Qing var det siste imperialistiske dynastiet i Kina, etter å ha regjert fra 1600-tallet og helt frem til den kinesiske republikken tok over makten på 1900-tallet. Qing styrte i en periode da den største makten i verden stadig ble mer konsentrert i Europa, og det kinesiske imperiet falt til slutt på grunn av konkurranse og aggresjon fra akkurat disse maktene.

Qing-dynastiet var helt avgjørende for historien om det moderne Kina. Om du studerer kinesisk historie på videregående nivå, vil du ha stor nytte av å forstå Qing-dynastiets fall. Noe som er viktig å merke seg er at de grensene Kina har i dag, var det Qing-dynastiets territorium som definerte. Her hersket de over en svært multikulturell og stadig voksende befolkning gjennom nærmere tre århundrer. Men til slutt måtte de gi tapt for andre makter, særlig Det britiske imperiet som lå langt foran dem, ikke bare teknologisk, men også militært og i handel.

De beste Historie - geografilærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Erlend
Erlend
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Eirik
Eirik
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (2 Evaluering(er))
Ariane
180kr
/t
1. kurstime gratis!
Andreas
Andreas
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ayeesha
4,9
4,9 (6 Evaluering(er))
Ayeesha
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
1. kurstime gratis!
Magali
5
5 (2 Evaluering(er))
Magali
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Erlend
Erlend
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Eirik
Eirik
150kr
/t
1. kurstime gratis!
Jo
5
5 (3 Evaluering(er))
Jo
240kr
/t
1. kurstime gratis!
Ariane
5
5 (2 Evaluering(er))
Ariane
180kr
/t
1. kurstime gratis!
Andreas
Andreas
250kr
/t
1. kurstime gratis!
Ayeesha
4,9
4,9 (6 Evaluering(er))
Ayeesha
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Zsuzsanna
Zsuzsanna
200kr
/t
Første kurstime gratis>

Hvor og når var Qing-dynastiet?'

Man regner med at Qing-dynastiet varte fra 1644, da imperiet formelt ble etablert og tok makten over Kina, til det ble oppløst i 1912. Det fantes mange dynastier forut for Qing, og de eldste dateres til nærmere fire tusen år tilbake, men det keiserlige Kina oppso ikke før i 221 f.v.t.

Qing-dynastiet ble etablert omtrent på samme tid som Det osmanske riket gikk i oppløsning, og var det femte største imperiet i verdenshistorien. Ikke bare hersket de over området som utgjør det moderne Kina, de tok også kontroll over Tibet, Ytre Mongolia og Taiwan, og deres rolle i Mandsjuria ga dem en betydelig innflytelse over Korea.

Kart over Qing-dynastiet
Qing-dynastiet i all sitt velde. Bilde: Visualhunt

Dynastiets overhoder var fra Mandsjuria, den nordøstlige delen av Kina som grenser til Korea. Dette er også grunnen til at det på folkemunne ble kalt "mandsjudynastiet". Hovedstaden lå først i Shenyang før det ble flyttet til Beijing.

Det hele kollapset i 1912, etter at åtte verdensmakter gikk sammen om å invadere: Italia, USA, Østerrike-Ungarn, Frankrike, Japan, Tyskland, Det russiske imperiet og Storbritannia. Dette gjorde de i et forsøk på å få bokseropprøret i kne – et opprør som grenset til borgerkrig, og som i stor grad dreide seg om å jage alle utlendinger ut av Kina. Opprøret ble ledet av datiden keiserinne, Dowager Cixi. Etter at bevegelsen ble gruset, rømte Cixi til Xi'an i Mandsjuria, og snart var keiserveldet over.

Qing-dynastiets opprinnelse

1900-tallets Kinas har hatt stort fokus på Han-etnisitet, men det er verdt å tenke på at under hele Qing var det en annen folkegruppe som styrte. Dette skjedde bare to ganger i historien, og den første gangen var under Det mongolske riket. Qing ble altså etablert og styrt av jursjenerne som kom fra Mandsjuria, senere kalt mandsjuer. Deres språk og kultur preget imperiet gjennom hele perioden, men de mistet sin særstilling etter dynastiets fall.

I utgangspunktet ble Mandsjuria etablert som nasjon av en stammeleder ved navn Nurhaci som forsøkte å samle stammene som omringet ham i Mandsjuria. I 1616 erklærte hans seg selv som khan over Jianzhou-føderasjonen

For å forene enda flere stammer gikk han videre til angrep på Ming-dynastiet, som på den tiden fortsatt sto i allianse med det kinesiske keiserdømmet i Beijing, før han erobret Shenyang i 1625, døpte det om til Mukden, og gjorde det til sitt hovedsete.

