Du har helt sikkert hørt begrepet "meieriprodukter" før. Men hva er egentlig meieriprodukter? Svaret er at det er matprodukter som lages av melk, for eksempel smør, yoghurt, ost, rømme, fløte og naturligvis melk.
Meieriprodukter er en viktig del av kostholdet til de fleste nordmenn. Selv om synet på meieriprodukter er i en viss endring, med populariseringen av vegansk kosthold og bevissthet om melkeprodukters miljøeffekt, spiser de fleste fremdeles meieriprodukter daglig.
Meieriprodukter er dessuten tilsatt i en rekke produkter som man ikke nødvendigvis tenker over at inneholder melk – så lenge man ikke er laktoseintolerant: Da gjelder det å lese innholdsfortegnelser nøye.
Når vi snakker om meieriprodukter, mener vi melk eller produkter som er laget med utgangspunkt i melk. Denne melken er hovedsakelig produsert av kyr og geiter. Produktene går gjennom en rekke forskjellige prosesser: Pasteurisering og homogenisering, fermentering og kinning gjør alt fra å skape forskjellige konsistenser og smaker til å fjerne bakterier.
Jevnt over har norsk melkeforbruk vært fallende siden 2000, men til gjengjeld har forbruket av blant annet yoghurt, rømme og ost økt. Melkeforbruket økte faktisk med hele to millioner liter i første halvår av 2020. Det har sannsynligvis mye å gjøre med den store endringen koronakrisen har forårsaket i folks liv og vaner, men tallene viser i alle fall at meieriproduktene lever i beste velgående og fremdeles har en viktig plass i nordmenns kosthold – og liv.
Kanskje kan det hende at du er en av dem som ikke tåler melk? Da kan det være en god idé å oppsøke en veileder som kan hjelpe deg med å finne gode, næringsrike alternativer. Forsøk for eksempel en ernæringsfysiolog Oslo eller en kostholdsveileder i nærheten av din hjemby.
Trenger vi egentlig meieriprodukter?
Et sentralt argument mot å slutte å drikke melk (og å spise andre meieriprodukter), er at meieriprodukter forbindes med god beinhelse. Dette er på grunn av kalsiuminnholdet. Samtidig er nordmenn på verdenstoppen når det gjelder antall tilfeller av osteoporose, altså beinskjørhet, til tross for at vi ligger godt innenfor topp 20 i verden når det gjelder melkeforbruk.
Samtidig har Øst- og Sørøst-Asia og deler av Sentral-Afrika både lavest melkeinntak og de laveste ratene av osteoporose.
Forskning antyder at inntaket av kalsium ikke har noen effekt på sjansene for å utvikle beinskjørhet for folk over 50. Osteoporose kan derimot forebygges med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og å la være å røyke. Rådene om ernæring for eldre har altså vært misvisende når det kommer til inntak av kalsium og D-vitamin, to næringsstoffer som har fått for stor ære for å ta vare på folks beinhelse.
Likevel stilles spørsmålet ofte: Hvor skal man få kalsium fra, dersom man dropper meieriproduktene? Går det an å erstatte melken når næringsstoffene i meieriprodukter fremstilles som så essensielle?
Kikerter, spinat, mandler, kiwi, pasjonsfrukt og chiafrø er bare noen eksempler på matvarer som er rike på kalsium. Mange har faktisk et kalsiuminnhold opp mot melkas. Det er altså ikke slik at man må spise og drikke meieriprodukter for å få i seg den næringen kroppen trenger.
Nøtter og frø er en fantastisk kilde til kalsium og en næringsrik snack. En neve nøtter om dagen, rundt 30 gram, anbefales av de fleste kostholdseksperter. Mange er skeptiske til å spise mye nøtter fordi de er så fettrike, men det betyr ikke at man automatisk legger på seg ved å spise dem. Mye tyder på at man bør gi nøttene en sjanse: Forskning viser at et jevnt innhold av nøtter gir lavere risiko for å få hjerte- og karsykdommer og kreft og for å dø av diabetes, infeksjoner og respirasjonssykdommer.
