Historie som samfunnsvitenskap utforsker mange aspekter av livet gjennom tidene: økonomisk historie, innovasjoner og politikk. Det kan likne sosiologi, men humanistiske fag, inkludert politisk historie, studerer ikke moderne samfunn. De studerer de forskjellige typene politikk gjennom årene, samt manøvrene til historiske figurer innen politikk (revolusjoner, kupp, overkastelser, osv.).

Historisk research innen politisk historie studerer også politisk interaksjoner. Det går altså over til militær historie og diplomatisk historie, og ser på de forskjellige typene politiske bånd mellom nasjoner og deres påvirkning av indre politikk og internasjonale relasjoner.

En ting du bør vurdere er at politikk og byråkrati går ikke nødvendigvis hånd i hånd.  Mange såkalte «primitive» samfunn uten skrivesystemer eller nasjonalforsamlinger, slik som Stortinget, har fortsatt politisk atferd og har deres egen form for regjering og politisk filosofi. Den har ofte røtter i deres moralske og kulturelle verdier og tradisjoner.

I denne artikkelen gir vi et overblikk over noen av de vanligste politiske systemene og de forskjellige historiske iterasjonene.

Politikken til et oligarki

Et oligarki skaper et samfunn som styres av en liten gruppe privilegerte mennesker.  Om denne gruppen er også rike, kalles det et plutokrati.

Kriteriene for å velge en slik gruppe kan variere:

  • De kan tilhøre en spesifikk familie eller avstamming (enten tradisjonelle aristokrater eller for mytologiske grunner),
  • Rikdom
  • De som tilhører en viss klasse eller yrke (handelsmann, religiøse, osv)
  • Alder
  • Oppfattet visdom
  • Etnisitet

Noen politiske systemer er tydelige oligarkier, mens noen kvalifiseres som et fra empirisk perspektiv selv om de offisielt tilhører en annet politisk metodologi.  For eksempel, det amerikanske politiske systemet som ofte sees på som et oligarki på grunn av påvirkning fra lobbyvirksomheter og kampanjefinansiering. Mange aspekter av amerikansk politikk styres av store selskaper og et fåtall rike menn.

Er alle oligarkier ledet av en komité?

En form for oligarki er å ha en regjerende komité av individer som tar politiske beslutninger, ofte ved å stemme.  Forskjellen mellom dette politiske systemet og et demokrati er at den politiske forsamlingen er ikke valgt av menneskene de skal representere eller styre.  Dette er mer vanlig på lokale nivåer, men uvanlig i større land.

Men noen ganger består et oligarki av bare to eller tre mennesker. Eksempler på dette fra historie er triumviratet som styrte Romerrike etter Caesar døde eller Konsulatet med Napoleon Bonaparte som førstekonsul.

Julius Caesar
Julius Caesar var også en del av et triumvirat sammen med Pompey og Crassus (Kilde: VisualHunt).

Oligarkier etter funksjoner

Noen tidlige samfunn delte politisk makt etter funksjonen i samfunnet.  Noen samfunn hadde en styrer for utenrikspolitikk og en for innenrikssaker, begge kom fra spesifikke tradisjonelle familier. Andre samfunn separerer kanskje mellom en sekulær og religiøs leder.  Gjennom mye av Japans historie har den politiske makten ligget hos Shogun mens keiseren var den sprituelle og religiøse lederen, samt overhode innen Shinto religionen.

På lik måte, fordeler mange moderne selskap makten mellom en CEO (administrerende direktør) og CFO (finansdirektør).

Oligarkier etter geografiske områder.

En annen måte å fordele ansvaret mellom de forskjellige medlemmene av oligarkiet er etter geografiske områder, spesielt om det gjelder et land med stort areal.  Dette er hva som skjedde med det andre triumviratet i Romerrike, hvor de fordelte ansvaret mellom Frankrike og Belgia, Nord-Italia, Spania og Portugal, og Nord-Afrika. Hele triumviratet måtte bli enig om valg for Italia.  Ikke lenge etter ble Augustus keiser av Romerriket, som ble et autokrati.

