En mann er aldri bedre enn sine verktøy – Emmert Wolfe

Men vil tegneblyanter av best tenkelig kvalitet være det som er avgjørende for om du skaper et mesterverk?

Sannsynligvis ikke.

Det finnes ikke den blyant i verden som vil gi deg magiske evner, det kjedelige svaret er at du må legge inn en innsats selv, og det å melde seg på et tegnekurs og lære kunsten fra bunnen av er et godt sted å begynne.

Og det er her du kan finne magien!

Med litt profesjonell veiledning i ryggen kan du lære deg å tangere det helt grunnleggende i tegnekunsten.

Men før du leter opp et kurs å melde deg på, så er det faktisk ikke så dumt å vurdere å kjøpe inn litt av det utstyret en hver ambisiøs tegner trenger for å sette i gang.

Noen spørsmål det kan være greit å stille seg før innkjøp:

  • Hvilke begynnersett bør du vurdere for et nybegynnerkurs i tegning?
  • Hvilke blyanter bør du velge?
  • Trenger du knetgummi eller et vanlig viskelær?
  • Hva trenger du for å skyggelegge? For skissing? Penn- eller tusjtegning?
  • Skal du gå for pastellkritt eller pastellblyanter?

Det er mye å tenke på for en gryende kunstner!

Du kan alltids konsultere noen som jobber i butikk som selger kunstmateriell, men du vet aldri hvem du møter på eller hvilke preferanser hen har. Er hen selv kunstner? Eller bare en vikar uten noe særlig dybdekunnskap?

Det er uansett en kjensgjerning at det er like mange meninger som det er kunstnere når det kommer til hva som er det beste tegneutstyret eller det mest utsøkte papiret.

Er du novise i faget, har du kanskje ikke rukket å utvikle sterke følelser for akkurat det blyantmerket eller akkurat den papirkvaliteten, og da kan det være smart å bruke tid på å teste ut litt forskjellig for å finne dine favoritter.

Men om du er åpen for forslag, så har vi opp til flere!

Visste du at de fleste av oss slutter å tegne aktivt og fritt før puberteten? Forskere mener det er en meget god kognitiv øvelse for voksne å ta frem tegneblokka igjen. Noe å tenke på!

De beste Tegninglærerne tilgjengelig
Dmitri
Dmitri
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Evelyn
Evelyn
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Annette
Annette
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Nora
Nora
199kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sofie
Sofie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Beth
Beth
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Embla
5
5 (2 Evaluering(er))
Embla
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ronja
5
5 (1 Evaluering(er))
Ronja
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dmitri
Dmitri
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Evelyn
Evelyn
180kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Annette
Annette
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Nora
Nora
199kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sofie
Sofie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Beth
Beth
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Embla
5
5 (2 Evaluering(er))
Embla
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ronja
5
5 (1 Evaluering(er))
Ronja
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

En kort historie om blyanten

La oss ta en snartur tilbake i tiden for å se nærmere på opphavet til hva vi utvilsomt kan kalle et av de mest versatile kommunikasjonsverktøyene i historien.

Takket være oppdagelsen av et større grafittdepot i Borrowdale, England, kunne blyanten etter hvert masseproduseres og tas i bruk av et større publikum.

Dette noe skjøre materialet, temperert med leire for å gjøre det mer motstandsdyktig, viste seg å gi et langt bedre og mer synlig avtrykk enn bly, noe som blant annet gjorde det egnet til å markere sauer.

De første blyantene ble surret i hyssing, men etter hvert fikk disse heller primitive skriveinstrumentene en kraftig forbedring ved at man kapslet dem inn i tre.

Byen Keswick, rett ved denne første kjente grafittgruven i Cumbria, produserer blyanter den dag i dag.

Andre store navn som var med på å etablere blyanten som et av verdens mest brukte skriveredskaper var:

  • Nicholas Jacques Conté, fransk kunstner og militæroffiser. Frankrike led under handelsblokade fra England. Dette var mannen som kom opp med å blande grafitten med leire, i 1795, under ordre om å tyne Frankrikes gjenværende grafittreserver. Han anses som den moderne blyantens far.
    – Han står også bak Conté Sticks, en type pastellkritt som er i bruk av kunstnere den dag i dag.
  • Lothar Faber, tysk industrimann. Han ønsket å forbedre blyantens funksjonalitet og utforming, og eksperimenterte med blandingsforholdet mellom grafitt og leire, og utviklet etter hvert mykere kvaliteter.
    – Han står også bak heksagonformen vi fortsatt ser på stort sett alle blyanter, som rett og slett har den funksjon at det skal hindre blyanten fra å rulle ned fra arbeidsbenken.
Blyanter.
Helt klassiske blyanter, som holder seg pent på bordet takket være Fabers enkle, men innovative idé om heksagonform. Bilde: Unsplash

Fargeblyantene gjorde sitt inntog i kunstverdenen på starten av 1900-tallet.

