Det osmanske riket, også kalt Det ottomanske riket på norsk, er navnet på en stat som oppstod rundt 1300 og eksisterte fram til 1923. Statens beliggenhet var nordvestre Anatolia – noe som senere ble kjent som Lilleasia og i dag Tyrkia.

Det osmanske riket er kanskje ikke det første man tenker på når det er snakk om senmiddelalder og tidlig renessanse i europeisk historie. De fleste av oss kjenner til Romerriket, men hva med Det osmanske riket? Det er nemlig slik at de britiske, spanske og nederlandske imperialistenes kolonisering og utforskning av «Den nye verden» – det amerikanske kontinentet – samt fremveksten av protestantisk kristendom vanligvis tar størst plass i historiefortellingen.

Men osmanerne var mye mer enn de karikerte turbankledde krigerne som stadig lå i heftig konflikt med vesteuropeere gjennom århundrene. Og det er mer ved det osmanske riket enn klassiske legender om sultaner som kler seg ut som vanlige menn og lusker rundt i gatene om natten, eller de endeløse historiene om de geistliges brodermord, prinsene og de store haremene deres.

Det osmanske riket var faktisk en svært vellykket stat: rikt på kultur og relativt politisk liberalt, med et ettermæle som har ekko helt inn i vår tid. Så i denne artikkelen ønsker vi å fokusere på nettopp denne fascinerende staten. Les videre for å lære mer om historien til Det ottomanske riket og hvordan det utviklet seg til dagens Tyrkia.

De beste Historielærerne tilgjengelig
Roy-olav
4,9
4,9 (18 Evaluering(er))
Roy-olav
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Kristian
329kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (3 Evaluering(er))
Ariane
270kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Henrik ameln
Henrik ameln
275kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Christian
5
5 (1 Evaluering(er))
Christian
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Roy-olav
4,9
4,9 (18 Evaluering(er))
Roy-olav
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Kristian
329kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (3 Evaluering(er))
Ariane
270kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Henrik ameln
Henrik ameln
275kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Christian
5
5 (1 Evaluering(er))
Christian
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Hvor stort var det osmanske riket?

Kart over det osmanske rike
Det osmanske riket var ikke bare enormt, det hersket over mange strategisk smarte områder. Bilde: Visualhunt

Territoriet til Det osmanske riket spredte seg over land i hele Europa samt deler av Midt-Østen og Nord-Afrika. Land vi i dag kjenner som Tyrkia, Bulgaria, Romania, Hellas, Ungarn, Makedonia, Palestina, Jordan, Syria, Libanon, Tunisia og Egypt med mer var alle deler av dette imperiet. Grensene til riket gikk fra sør i Algeria og helt opp til elven Donau i vest. Totalt dekket riket over 5 200 000 km² i areal og hadde etter hvert en befolkning på ca. 40 millioner mennesker på sitt største.

Osmanerne hadde sitt sete i Istanbul, hvor keiseren residerte, gjennom drøyt seks århundrer. Det hele varte fra rundt 1300 til 1923, og dets endelige kollaps skjedde i etterdønningene av første verdenskrig.

Det osmanske riket gikk inn i sin gullalder i regjeringstiden til under sultanen Suleiman den store. Dette er en av rikets keisere som fortsatt nyter en viss berømmelse i dag. Han styrte mellom 1520 og 1566, og i løpet av sin regjeringstid prøvde han å erobre videre territorier i Persia, Østerrike og Russland.

Etter 1571 snudde dog lykken. Da fikk den osmanske flåten smake på veldet av samlede europeiske styrker under pave Pius V sitt lederskap. Dette førte til at innflytelsen i Europa ble svekket, og etter flere mislykkede felttog gikk imperiet inn i en århundrelang tilbakegang.

Når oppsto det osmanske riket?

Akkurat når Det osmanske riket oppsto er ikke 100 % klart. Ifølge ulike kilder oppstod det rundt år 1300. Riket utviklet seg fra en Vasall-stat som var underlagt mongol-riket Ilkhanatet. Uavhengighet av denne staten ble trolig erklært i år 1299, dog det ikke er funnet noen eksakt dato.

Spør din lærer når du tar kurs historie for å finne mer ut av oppstandelsen til det osmanske riket, kanskje kan dere se nærmere på det sammen på et museum eller gjøre undersøkelser på nettet. Det kan være en interessant oppgave å gjøre for å implementere læring og bli mer involvert i undervisningstimene.

Hvordan oppsto det osmanske riket?

Den som får æren for opprettelsen av Det osmanske riket er Osman I – som det også er oppkalt etter. Han arvet et len etter sin far Ertogrul gazi rundt år 1300 og dette ble starten på Det ottomanske riket.

