Det virker som grammatikken til nordmenn blir verre. Det er flere grunner til dette: vi er mer på nettet, vi leser mer på sosiale medier og blogger enn aviser, vi bruker mer forkortelser og emojis enn å skrive lenger tekster.

Det kan nesten virke som norskferdighetene våre har blitt veldig verre fra engelsktalende innhold og teknologiutvikling.

Vi bruker internett for flere ting: søke opp symptomer, lete etter manualer til produkter, kjøpe ting, osv. og vi får massevis av resultater hver gang. Dette er fordi det er flere på nettet som uttrykker sin mening og ønsker å gi informasjon til andre gjennom kommentarer, forum, blogger, sosiale medier og uavhengige nettsider.

Les om Norges språkhistorie.

Person som googler etter resultater
Søkemotorer som Google er blitt en måte å finne fasit på det vi lurer på. (Kilde: Unsplash)

Fordi det er så enkelt å finne informasjon på internett, omringer vi oss med innhold. Vi har tilgang til så mye tekst og det kommer bare mer og mer fram til internett er ferdig, det ikke er lenger plass i "skyen" eller vi har fått et alternativ for internett.

Nyhetsnettsider, slik som VG og Dagbladet, lar deg søke i et arkiv av publiserte artikler fra de siste årene og det kommer stadig flere og flere artikler. Om du setter det i perspektiv, så har vi tilgang til tusenvis av artikler med bare hjelp av en knapp og dette antallet kommer bare til å øke.

Før pleide publiserte verk å bare skrives av mennesker hadde et talent innen skriving, men nå kan hvem som helst lage en blogg, tweete eller publisere bøker på egenhånd.

Med så frie tøyler, ender vi opp med mange skrivefeil og forkortelser i det vi leser. Dette samt det at vi leser mye mer engelsk enn før kan føre til dårligere norskferdigheter.

Finn ut hvordan du kan skrive et godt essay.

Eeke
Eeke
Matematikklærer
5.00 5.00 (4) kr 150/h
1. kurstime gratis!
Kent
Kent
Personlig trener (PT)lærer
5.00 5.00 (8) kr 350/h
1. kurstime gratis!
Camilla malvine
Camilla malvine
Syinglærer
5.00 5.00 (5) kr 300/h
1. kurstime gratis!
Martin
Martin
Pianolærer
5.00 5.00 (1) kr 350/h
1. kurstime gratis!
Stefan
Stefan
Leksehjelplærer
5.00 5.00 (1) kr 150/h
1. kurstime gratis!
Cecilie
Cecilie
Dramakunstlærer
5.00 5.00 (3) kr 300/h
1. kurstime gratis!
Marija
Marija
Norsk (bokmål) som fremmedspråklærer
5.00 5.00 (2) kr 260/h
1. kurstime gratis!
Lea
Lea
Yogalærer
5.00 5.00 (1) kr 600/h
1. kurstime gratis!
Zhanna
Zhanna
Fransklærer
5.00 5.00 (3) kr 450/h
1. kurstime gratis!
Jakob
Jakob
Matematikklærer
5.00 5.00 (2) kr 250/h
1. kurstime gratis!
Jakob
Jakob
Engelsk - muntlig forståelselærer
5.00 5.00 (4) kr 250/h
1. kurstime gratis!
Aleksandra
Aleksandra
Mindfulnesslærer
5.00 5.00 (1) kr 290/h
1. kurstime gratis!
Anne
Anne
Spansklærer
5.00 5.00 (1) kr 350/h
1. kurstime gratis!
Maria
Maria
Sanglærer
5.00 5.00 (3) kr 350/h
1. kurstime gratis!
Lars
Lars
Kjemi 1 og 2lærer
5.00 5.00 (6) kr 500/h
1. kurstime gratis!
Kevin
Kevin
Økonomilærer
5.00 5.00 (3) kr 200/h
1. kurstime gratis!
Ylva
Ylva
Akvarellmalinglærer
5.00 5.00 (3) kr 300/h
1. kurstime gratis!

Hvorfor er det så viktig å kunne skrive grammatisk korrekt?

Siden vi har muligheten til å uttrykke oss på nett helt fritt, kan det virke som verdien av det norske språk har blitt mindre. Det kan være fordi det er større sjanse for feil i slike mengder med tekst. Det er også blitt mer vanlig å skrive på nett (spesielt for yngre generasjoner) og derfor er skriving blitt sett mer på som et kommunikasjonsverktøy enn en ferdighet som må trenes opp.

Selv om det er bra at flere skriver hver dag, bør skriving være en kunst og en ferdighet som må dyrkes. Skriftlige manuskript er noen av de viktigste kulturgjenstandene i verdens historie og har lært oss så mye om livet i tidligere århundre. Tenk at våre framtidige generasjoner kommer til å lese om kulturen i det 20. århundre og komme over masse skrivefeil og feilaktig informasjon!

Det er så viktig å ta vare på det norske språk så vi ikke mister en så viktig del av vårt lands kultur og historie!

