Så du er interessert i økonomiske teorier og modeller?
Om du tar økonomifag på videregående, som samfunnsøkonomi, eller er på dine første studieår på universitetet, forventes det at du har kjennskap til en rekke økonomer, og i tillegg at du forstår teoriene de legger frem.
Selvsagt er du på skolen for å lære, men det er lett å kjennet presset om å kjenne til et vidt spenn av økonomiske teorier. Dessuten føler du kanskje at du bør vite hvordan viktige økonomer, fra Keynes til Ricardo, stiller seg til dem.
Privatundervisning er en god måte å sikre at du henger godt med i faget og er klar til å briljere på eksamen. Men det er mange måter å supplere undervisningen på, for eksempel
- å lese verkene til viktige økonomer
- å lese aviser for å få med seg aktuelle økonominyheter og problemstillinger
- å lære mer om de store økonomiske tenkerne selv
For å gi deg en pangstart på egenstudiene har vi laget lister over noen av de viktigste økonomiske teoriene, tenkerne og krisene enhver økonomistudent eller elev på økonomi kurs bør kjenne til.
Ti av historiens mest innflytelsesrike økonomer
Du har sikkert hørt mange av disse navnene på skolen, men det er nok å ta av.
Blant de store tenkerne som har vært med på å utforme de økonomiske systemene i dagens samfunn, kan vi blant annet nevne
- John Maynard Keynes
- Milton Friedman
- Adam Smith
Keynes og Friedman navn man må kjenne til som økonomistudent. Kontrasten i deres syn på hvordan økonomien bør styres, danner et viktig bakteppe for utviklingen av den økonomiske politikken som har dominert 1900-tallet.
Keynes og hans meningsfeller argumenterte for regulering av markedet og inngripen fra styresmaktene for å unngå store bølgetopper og -daler i økonomien. Hans arbeid har lagt store eller av grunnlaget for dagens makroøkonomi.
Friedman, derimot, hadde stor tro på det frie markedet, og plasserte seg derfor i opposisjon til Keynes. Stemmen hans klang kanskje ikke fullt like høyt som Keynes', men han fikk likevel en rekke følgere som arbeidet videre med ideene hans og fortsatte å kjempe for frimarkedskapitalismen.
Det er viktig å merke seg at faget økonomi er fullt av økonomer med vidt forskjellige syn på hva som er god økonomisk politikk.
Det fører til en rekke konflikter, blant annet
- om kapitalisme eller sosialisme er den beste økonomiske modellen
- om markedene i større grad burde reguleres, eller om en laissez-faire-tilnærming er mer effektiv
Uansett hvor du selv står, gjør du klokt i å lese bredt i steder for å holde deg til din egen boble. Med kjennskap til vidtspennende ideer er du mye bedre rustet til å utvikle dine egne reflekterte og nyanserte synspunkter.
Ikke minst er det fullt mulig å hente interessante synspunkter ut fra et stoff du er sterkt uenig i.
Om du trenger hjelp til å forstå et tema bedre, kan du alltids ta kontakt med en privatlærer fra Superprof.
De viktigste bøkene om økonomi
Vi lærer alle forskjellig. Noen liker best å snakke, andre å lytte, og andre igjen å lese.
Det finnes en rekke bøker om økonomi å velge blant. Noen gir brede, tilgjengelige innføringer i faget, mens andre tilbyr spesifikk nisjeinformasjon.
Det finnes noe for deg der ute, uansett om du vil
- lese en bok om atferdsøkonomi
- lære mer om økonomihistorie
- forstå hovedprinsippene i makroøkonomi
Om du er interessert i atferdsøkonomi, for eksempel, bør du sjekke ut Tenke, fort og langsomt av Daniel Kahneman. Han er utdannet psykolog. I boka legger han frem flere tiårs arbeid, og han argumenterer for at vi mennesker er ganske så irrasjonelle – også når det gjelder måtene vi driver økonomien på.
Om du vil se bakover i tid og lære av gamle mestre, hvorfor ikke slå på stortromma og lese Adam Smiths Nasjonenes velstand? Denne boka dekker temaer som det frie markedet og arbeidsdeling.
Om du tar deg tid til å lese mye forskjellig, vil ikke bare forståelsen din for økonomifaget øke – det samme vil sannsynligvis interessen din gjøre.
