedde i etterdønningene av første verdenskrig.

Territoriet til Det osmanske riket spredte seg over land i hele Europa: Bulgaria, Romania, Hellas, Ungarn, Makedonia, i Midt-Østen: Palestina, Jordan, Syria og Libanon og i Nord-Afrika – det vi i dag kjenner som Egypt. Grensene til riket gikk fra sør i Algeria og helt opp til elven Donau i vest.

Suleiman den store er den sultanen som fortsatt nyter en viss berømmelse i dag. Han styrte mellom 1520 og 1566, en periode som skulle bli kjent som gullalderen for Det osmanske riket, og i løpet av sin regjeringstid prøvde han å erobre videre territorier i Persia, Østerrike og Russland.

Men etter 1571 snudde lykken, da den osmanske flåten fikk smake på veldet av samlede europeiske styrker under pave Pius V sitt lederskap. Dette førte til at innflytelsen i Europa ble svekket, og etter flere mislykkede felttog gikk imperiet inn i en århundrelang tilbakegang.

Hvordan oppsto det osmanske riket?

Den som får æren for opprettelsen av Det osmanske riket, er Osman I, og det er også ham det er oppkalt etter.

Osman var fra en stamme i Anatolia, et område i Tyrkia. I følge historien skal faren hans ha ledet stammen sin dit på flukt fra mongolene midt på 1300-tallet. Osman ble selv leder for en av mange stammer i Anatolia. Suksessen startet da han utvidet territoriet sitt ved å gå til angrep på Det bysantinske riket (som var østdelen av det oppløste Romerriket), som på den tiden hadde sitt hovedsete i Konstantinopel, tidligere kjent som den antikke, greske byen Bysants. I Norden, i tidlig middelalder, kalte man byen Miklagard.

150 år senere, nå under ledelse av Mehmet Erobreren, ble Konstantinopel beleiret, og til slutt erobret i 1453 – for første gang på tusen år. De omdøpte byen til Istanbul, et navn som etter sigende betyr "islams by", og etablerte sin hovedstad og setet for Det osmanske riket der.

Kart over Anatolia og Balkan
Det osmanske rikets vugge var i Anatolia, eller Lilleasia på norsk. Mesteparten av området utgjør dagens Tyrkia. Bilde: Visualhunt
De beste Historie - geografilærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ylva
Ylva
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Eirik
Eirik
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (2 Evaluering(er))
Ariane
180kr
/t
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
1. kurstime gratis!
Nicolai
Nicolai
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ylva
Ylva
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Eirik
Eirik
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Maren
Maren
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (2 Evaluering(er))
Ariane
180kr
/t
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
1. kurstime gratis!
Nicolai
Nicolai
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Første kurstime gratis>

Den osmanske maktens gullalder

Etter erobringen av Istanbul, nøt den osmanske makten nesten et århundre av så å si uavbrutte glansdager. Hærstyrkene under Bayezid I, Selim I og Suleiman underla flere territorier, som Syria, den arabiske halvøy, Palestina og Egypt.

Gjennom hele denne perioden blomstret det tyrkiske keiserveldet. Men ting begynte å endre seg etter at Selim II overtok tronen etter den kloke og populære Suleiman. Tyrkiske borgere gjorde opprør og osmanerne begynte å tape slag mot europeiske styrker. Den imperialistiske makten begynte å slå sine første, fatale sprekker.

Handel

Gjennom hele den osmanske gullalderen nøt sultanatet gode av Istanbuls særdeles strategisk gode beliggenheten, som var til enorm fordel da de skulle utvikle handelen og trimme sine kommersielle muskler.

Byen knyttet nemlig sammen handelsrutene mellom øst og vest – midt mellom Europa, Afrika og Asia. Osmanerne handlet med Kina i Det fjerne østen, og Venezia i Italia. De dro enorme fordeler av at det fløt kostbare varer, som silke, fargepigmenter og krydder gjennom hele Lilleasia. Osmanernes erobring av Jemen ga tyrkisk kontroll over områdets kafferessurser, noe som gjorde den egyptiske hovedstaden, Kairo, til en meget velstående by.

