Med sin internasjonale status og overkommelige verbbøyning, er engelsk et strålende språk å lære seg, enten du lærer det gjennom privattimer på internett eller ansikt-til-ansikt.

Å forbedre lese- og skriveferdighetene sine er alltid en fordel, uansett hvilket språk du lærer. Du vil se raskere fremgang og merke at flyten blir bedre, noe som er svært motiverende. Sett i en større sammenheng, kan man også si at du vet å lære språket også bidrar til å fremme gode interkulturelle relasjoner.

Men også det engelske språket har sine utfordringer, og da spesielt én som har tendens til å skape en del slit og strev, både for dem lærer engelsk som fremmedspråk og dem som allerede har det som morsmål.

Luringen er engelsk staving.

Stumme bokstaver som gjør det vanskelig å vite hvordan du skal uttale nye ord du lærer, og en rekke varierende uttalemåter for ord som ender med o-u-g-h – det engelske språk er ikke akkurat fonetisk.

Bare det at ”tough” rimer med ”rough”, men ikke med ”though” er nok til å gjøre en svimmel.

I engelsk har vi stumme bokstaver som ikke uttales selv om de står der på arket.

Eksempler på bokstaver som ikke utales er  k-en i  ”knife”  og ”knead”, så vel som g-en i ”gnarl” og ”gnat”.

Ikke engang ordbøkene er enige når det kommer til hvordan visse ord bør staves, og hvorvidt sammensatte ord som ”makeup” burde skrives som ”make-up” med bindestrek i seg.

Hva er det som gjør engelsk staving så interessant? Det er nok en kombinasjon av engelskens opprinnelse og nyere varianter av språket som har oppstått gjennom bruken i Nord-Amerika.

Engelsk kom til verden som en del av den germanske språkfamilien, som den teknisk sett fortsatt tilhører.

Du har kanskje hørt om det norrøne språkets innflytelse på engelsk under vikingtiden. Ifølge Språkrådet var ordene som vikingene tok med seg såpass hverdagslige at de ikke spiller en viktig rolle i dagens stavebesvær.

For å forklare forholdet mellom staving og uttale i engelsk, kan det være lurt å ta en titt på tidlig latinsk og fransk innflytelse.

Bayeux-teppet og Vilhelm Erobreren.
Bayeux-teppet viser Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066 (Kilde: Visual Hunt).

 

Da normannerne erobret England i 1066, tok de med seg en latinsk bølge over kanalen. Denne latinske innflytelsen skulle vise seg å få langvarig innvirkning på engelsk språk og samfunn.

Å lære seg engelsk som fremmedspråk handler ikke bare om å perfeksjonere konversasjonssevnene, lytteforståelsen og slangbruken for så å imponere med disse i engelsktimene.

Når du tar engelskkurs, er det faktisk ikke alfa og omega å snakke språket flytende.

Å lese og skrive godt er en kunst, både som morsmål og som fremmedspråk. Skriftlig produksjon og forståelse utgjør en elmentær del av kommunikasjonen i et språk. Skal du ta skriftlige prøver i engelsk, er solide lese-og skriveevner helt nødvendig.

Det engelske språkets rike og noe kompliserte historie gjør at det kan ha sine utfordringer.  Men disse hindrer ikke engelsk i å være et enestående språk og en glede å lære!

Logikken bak engelske staveregler

Flertall, konjugasjon, tempus..dette er bare noen av utfordringene du kan møte på når du vil bli bedre i engelsk staving.

Men frykt ikke -  husk at slike hindringer er en helt naturlig del av prosessen.

Uansett om du lærer deg engelsk som andrespråk eller rett og slett ønsker å bli bedre i morsmålet ditt, finnes det en rekke ulike metoder og grammatikkøvelser som vil kunne hjelpe deg med stavingen din.

Motivasjon er en vesentlig del av det å lære et språk, og når du lærer deg engelsk er det viktig å holde deg entusiastisk og prøve å stadig forbedre kommunikasjonsevnene dine.

Dette går i stor grad ut på å kjenne seg selv og vite hva som fungerer best når det kommer til øving- og arbeidsmetoder. Nøkkelen til vellykket engelsklæring er å prøve ulike metoder og finne ut hvordan du kan tilegne deg språket på en så effektiv og selvsikker måte som mulig.