Selv om han var alliert med khorchin-mongoler – etterkommere fra Det mongolske riket – var det åpenbart at mandsju-troppene hans ikke strakk til for en erobring av indre Kina. Men etter en viss militær suksess, fikk han flere mongoler med på laget, og han vervet også Han-folk som var avhoppere fra Ming-dynastiet.

Den kinesiske mur
Den kinesiske mur sto ferdig på slutten av Ming-dynastiet, og skulle blant annet beskytte mot angrep fra mongolene. Det gikk kanskje ikke helt etter planen … Bilde: Unsplash

Nurhaci døde i 1626. Etter utstrakte familiestrider om hvem som skulle overta, så ble Nurhacis barnebarn, Shunzhi, keiser. Han erobret til slutt Ming-dynastiet i Beijing og erklærte Qing-seier over hele Kina in 1644.

Shunzhi påberopte seg Det himmelske mandat. I følge kinesisk overbevisning innebar det at den som hersket over Kina hadde himmelens velsignelse. Om dynastiet skulle bli styrtet, eller om betydelige naturkatastrofer inntraff, ble det ansett som et tegn på at himmelen ikke lenger støttet lederen.

De romerske keiserne skulle også ha vært i ledtog med gudene. Les om Romerriket her.

Etter erobringen av Beijing, tok det ytterligere sytten år å raske til seg det som var igjen av Ming.

Qing-dynastiets glansdager

Etter å ha etablert sin makt over den kinesiske hovedstaden, døde Shunzhi av kopper seks år senere. Han ble erstattet av sin sønn, som ble kjent som Kangxi-keiseren.

Gjennom de neste tre generasjonene, under Kangxi, Yongzheng og Qianlong, nådde Kina under Qing sin gullalder med et historisk sterkt rike, og de nøt stor innflytelse, rikdom og et blomstrende kulturliv.

Kangxi, som regjerte mellom 1661 og 1722, er den keiseren som satt lengst på tronen. Barnebarnet hans, Qianlong, ville ha slått rekorden, men abdiserte ut av respekt for sin bestefars regjeringsperiode.

Kangxi-keiseren
Kangxi ble keiser som åtteåring. Frem til han nådde myndighetsalder, ble Kina i realiteten styrt av hans bestemor, enkekeiserinnen Xiaozhuang, i samarbeid med sine rådgivere. Bilde: Visualhunt

Territorium

Gjennom Qing-dynastiets storhetstid, befestet keiseren makt over Kina og utvidet sine territorier videre. Kangxi ledet landet til seier over russerne i slaget ved elven Amur. Dette førte til Nertsjinsktraktaten i 1689, noe som tillot Kina å dominere en stor del av Sibir og Mandsjuria (selv om Det russiske imperiet senere ville bryte traktaten). Han beseiret også dzungarene for å oppnå kontroll over indre og ytre Mongolia, Tibet og Taiwan.

Det hadde alltid vært keiserens jobb å slå ned på motstand, og i 1673 knuste styrkene hans et anti-mandsjuisk opprør, kjent som De tre føydalherrenes opprør.

Styresett

Kinesiske myndigheter flyttet til Beijing, og lagde sin base i Den forbudte by.

Selv om keiseren var eneveldig, hadde han seks departementer under seg. Disse hadde ansvar for inntekter, ritualer og religion, krig, forbrytelser, offentlig arbeid og avtaler med embetsverket. Departementene var fordelt mellom mandsjuer og Han-kinesere, samt enkelte mongoler, for å bevare multikulturen i regimet. Bare det religiøse mangfoldet i imperiet i seg selv var stort. Det var konfusianisme blandet med buddhisme, taoisme, islam, og etter hvert også kristendom.

Disse departementene var bare ment for rutineoppgaver, mens de virkelig store avgjørelsene ble tatt i rettsalen, hvor adelen og keiserens familie hadde sin plass.

Kunst og kultur

Selv om trykkekunsten hadde gode dager med stadige nyvinninger, så kan ikke Qing-dynastiet sies å ha vært noe høydepunkt for kinesisk kultur. De dro stort sett veksler på kunstnere fra Ming, det forrige dynastiet, en tid da kulturlivet blomstret. Både porselen, billedkunst og romaner kom til sin rett under Qing, men inspirasjonen lot seg fortsatt dominere av Ming-tradisjoner.

