Å være kunstner kan være en kostbar karriere. Og evnene kommer heller ikke gratis.

Vel, kanskje med unntak av kunstneriske overskuddsfenomener som Frida Kahlo og René Magritte …?

Ser resultatet av dine prøvelser stadig mer abstrakt ut for hvert penselstrøk, heller enn det realistiske portrettet du så for deg da du begynte å male?

Får du ikke en gang til å blande primærfarger på paletten?

I så fall kan du kanskje ha nytte av å finne gode tutorials på youtube, eller enda bedre – melde deg på et malekurs.

Og hva ellers kan du trenge for å virkeliggjøre kunstnerdrømmen? Les vår oversikt her.

I mellomtiden, la oss snakke om det rette malerutstyret for ditt utvalgte medium.

De beste Tegninglærerne tilgjengelig
Avery rain
Avery rain
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Annette
Annette
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Nora
Nora
199kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sofie
Sofie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Beth
Beth
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Embla
5
5 (2 Evaluering(er))
Embla
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ronja
5
5 (1 Evaluering(er))
Ronja
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vincent
5
5 (2 Evaluering(er))
Vincent
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Avery rain
Avery rain
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Annette
Annette
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Nora
Nora
199kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Sofie
Sofie
300kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Beth
Beth
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Embla
5
5 (2 Evaluering(er))
Embla
350kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Ronja
5
5 (1 Evaluering(er))
Ronja
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vincent
5
5 (2 Evaluering(er))
Vincent
200kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Det blanke lerretet

Tomt lerret på staffeli
Blanke ark (eller lerret) og nye muligheter! Bilde: Visualhunt

Om du vil lære deg å male, må du velge det rette type lerretet for ditt formål. Lerret kommer i all hovedsak i lin, bomull eller i syntetisk tekstil.

Dersom du allerede har studert litt malekunst, så vet du kanskje noe grunnleggende om hvordan oljemaling, akvarellfarger og akryl oppfører seg forskjellig på det samme lerretet.

Forskjellige typer lerreter vil i sin tur påvirke maleteknikken din.

Det er frustrerende å gjøre et dårligere arbeid enn du egentlig er i stand til, bare fordi du har valgt feil lerret, ikke sant?

Og hvordan arter den personlige stilen din seg? Ønsker du å male portretter og spesialisere deg på en rembrandtsk gjengivelse av et ansikt? Er landskap tingen for deg? Kanskje du vil male et seilskip på høy sjø?

Eller liker du tanken på å male duse akvareller, vått i vått, for å lyse opp veggen i en mørk gang?

Er du kanskje en som elsker tanken på å utfolde deg abstrakt eller nonfigurativt med ville former og ekspressive uttrykk, sånn som Jackson Pollock (1912-1956) eller Wassily Kandinsky (1866-1944)?

Er drømmen din å bli en virtuous penselsvinger, som ekspresjonistene eller impresjonistene i sin tid var?

Visste du forresten at en av de mest sentrale impresjonistene, Claude Monet, tilbragte to måneder i Norge og dro hjem til Frankrike med nærmere tretti malerier?

Enten du skal male med olje, akvarell eller akryl, så er et ferdig lerret et godt sted å starte. Godt strukket over en solid blindramme, og med riktig grunning.

Et billig og dårlig lerret kan strekke seg eller bli slakt mens du maler, noe som kan føre til at malingen sprekker, eller at bildet blir "hengende" slapt på blindrammen når det er ferdig.

Som nevnt finnes det lerreter som er fiks ferdige og klare til å males på. Disse har blitt forhåndspreparert med grunning eller gesso for å gi lerretet en glattere overflate, sånn at malingen ikke skal absorberes rett inn i stoffet.

Om du ønsker å grunne lerretet ditt selv, så forbered deg på mye arbeid. Du må legge grunning i flere lag, og pusse med et fint sandpapir mellom alle lagene.

Antall lag varierer etter type lerret og hva du skal male på det med.

Dette er bare noen få aspekter du må vurdere når det kommer til lerreter.

I tillegg til å kjøpe lerret, strekke det over en blindramme og grunne det, bør du også vurdere andre grunnleggende verktøy du trenger for å kunne sette i gang. Nemlig hva du skal fylle lerretet med!

  • Kull og grafitt, for skyggelegging og konturering.
  • Blyanter for å skisse opp motivet ditt.
  • Fargeblyanter, for å indikere hvilke farger du skal male med etter at du er ferdig med å skisse.
  • Viskelær, for de uunngåelige blyantstrekene som ble feil.
  • Selve malingen: Tuber med oljemaling eller akryl, de rette akvarellfargene, kritt, pasteller og så videre.
  • Pensler, svamper, malekniv, eller hva du kan ha bruk for. Å velge de rette penslene kan være avgjørende!
  • Staffeli, palett og et avlastningsbord er heller ikke dumt.

Alpelue og snurrebart er valgfritt.