Men dersom man bestemmer seg for å unngå meieriprodukter helt, må man belage seg på å legge ned en innsats i matbutikken. Alt fra kaker og kjeks til pizza, kjøttfarser, knekkebrød og ferdigsupper kan fort vise seg å inneholde meieriprodukter. Dersom man ikke er laktoseintolerant, men i begynnerfasen av et vegansk kosthold, for eksempel, kan dette komme som en overraskelse og gjøre overgangen vanskeligere.
Den beste og mest åpenbare løsningen er å spise mindre hel- og halvfabrikata og andre kraftig behandlede matvarer. Det kan føre til at man må bruke litt mer tid på kjøkkenet enn før, men det kan også – ikke minst! – være godt for lommeboka.
Laktoseintoleranse og melkeallergi
At noen er laktoseintolerant, betyr at kroppen deres ikke er i stand til å fordøye laktose fordi den ikke produserer nok laktase. Laktase er et enzym som bryter ned melkesukkeret, altså laktosen, til glukose og galaktose. Tarmen kan ikke ta opp laktose, men den kan ta opp disse.
Når en som ikke er i stand til å bryte ned laktosen, får det i seg likevel, fører det til fordøyelsesproblemer som oppblåsthet, vondt i magen, kvalme og diaré.
Det betyr ikke at man som laktoseintolerant ikke kan spise og drikke meieriprodukter i det hele tatt. Det finnes laktosefri varianter av de fleste vanlige meieriprodukter: Melk, rømme, fløte og yoghurt, for å nevne noen. I tillegg er mange typer ost, spesifikt faste og modne oster, naturlig fri for laktose.
Ikke like velkjent er det at mange er allergiske mot melk. For disse kan inntak av meieriprodukter gi utslett, oppkast og diaré, og i ekstreme tilfeller anafylaktisk sjokk. Mens laktoseintoleranse er en reaksjon på melkesukkeret, er melkeallergi en reaksjon på ett eller flere melkeproteiner. Både laktoseintoleranse og melkeallergi kan føre til ubehagelige og vonde symptomer, men en allergi har altså potensial til å være betydelig mer alvorlig, til og med livstruende.
Alternativer til meieriprodukter
Det kan være vanskelig å ta valget om å droppe meieriprodukter én gang for alle. Både rent praktisk, som vi har sett, og på grunn av rollen de spiller kulturelt. Ofte vil familiemedlemmer og andre nære reagere. Det er ikke så rart, vi har tross alt blitt lært opp til å tenke at kostholdet ikke er fullstendig uten melkeprodukter. Vi putter det i kaffen, på frokostblandingen, på brødet og i sausen.
De senere årene har utvalget av erstatninger for meieriprodukter vokst kraftig. Mange butikker har egne hyller med veganske "meieriprodukter". Når det kommer til melk, er utvalget stort: havre, mandel, soya, hamp og kokos, for å nevne noen. Dessuten finnes det, som med kumelk, forskjellige varianter av havremelk til forskjellige bruksområder.
Mange lurer kanskje på: regnes havremelk som et meieriprodukt? Svaret på dette er nei. Havremelk lages ikke av melk, men er en plantebasert melke-erstatning som blant annet lages av vann, havre og rapsolje. I dag er det også vanlig at havremelken tilsettes med ulike næringsstoffer, og derfor kan gi like mye jod og kalsium som kumelk!
Det at tilbudet blir bedre, betyr ikke at overgangen til et melkefritt kosthold bare er enkel. Det er ikke alltid gjort på én dag å venne seg til en ny smak. Man må kanskje gå gjennom flere alternativer før man finner den typen man liker best. Ikke minst har slike erstatningsprodukter en tendens til å være litt dyrere enn produktet de erstatter.