Du kan for eksempel skrive ned en liste med ord som du strever litt med, for så å teste deg selv på dem til du kan stave dem perfekt. Ikke glem å krysse av ordene på veien!

På denne måten sikter du direkte på egne problemområder, samtidig som du unngår å venne deg til feilstaving av ord. Ikke minst vil det hjelpe deg å visualisere og følge med på fremgangen din, noe som bidrar til varig interesse og begeistring.

Sanger, rim og huskeregler kan hjelpe deg med å memorisere vanskelige ord.

Huskeregler, "mnemonics" på engelsk, er med sin stumme "m" et vanskelig ord i seg selv. Men mnemoteknikker er en super metode for å huske rekkefølgen på bokstavene.

"Mnemonics" er nemlig en samlebetegnelse for ulike metoder som du kan ta i bruk for å assistere hukommelsen.

Du kan for eksempel bruke uttrykk, tongue twisters eller akrostikon hvor den første bokstaven i hvert ord danner ordet du vil lære deg å stave.

For å huske hvordan man staver det engelske ordet "because", kan du for eksempel bruke setningen

Big Elephants Can Always Understand Small Elephants’.

Øvelse gjør mester – også når det kommer til rettskriving.

For variasjon og en mindre akademisk tilnærming til rettskriving, er ordspill og ordleker midt i blinken. Et godt eksempel på dette er Scrabble, hvor hele spillet går ut på å velge og overveie bokstavkombinasjoner.

Å ha det gøy mens du lærer kan faktisk være nøkkelen til akademisk suksess.

Derfor kan det også være stor hjelp i det å se på film. Å se på film med engelsk tale og engelske undertekster er faktisk en av de beste måtene å gjøre seg kjent med forholdet mellom staving og uttale på.

Med et oppmerksomt, kritisk og nysgjerrig blikk, vil du se at det blir lettere og lettere å forstå strukturen i det engelske alfabetet. Å unngå skrivefeil blir en vanesak, og du vil føle deg mer og mer sikker på engelsken din.

Utdrag fra "Illustrated lessons in our language": leken språklæring
Side 90 i Illustrated lessons in our language; or, How to speak and write correctly fra 1876.  Formålet var å lære bort engelsk grammatikk uten alle formalitetene.(Kilde: Visual Hunt).

De 10 vanligste skrivefeilene i engelsk

Det finnes et hel liste med engelske ord som folk sliter med å stave.

Ofte er det uttalen som skaper forvirring når det kommer til rettskrivingsfeil. Selve ordet "pronunciation" er et godt eksempel på dette, ettersom det selv er med på listen over besværlige ord.

Engelsk er ikke et fonetisk språk, noe som innebærer at forholdet mellom hvordan et ord staves og hvordan det uttales ikke er helt konsekvent.

Ordet "colonel", som betegner oberst-graden i millitæret, demonstrerer dette godt. Sammenhengen mellom "colonel" og uttalen "ker-nul" er ikke akkurat åpenbar.

For å forvirre ting ytterligere, så har vi også ordet "kernel" (kjernen i nøtter og frø) som uttales på helt samme måte, men som på sin side uttales slik som det skrives.

Det samme gjelder ordene "knows" og "nose", så vel som "mist" og "missed".

Tro det eller ei, men bak slike snodige skriveregler ligger det faktisk en logisk forklaring. Det hele har å gjøre med språkets turbulente fortid.

Ordet "colonel" har sin opprinnelse i et tilsvarende ord på 13-1600-tallets mellomfransk, et ord som hadde to ulike stavemåter. Den første varianten var "coronel", som ligger nærmere uttalen. Likevel var det den eldre skrivemåten, med røtter i det italienske ordet "colonello" som fikk overtak.

Denne tendensen gjelder for de fleste stumme bokstaver i engelske ord. De er som oftest av utenlandsk opprinnelse og har blitt tilpasset det engelske språk over tid.

Et nyere eksempel på dette språklige fenomenet er det japanske ordet "tsunami".

Ettersom t-lyden i begynnelsen av ordet ikke hører hjemme i det engelsk, velger mange engelskspråklige å droppe den første bokstaven og bare si "sunami".

Som øynasjon, er det naturlig at Storbritannia gjennom historien har vært en slags smeltedigel for ulike språk.