Det vi fokuserer på i denne artikkelen er hva det kan koste å drive med kunst. I motsetning til å jobbe digitalt, noe som veldig lett kan deles over nettet, for eksempel via interaktive tavler, så krever et tradisjonelt medium, som maling, gode verktøy av en viss kvalitet, enten det er papir, blyanter, maling eller lerret.

Hvilke typer lerret finnes?

Heldigvis produseres lerreter etter en viss standard når det kommer til størrelse.

Se for deg at alle kunstnere ønsket forskjellige størrelser og fasonger på lerretene sine. Det hadde blitt både dyrt og upraktisk for produsentene så vel som for kunstnerne selv.

Uansett er balanse en av de fundamentale, om enn litt kjedelige, konseptene i kunst. En kurator får i alle fall en lettere jobb å med balansere utstillingen med relativt like størrelser på de ferdige verkene.

Kjøper du et ferdig blindrammesett, kommer disse som oftest i standardiserte størrelser, litt avhengig av hvilket land du kjøper dem fra.

I Frankrike, for eksempel, finnes det en standard spesielt for portretter og landskaper, mens andre land, som USA, Tyskland og Italia er mer fleksible når det kommer til størrelser.

De fleste skiller mellom portrettformat, som er lenger enn det er bredt, og landskapsformat, som er motsatt. Selv digitale tegneplater har denne gjengse standarden innebygget.

I Norge finner du stort sett standardformatene, men det er heller ikke vanskelig å oppdrive helt kvadratiske lerret.

For å ikke gjøre det for komplisert med å sette hypotetiske priser på et hvert tenkelig lerret, la oss heller snakke om de forskjellige typene lerreter, og hva du kan forvente å betale.

Prisene varierer uansett ut fra et utall forskjellige faktorer.

Lerret i bomullsduk

Det har ingenting med bordduker å gjøre, men lerret laget av bomullsduk har en tettere og tykkere kvalitet enn vanlig bomullsstoff.

Denne lerretstypen kommer imidlertid i forskjellige kvaliteter. De billigste bomullsdukene er løsvevde og tynne, og kan revne når de strekkes eller jobbes med.

Om du akkurat har begynt å male, kan du vurdere å dra på en større stoffbutikk og sjekke ut de forskjellige stoffkvalitetene selv, noe du kan spare penger på.

Selv om digital tegning har vunnet terreng, så er det ingen grunn til å legge ned kunstbutikkene helt ennå, folk kjøper definitivt fortsatt lerreter.

Lerret i lin

Linstoff anses som overlegent bomull på grunn av sin tette vev i fin tråd. Lin holder dessuten formen godt, og krymper lite etter strekking og grunning.

Et lerret av lin anses som ypperlig for portrettmalerier.

Lin har nemlig en svært glatt overflate, noe som gjør det perfekt til å male i små detaljer, sånn som skygger og linjer i et fjes.

Ulempen er at et lerret av lin er det dyreste materialet brukt til lerreter.

lerret på parkbenk
Hvem trenger staffeli når man har en helt perfekt parkbenk? Våg å tenke stort! Bilde: Visualhunt

Lerret i syntetiske tekstiler

Mange er fortsatt skeptiske til å forlate komforten i de organiske materialene, som lin og bomull. Men lerret i syntetiske tekstiler har nok ikke vært i omløp lenge nok til at man har fått gjort seg opp en skikkelig mening om det.

Og om du håper at maleriet ditt skal overleve deg og vare i generasjoner fremover, føles det jo tryggere å velge noe man allerede kjenner kvaliteten på.

Men er du en moderne og vågal sjel, og tør å eksperimentere med nye materialer, så kan du spare en del penger på å velge syntetisk.

Det viktigste er tross alt dette: Når du strekker og grunner dette lerretet, sørg for at tekstilet ikke vrenger seg, og at det tåler vekten av grunningen du påfører, så vel som malingstypen du bruker.

Et syntetisk lerret burde fungere bra for blyanttegning, krysskravering og oljepasteller.

Lerretspaneler

En variant som kanskje ikke er like kjent som de ordinære lerretene. Enkelt forklart er det lerretstoff limt på treplate.

Dette kan være et ideelt format for nybegynnere. Om du nettopp har meldt deg på et malekurs, kjøp heller en sånn av rimelig kvalitet, enn et masseprodusert lerret på en billigbutikk.

Så hvorfor ikke avansere videre fra skisseblokka? Lerretspaneler er relativt billig sammenlignet med vanlige lerreter av god kvalitet.

Disse er heller ikke vanskelige å lage selv, så lenge du bruker en syrefri treplate som ikke slår seg, og er nøye på å fordele stoffet nøyaktig over den. I verste fall får du et lerret som løsner under blyanten din og vrir seg når du pusser vekk streker med viskelær.

Men de har absolutt en verdi for den aspirerende kunstneren. Ikke minst er de relativt stabile å male på, og noen opplever til og med at de er enklere å bruke.

Hvordan lager jeg lerret selv?

Å montere og strekke lerreter er en kunst i seg selv.