Uansett om du er enig med Marx eller ei, for eksempel, kan du utvide forståelsen din av både sosialisme og kapitalisme ved å lese hans verk Det kommunistiske manifest og Kapitalen. Det gir et helt annet inntrykk å lese en tenkers egne formuleringer og argumenter i sin helhet enn å få dem gjenfortalt i en lærebok.
Kjente eksempler på finanskriser
Selv om det er viktig å kjenne godt til fagets sentrale tenkere og deres verk, er det også spennende å ta en nærmere titt på tilfellene der det har gått skikkelig galt.
Det finnes mange nylige finanskriser vi kan vise til – et åpenbart eksempel er finanskrisen i 2008 – men økonomisk kollaps er på ingen måte noe nytt fenomen.
For eksempel var det flere betydelige kollapser og boblesprekker på 1700-tallet, som
- Mississippi-boblen på 1700-tallet
- den franske revolusjonen i 1789
Om du ser nærmere på noen av disse krisene, vil du kanskje se at det begynner å danne seg mønstre og at lignende situasjoner går igjen.
Ikke minst kan du lære om hvordan en krise kan snus og økonomien kan komme på fote igjen.
Men om du skal fokusere på én finanskrise, er det fristende å anbefale den store, velkjente depresjonen fra 1929. Krisen kalles også "de harde 30-åra", et navn som reflekterer at den på langt nær var over ved årsskiftet 1929–30.
Denne krisen begynte med et krasj på Wall Street i New York, og bredte seg snart til store deler av verden. Den fikk også konsekvenser i Norge, blant annet med økt arbeidsledighet, men satte enda dypere spor i mange andre europeiske land.
Krisen er veldokumentert og diskutert i det vide og brede, noe som betyr at det finnes masse gode analyser av hva som egentlig skjedde.
Kjente økonomiske teorier
Det kan være interessant å lese om livet til de store økonomene du kommer over på studiet.
Likevel: For en med interesse for økonomi er det lite som slår det å lese om teoriene de la frem, bakgrunnen for dem og eventuelt effektene de fikk.
Om du leser deg opp på de viktigste økonomiske teoriene, vil du
- få en mye bedre forståelse av viktige skikkelser innenfor økonomifaget som Keynes, Friedman og Smith
- bli godt kjent med en rekke konsepter innenfor økonomi, som laissez-faire-økonomi og spillteori
- forstå hvilke skoler de forskjellige økonomene hørte til innenfor
Noen økonomiske modeller og konsepter som har vært relevante og aktive i århundrer – klassisk økonomi, med Adam Smith som fars- og gallionsfigur, er et eksempel på dette. Andre teorier er noe nyere, men minst like interessante og fruktbare som de teoriene Smith la frem:
- Keynesiansk økonomitenkning
- Milton Friedmans monetarisme
- Marxisme, og spesielt Karl Marx sin kritikk av kapitalistiske systemer
Vi har også enda nyere teorier som har fått fotfeste de siste tiårene. Blant disse kan vi nevne spillteori og prospektteori.
Spesielt prospektteori har vært viktig for å utvikle forståelsen vår av forbindelsen mellom økonomien og den menneskelige atferden. Den utfordrer tanken om at mennesket alltid er i stand til å ta rasjonelle økonomiske avgjørelser.
Selv om du vil utvikle dine egne meninger og preferanser, er det viktig å unngå å fange seg selv i et hull der man bare tar inn argumentene fra én side av saken. Det er en dårlig taktikk for en som ønsker å bli en reflektert, åpen og belest økonom.
Dette vil skjerpe din analytiske tenkning og bidra til å gjøre deg selvstendig. Ikke minst får du et godt bilde av din egen plass på fagfeltet, og gode sjanser for å stake ut en retning for karrieren din.
Det vil dessuten gi deg et godt oversiktsbilde over økonomifeltet i dag. For hva er egentlig dagens økonomer mest opptatt av?
- Inflasjon?
- Arbeidsløshet?
- Økonomisk politikk?
Med all din nyervervede kunnskap er du dessuten godt rustet for eksamenssesongen.
Om du likevel ønsker ekstra hjelp til forberedelsene, eller om du trenger mer kunnskap om en bestemt økonom, for eksempel Stiglitz, bør du vurdere å ta kontakt med en privatlærer i økonomi.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
