De siste årene har dette vært noe som stadig vekk har blitt diskutert. For hvordan påvirkes egentlig det norske språket av dagens utvikling, og mer konkret; den økende bruken av engelsk?
Det er flere grunner til dette: vi er mer på nettet, vi leser mer på sosiale medier og blogger enn aviser, vi bruker mer forkortelser og emojis enn å skrive lenger tekster. Også gamingverdenen gjør at man stadig finner mer bruk av engelske ord på norsk. Det er ikke uvanlig blant unge å høre ord som basically, nice, omg (oh my God) - det har rett og slett blitt en del av dagligtalen1.
I denne artikkelen skal vi dykke litt dypere ned i dette temaet, og se på mer på hvordan det norske språket har endret seg, og ikke minst hva vi kan forvente i årene fremover. Har vi egentlig noen garanti for at språket består?
Om du er glad i språk og å skrive, så har du helt sikkert prøvd å skrive et essay før. Hva med noen nyttige essay-tips og råd?
🤔 Hva er språkendring?
Du har helt sikkert hørt begrepet "språkendring" før, kanskje også i norsktimene på skolen. Men, hva er det egentlig? Og hvordan påvirker det deg? La oss se på dette.
Definisjon og typer språkendringer
Enkelt forklart er språkendringer når det oppstår endringer i språket på ulike måter, som regel i ordtilfanget. Det kan for eksempel bety at nye ord blir til, at ord forsvinner eller endrer betydning. Det kan også handle om endringer i skrivemåte, bøying, setningsoppbygging eller uttale.2
Språkendringer er helt enkelt som ordet beskriver: endringer i språket på ulike måter. Dette kan enten være i form av fonologien, semantikken, ordtilfanget, morfologien, syntaksen eller prosodien2.
Som vanlig er det som regel ordtilfanget man snakker om, men her kan du se noen ulike eksempler:
- Endring av fonologien: eksempelvis hvordan kj-lyden ofte blir til sj-lyd hos mange (sjøtt, sjino, sjylling etc.).2 En kjent diskusjon og irritasjonsmoment for mange!
- Endring av morfologien: eksempelvis hvordan mange adjektiv ikke lenger har "-aktig", men i stedet "isj/ish"2 -> fra "grønnaktig til grønnish/-isj.
- Ordtilfanget: her snakker vi både om ord som kommer, og ord som går. Ord som for eksempel ikke brukes noe særlig lenger er "skyggelue", mens ord som "lommeringe" og "datainnbrudd" har blitt til2.
- Semantikken endres: dette er altså når betydningen av et ord endres, for eksempel har ordet "snæppe" tidligere vært brukt om å "klikke", men i dag har det en helt annen betydning etter at plattformen Snapchat har blitt så populær og vanlig!2
- Endring av prosodien: dette er kanskje et nytt ord for mange, men handler rett og slett om melodien og rytmen i språket2. Mange, kanskje de fleste, sier banan hvor de legger trykket mer på vokalen som kommer sist, mens andre sier "bannan", som om ordet skulle hatt en dobbel L.
Som du skjønner kan altså begrepet språkendring bety mye forskjellig. Kanskje kan du komme på noen egne eksempler, basert på forklaringene våres over?
Om du kunne tenke deg å lære mer om det norske språket, så finnes det mange muligheter for dette. Hva med et norskkurs i Oslo?
🇬🇧 Hvordan påvirker engelsk det norske språket?
Med fremveksten av blant annet sosiale medier blir ikke bare verden "mindre", men det blir også mer naturlig påvirkning fra andre språk, da spesielt engelsk. Dette kalles for anglifisering3. Om du tenker deg litt om er jeg helt sikker på at du kan komme på mange eksempler på hvordan dagligtalen din har endret seg de siste årene, eller etter du begynte å bruke internett mer aktivt!
Låneord og nye uttrykk
Engelsk blir stadig vekk en større del av det norske språket. Dette er både til manges glede og bekymring, slik som mye annet når det kommer til språk! Før var det nok en god del enklere å oppdage hvilke engelske ord som snek seg inn i dagligtalen, kanskje spesielt hos de unge, men med fremveksten av internettet blir dette stadig vanskeligere.
Om du føler du trenger å trene på rettskriving, så kan vi hjelpe med dette. Vi har mange gode tips til å rette skrivefeil!
I tabellen nedenfor har vi samlet noen ulike eksempler på hvordan engelsk blir mer brukt i den norske dagligtalen i dag:
| Engelsk låneord/uttrykk | Forklaring |
|---|---|
| "What" | Brukes ofte i situasjoner hvor man er overrasket |
| "Basically" | "Enkelt forklart så..." |
| "Chill" | Brukes for å forklare at noe var "null stress" |
| "Nice" | Noen ganger også skrevet som "nais", som er en slags fornorskning av anglifiseringen |
| "Å stå ut" i mengden | Fra engelsk "to stand out" |
| "I min mening" | Kommer fra engelsk: "In my opinion", fremfor det mer norske "etter min mening" |
Det er ingen tvil om at det har kommet mange låneord og nye uttrykk til det norske språket. Ettersom mye av dagens kommunikasjon foregår over tekst eller chat, er det ofte en fordel at det ikke bare går raskt å skrive ting, men også at det er universelt enkelt å forstå.
Populære forkortelser er slik som de engelske «LOL» («laughing out loud» eller «å le høyt»), «OMG» («oh my god» eller «herregud») og «IDK» («I don't know» eller «jeg vet ikke»).
