Når du lærer deg engelsk som fremmedspråk, vil du på ett eller annet tidspunkt være nødt til å velge mellom den britiske og den amerikanske skrivemåten.

Det ene valget er ikke bedre enn det andre, dette er først og fremst avhengig av din situasjon og personlige preferanse.

Hvilket valg som er best for deg er også avhengig av hvor og hvordan du tenker å bruke språket. Sikter du mot en jobb eller videre engelskstudier i London, kan det være lurt å dirigere seg mot britisk staving. Med det sagt er det mange som velger å hode seg til den amerikanske skrivemåten, ettersom det gjerne er denne vi ser aller mest til i media.

Stavingen i US-engelsk kan også sies å være lettere og mer fonetisk en UK-staving. Dette kan gjøre det litt lettere å bli flytende i skriftig engelsk.

Amerikansk staving har nemlig blitt tilpasset ordenes uttale, noe som gjør at det er lettere å gjette hvordan ordene skal skrives.

Mange av forskjellene mellom amerikansk og britisk engelsk er riktignok subtile. Ofte er det bare snakk om å bytte ut eller ta bort en bokstav.

Andre forskjeller er mer iøynefallende. Det hender at man bytter ut flere av bokstavene i ordet, og av og til byttes ordet ut med et helt annet.

Amerikanerne tok seg en del friheter med det engelske språk, noe som kan virke forvirrende for folk i Storbritannia, Sør-Afrika og Australia ettersom disse følger de opprinnelige reglene i UK-engelsk.

Heldigvis er ikke forskjellene mellom amerikansk og britisk engelsk så store at de skaper forvirring. Det viktigste er egentlig å være konsevent i bruken når du skriver selv. Forskjellene hindrer ikke engelskspråklige på ulike sider av Atlanterhavet i å konsummere den andres litteratur, filmer og serier uten problemer.

Ønsker du leksehjelp i engelsk?

Hvorfor engelsken forandret seg

Variasjonen mellom amerikansk og britisk engelsk er egentlig et ganske nytt fenomen.

Det engelske språk ble født på De britiske øyer, som ligger nær de andre nord-europeiske landene.

England og Storbritannias geografiske posisjon har hatt mye å si for utviklingen av det engelske språk. Plasseringen i forhold til Frankrike og Skandinavia gjorde England til et det perfekte mål for erobrere fra alle kanter.

Disse erobrerne brakte med seg sine egne språk og dialekter over havet og den engelske kanal. Dette førte til stor latinsk og fransk innflytelse, særlig i kjølvannet av normannernes innvasjon i 1066. Fra Skandinavia kom nordiske bølger som satte et germanisk preg på språket.

England har altså vært en ordentlig smeltedyngel for ulike språk gjennom historien.

Fra erobrerne sin side hadde det vært høfligere å tilpasse seg landets eget språk da de kom dit. I stedet ble det heller slik at engelskmennene tok til seg de fremmede ordene og begynte å blande dem med sine egne. Slik ble engelsken fusjonert med de nyankomne språkene.

Hver invasjon brakte med seg en egen liten språkrevolusjon, så det engelske språket har vært gjennom mye!

Dette ser vi selvfølgelig fortsatt sporene av – spesielt når det kommer til engelsk staving.

Ta ordet "teater" for eksempel. Franskmennene staver det "théâtre" og britene skriver "theatre",  noe som ligner veldig. Amerikanerne, på den annen side, har valgt å skrive "theater". Vi ser at de har byttet om de to siste bokstavene, slik at ordet uttales mer likt som det uttales.

Men hvordan foregikk egentlig denne amerikaniseringen av engelske skrivenormer? Hvordan ble de amerikanske stavereglene standardisert?

Dette skjedde i stor grad gjennom en kjent ordbok, hvor nye, forenklede versjoner av engelske ord ble publisert. På dette tidspunktet var denne ordboken den eneste formelle referansen folk hadde for å se hvordan ordene skulle staves.

Det er Noah Websters ordbok vi snakker om her. Webster, født i Connecticut i 1758, var en amerikansk leksikograf.  Han var uenig med den tilsynelatende vilkårlige måten engelske ord ble skrevet på, og ønsket å forenkle dette for å harmonisere engelsk skriftlig med engelsk muntlig.

