Matteundervisning på skolene har utviklet seg enormt de siste to hundre årene. Hva er egentlig matematikkens opprinnelse?

Det vil alltids være rom for forbedring og utvikling, men det er allerede gjort store fremskritt med metoder for å gjøre matte til en del av elevenes dagligliv.

Her tar vi et overblikk over nyere historie innen matteundervisning, for å se hvordan vi kom hit vi er i dag.

Online matteundervisning med Superprof!

De beste Matematikklærerne tilgjengelig
M . Zuhur
5
5 (14 Evaluering(er))
M . Zuhur
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (18 Evaluering(er))
Syed
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dag-vidar
5
5 (14 Evaluering(er))
Dag-vidar
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Håvar
5
5 (7 Evaluering(er))
Håvar
599kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vadim
5
5 (7 Evaluering(er))
Vadim
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Haakon
5
5 (6 Evaluering(er))
Haakon
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (9 Evaluering(er))
Kristian
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
M . Zuhur
5
5 (14 Evaluering(er))
M . Zuhur
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (18 Evaluering(er))
Syed
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dag-vidar
5
5 (14 Evaluering(er))
Dag-vidar
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Håvar
5
5 (7 Evaluering(er))
Håvar
599kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vadim
5
5 (7 Evaluering(er))
Vadim
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Haakon
5
5 (6 Evaluering(er))
Haakon
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (9 Evaluering(er))
Kristian
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Matteundervisning i det 19. århundret

Historisk lærer med svart tavle
Matteundervisningen har endret seg mye det siste århundret, ja, til og med de siste tiårene. Mange mener at matte var bedre før, og at dagens matte er for enkel. Foto: Pixabay

Tidlig på det nittende århundret begynte kirkens makt over utdanningen å vannes ut. Undervisningen var heller ikke slik vi kjenner den i dag. Det handlet om å gi barna en enkel opplæring i å skrive, lese og regne. Og med regning menes helt enkel matematikk, uten innviklede likninger, avansert geometri og matematisk vokabular.

Unionen med Danmark hadde sin påvirkning på utdanningen, og universitetsutdannelse kunne bare gjøres i København. Ikke før 1811 fikk Norge eget universitet, med oppstart i 1813.

Etter unionsoppløsningen i 1814 var det et stort behov for å videreutvikle og forbedre tilbudet ved allmueskolene. Som navnet tilsier var dette skoler for allmennheten, eller allmuebarn i alle klasser.

Kirken var fortsatt involvert i skolesystemet i Norge, og ved Lov av 1827 for allmueskoler, var det et krav at alle allmueskoler på landsbygda skulle legges til en hovedkirke og ved bedrifter, bruk eller verk med over tretti ansatte.

Skolepliktig alder var fra syv år og til barnet sto til konfirmasjon. Det var lovfestet at et skoleår skulle vare i minst to måneder. I 1848 ble dette utvidet til 45 uker, og flere fag ble lagt til, som for eksempel håndarbeid og gymnastikk.

Det var ikke før i 1869 at matematikken fikk større inntog i undervisningen, når kongeriket Norge utarbeidet en lov om høyere utdannelse. Etter tre år på allmueskole, kunne elevene gå over til seks års middelskole. Linjene her var latin eller engelsk.

Gymnaset var et tre års studie, der en kunne velge latingymnas med hovedfagene latin og gresk, eller realgymnas med hovedfagene matematikk, engelsk, og naturfag.

Matte ble et stadig viktigere fagområde i skolen. En medvirkende årsak til dette var Johann Heinrich Pestalozzis publikasjon fra 1803, der han understreket viktigheten av matematikk som fag på skolen.

Alt om matematikk!

Matteundervisning fra 1960-tallet

Midten og slutten av 1960-tallet ble skolesystemets store oppblomstring i Norge, med et stort løft i høyere skolegang. Flere utdanningsinstitusjoner ble etablert, deriblant distriktshøyskoler, postgymnas (i dag høyskoler) lærerskole, maritime skoler, sykepleierskole, tekniske skoler, kommunal- og sosialskoler og mer.

Med utdanning på høyt nivå økte også nivået på fagene, og matte hadde til nå gradvis blitt et mer dyptgående tema for studie. Enkelte matematikere i dag mener at matteundervisningen var bedre på 60-tallet enn i dag, og at dagens matte er for enkel.

