Når du bestemmer deg for å studere historie, må du nok bestemme hvilket område du vil spesialisere deg innen. Om du vil bli historiker, må du bestemme hvilket aspekt av historien du vil studere. Du kan fokusere på en spesifikk periode, eller på en spesifikk del av kulturell historie. Du kan for eksempel se på hvordan noe slik som skipsfart har påvirket Norges økonomi.

Økonomisk historie er interessant. Det går ut på hvordan tidligere samfunn tildelte verdier til omgivelsene og hvordan de fant måter på å øke deres oppfatning av rikdom.

Her er Superprofs oversikt over forskjellige typer økonomisk historie du kanskje kommer over om du studerer innen økonomihistorie.

Byttehandel

Økonomi er en del av samfunnshistorie, noe som betyr at økonomi eksisterer på forskjellige måter i forskjellige samfunn.  Bare fordi vi er vant til å tenke på økonomi som valuta, markedsverdi, makroøkonomi, mikroøkonomi, økonomisk vekst og finanspolitikk, er det mye enklere fra et antropologisk perspektiv. Man kan se på økonomiske systemer som når noen har noe du ønsker og du bruker noe annet enn vold for å få tak i det.

I byttehandel blir et objekt "betalt" ved å bytte inn et annet objekt med lik oppfattet eller fast verdi. De kan påvirkes av markedssvingninger, slik som inflasjon, nedskriving og kan inkludere internasjonal handel.

Relativ verdi byttehandel

De økonomiske interaksjonene som virker enklest er relativ verdi byttehandel. I denne modellen, har objektene i byttehandelen ingen fast verdi. Objektets verdi i bytte bestemmes av mange faktorer:

  • Behov. Om man har mange kuer men ingenting å melke dem med, kan én ku ha samme verdi som én bøtte. På lik måte kan objektene ha mer eller mindre verdi i forskjellige sesonger.
  • Sjeldenhet. Noe som importeres fra langt borte kan ha større verdi enn noe som lages i nærområde.
  • Seremoniell verdi. Noen objekter har kanskje ikke så stor verdi i privat kontekst, men får større verdi under visse omstendigheter. Disse omstendighetene kan være alder, at det har tidligere tilhørt viktige mennesker eller steder, at objektet har reist en viss distanse eller har blitt skapt på en viss tid.

Det er viktig å huske på at det som byttes i byttehandler ikke nødvendigvis er fysiske objekter. Det kan være historier, sanger, seremonier eller kunstneriske teknikker.

Gaveøkonomi.

Mange tidlige samfunn og ikke-monetære samfunn skapte gode forhold til andre grupper med å gi gaver. Selv om gaven kanskje ikke bidrar så mye til økonomien, er disse gavene vanligvis gitt med forventning om å motta en gave i retur av lik eller bedre verdi på et senere tidspunkt. Ved å sette seg selv i gjeld til den andre, skapes gode forhold for å unngå konflikt. Om en av dem ikke klarer å gi noe tilbake, kan det i beste tilfelle føre til tap av status og i verste tilfelle kan det føre til krig.

Fast verdi byttehandel

Noen bytteøkonomier, ofte tidlige bondesamfunn, stolte på fast rammer for å bestemme verdien på objekter. Dette er likt på monetære økonomier, men uten faktisk valuta. Istedenfor å brukt mynter og papirpenger, blir et objekt byttet med et annet av lik verdi.

Et eksempel er det gamle Egypt, hvor objekter som skulle byttes ble gitt en verdi i deben, en vekt av kobber. Deben verdien hadde ingenting å gjøre med vekten av objektet, men ble bestemt ut ifra verdien relativ til en vekt i kobber.

Statuer i det gamle Egypt
Egypterne brukte en form for bytteøkonomi, hvor korn og deben hadde fast verdi. (Kilde: Unsplash)

Deben ble brukt i kontrakter og kvitteringer, og forsikret at alle som var en del av transaksjonen var enige og at byttet var rettferdig. Det er interessant at det er mulig å faktisk følge inflasjonen over tid. Vil du lære mer om det gamle Egypt, bør du vurdere å studere eldre historie.

Monetær økonomi

Penger har en viktig rolle i økonomifagets historie.

Hva er penger?

Penger er et byttemiddel eller verdioppbevaringsmiddel, vanligvis bærbart, som du kan bruke til å skaffe objekter av høy verdi uten å måtte bære for mange handelsvarer.

Penger og verdi

Noen penger er skapt av materialer oppfattet som verdifulle i seg selv, slik som edle metaller. Gull og sølv mynter ble mye brukt i europeisk historie da disse materialene ble sett på som svært verdifulle.

Mynter fra forskjellige land
I dag finnes penger i mange forskjellige former, men verdien er lik uansett fysisk eller abstrakt form. (Kilde: Unsplash)

Andre typer valuta bruker vanlige objekter som er gjort om for å brukes som penger eller valuta. Selve materialet har ingen verdi innen samfunnets kulturelle rammer. Det er bare en form for betaling fordi landet har bestemt seg for denne valutaen. Noen eksempler på penger med slik verdi er:

  • Kauriskjell. Nokså vanlig valuta i kystområder verden rundt.
  • Kakaobønner i Sør-Amerika.
  • Papirpenger. Selvet papiret har ingen høy verdi, men aksepteres som penger likevel.
  • Flaskekorker i det dystopiske samfunnet i Fallout-spillene.