Autokrati som historisk politisk system.

Autokrati betyr én hersker som har lovgivende, utøvende og dømmende makt.  De kan bestemme lover uten noe besluttende forsamling eller avstemming.  Det er mange måter en autokrat kan komme til makten og autokratier kan finnes i land med veldig forskjellige sosiale strukturer.

Absolutt monarkier eller enevelde

I enevelder blir den regjerende stassjefen født i den regjerende familien og er enten det eldste søskenet eller sønnen. Historisk sett er dette en av de mest utbredte formende for autokrati eller styreform. Vi kan starte i arkeologien med faraoene fra oldtidens Egypt, gå videre til monarkiene i det nære østen, videre til Romerrike, og deretter til monarkiene i middelalderens England og Frankrike. De mest kjent autokratene er nok «solkongen» Ludvig 14 og keiser Peter den store. Enevelder finnes også i andre deler av verden, fra Inkariket til Kina og flere kongedømmer i Asia og Afrika.

Et kongedømmet blir et imperium når flere forskjellige nasjoner med forskjellige kulturer styres av ett menneske. Det romerske imperium inkluderte land i det nære østen og keltiske land, det første franske keiserdømmet dekket mye av Europa, inkludert Italia, deler av Tyskland, og Afrikanske, Indiske og Nord-Amerikanske nasjoner.

Det var først under opplysningstiden at folk begynte å stille spørsmål ved enevelder. Nye ideologier kom og mot slutten av 1700-tallet, ble folkets deltakelse den idelle politiske filosofien.  Dette førte til forskjellige former for konstitusjonelt monarki, deretter faktiske demokratier. Prosessen ble fullført på 1900-tallet, med ingen enevelder igjen i Europa.

Bilde fra inne i Versailles
Ludvig 14 er ett av de mest kjente eksemplene på enevelde. Han er godt kjent for Versailles-slottet. (Kilde: Unsplash)

Elektorat

Elektorater er en form for enevelde hvor monarken ikke stammer fra en spesifikk familie, men velges av aristokrater eller kongelige familier gjennom en valgkrets.

Despoti

En despot velger en autokrat som er (symbolsk eller faktisk) valgt av folket. De er ikke monarkier siden makten ikke forblir i samme familie, selv om mange despoter har fått deres sønn «valgt» etter dem.

Mange despoter bruker ideologiske strategier for å beholde makten; ved hjelp av propaganda, manipulering av informasjon og kontroll.

Teokrati som styreform

Teokrati betyr at religion styrer politikken. Statslederen er en guddom eller representativ.

Direkte teokrati

Direkte teokrati er når en guddom styrer landet direkte. Dette er veldig uvanlig, men eksisterte en stund i det gamle Egypt når guden Amun regjerte hele området rundt byen Thebes gjennom orakler.

Indirekte teokrati

Et direkte teokrati styrer så klart gjennom prestene. De fleste teokratiene trenger ikke late som om guddommene tar direkte del i den politiske prosessen.  Guddommen er heller tilstede i lover og regler, og de som styrer i religionen regjerer i guddommens navn.  Dette er teoretisk sant i Vatikanstaten, hvor statslederen er også Guds representativ.  Noen enevelder har også en tilknytning til teokrati, mens i andre tar religiøse ledere over fra sekulære.

Teokrati kan altså eksistere innen andre, mer offisielle former for politiske systemer når religiøse ledere kommer med offentlig politikk mens regjeringen er offisielt ikke-religiøs.

Demokrati: den beste verste løsningen

Dagens mest populære politiske system er republikken.  Et av verdens første demokratier er Athens demokrati.

Det franske parlamentet
Det politiske «høyre» og «venstre» stammer fra plasseringen innen det franske parlamentet etter den franske revolusjonen.
(Kilde: VisualHunt)

Lederen av en demokratisk nasjon kalles vanligvis for presidenten, mens i noen land er det statsminister eller kansler.  Presidentvalg eller lignende kan være direkte (presidenten velges av folket), partibasert (presidenten kommer fra det største partiet i parlamentet) eller gjennom et valgmannskollegiet, som bare eksisterer i USA.

