Mens den ene er en vitenskap og den andre kreativ bestrebelse, er det interessant å se hvor mye kunst skylder matte. Matematikk og kunst har et nært forhold, selv om det ikke er åpenbart for det blotte øye. Dette forholdet viser hvor nyttig matematikk er i hverdagen, samt matematikkens skjønnhet.

Et bredt utvalgt av aktiviteter som stammer fra kunst, slik som grafisk design, inkluderer tradisjonelle og moderne medier.

Oppsettet av elementene i et bilde, noe alle elever lærer i kunst og håndverk, følger matematiske regler.

Geometri: en viktig del av moderne tegning

Geometri er en av de første tingene man tenker på når man skal finne sammenhenger mellom matematikk og kunst. Geometri er en gren innenfor matematikk som handler om former i rommet.

Fliser i geometrisk mønster
Geometriske mønstre finnes mange steder. (Kilde: Unsplash)

 

Handler ikke tegning om kunstnerisk oppsett av former for å skape en komposisjon?  Stammer ikke kunstmaling fra tegning?

Det stemmer: Geometri er sterkt knyttet til kunstmaling. Det er faktisk flere grener innenfor geometri. Noen av de mest kjente er:

Euklidsk geometri, som ser på todimensjonale- og tredimensjonale figurer

Affin geometri, som ser på linjer og punkt uten konsepter som vinkler eller avstand

Andre former for geometri som sfærisk geometri, syntetisk geometri, hyperbolsk geometri, analytisk geometri, elliptisk geometri og algebraisk geometri.

Du har sikkert begynt å huske noen av de kjente teoremene du lærte om i mattetimene på skolen.

Disse søylene i matematikk er mer nyttig enn man skulle tro og dukker ofte opp i kunstens verden. Parallellisme og symmetri er også brukt mye innen kunst.

Både kunst og matematikk krever nøyaktighet. Selv de mest abstrakte verkene følger matematisk logikk. Hver del av et maleri bidrar til å skape en sammenhengende og harmonisk helhet.

Sümeyye hatice
Sümeyye hatice
Matematikklærer
0.00 0.00 (0) kr 250/h
1. kurs gratis!
Zineeddine
Zineeddine
Matematikklærer
0.00 0.00 (0) kr 200/h
1. kurs gratis!
Kevin
Kevin
Matematikklærer
0.00 0.00 (0) kr 180/h
1. kurs gratis!
Klaudia
Klaudia
Matematikklærer
5.00 5.00 (5) kr 200/h
1. kurs gratis!
Rabah
Rabah
Matematikklærer
5.00 5.00 (2) kr 150/h
1. kurs gratis!
Atefeh
Atefeh
Matematikklærer
0.00 0.00 (0) kr 30/h
1. kurs gratis!
Sulaiman
Sulaiman
Matematikklærer
0.00 0.00 (0) kr 250/h
1. kurs gratis!
Tomas
Tomas
Matematikklærer
0.00 0.00 (0) kr 200/h
1. kurs gratis!

Det gylne snitt: matematikk brukt i kunst

Det gylne snitt er et fantastisk eksempel på sammenhengen mellom matematikk og kunst.

I Romerriket forstod arkitekter, malere, skulptører og designere forskjellen mellom estetiske verk og kaotiske skaperverk. De var veldig interesserte i grensen mellom de to og studerte hvordan et verk, selv om det bestod av helt ulike deler, kunne være estetisk appellerende.

Den romerske arkitekten Vitruvius var en av de første til å oppdage det gylne snitt.  Snittet kan brukes til å skape sekvenser, som repeteres gjentatte ganger innen samme verk.

Flere matematikere, inkludert den kjente Fibonacci som skapte Fibonacci-sekvensen, har funnet bevis på at det gylne snitts eksisterer i naturen. Selv menneskekroppen er definert av det gylne snitt.

I kunstens verden finnes det gylne rektangel, gylne spiral, gylne triangel og gylne ellipse. Sammen definerer disse elementene hvor hvert element av en komposisjon bør ligge for at helheten skal være harmonisk og behagelig å se på.

De mest kjente eksemplene i kunst som tar i bruk disse delingsforholdene er:

Venus’ fødsel, malt av Sandro Botticelli i 1482. Mellomrommet mellom subjektene følger det gylne rektangel. Maleriet er også selv et gyllent rektangel: Dimensjonene (172.5 cm x 278.05 cm) følger det gylne snitt til punkt og prikke.