Websters motivasjon var riktignok ikke bare lingvistisk, det lå også en politisk vilje bak publiseringen.

USAs 13 kolonier erklærte seg uavhengige av Storbritannia i juli 1776. Dette bante vei for en egen, amerikansk versjon av det engelske språket.

Noah Webster likte ikke at det bare ble brukt britiske tekstbøker og læreressurser i det  amerikanske skolesystemet. Det var i 1783, i kjølvannet av frigjøringen fra britene, at han først la frem forslaget om de nye rettskrivingsreglene.

Websters arbeid ble omsider publisert under navnet American Spelling Book, og fikk stor suksess over natten hos den amerikanske befolkningen.

Siden den gang har innholdet i Websters ordbok blitt sett på som standard for rettskriving i USA.

Ulvetegning fra Noah Websters ordbok
Utdrag fra Noah Websters illustrerte bok om staving. (Kilde: Visualhunt)

Noah Webster og ønsket om enklere staving

Webster la altså frem en hel rekke forslag til endringer i hvordan det engelske språket ble brukt i USA.

Mange av av ideene ble som sagt godkjent og anvendt med det samme. Andre var mindre populære...

En av Websters mindre populære ideer var å bytte ut bokstaver i visse ord med bokstaver som speilet ordets uttale. I denne sammenheng ble "laugh" byttet ut med "laf", speak med "speek" og "prove" med "proov". I dag ser disse forslagene temmelig morsomme ut.

Likevel, mange lignende forslag slo faktisk gjennom. Vi ser for eksempel at dagens amerikanere skriver "plow" i stedet for britiske "plough", og "draft" i stedet for "draught".

Webster hadde også et stort ønske om å fjerne stumme bokstaver fra ord hvor de ikke hadde noen ordentlig funksjon i uttalen.

Et av de vanligste eksemplene på dette er den stumme u-en i ord som "flavour", "honour" og "vapour".

Også denne forandringen var et forsøk på å gjøre det lettere for fremmedspråklige å finne ut hvordan engelsk skulle uttales, og ikke minst lettere for engelskspråklige å stave ordene i språket.

Webster ønsket også å kvitte seg med andre stumme bokstaver som a-en i "bread", og i-en i friend.  Disse ordene har altså beholdt sin originale skrivemåte.

Men det var mange bokstaver Webster så på som unødvendige. Også doble konsonnanter fikk gjennomgå. I engelsk er det nemlig ikke alltid så åpenbart om det er én eller to konsonnanter som skal til.

Webster fremmet enklere  versjoner av britiske ord med doble konsonnanter, noe som førte til at "travelling" ble til "traveling", "counsellor" ble til "counselor" og "fuelling" til "fueling".

Forandringer som disse ble også utvidet til andre bøyninger og ordklasser.  I USA skriver man derfor også "traveled" i stedet for "travelled", og "traveler" i stedet for "traveller".

I tillegg til alt dette ønsket Webster å fjerne fremmede stavelser som ikke gav mening fonetisk. Dette førte for eksempel til endringen fra britisk-franske "analogue" til "analog".

Lær deg engelsk staving: amerikansk vs engelsk

Avvik mellom amerikansk og britisk engelsk er spesielt tydelig i ord fra medisinen og biologien.

Medisinsk termonologi har ofte sine røtter i gresk, og dermed besitter de ofte "fremmede" bokstavkombinasjoner.

Her snakker vi først og fremst om vokalkombinasjoner som vi ellers ikke ser noe til i engelsk staving. Under ser du noen eksempler på hvordan amerikansk engelsk har blitt forenklet, mens britisk engelsk har holdt seg trofast til ordets etymologiske røtter.

UKUSA
PaediatricianPediatrician
OestrogenEstrogen
AnaemiaAnemia

Det er vel egentlig ganske forståelig at disse forandringene ble gjennomført?

I dagens vitenskapelige verden er begge variantene akseptert.

 

Plantetegning
Terminologi fra biologien og medisinen har beholdt sine opprinnelige, etymologiske røtter i britisk engelsk (Kilde: Visualhunt).

En annen hovedforskjell mellom amerikansk og britisk engelsk ser vi i bøyningen av verb i fortid.

For å bøye regelrette verb i perfektum partisipp, legger man som oftest bare til suffiksen "-ed". Slik blir "play" til "played", "stay" til "stayed" og "talk" til "talked" i fortid.