Siden 60-tallet har samtlige skolefag, bortsett fra matematikk, endret pedagogikk og omfang via de ulike reformene som har blitt gjennomført ved de norske skolene. Dette har, i følge eksperter, ført til “læringskræsj” mellom matte og øvrige fag. Noe som igjen fører til at elever nedprioriterer matematikkfaget, heter det i en artikkel fra Aftenposten i 2015, der de samtidig hevder at matteundervisningen har stått stille fra 60-tallet.

Stadig nye læreplaner har gitt matematikken mer prioritet, og nyeste læreplan av 2019 (for 2020 og videre) er veldig annerledes enn de foregående. Denne består av læringsmål sentrert rundt ett, eller enkelte, faglige emner.

Mange kjenner sikkert Multi, bøkene som brukes i dagens matteundervisning. Med den nyeste reformen er enkelte temaer dempet ned, og andre har fått mer prioritet, eller de er flyttet til andre trinn. Det er altså en stor omrokkering i matematikkfaget fra skoleåret 2020.

Før kalkulatorene ble de fleste utregninger gjort for hånd, med linjaler og gangetabeller.

Når rimelige lommekalkulatorer kom på markedet på 1980-tallet, ble dette møtt med skepsis. Folk var bekymret for at elevenes regneferdigheter skulle vike vei for elektronisk utregning. I dag er kalkulatorene et krav i matteundervisningen. Kalkulatorene er mer avanserte, og gir alle elever mulighet til å utføre komplekse funksjoner som logaritmer og trigonometri.

Er det en sammenheng mellom matematikk og kunst?

De beste Matematikklærerne tilgjengelig
M . Zuhur
5
5 (14 Evaluering(er))
M . Zuhur
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (18 Evaluering(er))
Syed
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dag-vidar
5
5 (14 Evaluering(er))
Dag-vidar
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Håvar
5
5 (7 Evaluering(er))
Håvar
599kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vadim
5
5 (7 Evaluering(er))
Vadim
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Haakon
5
5 (6 Evaluering(er))
Haakon
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (9 Evaluering(er))
Kristian
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
M . Zuhur
5
5 (14 Evaluering(er))
M . Zuhur
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Syed
5
5 (18 Evaluering(er))
Syed
500kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Dag-vidar
5
5 (14 Evaluering(er))
Dag-vidar
450kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Esmail
5
5 (8 Evaluering(er))
Esmail
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Håvar
5
5 (7 Evaluering(er))
Håvar
599kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Vadim
5
5 (7 Evaluering(er))
Vadim
250kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Haakon
5
5 (6 Evaluering(er))
Haakon
400kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Kristian
4,9
4,9 (9 Evaluering(er))
Kristian
150kr
/t
Gift icon
1. kurstime gratis!
Start nå

Psykologiens rolle i matematikk og vitenskap

To svarte hoder i vektor
Språklig psykologi kan understreke områder i matematikk og vitenskap, der tidligere kunnskap skaper forvirring. Foto: Pixabay

Psykologi har spilt en stor rolle for utvikling og forbedring av matte- og vitenskapsundervisningen verden over. En amerikansk studie fra 2007, ledet av et ekspertpanel med vitenskapsmenn, gjennomgikk forskningsprosjekter gjennom flere tiår på områder som utviklingspsykologi, kognitiv vitenskap og undervisningsforskning og -veiledning, for å forklare sammenhengen.

Studien understreker hvordan bedre forståelse for grunnleggende matte og vitenskap, i tillegg til fremgang i forskning på sosiale temaer og motivasjon, ga ideer til forbedring i undervisningen.

De fire hovedområdene der psykologi skal ha hatt stor innflytelse på matte- og vitenskapsundervisningen er:

1. Tidlig konseptuell forståelse for matematikk:

Forskning har vist at type matte barna lærer på barneskolen, spiller en stor rolle for tidlig avsløring av individuelle ulikheter i mattekompetansen barnet viser i klassen.

Barn fra familier med lavere sosialøkonomisk status, har mindre matteundervisning i barneårene. Dette kan forklare det store gapet i kompetansen blant barna.

2. Konseptuell forståelse av vitenskap:

Vitenskapens språk er forvirrende lik hverdagsspråket vi bruker: Dagligdagse ord har ofte helt motsatt betydning i matematikk og vitenskap, noe som kan være vanskelig for elever å forstå.

Språklig psykologi kan understreke områder der tidligere kunnskap skaper forvirring.

3. Sosialt og motiverende engasjement i matematikk og vitenskap:

Flere sosiale- og motivasjonsfaktorer, deriblant kjønn og etniske stereotyper, bekreftes via forskning gjennom flere tiår å ha sammenheng med akademiske mål og ambisjoner.