Venus' fødsel av Sandro Botticelli
Venus’ fødsel følger det gylne snitt. (Kilde: VisualHunt)

Jacopo de Barbaris maleri av matematikeren Fra Luca Pacioli inneholder et perfekt eksempel på bruken av det gylne snitt: Avstanden mellom subjektets pekefinger og tommel tilsvarer høyden på den åpne boken i bildet.  Det er nok ingen tilfeldighet at i 1498 skrev denne matematikeren en bok om det gylne snitt.

Kongenes tilbedelse av Diego Velazquez, malt i 1609, er som Venus’ fødsel et gyllent rektangel i seg selv. I dette maleriet er Jesus’ ansikt akkurat på det gylne punkt.

Tegneserier er også et medium som tar i bruk det gylne snitt. Dette kan vi for eksempel se i Tintin. Forfatteren Hergé betegnes å være den første i Europa til å ta i bruk snakkebobler i tegneserier.

Hergé brukte ofte det gylne snitt for å rette oppmerksomheten mot et spesifikt punkt.  For eksempel Krabben med de gylne klør, boks 5, side 35 av andre utgave; Solens tempel, boks 1, side 47 av andre utgave; eller Kong Ottokars septer, boks 7, side 3 av andre utgave. 

Leonardo da Vinci: et geni innenfor matematikk og kunst

Leonardo da Vinci er uten tvil en av de største skikkelsene innenfor kunst, matematikk og ingeniørvitenskap. Denne oppfinneren og kunstneren levde fra 1452 til 1519 og var kilden til mange matematiske fremganger, lenge før sin tid.  Det er ham vi har å takke for begrepet perspektiv, et fundamentalt konsept i kunst.

Den vitruviske mann (originalt tegnet av den romerske arkitekten Vitruvius), en av hans mest kjente tegninger, tar i bruk mye matematisk data.

I denne tegningen, kommer Leonardo med flere mål av menneskekroppen på en måte som defineres som «perfekt». Blant dimensjonene i tegningen kan vi se at ved å strekke våre ben, skaper vi en likesidet trekant mellom våre ben og bakken. Den viser også hvordan den lengden av to armer er lik høyden til et menneske. 

I dette verket har Leonardo målt og representert hver del av menneskekroppen presist og proporsjonalt til resten.

Mona Lisa av Leonardo da Vinci
Det gylne snitt kan også finnes i Mona Lisa.(Kilde: Unsplash)

 

Det enkle valget å plassere et subjekt i en sirkel innen en firkant viser hvor viktig geometri og matematikk er for denne kjente kunstneren og universalgeniet.

Som matematiker, vet Leonardo da Vinci godt om det gylne snitt og bruker det i flere malerier.  For eksempel i Mona Lisa, passer subjektets ansikt perfekt i det gylne rektangel.  Det samme kan sies om proporsjonene til kroppen hennes, som fra albue til albue, passer i det gylne rektangel.

Nattverden, malt en gang mellom 1494 og 1497, tar også i bruk det gylne rektangel. Både bordet og rommet følger disse dimensjonene.

Da Vinci tok i bruk noen av de fremste matematiske teoremene av hans tid da han malte sine mesterverk. Dette resulterte i estetisk appell og harmoni i verkene hans.

Vi studerer hans verk, selv i dag, for å identifisere de forskjellige strategiene han har brukt.

Selv om denne kunstneren definitivt har spilt en rolle i matematikkens utvikling, er det lite sannsynlig at du har lært om han i mattetimene.

Matematikkens betydning i andre fag

Det kan virke ved første glans som om matte har ingenting å gjøre med kunst, men som vi nå har vist, så er det betydelige sammenhenger mellom de to fagområdene.

Om du maler eller tegner, så har du nok tatt i bruk din kunnskap av matematikk.

Matte- og private mattetimer kan påvirke andre område også, inkludert informatikk. Det kommer stadig nye anvendelser for matematikk, og dette er grunnen til at flere forskjellige studier inkluderer fag innenfor matematikk.

Fremveksten av datagrafikk og industrielldesign har bare understreket dette.

Om du ønsker å bli en flink maler, bør du sette av tid til matteundervisningene dine og bli godt kjent med perspektiv og geometri.

Ingen andre enn Albert Einstein skal ha sagt ordene «Etter et visst nivå er nådd innen teknisk ferdighet, pleier vitenskap og kunst å blande seg innen estetikk, plastisitet og stil. De største vitenskapsmennene er også kunstnere.»

Ikke vent lenger, kom i gang med matte nå! Finn en mattelærer på Superprof for matteeksamen. 

Trenger du en lærer i Matematikk?

Likte du artikkelen?

0.00/5, 0 votes
Loading...

Hilde

Hilde har en bachelor i oversetting og interkulturell kommunikasjon, og er veldig interessert i språk og kultur.