Disse hadde Fabers landsmann, Johann Sebastian Staedtler pønsket ut, og han fikk dem utformet i 1834. Kunstnere i alle aldre har brukt Staedtler sine produkter siden.

Før alt dette var den vanligste framgangsmåten å finne kilder til fargepigmenter i naturen, tørke, knuse og blande dem i en oljeløsning, forme dem og la dem herde til et materiale man senere kunne spisse og tegne med.

Nå som vi vet nærmest alt om blyanter, la oss se nærmere på hvordan velge de beste for akkurat deg!

Å velge de rette blyantene

Til tross for stadig mer avanserte måter å tegne på, er det ingenting som virkelig kan erstatte den gode gamle blyanten.

Selv om digital tegning skaper bølger i kunstverdenen, så kan en digital tegneplate aldri erstatte følelsen, teksturen og lukten av en nyspisset blyant eller vekten av en skisseblokk i fanget.

Men digitale tegneplater har mange andre fordeler.

For den vordende kunster, er det å eksperimentere med forskjellige typer blyanter et avgjørende skritt på veien til å bli en god tegner.

Selv om vi kaller en blyant for en bly-ant, så er den som tidligere nevnt ikke lenger laget av bly, men grafitt. Disse er kategorisert ut fra sin hard- og bløthetsgrad:

  • H (Hard): disse blyantene har en hard, tørr spiss. De er utmerkede til å tegne finere linjer, og de tåler en hel del. Men du får aldri de helt mørke linjene, på den annen side er de enkle å pusse ut med et vanlig viskelær.
  • B (Black – altså svart): Disse er fetere, og har en mykere spiss som har en tendens til å bli brukt opp fortere enn hardere blyanter. Disse blyantene lager et tykkere, mørkere avtrykk som kan være vanskelig å pusse helt vekk, derfor bør du ha et knetgummi om du bruker disse.
  • HB (Hard Black): Dette er den vanligste blyanten, og ligger helt på midten av skalaen. Denne brukes av skolelever så vel som av kunstskoleelever, og kan pusses vekk med et vanlig viskelær.
  • F (Fine point – altså fine linjer): Denne ligger midt mellom HB og H, noe som betyr at den lener seg litt mot det harde. Dette er en klassisk blyant som egner seg godt til å tegne detaljer med.

Det er mye å velge mellom!

For å gjøre det noe klarere, kan vi bryte det ned til det helt grunnleggende:

  • H-typene brukes generelt for tekniske tegninger, som koblingsskjemaer og tilsvarende avanserte greier.
  • B-typene er mer egnet for kunstnerisk tegning, som portretter, stilleben, og annet som krever skyggelegging og mykere linjer.

Men la oss gå litt mer i dybden.

For hva er for eksempel forskjellen på en 2B- og en 9H-blyant?

For H-serien vil et høyere nummer tilsvare en høyere grad av hardhet, og dermed skjørhet. For blyanter i B-serien vil et høyere nummer bety en mer fettete og mykere spiss. Begge kvalitetene er å oppdrive fra 0–9, noen ganger helt opp til 10. Ettersom det som tegnes med B-blyanter er så vanskelig å pusse vekk, foretrekker blant annet illustratører å tegne med 2H.

Disse er relativt enkle å pusse vekk med et vanlig viskelær.

Og om du underveis i en portrettegning innser at du har bomma litt, og må rette opp i noen linjer, er det fort gjort å rette opp i med noen forsiktige og presise strøk med viskelæret.

En blyant i B-serien kan videre egne seg for å skyggelegge og gi form til portrettet ditt.

Dersom du skal lære å tegne dyr, menneskehender, eller en hvilken som helst realistisk fremstilling av noe, så er det ingen nedskrevne regler om hvordan lage kontur eller omriss, og det finnes heller ingen eksakt vitenskap om hva som er den beste måten å skyggelegge.