Det er fortsatt slik at de fleste som studerer matte på gradsnivå, er menn.

Elevenes motivasjon – deres iver etter å fullføre en oppgave – kan påvirkes med undervisningsstrategier som trigger barnets naturlige nysgjerrighet om hvordan verden og ting fungerer.

4. Vurdering av matte- og vitenskapsundervisningen:

Effektiv testing er ensbetydende med en effektiv læreplan, som fokuserer på forståelsen av matte og vitenskap.

Teknologistyrket undervisning kan brukes for å gi detaljert informasjon om hvordan elevene lærer og hvilke problemer som hindrer dem i å oppnå fremgang.

Hva har Albert Einstein gjort for matematikken?

På tide med reform?

Om formålet med undervisningen er å forberede neste generasjon på voksenlivet, må det fokuseres på aktualitet.

I følge en artikkel fra The Guardian fra 2014, hevdes det at problemet med matteundervisning ligger i at:

“forskjellen mellom matematikk i undervisningen og matematikk i den virkelige verden, er at det over alt undervises i feil type matte. I den virkelige verden bruker vi datamaskiner til utregninger, nesten globalt; i undervisningen bruker vi mennesker til utregninger, nesten globalt.”

I en tid der matte, i form av IT (telekommunikasjon, kunstig intelligens, automatisering og mer) i stadig økende grad er grunnlaget for vårt daglige virke, er matteundervisning fortsatt viktig til tross for at faget er mekanisert og delegert til datamaskiner i den virkelige verden.

Elever mangler aktuelle matteproblemer i den virkelige verden, og blir opplært i “lekeproblemer”. Virkelige problemer er mer uryddige og mer kompliserte, og kan håndteres ved bruk av datamaskiner for utregning.

Den aktuelle tilnærmingen kan føre til at elever får inntrykk av at matematikk ikke er relevant for deres liv, mens det faktisk er stikk motsatt, og dét i økende grad.

Det er stor forskjell på matematikken elevene lærer på skolen, og mattebehovet i den virkelige verden. De matematiske kravene i dagliglivet er i stadig økende grad mer komplekse, og utdanningssystemet henger litt etter, for å ikke å si at det går i feil retning.

Om en hadde en annen tilnærming og så bort fra hoderegning, ville elevene fått forståelse for aktuelle hverdagsproblemer med data og kalkulatorer. Ved å lese statistikk, løse koder eller utarbeide offentlige transportsystemer, ville elevene få brukt kreativitet, lateral tenkning og konseptuell forståelse for å løse komplekse problemer i den virkelige verden – ved bruk av datautregninger.

Storbritannia er ett av få land som har innført koding i matematikkfaget. Koding er språket som brukes på datamaskiner, og er et steg i riktig retning for å løse komplekse utregninger og matematikk.

Estland var det første landet til å innføre koding i skolesystemet og til å implementere et databasert undervisningssystem i matematikkfaget. Landet ligger også på topp i PISA-rangeringene i Europa.

Matematikk og datavitenskap!

Hvordan vil morgendagens matteundervisning se ut?

Lærer og elever i klasserom
Ideelt sett vil matteundervisningen ha mer med den virkelige verden å gjøre, og ta hensyn til elever av alle typer bakgrunn. Foto: Pixabay

Dette er noen av utfordringene som gjenstår for at kvalitetsundervisning i matematikk skal være tilgjengelig for alle:

  • Gjøre demonstrasjoner, for eksempel i geometri, mer tilgjengelig for alle elever
  • Gi oppgaver som er relevant for hverdagen, for å motarbeide oppfatningen om at matematikk er uaktuelt for hverdagslivet
  • Tillate ulikheter i klassen (elever som strever og elever som mestrer), samtidig som det arbeides ut fra samme matematiske kjerne
  • Gi lærerne mulighet til å skreddersy undervisningen etter elevenes behov, via skreddersydde oppgaver
  • Legge vekt på karrieremessig matematikk i høyere utdanning

Finn en mattelærer nær deg.

Måten matte undervises på er i stadig utvikling. Mange lærere mener at utviklingen er positiv, enten det gjelder påvirkning av vitenskapelige eller kunstneriske fag, der en felles kjerne legger føringen for matteundervisningen.

En objektiv matteundervisning bør i fremtiden gi mindre strykprosent og lavere frafall av elever.

Syv overraskende eksempler på hvordan matematikk blir kunst!

>

Plattformen som kobler privatlærere og elever

Første kurstime gratis

Likte du denne artikkelen? Vurder den!

5,00 (1 vurdering(er))
Loading...

Bente