Osman var fra en stamme i Anatolia, et område i Tyrkia. Ifølge historien skal faren hans ha ledet stammen sin dit på flukt fra mongolene midt på 1300-tallet. Osman ble selv leder for en av mange stammer i Anatolia. Suksessen startet da han utvidet territoriet sitt ved å gå til angrep på Det bysantinske riket (som var østdelen av det oppløste Romerriket), som på den tiden hadde sitt hovedsete i Konstantinopel, tidligere kjent som den antikke, greske byen Bysants. I Norden, i tidlig middelalder, kalte man byen Miklagard.

150 år senere, nå under ledelse av Mehmet Erobreren, ble Konstantinopel beleiret, og til slutt erobret i 1453 – for første gang på tusen år. De omdøpte byen til Istanbul, et navn som etter sigende betyr «islams by», og etablerte sin hovedstad og setet for Det osmanske riket der.

Kart over Anatolia og Balkan
Det osmanske rikets vugge var i Anatolia, eller Lilleasia på norsk. Mesteparten av området utgjør dagens Tyrkia. Bilde: Visualhunt
De beste Historielærerne tilgjengelig
Roy-olav
4,9
4,9 (18 Evaluering(er))
Roy-olav
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Kristian
329kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (3 Evaluering(er))
Ariane
270kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Henrik ameln
Henrik ameln
275kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Christian
5
5 (1 Evaluering(er))
Christian
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Roy-olav
4,9
4,9 (18 Evaluering(er))
Roy-olav
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (7 Evaluering(er))
Kristian
329kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (3 Evaluering(er))
Ariane
270kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Henrik ameln
Henrik ameln
275kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Christian
5
5 (1 Evaluering(er))
Christian
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Når var det osmanske riket på sitt største?

Fra midten av 1400-tallet til slutten av 1600-tallet vokste riket i både areal og folketall. Det var dog under keiser Suleiman 1 i perioden 1520 - 1566 at riket var på sitt aller største.

Etter erobringen av Istanbul, nøt den osmanske makten nesten et århundre av så å si uavbrutte glansdager. Hærstyrkene under Bayezid I, Selim I og Suleiman underla flere territorier, som Syria, den arabiske halvøy, Palestina og Egypt.

Gjennom hele denne perioden blomstret det tyrkiske keiserveldet.

Men ting begynte å endre seg etter at Selim II overtok tronen etter den kloke og populære Suleiman. Han ønsket å modernisere systemet, men reformene han prøvde å introdusere ble motarbeidet. Tyrkiske borgere gjorde opprør og osmanerne begynte å tape slag mot europeiske styrker. Den imperialistiske makten begynte å slå sine første, fatale sprekker.

Om du vil ha en kjapp innsikt i de andre store imperiene, eller vite mer om hva et imperium faktisk er, les oversikten vår over imperier her.

Det osmanske rikets fall

Som med alle store imperier mistet osmanerne til slutt grepet om både makten folkene de dominerte over. Men i akkurat osmanernes tilfelle, gikk det flere århundrer fra det slo sprekker til det falt helt i grus. Rikets stagnasjon startet på 1500-tallet og fortsatte helt til statens oppløsning i 1922.

Sjøslaget ved Lepanto, 1571

Et stort vendepunkt for Det osmanske riket, var da de tapte et sjøslag mot Den hellige liga (en militær allianse som omfattet brorparten av de store, katolske sjøfartsnasjonene i Middelhavet) i 1571. Dette var et stort skudd for baugen for osmanerne, og det ga signaler til hele verden om at den tyrkiske flåten ikke lenger var uovervinnelig.

Omkring to hundre tyrkiske skip ble senket, og 40 000 mann mistet livet. Mange av disse var av rikets mest brilliante marineoffiserer. Det hele satte punktum for tyrkisk dominans over Middelhavet og tusenvis av kristne fanger ble frigitt. Likevel var det ikke tid for nedgang enda, da riket i samme år erobret Kypros fra venetianerne.

Slaget ved Wien, 1683

Etter tapet ved Lepanto, noe historikerne mener var begynnelsen på slutten for imperiet, ble det følgende århundret et mareritt for Det osmanske riket. De møtte stadig flere militære tap i en klar, synkende tilbakegang.

Det mest betydelige vendepunktet var trolig beleiringen av Wien i 1683, noe som endte i nederlag. Den første beleiringen av Wien ble gjort i 1529 hvor De osmanske styrkene tapte rundt 25 000 mann. I 1683 brøt den polske kongen Jan III Sobieski osmaneres beleiring.

Dette var osmanernes andre forsøk på å erobre Wien, men akkurat dette nederlaget var så stort at det satte en stopper for erobringen av flere europeiske territorier. Denne feilslåtte strategien skulle vise seg å starte en langvarig periode med stagnasjon for hele imperiet.