En ulempe ved dette er at det gjør det litt vanskelig å fastsette rettskrivningsregler. Men fortvil ikke – det finnes som sagt mange knep som kan hjelpe deg med ord som staves rart.

Et annet element som kan skape komplikasjoner når du lærer deg engelsk er dobbel konsonnant.

I ordet "unnecessary", for eksempel, er det vanlig å være usikker på hvor mange n-er, c-er og s-er som skal inn.

Et smart lite triks for å huske på dette er setningen "your Nearly New shirt has one Collar and two Sleeves".

Ordet "unnecessary" har dermed to n-er, én enkelt c og to s-er.

Når du prøver å ta overtaket på engelsk staving, tenk på det som å bli flytende i skriftlig engelsk.

Ofte assosierer vi det å kunne et språk flytende med fremragende samtaleevner, en gjennomgående kjennskap til faste uttrykk samt evnen til å ta disse i bruk på en naturlig måte. Men ikke glem stavingen, brobyggeren som lar deg forene det skriftlige og muntlige og få dem til å samarbeide.

Engelske staveregler

Det engelske språk er som sagt en ordentlig smeltedingel, noe som gjør det vanskelig å etablere faste regler uten unntak.

Det kan dermed lønne seg å holde øynene åpne for mønstre som viser deg hvordan ord henger sammen. Ettersom engelsk er tett knyttet til fransk så vel som germanske språk, vil du se at hvert mønster er gjeldene for hele kategorier av ord.

En av de enkleste engelske stavereglene har å gjøre med flertall og pluralisering.

Vi vet for eksempel at at for å gjøre et substantiv i entall om til flertall, så er det bare å legge til en "s" på slutten av ordet.

Book → Books

House → Houses

Lemon → Lemons

Som en generell regel fungerer dette godt, men også i denne kategorien finner vi en hel rekke unntak.

Heldigvis har også unntakene sine mønstre, noe som gjør det lettere enn du tror å forstå hvordan ting henger sammen.

Vi sier gjerne at regler er til for å brytes, og dette er spesielt sant når det kommer til engelsk staving.

La oss begynne med ord som slutter på bokstaven "y".Dersom et substantiv slutter på en konsonnant etterfulgt av y, tar du bort y-en og legger til i-e-s for å danne flertall.

Strawberry→ Strawberries

Family→ Families

Lady → Ladies

Dette gjelder ikke for den mindre gruppen av substantiv som slutter på en vokal ettterfulgt av y. Her følger du standardregelen for flertalll og legger til en "s" på slutten av ordet.

Alley→ Alleys

Key → Keys

Play → Plays

Fallgruver og motsigelser i det engelske språk gjør at en lett kan få inntrykk av at det er mye slit og strev å lære det ordentlig. Men mange av utfordringene er faktisk ganske greie å få taket på!

Et annet unntak fra den vanlige flertallsregelen er ord som allerede slutter på "s" – ordet "bus" for eksempel.

For denne kategorien går regelen ut på å legge til "e-s" i stedet for en enkelt "s", for å gjøre det mulig å legge til en ekstra konsonnant. Dette gjelder også for ord som ender på "s-s", "z", "c-h", "s-h" og "x".

Bus → Buses

Kiss → Kisses

Waltz → Waltzes

Match → Matches

Brush → Brushes

Tax → Taxes

Dette unntaket er et godt eksempel på regler det er ganske lett å huske, ettersom uttalen ville vært nærmest umulig uten den ekstra vokalen.

Lær deg engelsk staving: UK og US

Så utbredt og dominerende som engelsken er blitt, har den blitt tilpasset mange ulike land og befolkninger i verden. Slik har en rekke ulike varianter av språket oppstått.

Dette ser vi spesielt i USA, hvor alternative stavemåter nå har fått status som standardisert engelsk.

Ifølge Oxfordordboken har slike forskjeller mellom britisk og amerikansk engelsk oppstått fordi britisk engelsk har beholdt original stavemåte utledet fra andre språk som fransk, mens amerikask engelsk har tilpasset stavemåten til ordenes faktiske uttale.

Dette kommer tydelig til uttrykk i ord som ender på "r-e" i britisk engelsk, mens amerikanerne heller skriver "e-r".

Årsaken er som beskrevet av Oxfordordboken: britene har i større grad holdt seg trofast til den franske skrivemåten.

