Ordboken er uunværlig når du lærer deg et språk. Dette gjelder selvfølgelig når du lærer deg et fremmedspråk, men ordboken er også et verdifullt hjelpemiddel for gode skrive- og leseferdigheter på ditt eget morsmål. Er du i gang med privat engelskundervisning, er ordboken den ultimate kompanjong!

Ordbøker kan brukes til så mangt. De lar deg sjekke stavingen din, slå opp definisjonen av et ord, finne ut av et ords etymologiske opprinnelse og selvfølgelig finne riktig oversettelse av et ord på et annet språk.

Men en ordbok er ikke bare en ordbok!

Ordboken – spesielt den engelske, har en rik og fascinerende historie. Det hele begynte med glossarer eller ordlister som ble brukt av kirkegjengere for å oversette bibelen fra latin til engelsk.

I nyere tid har ordboken spesielt blitt brukt for å etablere nye ord og regionale variasjoner av diverse ord og uttrykk.

Det finnes mange ulike typer ordbøker. Noen av dem har helt enkelt som formål å vise deg stavingen av et ord (og hvorvidt det eksisterer), kort og greit uten noen omstendig definisjon. Andre ordbøker vil gi deg mer detaljert innsikt i hvordan ordet brukes, med eksempler, synonymer og så videre.

Når du lærer deg engelsk kan det være en god idé å bruke en enspråklig engelsk ordbok i tillegg til din tospråklige. På denne måten vil du etter hvert lære språket ut fra seg selv, i stedet for å bare se på nye ord som oversatte ord. Dette vil gi deg dypere forståelse av det engelske språk.

Hva som er riktig valg av engelsk ordbok er først og fremst avhengig av dine egne mål og behov. Ønsker du å styrke de akademiske skriverferdighetene dine, eller er du ute etter et hjelpemiddel for å hjelpe barna med engelsk? For å hjelpe deg har vi satt sammen en liten guide til engelske ordbøker. Her vil du få oversikt over de ulike variantenes historie og bruksmåter, og hvordan du som engelskstudent kan ta i bruk de ulike ordbøkene på best mulig måte.

En hånd blar i en ordbok.
Hvilken ordbok bør du skaffe deg? (Kilde: Visual Hunt)

Den engelske ordbokens histoire

De første ordbøkene vi vet om skal ha blitt brukt i det som idag er Syria, rundt 2300 f.Kr. Her snakker vi om tospråklige ordlister nedskrevet på tavler.

Tavleformatet hindrer oss ikke i kunne kalle dette en ordbok, ettersom ordlisten ble brukt til å oversette og forstå tekster på samme måte som vi bruker ordbøker i dag. De første formelle ordbøkene ble ikke utgitt før flere tusen år senere.

I Europa i middelalderen var latinske ordlister blant de første bøkene som kom på trykk. Disse ble brukt for å forstå og kunne interpretere tekster fra bibelen.

Enspråklige og tospråklige ordbøker ble etter hvert svært populære over hele verden, og det av en hel rekke ulike grunner.

Med årene utviket ordlistene seg og det ble etablert klarere ideer om hva en ordbok skulle være. Nye typer ordbøker oppstod og det ble publisert alt fra generelle ordlister til etymologiske referansebøker. Mange hadde gode ideer til ordbøker som de kjempet om å få gjennom hos den britiske befolkningen.

Den første store enspråkige ordboken var den italienske Vocabolario degli Accademici della Crusca, utgitt i 1612. Académie française fulgte i italienernes fotspor og ga ut den første franske ordboken i 1694. I 1755 ble Samuel Johnsons store engelske ordbok utgitt.

Samuel Johnsons ordbok ble regnet for å være svært nyttig og brukervennlig, og den satte raskt standarden for hva en engelsk ordbok skulle være.

Johnsons glansdager tok derimot slutt når Oxford University Press utgav en splitter ny ordbok i form av en rekke kortere volymer i 1884.

Oxfordordboken, som det tok 50 år å fullføre, er nå viden kjent, også i Norge, som the Oxford English Dictionary. Fortsatt i dag regnes den for å være den mest omfattende og pålitelige engelske ordboken.

Oxfordordboken er ikke bare en ordbok, det er en slags massiv guide til det engelske språk, helt fra middelalderens mellomengelsk til moderne slang. Den gjennomgikk en revisjon i 1989, men språket utvikler seg raskt som bare det, og en ny utgave er allerede på vei.