Å lære våre yngre generasjoner å snakke, og spesielt å skrive, godt norsk ikke bare for framtiden av språket vårt som et kommunikasjonsverktøy, men også for framtidens voksne. Ved å hjelpe yngre med norskferdighetene og utvikle kommunikasjonsferdighetene deres og hvordan de ser på skriving, kan vi ende opp med flere kreative mennesker, noe som er viktig for utviklingen av samfunnet.

Person som skriver tekstmelding
Kan teksting ha en negativ effekt på skriveferdighetene våre? (Kilde: Unsplash)

SMS-språk og forkortelser

En annen faktor som kan påvirke våre norskferdigheter er SMS-språk. Dette er et skriftlig språk som vanligvis brukes på nett og består av flere forkortelser, ofte på engelsk.

Populære forkortelser er slik som de engelske «LOL» («laughing out loud» eller «å le høyt»), «OMG» («oh my god» eller «herregud») og «IDK» («I don't know» eller «jeg vet ikke»).

Med slike termer rundt på nettet og i tekstmeldinger, kan man begynne å lure om språket vårt utvikler seg sammen med teknologien og samfunnet.

Det blir sett ned på om voksne eller eldre voksne forsøker å bruke slang eller slike forkortelser, men hvem vet om dette er hvordan vårt språk kommer til å ende opp i framtiden?

Om du legger til emojis, så snakker vi om et helt nytt språk!

Beskrevet av noen som revolusjonært, er emojis en ny måte å uttrykke en følelse eller tanker. Selv om disse bildene har endret hvordan vi tekster, så er det usikkert om alle tolker dem likt. Man kan da begynne å lure om vi er flytende nok i språket til å kunne kommunisere effektivt.

Det er flere som forsker på hvordan emojis brukes i skriftlig kommunikasjon, hvor noen også ser på om hele tekster kan formidles gjennom ikoner og fortsatt bli forstått.

Om dette utvikler seg, kan vi ende opp med en helt ny form for internasjonal kommunikasjon, selv om mange har påpekt at kulturelle og religiøse forskjeller kommer fortsatt til å påvirke tolkningen.

Bli flinkere til å stave med en privatlærer i norsk.

Vi kan være langt unna et internasjonalt språk, men utviklingen i teknologi kan bety at staving blir mindre viktig framover.

Les om hvordan daglige skriveøvelser kan forbedre dine språkferdigheter.

Bør det være mer fokus på staving på skolen?

Vi bør heller fokusere på hvordan utdanning prioriterer staving for de som fortsatt holder på med utdanningen og de som skal til å begynne.

Om man ser bort fra de voksne som fortsetter eller går tilbake til å studere i senere tid, så er det mange som er avhengig av grunnskolen til å lære dem grunnleggende språklige og matematiske ferdigheter. Derfor er det viktig at lærere gjør det de kan for å forbedre staveferdighetene til elevene.

Selv om mange norsklærere har forskjellige strategier for forskjellige klasser, så er det lite lærerne kan gjøre om en elev faller av underveis. Dette er fordi tiden til timen skal brukes på et bestemt pensum, rettet mot eventuell tentamen eller eksamen på slutten av semesteret.

For eksempel i Frankrike er det slik at om en elev ikke er på nivået læreren forventer, kan de holdes tilbake for «redoublement» (på norsk: gjentakelse) til de kan vise at de har nok forståelse innen både faget og kommunikasjonsferdigheter generelt. Dette gjelder også for lese- og skriveferdigheter på nivået til elevens aldersgruppe.

Dette kan kanskje virke litt drastisk, men denne metoden forsikrer at alle elever utvikler minimumskravet av språklige ferdigheter for deres aldersgruppe. Det betyr også at alle elever får de samme mulighetene og ingen ender opp med å ikke få hjelpen de trenger på grunn av utilstrekkelige ressurser.

Eple og bøker på pult
Det er viktig å utvikle gode språklige ferdigheter på skolen. (Kilde: Unsplash)

Noen er kanskje enig i at Norge trenger et helt nytt utdanningssystem som også tar hensyn til problemer slik som elever med spesielle behov, og at de også tar hensyn til mental helse og andre ting som kan påvirke elevens evne til å utvikle grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving.

Tid for endring

Selv om vi fortsatt har flere elever med høye karakterer, er det mange unge og vokse som ikke får den hjelpen de trenger.

Utdanningsforskning skrev i 2019 hvordan norsk har blitt påvirket av engelsk de siste årene og grammatikken vår har blitt verre. Denne avnorskingen kommer hovedsaklig fra hvor mye engelsk innhold vi er omringet av. Engelske fraser og lånord er blitt en større del av det norske språk enn noensinne.

Det er viktig at Utdanningsdirektoratet fortsetter å jobbe med å forbedre utdanningssystemet, spesielt med tanke på hvordan Internett og teknologi påvirker elevenes språkferdigheter.

Her kan du finne flere artikler om hvordan du kan forbedre skriveferdighetene.

Trenger du en lærer i ?

Likte du artikkelen?

5,00/5, 1 votes
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.