Om du vil lære enda mer om språkendringer kan du sjekke ut videoen nedenfor:
Med slike termer rundt på nettet og i tekstmeldinger, kan man begynne å lure om språket vårt utvikler seg sammen med teknologien og samfunnet.
Om du legger til emojis, så snakker vi om et helt nytt språk!
Trenger du hjelp til å lære mer om rettskriving? Vi har mange nyttige råd til rettskriving!
Teknologiens rolle i språkendring
Beskrevet av noen som revolusjonært, er emojis en ny måte å uttrykke en følelse eller tanker. Selv om disse bildene har endret hvordan vi tekster, så er det usikkert om alle tolker dem likt. Man kan da begynne å lure om vi er flytende nok i språket til å kunne kommunisere effektivt.
Det er flere som forsker på hvordan emojis brukes i skriftlig kommunikasjon, hvor noen også ser på om hele tekster kan formidles gjennom ikoner og fortsatt bli forstått.
Om dette utvikler seg, kan vi ende opp med en helt ny form for internasjonal kommunikasjon, selv om mange har påpekt at kulturelle og religiøse forskjeller kommer fortsatt til å påvirke tolkningen.
Den perioden vi er i nå kan sammenlignes med en slags digital revolusjon, ettersom både internett og mobiltelefoner nå er en helt vanlig del av hverdagen.
Hvis du kunne tenke deg å forbedre norskferdighetene dine finnes det mange løsninger. Kanskje du kunne tenke deg et norskkurs i Norge?
Vi blir stadig mer knyttet sammen via internett på ulike måter, og mye av mediene vi konsumerer er på engelsk: sosiale medier, filmer, tv-serier etc. Dette gjør at engelsk blir en mer og mer vanlig del av hverdagen, enten vi merker det eller ei.
Ikke minst må vi også nevne bruken av KI, altså kunstig intelligens. For hvordan påvirker egentlig bruken av KI språket vårt? Er vi mer mottakelige for språkendringer, og tenker mindre gjennom det vi skriver selv? For det første er det jo en del nye ord som faktisk har kommet med KI-tradisjonen, for eksempel "prompt".
AI, KI - kjært barn har mange navn! KI, eller kunstig intelligens, kan forklares som informasjonsteknologi som kan løse oppgaver på egenhånd, og dermed virker "intelligent". I dag er det en viktig, og vanlig, del av mange jobber å være i stand til å effektivt benytte seg av de ulike KI-verktøyene som er tilgjengelige på markedet.
Selv om KI i stor grad vil fokusere på at tekst skal være språklig korrekt, så kan det være at man mister deler av særegenheten ved det norske språket. Det er mindre språklige ulikheter, dialekter og dialektord og ellers små nyanser som bidrar til å gjøre norsk unikt.
Hvordan tror du utviklingen av KI kan påvirke språket vårt? Og eventuelt, hvilke språkendringer tror du vi kan forvente oss i fremtiden?
Kanskje har vi helt glemt hvordan vi skriver tekster selv? Heldigvis finnes det mange måter man kan jobbe med skriveferdighetene sine på!
💡 Hvordan blir det norske språket i fremtiden?
Som du sikkert har skjønt allerede, så er altså det norske språket i en konstant endring. Noen synes det er spennende med alle de nye ordene som dukker opp, og å følge med på utviklingen av språket - mens andre lengter tilbake til en tid med mindre låneord og uttrykk fra engelsk, og er forkjempere for å holde på det norske.
For å oppsummere artikkelen litt:
- Språkendring kan defineres som ulike endringer i språket, og handler ofte om nye ord som kommer, eller gamle ord som forsvinner og ikke lenger brukes.
- Spesielt blant unge er det tydelig at medier har stor innflytelse på språk. Med fremveksten av for eksempel internett, mobiltelefoner og sosiale medier blir man stadig vekk utsatt for det engelske språket, slik at man oftere adopterer ord og uttrykk som implementeres i norsk (ofte ganske sømløst!).
- Kunstig intelligens kan påvirke språk på ulike måter, blant annet ved at man "mister" særegenheter, ettersom KI er trent opp til å være grammatisk korrekt.
Det er ikke lett å forutsi hvordan det norske språket vil være i fremtiden, men det er ingen tvil om at språket vil være annerledes enn det er i dag. Kanskje har vi til og med kommet nærmere et universelt språk på tvers av landegrenser (sett bort fra engelsk)?
Om du synes det er interessant å forbedre skriveferdighetene dine, så har vi skrevet flere artikler om temaet. Kanskje du er interessert i å lære mer om fordelene ved skriveøvelser?
Referanser
- Villalobos, Rosa I. (2025, 5.desember). 15-åringene snakker heller engelsk enn norsk fra nrk.no. Hentet 25.januar 2026 fra https://www.nrk.no/rogaland/norsk-ungdom-snakker-engelsk-med-hverandre-1.15845434.
- Lund, Christian. (2021, 2.mars). Språkendring - hva er det, og hvorfor skjer det? fra ndla.no. Hentet 25.januar 2026 fra https://ndla.no/r/norsk-pb/sprakendring---hva-er-det-og-hvorfor-skjer-det/e85507cc88.
- Meland, Svein I. (2019, 12.april). Engelsk lurer seg inn i norsk grammatikk fra forskning.no. Hentet 25.januar 2026 fra https://www.forskning.no/ntnu-partner-sprak/engelsk-lurer-seg-inn-i-norsk-grammatikk/1325804.
Oppsummer med AI:
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