Hvordan lager man en blindramme? Skal rammedelene limes, eller bør de ha tappsammenføyning?

Sistnevnte er faktisk den mest populære måten å bygge en blindramme på.

Heller enn å lime de tilskårede delene sammen, så vil blindrammer montert med tapper gi en mer stabil ramme.

Hvorfor fungerer limte rammer dårligere?

Blindrammer som er limt har en tendens til å svekkes. De tåler ikke så mye bevegelse, og så fort du legger press på lerretet, risikerer du at rammen vrir eller bøyer seg.

Det er mange ting som kan legge press på et lerret: Å male i større linjer, skisse opp med blyant, bare å lene hånda si på det, eller en hvilken som helst teknikk som krever ettertrykk i malingsstrøkene.

Ikke minst kan pussing med viskelær strekke lerretet, enten du pusser bort feil eller blender farger.

En annen ting som taler mot limte rammer er det som kan skje når du henger det ferdige bildet opp på veggen. For når du er skikkelig fornøyd med det du har malt, så vil du jo helst henge det opp et sted?

Det er ikke noe stas når mesterverket ditt er spent på en blindramme som har blitt skjev, eller at bildet buler ut av veggen. Hva om det mister formen og blir slakt, eller om veven rett og slett revner?

Det siste du ønsker er at bildet ditt går i stykker etter mange timer med blod, svette og tårer foran staffeliet.

Som du sikkert har skjønt, er det best å gå for sammenføyde blindrammer, da disse er langt mer robuste både når det kommer til bevegelse, press og andre faktorer, som fukt og lyseksponering.

Hva koster et lerret?

Så hva kan du regne med å punge ut for et solid, ferdig spent lerret?

Dersom du starter i det små, og går til innkjøp av et lerret på størrelse med en gjennomsnittlig pocketbok, så vil det selvfølgelig koste deg langt mindre enn om planen din er å dekke en hel vegg med bildet ditt.

Som et av hovedstadens mest anerkjente og populære utsalg av kunstmateriell, har vi tatt utgangspunkt i utvalget til KEM i Oslo, som i følge sine nettsider selger lerreter i gallerikvalitet.

De minste, ferdig monterte og preparerte bomullslerretene er 20X20 cm med 20 mm tykk ramme, og koster 116 kroner. Går du for samme størrelse i lin, er prisen 118 kroner.

Tenker du litt større, kan du gå for et linlerret med 38 mm tykk ramme i 140X160 cm til 3298 kroner. (Tilsvarende lerret på 20x20 cm med samme ramme koster 170 kroner).

Så kan du alltids kjøpe billige lerreter på Søstrene Grene eller Clas Ohlson, og de kan være helt greie å øve seg på. Men hos en rendyrket kunstbutikk kan du være sikker på å få god kvalitet, dersom du mener alvor med kunsten din.

En annen ting du bør ta med i vurderingen er tykkelsen på selve rammen.

Jo smalere rammen er, dess mindre stabil er den. Noe som også gjenspeiler seg i priseksemplene over.

Men det finnes måter å unngå eventuelle problemer, ved å stive av rammen med stag i et kryss bak.

Klassiske lerreter har dessuten den fordelen at de er lette å henge opp og stille ut. De er også lette å montere i en ramme.

En tommelfingerregel er at jo billigere lerreter er, jo tynnere er blindrammen.

Om planen din er å male storslåtte bilder av episke krigsscener i kjempeformat, så ikke gå for blindrammer som er smalere enn 38 mm.

Fordelen med lerret spent på blindramme

Du har sikkert vært på en utstilling der du har sett uinnrammede lerret på veggen, kanskje også der motivet fortsetter ut i kanten på rammen.

Ikke bare ser det stilig ut, men det har blitt stadig vanligere, all den tid innramming er dyrt.

Uansett hvilken stil du går for, kan det være en flott løsning å benytte seg av hele den synlige delen av lerretet.

Uavhengig av motivet, så bør store bilder bæres av brede rammer. Enten det er et stort familieportrett, eller om du går helt Pollock på lerretet.

Pollock Nr. 31.
Jackson Pollock gikk ikke stille i dørene. Bildene hans var så store at han måtte legge lerretene på gulvet for å kunne male på dem. Eller skvette og kaste maling, for den saks skyld. Her er hans "Nr. 31" fra 1950. Bilde: Visualhunt

Det å velge tegne- og malerutstyr avhenger av hvilket uttrykk du har, teknikken du foretrekker og materialene du bruker. Men du bør også tenke gjennom hvor mye penger du skal investere i kunstinteressen din.

Du kan fort bruke titusenvis av kroner på det aller beste utstyret, men om du fortsatt er på strekmannivå bør du kanskje vente med slite ut bankkortet til du har blitt litt varm i trøya, og virkelig kjenner at det er dette du skal satse på fremover.

Denne guiden er uansett ment som et dytt i riktig retning.

Lykke til med malingen!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Jorun

Språkdame med forkjærlighet for rettskriving generelt, skjønnlitteratur, strikketøy og katter spesielt.