Blyanttegning av hender, føtter etc.
Det sies at dersom man kan tegne hender på en realistisk måte, kan man tegne nærmest hva det skal være. Bilde: Unsplash

Ettersom stilen din utvikler seg fra de første usikre strekene til en mer stødig og trygg hånd, så vil du selv oppdage hvilke blyanter som gjør hva for deg, om du så skisser, skraverer eller skyggelegger.

Kunstblyanter: Merker og kvalitet

Det kan være lurt å gå for et trygt og velbrukt merke når du skal handle inn tegne- og fargeblyanter. Å jenke på kvaliteten bare for å spare penger, kan bli en demotiverende affære. En malekunstner ville ikke gått for billigpensler som spriker i alle retninger, så hvorfor skal du la deg avspise med dårlige blyanter?

Billige blyanter kan for eksempel være veldig kornete og lage furer i papiret. Kjøp gode blyanter av anerkjente merker, så slipper du unødig frustrasjon i starten av tegnekarrieren din.

En annen grunn til å investere i kvalitetsblyanter, er at de er mer holdbare og ikke knekker så lett, noe du sparer penger på i det lange løp.

Men ingen blyanter vil være nøyaktig like, selv om de har samme hardhetsgrad og kommer fra samme produsent.

Bruk også litt tid på å teste ut flere, sånn at du finner ut hva du liker, og hva som fungerer for deg. I mange kunst- og hobbybutikker har du anledning til å teste ut enkelte materialer, som blyanter og penner.

Når du er ute og handler kunstutstyr, kan det være greit å rådføre seg med andre.

Om du er litt modig, kan du spørre andre kunder ute i samme ærend om råd. Mange kunstnere er entusiaster, og liker å snakke om det de driver med. Ta gjerne turen innom mer rendyrkede butikker, som for eksempel KEM (i Oslo), Panduro, eller andre butikker som selger kunstmateriell.

Dersom du er helt blodfersk, gjør litt research i forkant av handleturen. Se etter nettfora der folk snakker om ting som angår tegnekunst, spør gjerne etter merker med lange tradisjoner og godt rykte blant kjennere.

Disse merkene har stått sin prøve gjennom tidene, og er fortsatt noen av de mest brukte blant tegnekunstnere og illustratører:

  • Faber Castell: en virkelig klassiker blant blyantprodusenter. De produserer i tillegg en mengde andre gode produkter, som pastellblyanter og -kritt. Blyantene deres er i toppklasse, og kanskje særlig 6H og 8B.
  • Derwent: er blant annet kjent for sine høykvalitets grafittblyanter, disse er tilgjengelige fra 8H til 9B.
  • Staedtler: Mars Lumograph-modellene er av særlig god kvalitet. 6H og 8B er veldig ettertraktede blant kjennere.
  • Kooh-I-Noor: Også et velkjent merke blant kunstnere. 1500-serien deres er perfekt for perspektivtegning. De produserer dessuten noen av de beste viskelærene.

Utvid repertoaret ditt

Om gode tegneblyanter er det mest elementære i en hver tegnekunstners arsenal, så er det andre redskaper som er vel så viktige, avhengig av hva du ønsker å feste til papiret.

Å lære teknikker for å tegning med alt fra kullstift til pastellkritt kan hjelpe deg på veien til å finne ditt personlige uttrykk.

Mange av disse materialene egner seg også på lerretet.

Pastellkritt og -blyanter

Disse finnes i mange varianter. Mange foretrekker de tørre pastellene, der pigmenter er blandet med vann og tørket. Tegner du med pasteller, må det ferdige resultatet fikseres for å feste seg til arket.

Det er imidlertid mulig å få voksblandede pastellkritt som ikke krever fiksering, men da faller også mange av egenskapene til krittet eller blyanten bort, som den matte kvaliteten og det å kunne blende fargene på arket.

Pastellkritt finner du i alle tenkelige farger, og de tørre variantene kan med fordel brukes sammen med kull.

Pastellkritt.
Pastellkritt er et fantastisk materiale. De tørre krittene kan nærmest oppleves som å modellere i to dimensjoner. Bilde: Unsplash

Kull

Kull er et must om du skal lære deg å tegne!