Republikk

En republikk er ikke en separat form for demokrati, men en statsform hvor regjeringen er offentlig og er ikke et monarki eller despoti.

Konstitusjonelt monarki

Konstitusjonelle monarkier er en styreform hvor statsoverhode er en nedarvet eller valgt monark, men makten ligger hos statsministeren og parlamentet. Den eksakte rollen og politiske makten monarken har reguleres av grunnloven. I Marokko utnevner kongen statsminister og medlemmene i regjeringen, mens i Norge har kongen mer en representativ rolle i global politikk.

Direkte demokrati og representative demokrati

I statsvitenskap er det en forskjell mellom direkte og representativ demokrati.

  • I et representativt demokrati, velge folket representanter som kan styre og lage lover. De kalles ofte for et parlament, kongress, senat eller andre navn. Det viktigste er at folket representeres av medlem fra et politisk parti de føler passer med deres personlige ideologi.
    Inndelingen av «høyre» og «venstre» partier stammer fra plasseringen av representative i parlamentet i Frankrike rett etter den franske revolusjonen, hvor de ble plassert til høyre eller venstre for talerstolen. Våre politiske partier har endret seg en del over årene.
  • I direkte demokratier stemmer folket direkte ved lovbestemmelser. Denne styreformen fantes i Athen i klassisk tid, hvor befolkningen tok del i parlamentets møter, debatterte og stemte med anonyme stemmesedler. Athen var bare én by med litt landsby rundt og stemmerett ble bare gitt til jordeiende menn, så de som var tilstede på møtene representerte ikke befolkningen.  Et annet historisk eksempel på direkte demokrati er piratskip. På mange filibustere, ble kapteinen valgt demokratisk og mange valg, slik som neste destinasjon eller fordeling av bytte, ble bestemt ved hjelp av stemmer.

I dag brukes direkte demokrati mest ved folkeavstemning på viktige saker. EU-søknader må ofte ha en folkeavstemning før de blir med offisielt.

Kommunisme

Kommunisme er interessant siden den politiske teorien om kommunisme er umulig uten den økonomiske teorien bak den.

Kommunisme blir ofte forvekslet med sosialisme:

  • Selv om alle kommunister er sosialister,
  • så er ikke alle sosialister kommunister.

Sosialisme eksisterer ofte innen velferdsstater, hvor det blir sett på som statens ansvar å ta vare på befolkningen. Hvilken grad dette gjelder spørs på individuell filosofi, men de fleste sosialister er enig om at helseforsikring, minimal arbeidsledighet og en rett til utdanning er alle statens ansvar.  Det viktigste er at det er en form for statlig forsikring, hvor befolkningen betaler inn penger som fordeles utover befolkningen. Sosialisme kan eksistere innen kapitalisme, en av de vanligste formene for økonomi blant demokratier. Kommunisme krever noe helt annet.

I kommunismen har man ingen personlig eierskap. Alt er eid av alle og gis til de som trenger det. Det funker best på et lokalt nivå.  En hel stat hvor alt eies av alle trenger en politisk struktur, noe som vil føre til en politisk elite.  Selv om kommunismen er teoretisk et demokrati, går de fleste over til diktaturer. Kommunisme på et lokalt nivå finnes i mange såkalt primitive samfunn, hvor mange eiendeler og ressurser ble delt og gitt til de som trenger dem mest.

Å studere politisk historie

Universiteter har sjeldent grader innen politisk historie, men om du er interessert i politisk historie finnes det mange måte du kan studere noe lignende.

  • Om du er interessert i politiske hendelse som skapte og ødela nasjoner, kan du ta en titt på eldre historie, moderne historie eller arkeologi.
  • Om du er interessert i ideologiene bak styreformene, kan det være filosofi er tingen for deg. Filosofi er spesielt bra for de som ønsker å studere sammenliknende politikk eller etiske spørsmål innen politikk.
  • Er du mer interessert i å studere hvordan politisk historie har påvirket moderne historie og politikk, kan det være samfunnsvitenskap passer deg.
Trenger du en lærer i Historie - geografi?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.