Mange av de osmanske erobringene var forsøk på å ta kontroll over forskjellige handelsruter. Den tyrkiske marinen kontrollerte store deler av Middelhavet, mens de på land hadde stadige handelskriger med Russland. Da Portugal prøvde å bygge opp en tilstedeværelse i Det indiske hav, møtte de målrettet motstand fra osmanerne som kjempet for å beholde kontrollen sin der.

Kultur

Årene under Suleiman var en særdeles fruktbar tid for osmansk kunst og kultur. Utviklingen av islamsk kalligrafi, poesi, billedkunst, musikk og keramikk var rivende. Matematikk, kjemi og filosofi var populært, og mye tilsier at flere av de kirurgiske instrumentene vi bruker i moderne medisin i dag, i sin tid ble oppfunnet av osmanske tyrkere.

Suleiman I den store
Suleiman var kjent som en dyktig hersker som holdt en beskyttende hånd over filosofer og kunstere, og han var selv ansett som en stor poet. Bilde: Visualhunt

Den osmanske arkitekten Mimar Sinan var Suleimans sjefsarktitekt, og har fått æren for å endre Midt-Østens ansikt utad, samtidig som europeiske kunstnere, som Titian og Bellini, også tilbragte tid i Istanbul.

Religion

Fiendskap og mistillit mellom det moderne Europa og osmanerne var delvis basert på religion: Europa var på denne tiden veldig opptatt av den protestantiske kristendommen, mens tyrkerne var muslimer.

Osmanerne, sett med dagens blikk, var et ganske så religiøst liberalt regime. Men i samtiden verserte det skrekkhistorier om islam. Skremselspropaganda og litteratur som nørte opp under mistenksomheten florerte i Europa, og et eksempel på det er Shakespeares Othello, som fyrte opp under negative forestillinger om muslimer og mørkhudede.

Othello
Skuespillet Othello, inspirert av italienske Cinthios novelle "En maurisk kaptein", var med på å sementere forstillingen om den mørkhudede mannens manglende evne til å kontrollere sin fyrrige natur. Bilde: Visualhunt

Tyrkerne ble ofte beskyldt for å tvangskonvertere de kristne i imperiet. Det er en viss sannhet i dette. Gjennom devshirme-systemet, som opprinnelig var en form for slaveri, tok man inn kristne bondesønner, i hovedsak fra Balkan, som en form for skatt. Disse måtte konvertere til islam, og de fikk en formell utdannelse og ble satt til administrative eller militære stillinger. Enkelte familier meldte sågar sine sønner frivillig, da systemet førte med seg en del fordeler.

Sultantittelen var ikke bare politisk, den innebar også et ansvar som islams øvre beskytter, og Suleiman grunnla flere grunnskoler for både religiøs og skriftlig dannelse. Og i motsetning til det kristne Europa, så hadde det jødiske folket en betydelig rolle i det osmanske samfunnet, og de ble oppfordret til å forlate Europa til fordel for Istanbul.

I Det russiske imperiet derimot, hadde jødene dårlige kår under Katarina den store.

Det osmanske styresettet

Det er ikke uten grunn at osmanerne overlevde så lenge, og de styrte imperiet på en måte som gjorde det mulig for én enkelt familie å herske i over seks århundrer.

De osmanske myndighetene var kjent for et sterkt og svært og stabilt sentralstyre. Men selv om dette for så vidt vitnet om den mektige sultanfamiliens høye anseelse, så hadde det pågående familiedynastiet en blodig slagside, der sønner konspirerte mot hverandre for å sikre seg retten til tronen. Med både sultanens og prinsenes rause haremer, var det mange om beinet.