Det handler om å innfinne seg med at overgangen vil kreve litt prøving og feiling, men det vil også føre til at man oppdager nye og spennende smaker.
Få veiledning rundt ditt kosthold ved hjelp av en ernæringsveileder eller ernæringsfysiolog.
En ting er å finne erstatninger for meieriproduktene selv, men hva med de andre produktene i butikken som er tilsatt melk? Hva med de gangene man vil kose seg med kjeks, sjokolade eller iskrem? Det finnes veganske versjoner av mange av disse produktene, men utvalget er ikke like stort. Les innholdsfortegnelsen, lær å sette pris på mørk sjokolade og ta deg tid til å finne de alternativene du liker best.
Det er heller ikke slik at man må gjøre enten alt eller ingenting: Har man skikkelig lyst på akkurat de kjeksene en kveld, er det kanskje ikke verdens undergang å unne seg noe melkeholdig.
Det beste alternativet er å bake sine egne søtsaker. Olje, nøttesmør eller plantemargarin kan for eksempel erstatte smør.
Men hva med den formen for meieriprodukt som for mange er den aller viktigste? Hvordan skal man klare seg uten osten? Smaken av ost er vanskelig å erstatte. Det finnes veganske ostealternativer som kan fungere på pizza, for eksempel, men de lever ikke nødvendigvis opp til en osteelskers forventninger og kan ikke tilby samme bredde og variasjon i utvalget. Igjen er det en løsning å redusere inntaket kraftig, men likevel kose seg med litt god ost i ny og ne.
Men hva kan man spise i stedet for meieriprodukter? Nedenfor har vi samlet noen forslag til erstatninger du kan teste ut:
- Rømme: I dag finner du plantebaserte rømme-erstatninger, som for eksempel GRYR Matfrisk, som minner om både rømme og creme fraiche. Q Meieriene tilbyr også Q Planti, som er et plantebasert alternativ til rømme.
- Melk: Du kan for eksempel prøve ut "melk" laget av ris, havre, soya, mandel eller kokos. Alpro og Oatly har for eksempel mange populære tilbud.
- Ost: Det finnes ulike typer plantebasert ost man kan teste, som blant annet kan være laget av tofu eller soya.
- Yoghurt: Både Q Meieriene og Alpro har flere ulike typer plantebaserte yoghurter man kan prøve ut, som mange synes smaker veldig godt!
- Fløte: GRYR Matfløyel er et godt alternativ til fløte, da det er et allsidig produkt som minner om fløte- egner seg eksempelvis godt i supper og gryter, og kan brukes til pisket krem!
Meieriprodukter utgjør en av matvaregruppene som er utarbeidet av Nasjonalforeningen for folkehelsen, men det er ikke synonymt med at et kosthold ikke kan være fullverdig uten. På deres nettsider understreker de at det ikke er en like viktig gruppe som frukt og grønnsaker, selv om den gir oss en rekke nyttige proteiner og mineraler.
Nedenfor har vi derfor laget en tabell som gir deg litt oversikt over næringsinnholdet i vanlige meieriprodukter. Merk imidlertid at dette kan variere mellom produkter, og er et utgangspunkt:
| Type produkt | Næringsinnhold (eksempel) |
|---|---|
| Melk | Blant annet proteiner, fett, karbohydrater, kalsium, fosfor, jod, kalium, vitamin-B2 og B-12. |
| Yoghurt | Blant annet kalsium, jod, ulike B-vitaminer og proteiner. |
| Rømme | Blant annet vitamin A, D og C og kalsium |
| Ost | Blant annet kalsium, proteiner, fosfor, sink, B-vitaminer og magnesium. |
Dersom man bestemmer seg for å kutte en hel matvare ut av kosten, er det imidlertid viktig å sette seg inn i hvilke næringsstoffer man fjerner eller reduserer fra kosten, og hvordan man kan fortsette å få i seg alt man trenger gjennom annen mat.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