«Europas syke mann»

Rikets stagnasjon var en langvarig prosess med mange opp- og nedturer. Men på 1800-tallet startet oppløsningen virkelig å sette sine spor. Riket beholdt nemlig sin posisjon som stormakt helt frem til 1800-tallet. Etter dette startet oppløsningen av det enorme riket, kjent som «Europas syke mann».

Til tross for moderniseringsforsøk med reorganisering og forandringer i alle rikets deler fra 1839 til 1876, fikk staten problemer både økonomisk og militært. Reorganiseringsperioden er kjent som Tanzimat. Imperiet begynte her å etablere allianser, men konflikter med både indre og ytre fiender pågikk fortsatt.

Andre grunner til at imperiet falt

I tillegg til militære nederlag, var det også en del andre faktorer som avgjorde Det osmanske rikets nedgang. Etter så mange år med vekst og storhet, var det ikke bare én vending, men mange faktorer som til slutt resulterte i rikets oppløsning:

  • Europeisk dominans på det amerikanske kontinentet gjorde europeerne mindre avhengige av handelsrutene som osmanerne kontrollerte.
  • Med sine liberale frihandelsprinsipper trengte ikke imperiet selv å produsere de ressursene de var avhengige av. Men strategien var kortsiktig, og etter en erobring tok de bare ressursene fra de nye landområdene og gikk videre, heller enn å gjøre langsiktige investeringer.
  • Sentralmakten begynte å miste kontrollen etter flere opprør fra imperiets mange territorier. Det hjalp heller ikke at mange av sultanene gjennom 1500- og 1600-tallet ble stadig mer inkompetente.
  • De sloss på tyskernes side under første verdenskrig, noe som satte den siste spikeren i kista for imperiet. Da krigen var over, delte Det britiske imperiet og Frankrike det som var igjen mellom seg. Dette skulle vise seg å bli et nederlag som har blødd helt inn i det historiske narrativet i dagens Tyrkia. Republikken Tyrkia ble etablert 29. oktober 1923.

Hvordan fungerte Det ottomanske riket?

Fra oppstart og storhetstid til oppløsning var Det ottomanske riket en stat med mye vekst og makt. Men hva kjennetegnet selve riket utenom dens erobrende suksess? Hvordan fungerte Det osmanske riket vs Det britiske imperiet eller andre stormakter i Europeisk historie? La oss se litt nærmere på rikets kulturelle, religiøse og økonomiske historie.

Flagget til det ottomanske riket, som vi i dag kjenner som det tyrkiske flagget
Flagget til det ottomanske riket, som vi i dag kjenner som det tyrkiske flagget (Kilde: Wikipedia)

Handel

Gjennom hele den osmanske gullalderen nøt sultanatet gode av Istanbuls særdeles strategisk gode beliggenheten, som var til enorm fordel da de skulle utvikle handelen og trimme sine kommersielle muskler.

Byen knyttet nemlig sammen handelsrutene mellom øst og vest – midt mellom Europa, Afrika og Asia. Osmanerne handlet med Kina i Det fjerne østen, og Venezia i Italia. De dro enorme fordeler av at det fløt kostbare varer, som silke, fargepigmenter og krydder gjennom hele Lilleasia. Osmanernes erobring av Jemen ga tyrkisk kontroll over områdets kafferessurser, noe som gjorde den egyptiske hovedstaden, Kairo, til en meget velstående by.

Mange av de osmanske erobringene var forsøk på å ta kontroll over forskjellige handelsruter. Den tyrkiske marinen kontrollerte store deler av Middelhavet, mens de på land hadde stadige handelskriger med Russland. Da Portugal prøvde å bygge opp en tilstedeværelse i Det indiske hav, møtte de målrettet motstand fra osmanerne som kjempet for å beholde kontrollen sin der.

Med en så sentral plassering og kyststriper langs viktige sjøruter, nøt Det osmanske riket rett og slett godt av internasjonal handel. Gjennom hele veksten til imperiet gikk så å si all handel mellom Europa og Asia gjennom Det osmanske imperiet – både på land og vann. Dette definerte også den økonomiske strukturen til riket som geopolitisk struktur.

Kultur

Takket være erobring og vekst av land fra ulike deler av verden, kunne riket hente erfaringer fra mange ulike kulturer. Dette var ikke bare nyttig for å bygge og vedlikeholdet et så stort imperium, men la også grunnlag for rikets unike kultur.

Årene under Suleiman var en særdeles fruktbar tid for osmansk kunst og kultur. Utviklingen av islamsk kalligrafi, poesi, billedkunst, musikk og keramikk var rivende. Matematikk, kjemi og filosofi var populært, og mye tilsier at flere av de kirurgiske instrumentene vi bruker i moderne medisin i dag, i sin tid ble oppfunnet av osmanske tyrkere.