Det finnes mange legender fra Det osmanske riket. Blant annet skal sultanen hatt for vane å kle seg ut som en alminnelig fyr for å kunne forlate Topkaki, palasset sitt, og sjekke at folket utførte sine plikter. Han omga seg også med kunnskapsrike rådgivere og statsmenn, men sultanen hadde alltid det siste ordet.

I tillegg til det absolutte monarkiets sentralmakt, opprettholdt osmanerne makten ved hjelp av en usedvanlig sterk og kompetent hær, og de flyttet seg stadig utover for å erobre nytt land. Hæren og dens ledere, være det seg på land eller hav, var både fryktet og beundret for sine ferdigheter og kunnskaper, selv om store deler av hæren angivelig besto av kristne slaver.

Det osmanske rikets fall

Som med alle store imperier mistet osmanerne til slutt grepet om både makten folkene de dominerte over. Men i akkurat osmanernes tilfelle, gikk det flere århundrer fra det slo sprekker til det falt helt i grus.

Slaget ved Lepanto, 1571

Et stort vendepunkt for Det osmanske riket, var da de tapte et sjøslag mot Den hellige liga (en militær allianse som omfattet brorparten av de store, katolske sjøfartsnasjonene i Middelhavet) i 1571. Dette var et stort skudd for baugen for osmanerne, og det ga signaler til hele verden om at den tyrkiske flåten ikke lenger var uovervinnelig.

Omkring to hundre tyrkiske skip ble senket, og førti tusen mann mistet livet. Mange av disse var av rikets mest brilliante marineoffiserer, og det hele satte punktum for tyrkisk dominans over Middelhavet, og tusenvis av kristne fanger ble frigitt.

Slaget ved Wien, 1683

Etter tapet ved Lepanto, noe historikerne mener var begynnelsen på slutten for imperiet, så ble det følgende århundret et mareritt for Det osmanske riket, med stadig flere militære tap. Det mest betydelige var trolig beleiringen av Wien i 1683, som endte i nederlag.

Dette var osmanernes andre forsøk på å erobre Wien (det første var i 1529), men akkurat dette nederlaget var så stort at det satte en stopper for erobringen av flere europeiske territorier. Denne feilslåtte strategien skulle vise seg å få hele imperiet til å stagnere.

Andre grunner til at imperiet falt

I tillegg til militære nederlag, så var det også andre faktorer som avgjorde Det osmanske rikets nedgang:

  • Europeisk dominans på det amerikanske kontinentet gjorde europeerne mindre avhengige av handelsrutene som osmanerne kontrollerte.
  • Med sine liberale frihandelsprinsipper trengte ikke imperiet selv å produsere de ressursene de var avhengige av. Men strategien var kortsiktig, og etter en erobring tok de bare ressursene fra de nye landområdene og gikk videre, heller enn å gjøre langsiktige investeringer.
  • Sentralmakten begynte å miste kontrollen etter flere opprør fra imperiets mange territorier. Det hjalp heller ikke at mange av sultanene gjennom 1500- og 1600-tallet ble stadig mer inkompetente.
  • De sloss på tyskernes side under første verdenskrig, noe som satte den siste spikeren i kista for imperiet. Da krigen var over, delte Det britiske imperiet og Frankrike det som var igjen mellom seg. Dette skulle vise seg å bli et nederlag som har blødd helt inn i det historiske narrativet i dagens Tyrkia.

Om du vil ha en kjapp innsikt i de andre store imperiene, eller vite mer om hva et imperium faktisk er, les oversikten vår her. Ønsker du å heve karakterene dine ved hjelp av personlig tilpasset historieundervisning? Da er det bare å ta kontakt med en av våre utmerkede lærere for privatundervisning i historie, enten du vil lære mer om de store imperiene, som Qing-dynastiet, eller noe annet spennende fra vår fantastiske verdenshistorie.

Trenger du en lærer i Historie - geografi?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 2 stemme(r)
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.