Matematikk er et fag som ofte får ufortjent mye kritikk. Mange har hatt utfordringer med det, men få snakker om gleden ved å mestre matte og forstå sammenhengene i tallenes verden. Følelsen av å løse et vanskelig problem eller endelig forstå noe nytt kan gi mestringsfølelse som varer livet ut.
Det er en vanlig oppfatning at noen mennesker er født som «mattegenier», mens andre sliter. Dette er en myte.
Utfordringen ligger ofte i undervisningsmetodene – mange elever trenger en tilpasset tilnærming for å trives med matte, men dette tilbys sjelden i store klasserom.
I denne artikkelen tar vi for oss 5 vanlige myter om matematikk. Målet er å vise hvordan en annen forståelse av faget kan åpne døren til nye muligheter og en helt ny opplevelse av matte. Kanskje vil du se faget i et nytt lys etter å ha lest dette.
1. Myte: Hvis du ikke ble født et mattegeni, kan du likevel bli god i matematikk
Ingen er født som mattegeni – det handler om innsats og læring, ikke medfødte evner. Selv om noen kanskje lærer raskere, betyr det ikke at andre ikke kan oppnå like gode resultater med riktig innsats og støtte. Å ikke forstå noe ved første forsøk er helt normalt, og det betyr ikke at man er «dårlig i matte». Det handler om å finne metoder og strategier som fungerer for deg.
For å oppnå gode resultater i faget, har elever ulike alternativer:
- Delta på leksehjelp eller matteverksted etter skoletid.
- Ta privatundervisning for ekstra oppfølging.
- Bli med på mattekurs i skoleferiene.
- Øv jevnlig – selv korte økter kan gi stor fremgang!
Hemmeligheten bak det å bli god i matematikk er enkel: Øvelse og tålmodighet. Selv de som virker som «mattegenier», har brukt tid og krefter på å forstå faget. Og husk, alle har sine styrker – du er sannsynligvis veldig god i noe annet.
Dersom undervisningen på skolen ikke passer for deg, finnes det heldigvis lærere og kurs som kan hjelpe deg å lære i ditt eget tempo. En dyktig og tålmodig mattelærer kan gjøre en stor forskjell, og med riktig veiledning kan du oppdage hvor gøy det er å mestre matte.
Min egen erfaring: På ungdomsskolen var vi over 30 elever i klassen, og det var lett å føle seg oversett. Likevel klarte jeg å oppnå gode karakterer i matematikk ved å gjøre øvingsoppgaver, delta på leksehjelp og få veiledning av en lærer som tok seg tid til å forklare det jeg slet med. Det viser at med innsats og støtte, er alt mulig!
Så ikke gi opp. Det finnes alltid en måte å mestre faget på – du trenger bare verktøyene og litt pågangsmot.
Utviklingen av matematikk viser hvordan matematikken har endret seg. Nå kan du finne en dyktig, tålmodig og forståelsesfull mattelærer, som kan hjelpe deg å lære i ditt eget tempo.
Finn en mattelærer som kan hjelpe deg med de emnene du finner utfordrende innen matematikk.
2. Myte: Bruker vi egentlig matematikk i praksis?
Matematikk er overalt rundt oss, og vi bruker det oftere enn vi kanskje tenker over. Fra å dele regningen på en lunsj med venner til å beregne rabatter under shopping, hjelper matte oss i hverdagen. For eksempel, hvis noe koster 167 kroner og du får 20 % rabatt, kan du enkelt finne den nye prisen ved å multiplisere med 0,8. Resultatet? 133 kroner. Og ja, det er lov å bruke kalkulator!
Matematikk gjør også mye mer enn å hjelpe oss med dagligdagse beregninger
- Innenfor medisin brukes det for å lage nøyaktige bilder av kroppen gjennom skanningsteknologi.
- Innen reiseliv hjelper det algoritmer å finne de billigste flybillettene i sanntid.
- Matematikk brukes også til å redusere støy på motorveier eller designe løsninger mot øresus.
Kort sagt er de praktiske bruksområdene for matematikk er nesten uendelige. Jo mer du forstår hvordan matte fungerer, desto lettere blir det å sette pris på hvor nyttig det er i livet.
Å lære matematikk handler ikke bare om tall og formler – det handler om å løse problemer, tenke logisk og forstå verden på nye måter.