 

Fransk Britisk engellskAmerikansk engelsk
CentreCentreCenter
ThéâtreTheatreTheater
MètreMetreMeter

 

Et annet eksempel på amerikansk tilpasning av engelske ord er substantiver som i britisk engelsk har vokalene "o" og "u" side om side. Her blir u-en sløyfet i den amerikanske versjonen.

 

Britisk engelskAmerikansk engelsk
ColourColor
HonourHonor
NeighbourNeighbor

 

BBC America forklarer at også denne stavemåten var et bevisst forsøk på å få ordene til å reflektere måten de uttales på.

Ved å ta bort u-en fra ord som "color", blir det lettere å skille det fra ord med bokstavkombinasjonen "our" i seg. Disse uttales ikke på samme måte, men som "ower".

Dette ser vi i ordene "colour" ou "flour", som har samme endelse men ikke uttales på samme måte. I "flour" får vi endelsen "ower" når vi uttaler ordet.

Andre amerikanske alterasjoner som har blitt utført for å gjøre det engelske språk mer fonetisk, er endringen fra britiske "plough" til "plow", fra "catalogue" til "catalog" samt fra "axe" til "ax".

Forskjellene mellom amerikansk og britisk engelsk er iøynefallende, men det er sjelden de skaper problemer for leseforståelsen.

Å lære seg engelsk åpner dermed opp en hel verden av lesemuligheter, ettersom forskjellene er så små at du uten problemer kan nyte litteratur fra begger sider av Atlanterhavet.

Båtbilde fra Webster's praktiske ordbok.
Side 369 i Noah Websters praktiske, illustrerte ordbok fra 1910. (Kilde: Visual Hunt)

Å velge riktig engelsk ordbok

På et eller annet tidspunkt vil du som engelskstudent utvilsomt få bruk for en ordbok som kan hjelpe deg med staving, vokabular og lesekyndighet.

Men en ordbok er ikke bare en ordbok. Blant valgmulighetene finner du ordbøker som er enspråklige, tospråkligere, preskriptive og deskriptive, samt spesielle varianter som rimordbøker. I tillegg kommer de i ulike formater, i pocket-form og elektronisk.

Det kan være litt overveldende å ha såpass mye å velge i.

Hvordan skal du vite hvilken ordbok som passer for akkurat deg?

Forskjellige ordbøker har ulike hensikter, så valget bør tas med utgangspunkt i dine personlige behov som språkstudent.

Noen ordbøker er midt i blinken dersom du simpelthen ønsker å sjekke hvordan noe staves. Mer detaljerte og omfattende ordbøker vil gi deg mer utfyllende definisjoner, synonymer og forklare bruken av beslektede ord.

Ordboken har sin opprinnelse i tospråklige ordlister fra den europeiske middelalderen, som ble brukt av kirkegjengere for å oversette de bibelske tekstene som stod skrevet på latin.

De første engelske ordbøkene i Storbritannia ble brukt til å definere latinske, franske og spanske ord på engelsk. Lengre, detaljerte beskrivelser på oversettelsesspråket kom senere.

Når vi tenker på ordbøker, tar vi gjerne for gitt at de er ordnet alfabetisk. Men den alfabetisk strukturerte ordboken slik vi kjenner den i dag ble til rundt 1755, med Samuels Johnsons A Dictionary of the English Language. 

Det var først når det kom ordbøker, ordlister og glossarer at skriftlig engelsk ble standardisert.

Ordboken spilte altså en sentral rolle i utviklingen av det engelske språk, noe den amerikanske samleren Noah Webster fikk med seg og utnyttet. Litt etter litt gjorde han subtile forandringer i britiske ord, slik at de kom mer i overenstemmelse med måten de ble uttalt på. Dette var begynnelsen på det vi i dag kaller amerikansk engelsk eller US engelsk.

Det finnes en hel verden av ordbøker der ute, hvis univers er større og mer kompleks enn vi kan forestille oss. En ordbok er så mye mer en en samling med ord!

Språkets omfang og utstrekning står bak mange av fordelene så vel som ulempene ved å lære seg engelsk som fremmedspråk. Men ting er ikke alltid så vanskelige som de ser ut, og med et stort mangfold i privatundervisning i engelsk, vet du at hjelpen aldri er langt unna. Ikke glem at å lære et språk er noe som er givende fra første stund!

 

Trenger du en lærer i Engelsk?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Amanda