Kapitalisme og økonomihistorie

Det er vanskelig å snakke om økonomi uten å snakke om kapitalisme. Historiefag insisterer kanskje ikke det, men mye av verdens økonomihistorie er påvirket av en eller annen form for kapitalisme. Så snart det fantes uavhengige forhandlere som eide egne aksjer og ønsket å øke fortjenesten, har du en form for kapitalistisk økonomi.

Det finnes også hybridøkonomier, hvor forskjellige økonomiske systemer tar i bruk aspekter fra kapitalismen.

Utviklingen av kapitalismen slik vi kjenner den i dag er kraftig påvirket av industrialiseringen på 1800-tallet. Feil som ble gjort ved arbeidsforhold og lønn skapte tidlig moderne arbeidsrett og et helt tema om arbeidsmarkedsøkonomi. Mesteparten av verdens økonomi tar i bruk kapitalisme.

Kapitalisme kommer i mange former og metodologien har påvirket politisk økonomi på mange nivåer:

  • Landbruks kapitalisme, hvor landbruk er det største produksjonsmiddelet.
  • Merkantalisme, hvor handel for fortjeneste var det største bidraget til økonomien
  • Industriell kapitalisme: fabrikkproduksjon vokste under den industrielle revolusjonen og førte til en helt annen konjunktur enn tidligere
  • Moderne kapitalisme, hvor produksjonen ikke bare gjelder materielle goder, men også tjenester og ikke-fysiske goder.

Kommunisme og økonomi

Kommunisme er et interessant system som påvirker politisk historie, samfunnshistorie og økonomisk historie. Den økonomiske teorien baseres på at rikdom ikke er noe bare en gruppe forretningsmenn skal ha mulighet til å oppnå, men at eiendom og produksjon er offentlige goder som hele fellesskapet eier kollektivt framfor individer.

Ideelt sett, er det ingen arbeidsledighet eller klasseforskjeller i kommunistiske samfunn. Felleseide goder og produksjon skal forbedre produktivitet siden dine handlinger ikke bare påvirker samfunnet, men andres late handlinger påvirker ditt liv.

Kommunistisk propaganda i Vietnam
Det finnes fortsatt flere kommunistiske stater og land, slik som Vietnam som er en Marxist-leninistisk ettpartistat. (Kilde: Unsplash)

På lokalt nivå, så eksisterer gruppedeltakelse i de fleste aktiviteter og mangel på felleseide goder i flere samfunn før teknologien.

Kommunisme som politisk system

Jean-Jacques Rousseau sa på 1700-tallet at samfunn med felleseide goder fungerer best på lokalt nivå. I praksis er det vanskelig å holde fordelingen rettferdig over store områder, og mange kommunistiske økonomier lider av mangel grunnet dårlig planlegging og utilstrekkelig logikk.

Noen av begynnelsene til vanlige økonomiske institusjoner

Aksjemarkedet

Selv om kjøp, bytting og gjeld eksisterte i middelalderen, så var det først selskapet til å selge aksjer det nederlandske ostindiske kompani (VOC) på 1600-tallet. Grunnet høy pris og risiko, lot selskapet å investere i selskapet for en del av årsresultatet. Jo mer du investerte, jo høyere aksjeandel. Det nederlandske børsen, hvor aksjeandeler og obligasjoner kunne kjøpes og selges, er sett på som den første børsen.

Papirpenger

Papirpenger begynte i Kina, hvor kjøpmenn på det 7. århundre gikk rundt med kvitteringer fra kjøpmenn og byttet dem mot varer. De første lokale trykningene av papirpenger begynte under Song-dynastiet.

Ideén var introdusert til Europa fra reiser til Asia, slik som Marco Polo.

Gjeldsbrev ble brukt nesten med en gang de ble laget, og ble etterhvert endret til å ikke nevne navnet på mottakeren. I 1661, ble Palmstruchska banken, eller Stockholm Banco, den første europeiske banken til å trykke sedler.

Bank of England, Englands sentralbank, begynte å utstede sedler i 1695 for å finansiere krigen med Franskrike.  I 1716, begynte John Law å utstede papirpenger i Frankrike etter flere tiår med krig etterlot Frankrike med et mangel på metall til mynter.

Banker

Det første konseptet av banker kom når kjøpmenn lånte gryn til bønder. I renessansens Italia betydde økningen av kjøpmenn at folk trengte lån til bedrifter og å kunne få tak i penger når de ikke var hjemme.

På 1600- og 1700-tallet begynte mange kjøpmenn å lagre gullet deres hos gullsmeder i London. De lagret gullet i deres egne private hvelv mot betaling og papirer som bare kunne løses inn av de som fikk dem. Etterhvert gav de lån på pengene med tillatelse fra eieren (for renter) og gav gjeldsbrev som kunne gis videre til andre, en slags tidlig form av papirpenger.

Trenger du en lærer i Historie - geografi?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.