Det at Qing-dynastiet hadde sitt opphav i Mandsjuria, utløste mange forsøk på å oppnå en kulturell ensretting i hele imperiet. Kangxi insisterte for eksempel på klassiske mandsjuriske frisyrer med hårpisk blant sine soldater, og kvinnene fikk ikke lenger lov til å binde føttene. Qianlong, som regjerte mellom 1753 og 1796, opprettholdt den offisielle konfusianske og mandsjuriske kulturen med aggressiv entusiasme, og brant alle bøker som kritiserte den.

En viktig utvikling var kangxiordboken som standardiserte kinesisk skriftspråk, og anses den dag i dag som det nest viktigste kinesiske tegnleksikonet. Kangxi var også tilhenger av vestlig mekanikk og teknologi, og han ansatte flere vestlige ved hoffet sitt.

Verdenshandel

Selv om handel med Vesten var en kilde til rikdom for Kina, var det også det som fikk imperiet til å bryte sammen. Etter 1757 var Kanton (nå kjent som Guangzhou) det eneste stedet som fikk lov til å handle med Vesten. Britene, for eksempel, kjøpte enorme skipslaster med te fra kineserne.

Men gjennom denne perioden, og særlig under Qianlongs styre, ble Kina svekket, samtidig som Europa vokste seg stadig sterkere. Qianlong nektet å fortsette å handle med europeere, da han anså dem som undermennesker sammenlignet med kinesere. Etter 1796 fikk ingen europeere lenger fikk lov til å møte keiseren.

Qing-dynastiets nedgang

Økonomi

Under Qianlongs styre begynte staten å gå tom for penger og kunne ikke lenger betale for departementene eller hæren. Beskatningen lå på et veldig lavt nivå, og den stadig voksende befolkningen la press på land, myndigheter og ressurser.

Forsøk på å modernisering ble stadig hindret av konservative politikere, og under Qianlong tok korrupsjonen av, og penger gikk alle andre veier enn dit de var sårt tiltrengt.

Krig

Kina på 1900-tallet skulle bli dominert av krig.

Mest avgjørende var trolig de to opiumskrigene med Storbritannia. Opium var populært i Kina, og i et forsøk på å tjene penger, prøvde britiske handelsmenn å selge dem enorme mengder. Avhengighet nådde epidemiske høyder, og stoffet ble forbudt. Britene, på sin side, motsatte seg denne helomvendingen som satte kork på en svært lukrativ business, og til slutt ble det krig. Først i 1840, og igjen mellom 1856 og 1860. Våpenhvilen ble tvunget på Kina etter britisk seier, og førte til at mange briter kom inn i landet – noe som i sin tur svekket Qing-styret.

I 1860 var Det russiske imperiet i vekst og gjenerobret elven Amur. Videre, I 1894, sloss Kina med Japan om innflytelse over Korea. Japan vant overlegent, og Kina ble tvunget til å gi fra seg sine havner og landområder.

Opprør

Mellom 1850 og 1864 rystet taipingopprøret Kina, der den kristne Hong Xiuquan tok over byen Nanjing, og holdt på den i et helt tiår. Tjue millioner mennesker skal ha mistet livet, og krigen inspirerte mange til lignende opprør de neste femti årene.

Av disse var Bokseropprøret i 1900 det mest avgjørende. Men akkurat denne var rettet mot europeere, og hadde støtte i Qing-styret på den tiden, under keiserinne Dowager Cixi. Det hele gikk rett og slett ut på å hive alle utlendinger ut av riket, noe som førte til at åtte land gikk sammen om å invadere og knuse styret for å forsvare sine kolonialistiske interesser.

Bokseropprøret
Et håndkolorert bilde av representanter for bokseropprøret. Fra venstre: Storbritannia, USA, Australia, India, Tyskland, Frankrike, Østerrike-Ungarn, Italia og Japan. Bilde: Visualhunt

Fall

Etter invasjonen flyktet Dowager Xixi til Mandsjuria. Hun returnerte etter et år, i 1902, men påfølgende revolusjoner, kanskje særlig xinhairevolusjonen i 1911, styrtet arvtageren hennes, og det ble etablert en republikk av anti-Qing-revolusjonære. Republikken skulle videre legge til rette for den berømte Mao Zedong, og resten er diktatorisk og kommunistisk historie.

Om du ønsker å lære mer om Kina, eller andre stormakter gjennom tidene, les oversikten vår her. Trenger du et kurs i historie, enten du planlegger å studere historie eller bare er generelt nysgjerrig, kan du engasjere en privatlærer gjennom Superprof og få individuell undervisning tilpasset akkurat deg!

Trenger du en lærer i Historie - geografi?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 2 stemme(r)
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.