Når det kommer til uttalen av disse bøyningene, er det verdt å merke seg at "ed" av og til høres ut som en "d", mens den andre ganger blir til en "t".

Dette poenget forklarer også den neste ulikheten, forskjellen melllom britiske "learnt" og "dreamt" og amerikanske "learned" og "dreamed". I dette tilfellet har engelskmennene faktisk valgt å stave ordene slik som de uttales på britisk engelsk.

Valget mellom ulike fortidsbøyninger som disse har mest å gjøre med personlig preferanse. Husk likevel at de ulike endelsene påvirker ordenes uttale. Når det kommer til "learnt" og "learned", er de bare ordenes endelse som høres forskjellige ut. Med "dreamt" og "dreamed" derimot, er forskjellen mer tydelig. Her høres den britiske versjonen ut som "drempt", mens den amerikanske utales noe lignende "dreemd".

En annen forskjell som påvirker hele kategorier av ord gjelder verb med endelsene "-ise" på britisk engelsk, og "-ize" på amerikansk engelsk.

Slik ser det ut i praksis:

UKUS
CategoriseCategorize
PrioritisePrioritize
OrganiseOrganize

Dette er ikke en dramatisk forskjell, men iøynefallende er det likevel, og det er lurt å være konsekvent når man skal skrive disse ordene.

Vi ser en liknende tendens i ord som i britisk engelsk ender på "-nce", mens de i amerikansk engelsk ender på "nse". Dette er en forandring som lett lar seg overse. Den er så subtil at også engelskmenn gjør "feil" og tar i bruk den amerikanske skrivemåten.

UKUS
OffenceOffense
DefenceDefense
LicenceLicense

Andre forskjeller er mindre subtile.

For eksempel, britene skriver ut en "cheque", mens amerikanerne skriver ut en "check".

Dette er en av de endringene som ble gjort for å bli kvitt den franskaktige u-endelsen for å gjøre ordet mer fonetisk.

Blomster i alle regnbuens farger.
Colour eller color? (Kilde: Visualhunt).

Når du lærer engelsk som fremmedspråk, har det ikke så mye å si om du velger å holde deg til amerikanske eller britiske rettskrivingsregler.

Vi anbefaler likevel at du velger deg ett skrivesystem og holder deg til det.  Dette vil la deg fokusere på de andre områdene av engelsklæringen din, muntlig fremstillingsevne, lytte- og samtaleferdigheter, lesing..

Det kan også være lurt å velge ett engelsk system i språklæringen din generelt, ettersom amerikansk og britisk engelsk har ulike uttrykk og også kan variere litt i grammatikken.

Dersom du lærer deg engelsk av en konkret grunn eller med et spesifikt mål i bakhodet, er det spesielt lurt å velge seg ett system og holde seg til det.

La oss si at du vil bli bedre i engelsk for å bli ordentlig flytende i språket og være i stand til å undervise for British Council. I dette tilfellet vil det selvsagt være best å prøve å holde seg til ressurser på britisk engelsk. Dette inkluderer grammatikkoppgaver, å lære seg nytt vokabular og innarbeide nye ord i samtaler, og ikke minst å venne seg til hvordan britene uttaler ord. Det kan også være en god idé å øve seg på "tongue twisters"!

Du vil ellers kunne finne oppgaver på nett som kan hjelpe deg å jobbe spesifikt med forskjellene i britisk og amerikansk engelsk.

For å venne deg til engelsk uttale er det en god idé å se på filmer og serier fra engelskspråklige land. Setter du på undertekster vil det også hjelpe deg med stavingen og gjøre det enklere for deg å koble uttalen til skrivemåten. Kombiner dette med skriveoppgaver på engelsk, og se hvor raskt fremgang du får!

En kombinasjon av øvelser i lytting, lesing og skriving vil ta deg svært langt på veien mot flytende engelsk og lære deg en hel del som ordboken ikke kan hjelpe deg med. Det kan også være lurt å evaluere nivået sitt for å finne passende oppgaver.

Vi har alle våre egne grunner til å lære oss et språk. Uansett hvilken motivasjon som står bak engelsklæringen din – ikke glem å nyte prosessen, steg for steg.

 

Trenger du en lærer i Engelsk?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Amanda