Suleiman I den store
Suleiman var kjent som en dyktig hersker som holdt en beskyttende hånd over filosofer og kunstere, og han var selv ansett som en stor poet. Bilde: Visualhunt

Den osmanske arkitekten Mimar Sinan har fått æren for å endre Midt-Østens ansikt utad. Han var nemlig sjefsarkitekt for sultanene Selim I, Süleiman I, Selim II og Murad III til sin død i 1588. Med utdanning som arktitekt og ingeniør bygde han alt fra skip for hæren til moskeer og andre bygninger i og omrking Istanbul. Totalt er han tilskrevet over 100 moskeer, over 50 universiteter, 41 hamam bad og mye mer.

Mimar Sinan er gjerne en av de mest kjente fra Det osmanske riket, men samtidig tilbragte også flere europeiske kunstnere som tid i Istanbul. Blant annet italienske kunstnere som Tizian og Bellini tilbragte tid i Istanbul på 1500-tallet. Som en del av et så stort og flerkulturelt rike, kom kunstnere og andre personer tilreisende fra mange land for å dra inspirasjon.

Religion

En stor del av historien til Det osmanske riket og kampene som ble kjempet handler om religion. Fiendskap og mistillit mellom det moderne Europa og osmanerne var delvis basert på religion: Europa var på denne tiden veldig opptatt av den protestantiske kristendommen, mens tyrkerne var muslimer.

Osmanerne, sett med dagens blikk, var et ganske så religiøst liberalt regime. Men i samtiden verserte det skrekkhistorier om islam. Skremselspropaganda og litteratur som nørte opp under mistenksomheten florerte i Europa. Et eksempel på det er Shakespeares Othello, som fyrte opp under negative forestillinger om muslimer og mørkhudede.

Othello
Skuespillet Othello, inspirert av italienske Cinthios novelle «En maurisk kaptein», var med på å sementere forstillingen om den mørkhudede mannens manglende evne til å kontrollere sin fyrrige natur. Bilde: Visualhunt

Tyrkerne ble ofte beskyldt for å tvangskonvertere de kristne i imperiet. Det er en viss sannhet i dette. Gjennom devshirme-systemet, som opprinnelig var en form for slaveri, tok man inn kristne bondesønner, i hovedsak fra Balkan, som en form for skatt. Disse måtte konvertere til islam, og de fikk en formell utdannelse og ble satt til administrative eller militære stillinger. Enkelte familier meldte sågar sine sønner frivillig, da systemet førte med seg en del fordeler.

Sultantittelen var ikke bare politisk, den innebar også et ansvar som islams øvre beskytter, og Suleiman grunnla flere grunnskoler for både religiøs og skriftlig dannelse. Og i motsetning til det kristne Europa, så hadde det jødiske folket en betydelig rolle i det osmanske samfunnet, og de ble oppfordret til å forlate Europa til fordel for Istanbul.

Hvis vi ser på Det russiske imperiet derimot, hadde jødene dårlige kår under Katarina den store.

Konklusjon: Det osmanske styresettet

Det er ikke uten grunn at osmanerne overlevde så lenge, og de styrte imperiet på en måte som gjorde det mulig for én enkelt familie å herske i over seks århundrer.

De osmanske myndighetene var kjent for et sterkt og svært og stabilt sentralstyre. Men selv om dette for så vidt vitnet om den mektige sultanfamiliens høye anseelse, så hadde det pågående familiedynastiet en blodig slagside, der sønner konspirerte mot hverandre for å sikre seg retten til tronen. Med både sultanens og prinsenes rause haremer, var det mange om beinet.

Det finnes mange legender fra Det osmanske riket. Blant annet skal sultanen hatt for vane å kle seg ut som en alminnelig fyr for å kunne forlate Topkaki, palasset sitt, og sjekke at folket utførte sine plikter. Han omga seg også med kunnskapsrike rådgivere og statsmenn, men sultanen hadde alltid det siste ordet.

I tillegg til det absolutte monarkiets sentralmakt, opprettholdt osmanerne makten ved hjelp av en usedvanlig sterk og kompetent hær, og de flyttet seg stadig utover for å erobre nytt land. Hæren og dens ledere, være det seg på land eller hav, var både fryktet og beundret for sine ferdigheter og kunnskaper, selv om store deler av hæren angivelig besto av kristne slaver.

Vi håper at denne introduksjonen til Det ottomanske riket har lært deg litt mer om dette store imperiet. Med tanke på hvor stort det var i sin storhetstid, er det greit å kjenne til i hvert fall en del av dets historie.

Ønsker du å heve karakterene dine ved hjelp av personlig tilpasset historieundervisning? Da er det bare å ta kontakt med en av våre utmerkede lærere for privatundervisning i historie, enten du vil lære mer om de store imperiene, som Qing-dynastiet, eller noe annet spennende fra vår fantastiske verdenshistorie.

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (2 vurdering(er))
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.