Som navnet tilsier, så er kull – enten i form av biter, stifter eller penner – laget av tre som er brent til nettopp kull. Kullet blandes dermed i varierende grad med en gummi- eller voksbinding, alt ettersom hvor hardt kullet skal være, og hvor mørkt det tegner.

Jo mer binding, jo lysere blir tegningene.

En god og hard kullblyant er perfekt for krysskravering. Litt avhengig av papirkvalitet, så kan du også få til helt fine linjer.

Kulltegning på ingresspapir (tonet papir, normalt i grå- eller beigetoner), særlig sammen med pastellkritt, gir fantastiske og levende kontraster.

Å tegne med kull gjør det mulig å jobbe frem veldig realistiske detaljer, særlig om det kontrasteres med hvitt kritt.

Som med tørre pasteller, så må kulltegninger fikseres når de er ferdige. Da blir de ikke ødelagt ved berøring, og det tåler tidens tann langt bedre.

En annen ting som kan beskytte kulltegningen din, er å sette det i glass og ramme med en passe-partout.

Kulltegning.
Aktbilde tegnet på ingresspapir i kull og hvitt kritt. Bilde: Unsplash

Den eneste virkelige ulempen med å tegne med kull er at det kan bli ganske grisete …

Pierre Noire

Dette er en kulltype laget av en type tjæreholdig kull, også kalt ampelitt eller kannelkull (etter "candle", da det ble brukt som lyskilde av fattigfolk i gruvedistrikter i England). Denne blyanten avgir en særlig dyp, mørk og matt svart farge.

Dette tegneredskapet var spesielt populært i kunstnermiljøene under renessansen.

Denne blyanten egner seg veldig godt til portrettegning og andre motiver der det er en fordel med en særlig presis og fin strek.

På mange måter er den sammenlignbar med kull, men mangler den gode blendingseffekten, men resultatet er mer presist og med mindre søl.

Blåblyant

Også kalt kopiblyant. Denne blyanten er i en helt bestemt blåfarge, og har den unike egenskapen at strekene forsvinner når bildet skannes eller kopieres.

Dette er et essensielt redskap for serietegnere og illustratører.

Å skisse seg frem til et motiv med en sånn blyant, før man rentegner det med blekk eller tusj, gir mange fordeler, og er veldig tidsbesparende. På nærmest magisk vis forsvinner strekene fra blåblyanten når bildet lastes opp på skjermen etter skanning.

En annen fordel med blåblyant er at det er veldig lett å pusse vekk, og det blir knapt synlig etterpå. Et ideelt verktøy for bilder du tegner analogt, og ønsker å dele over interaktive tavler, for eksempel!

Mekanisk blyant

Fordelen med denne er definitivt at den ikke trenger å kvesses, og mange synes den ligger ekstra godt i hånden.

Blyet til disse pennene finnes i mange av de samme kvalitetene som ordinære tegneblyanter. En annen fordel er at spissen ikke endrer formen nevneverdig under bruk.

En ulempe kan for så vidt være irritasjonen ved å måtte fikle med nytt bly når du går tom midt i et inspirert øyeblikk.

Men mange foretrekker den mekaniske blyanten, eller trykkblyant som det også kalles. Ha imidlertid i bakhodet at en god trykkblyant som regel er en del dyrere enn en vanlig blyant, men at den kan lønne seg på sikt.

Helt til slutt kan det være greit å nevne noe av det mest uunnværlige ekstrautstyret. I et hvert pennal bør det være en skikkelig god og skarp blyantspisser, en tegnestubb (til å blende) er heller ikke dumt å ha, viskelær klarer du deg ikke uten, og liker du de drøyeste B-serieblyantene er knetgummi helt nødvendig. Sist, men ikke minst, en skikkelig god skissebok med syrefrie og tykke deilige ark!

Nå har du et godt utgangspunkt for å kjøpe inn det rette utstyret, og da er det jo bare sette i gang!

Om du vil utvide repertoaret ytterligere, les oversikten vår over de mest essensielle kunstverktøyene.

Hva enn hjertet ditt banker hardest for, være det seg landskapsbilder, portretter, stillebener eller akttegning, om det er tegneserier som er greia di, eller om du føler deg aller mest hjemme i det abstrakte og nonfigurative, så er det så absolutt viktig med skikkelig utstyr.

Lykke til med tegnekunsten!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.