Oxfordordboken har ellers tilpasset seg vårt moderne samfunn og tatt i bruk moderne teknologi for å utvikle en solid nettordbok, tilgjengelig for engelskspråklige og engelskstudenter over hele verden.

Den første amerikanske ordboken ble publisert av Noah Webster i 1806. Denne ble utgitt i kjølvannet av den amerikanske frigjøringen, med mål om å forenkle stavemåten å få den til å reflektere uttalen bedre.

Det var ikke alle forslagene hans som slo gjennom, men hvis du ser på forskjellene mellom amerikansk og britisk engelsk, er det tydelig at Webster hadde stor innflytelse på språket.

Websters arv lever idag videre i The Merriam-Webster Dictionary.

 

Leirtavle med inskripsjoner.
Hvordan så de første ordbøkene ut? (Kilde: Visual Hunt).

En egen ordbok for enhver anledning

Vi ser fortsatt spor av de bibelske glossarene og tospråklige tavle-ordlistene i dagens ordbøker.

På samme måte som i de tidligere variantene, er dagens ordbøker orientert mot brukerens konkrete behov.

Vi kan dele ordbøker inn i familier, rangert etter bruksmetode, hvilken typeinformasjone de kan gi oss, måten informasjonen overføres på og hvor informasjonen er funnet.

I første omgang kan vi dele ordbøker inn i to hovedkategorier: preskriptive og deskriptive ordbøker.

Preskriptive eller normative ordbøker definerer ord og forklarer bruken av dem, basert på hva som antas å være riktig, korrekt. Det innebærer at de ikke nødvendigvis tar stilling til ulike betydningsvariasjoner i den faktiske bruken av ordene, men fokuserer på opprinnelig mening og bruk.

Deskriptive eller beskrivende ordbøker definerer ord på grunnlag av hvordan de faktisk blir brukt av fok i hverdagen, selv om det ikke samsvarer med den "korrekte" definisjonen.

De fleste av dagens ordbøker kan regnes som deskriptive. Disse tilbyr gjerne en kombinasjon av korrekt bruk av ordet ved siden av moderne alternativer markert som "uformelt", "muntlig", eller "vulgært". I engelske ordbøker blir mer uformelle varianter gjerne kategorisert som "informal" eller "vulgar".

Hvorvidt en ordbok er tospråklig eller enspråklig har selvfølgelig mye å si for hvordan du bruker den.

En tospråklig ordbok lar deg oversette ord og gi deg informasjon om substantivets kjønn og verbets transitivitet. Mer detaljerte ordbøker vil også kunne gi deg nyttig informasjon om uregelmessige verb. Det sier seg selv at slike tospråklige ordbøker er veldig nyttige når man lærer seg et fremmedspråk!

En enspråklig ordbøk holder seg innenfor ett eneste språk. Denne begrensningen gjør den riktignok spesielt interessant, ettersom du i enspråklige ordbøker vil finne mer inngående og nyanserte definisjoner, synonymer og uttaleregler. Enspråklige ordbøker er spesielt nyttige når du ønsker å formulere deg så presist som mulig eller variere vokabularet ditt.

Men enspråklige ordbøker er kanskje ikke så monolingvale som en skulle tro. Blant et ords synonymer og variasjoner er det vanlig å finne låneord fra andre språk. I en enspråklig engelsk ordbok vil du for eksempel kunne finne franske ord som "cliché".

Vi har satt sammen en oversikt over ulike typer ordbøker og informasjonen de kan gi deg, så vel som hvilke bruksmåter de har.

  • Generell og allmenn ordbok 

De fleste av ordbøkene der ute faller under denne kategorien. Denne typen er mye brukt ettersom den kan gi deg mangfoldig informasjon om dagligdags språkbruk og vanlige ord.

Noen generelle ordbøker gir deg inngående, detaljerte definisjoner av ordene, med informasjon om etymologiske røtter og uttale. Andre går rett på sak og gir deg en en enklere (men som oftest ganske presis) definisjon av ordet du slår opp.

Noen ord er flertydige og har beslektede betydninger. Dette kalles polysemi. Det varierer litt hvordan ordbøkene behandler slike ord. I noen vil du se flere definisjoner satt opp under samme ord, mens andre vil dele dem opp i individuelle punkter med egne definisjoner.

Valg av generell ordbok er opp til smak og behag, men det er vanlig å ha en mer inngående (og tyngre) ordbok stående i bokhyllen, i tillegg til en mer tilgjengelig lommeordbok for dagligdags bruk.