Så hvorfor ikke bruke muligheten til å utforske faget og oppdage hvor praktisk og fascinerende det egentlig er? Er matematikk helt gresk for deg? Se grunnleggende vokabular i matematikk.
Se også mattekurs på nett
Studiet om akustisk bølger hjelper også med å designe støyskjermer langs motorveier, eller støygeneratorer for å avbryte uønsket støy, som for eksempel hørselsteknikker mot øresus.
Det er åpenbart at geniet Albert Einstein ville ha argumentet mot et så trangt syn, med en enkel matematisk formel.
3. Myte: Er matematikere tørre og kjedelige mennesker?
Å være nøyaktig og strukturert betyr ikke at man er kjedelig. Matematikere er kreative problemløsere som ofte kombinerer logikk med fantasi. Matematikk krever konsentrasjon og hardt arbeid, men det betyr ikke at de som studerer faget ikke kan ha det gøy eller leve et spennende liv.
Et godt eksempel er Ben Orlins humoristiske blogg Matematikk med dårlige tegninger, som blander matte og humor. Bloggen bruker enkle eksempler fra hverdagen og populærkulturen for å vise hvordan matte kan være morsomt og engasjerende. Dette viser at selv det mest komplekse faget kan gjøres tilgjengelig og underholdende.
Se flere eksempler hvor matematikk blir kunst.
Og for de som tror matematikere mangler kreativitet – hva med forskere som studerer galakser eller kunstnere som kombinerer matte og kunst? Matematikere er ofte store drømmere, og mange av dem har oppnådd banebrytende resultater ved å tenke utenfor boksen.
Se utvikling av matematikken gjennom tidene.
4. Myte: Tilhører kunst og matematikk to forskjellige verdener?
Kunst og matematikk har alltid gått hånd i hånd. Klassiske malere brukte matematiske prinsipper som geometri og proporsjoner for å skape mesterverk.
For eksempel er maleriet The Arithmetic og School of Athens gode eksempler på hvordan matte og kunst møtes.
Geometri inspirerte også modernistiske kunstnere som Pablo Picasso, som brukte matematiske former i kubismen, og Vassily Kandinsky, som skapte dynamiske abstrakte malerier basert på geometriske mønstre. Selv musikk har en matematisk side – komponister som Pierre Boulez brukte matematiske prinsipper for å lage nye musikalske stiler.
Matematikk handler ikke bare om tall og formler – det er også en kilde til kreativitet og inspirasjon.
Finn en lærer i matematikk ved enkle søk som; «privatundervisning matte Oslo»
5. Myte: Er det ingen forskjell mellom jenter og gutter i matematikk?
Evner i matematikk har ingenting med kjønn å gjøre. En studie publisert i Frontiers in Psychology viser at det handler mer om selvtillit enn intelligens. Dessverre er det mange jenter som undervurderer sine egne evner, noe som gjør at færre velger vitenskapelige studier.
Historien viser oss at kvinner har gjort store bidrag til vitenskap og matematikk. Et inspirerende eksempel er Marie Curie, som vant to Nobelpriser for sitt arbeid innen fysikk og kjemi. Hun beviste at kvinner kan utmerke seg i både matematikk og vitenskap, og hun utfordret gamle misoppfatninger om intelligens og evner.
Til alle jenter som liker matte: Stol på evnene dine! Verden trenger flere sterke, kloke kvinner i vitenskap og teknologi.
Se videre om all informasjon om matematikk.
Suksess i matematikk er mulig for alle
Matematikk er et fag som alle kan mestre med riktig tilnærming og innsats. Enten du ønsker å få toppkarakterer på skolen eller bruke matte i en fremtidig karriere, er mulighetene uendelige. Matematikk brukes i mange spennende felt – fra medisin og kunst til teknologi og luftfart.
Visste du at datavitenskap og matte henger tett sammen? Mange av de mest banebrytende teknologiene vi har i dag, er bygget på matematiske prinsipper.
La oss også rydde opp i en siste myte:
«Er det kun mattelærer du kan bli om du har studert matematikk?». NEI!
Med matematikk kan du bli nesten hva som helst. Ingeniør, økonom, programmerer, forsker, pilot – listen er lang. Matematikk åpner dører til utallige spennende karrierer og gir deg ferdigheter som problemløsning, analytisk tenkning og kreativitet.
Matematikk er ikke bare et fag – det er et verktøy som kan hjelpe deg å nå drømmene dine.
Likte du denne artikkelen? Vurder den!
Loading...