Et annet alternativ er ordbøker på internett. Verdensveven har gjort det enkelt å få tilgang til interessant språkinformasjon – spesielt om engelsk.

  • Synonymordbok

En synonymordbok eller tesaurus lar deg slå opp et ord og finne relaterte ord med liknende betydning. Disse er spesielt nyttige når du ønsker å være presis og velge ordet ditt med omhu, eller når du er på utkikk etter en mer eller mindre formell variant av et ord.

En synonymordbok er det perfekte valg når du er på utkikk etter et bedre, mer passende ord.

  • Spesialordbok

Denne sorten er kanskje ikke like relevant i hverdagen, men den er desto mer nyttig når du jobber med et spesielt område og er på utkikk etter særskilte begreper og fagtermonologi. Spesialordbøker gir deg altså oversikt over en begrenset del av et språks vokabular.

Eksempler på spesialordbøker er fagordbøker som medisinske, juridiske, geologiske eller filosofiske ordbøker.

Spesialordbøker er ofte enspråklige, men de kan også være tospråklige og dermed sikre deg en konsis og korrekt oversettelse.

  • Glossarer eller vokabular

En glossar er en alfabetisk ordliste som helt enkelt gir deg definisjonen av et ord. Disse ordene er ofte knyttet til en spesiell kontekst eller et fagområde. Du finner dem for eksempel ofte på slutten av en bok.

Glossarer kan ha en del til felles med spesialordbøker, ettersom de tar for seg et spesifikt område av språket eller har som funksjon å forklare ordene i et spesifikt verk.

  • Enspråklige "learner's dictionnaires" 

Språklæring er mer enn å oversette ord du allerede kan fra ett språk til et annet. Etter hvert som du blir flinkere i språket, er det en god idé å gå over til slike enspråklige ordbøker og lære deg engelsk på engelsk! Det er store sjanser for at dette vil  sette fart på læringen og styrke språkforståelsen din betraktelig.

 

Universitetet i Oxford, England.
Oxfordordboken har satt standarden for hvordan en engelsk ordbok skal være (Kilde: Unsplash).

Valg av riktig ordbok når du lærer engelsk

Din første engelske ordbok var eller vil nok være en tospråklig én. Dette er det rette valget når du bare kan det grunnleggende i språket, og den vil være til stor nytte når det kommer til å sjekke rettskriving og kvitte seg med stavefeil.

Etter hvert som du får mer kontroll på språket, burde du gå over til en enspråklig engelsk ordbok.

Når det kommer til valg av en slik ordbok, er det viktig å spørre seg selv hvilken type engelsk du ønsker å lære deg.

Engelsk er et språk med nasjonale og regionale variasjoner, men da først og fremst mellom britisk og amerikansk engelsk. På dette tidspunktet i språklæringen vil det være viktig å velge seg en type engelsk og holde seg til den, slik at skrivingen din blir konsekvent.

Her vil valget være avhengig av situasjonen din og hva du ønsker å få ut av språket.

Engelske "monolingual learner's dictionaires" skal ikke være vanskelige å få tak i, og du vil finne mange solide alternativer hos de største engelske forlagene.

Mange av disse har også egne nettressurser spesialdesignet for engelsklæring. Sjekk ut Oxford eller Cambridge Dictionaries, eller språklæringsappen till OED.

Apper som denne gjør det praktisk og lettvint å forbedre engelsken sin når og hvor du måtte ønske. Bruk dem til å øve deg på rettskriving, uttale og kunnskap om ord og uttrykk ved hjelp av grammatikkoppgaver, quiz og evalueringstester som lar deg få oversikt over fremgangen din. Alt dette vil hjelpe deg å bli flinkere i engelsk muntlig og skriftlig, og oppnå bedre flyt i språket generelt. De vil også kunne hjelpe deg med forberedelsene til TOEFL og IELTS.

Hvilken ordbok (eller hvilke ordbøker) du velger når du lærer deg engelsk er egentlig helt opp til deg, dine mål og preferanser. Du vil nok også se at behovene endrer seg etter hvert som du blir bedre eller ønsker å utforske nye deler av språket. Det er derfor flott at det finnes en egen type ordbok for ethvert behov!

Ikke glem å supplementere engelskæringen din ved å se på film.

Er du på utkikk etter hjemmeundervisning eller ekstraundervisning  i engelsk? Superprof har privatlærere over hele Norge.

 

Trenger du en lærer i Engelsk?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Amanda