Eggløsningskalkulator, eggløsningstester, temperaturmåling, kalendermetoden, og etter hvert kanskje hormonbehandling og IVF – mange prøver alt dette uten at det ender med graviditet.

Fertilitet: litt statistikk

Hvor lett det er å bli gravid, varierer stort fra par til par.

Først et forsøk på å berolige de urolige: Bare fordi man ikke blir gravid i det øyeblikket man slutter å bruke prevensjon, og bare fordi man heller ikke har blitt gravid tre måneder senere, betyr det ikke at det er noe galt.

Ni av ti par blir gravide i løpet av det første året uten prevensjon. De resterende parene, i Norge ca. 3000 par årlig, regnes som ufrivillig barnløse.

Infertilitet defineres som manglende graviditet etter ett år med jevnlige og ubeskyttede samleier. Det deles dessuten i to undergrupper: primær infertilitet, når kvinnen aldri har vært gravid, og sekundær infertilitet, når kvinnen har vært gravid tidligere.

Det er viktig å huske på at det at man defineres som infertile eller ufrivillig barnløse, ikke betyr at det bare er å gi opp. Opptil 20 % av disse parene blir gravide uten behandling i løpet av det påfølgende året, og med behandling stiger tallene ytterligere.

Man begynner som regel utredning av infertilitet etter 1–2 år uten resultat.

nærbilde av to hender som holder hverandre, den ene har en giftering synlig
Mange par har det vanskelig når de prøver å bli gravide uten å lykkes. (Kilde: unsplash)

Infertilitet kan ha en rekke årsaker. De ligger, ifølge forskning, i 40 % av tilfellene hos kvinnen, i 20 % hos mannen og i 30 % hos begge, mens det i 10 % av tilfellene er uavklart. Dette er noen av faktorene som spiller inn på fruktbarheten:

  • Alder: Fruktbarheten er høyest blant kvinner mellom 20 og 25 år, og synker kraftig fra 35-årsalderen av
  • Vekt: Både undervekt og overvekt kan gi forstyrrelser i eggløsningen
  • Ekstrem fysisk aktivitet, for eksempel toppidrett
  • Skader i egglederne etter infeksjon
  • Endometriose og PCOS (polycystisk ovariesyndrom)
  • Redusert sædkvalitet

Behandlingsmåter varierer ut fra årsakene til infertiliteten, og spenner fra forslag til livsstilsendringer til hormonstimulering og operasjon av egglederne til inseminasjon og IVF, altså in vitro fertilisering.

Stress og infertilitet: Er det noen forbindelse?

Spørsmålet er velkjent, og mange mener de har et svar på det: Kan stress påvirke fertilitet?

Det er stor uenighet om hva som stemmer. Noen studier viser at det er en sammenheng mellom infertilitet og stress. Det gjelder for eksempel en amerikansk studie fra 2014 der man målte nivået av alfa-amylase, et enzym som regnes som en stressmarkør, i spyttet. Kvinnene med størst forekomst av dette enzymet var mer utsatt for infertilitet enn andre.

En britisk studie fra 2016 viser lignende funn. Her måltes nivået av stresshormonet kortisol i IVF-pasienters hår, og det ble observert en signifikant korrelasjon mellom graviditetsrate og kortisolnivå.

Andre studier finner ingen korrelasjon mellom de to. En britisk studie fra 2012 hvor kvinner som prøvde å bli gravide, selvrapporterte stressnivå, påviste ingen forbindelse mellom stress og fertilitet. Det gjorde heller ikke en svensk studie fra 2017 som både så på kvinners selvrapporterte stress og deres kortisolnivåer.

Det har med andre ord vist seg å være utfordrende å komme frem til solide konklusjoner om spørsmålet om hvorvidt stress påvirker infertilitet.

en kvinne ligger på magen på en seng, ansiktet er vendt mot kamera, hun stirrer apatisk ut i rommet
En ting som er godt dokumentert, er at mange kvinner opplever ting som stress og depresjoner ved infertilitet. (Kilde: Unsplash)

... men hva med påvirkning i motsatt retning?

En sak som er lettere å bekrefte, er at infertilitet som regel fører til stress, og relativt ofte også angst og depresjon. Dessuten vil det å bekymre seg for egne stressnivåer og hvordan de potensielt kan hemme fertiliteten, ofte bare generere mer stress.

Det er naturligvis ikke bare å si: Slutt å stresse! Men det er tydelig at mennesker som sliter med å bli gravide, ofte kan trenge hjelp eller hjelp til selvhjelp til å takle følelsene som ofte følger med ufrivillig barnløshet. De kan for eksempel lindres i form av samtaler med partner, familie og venner, fastlegen eller en psykolog.

Uansett om et lavere stressnivå virkelig spiller inn på fertiliteten eller ei, gjør man seg selv en stor tjeneste ved å finne sunne og konstruktive måter å forebygge og motarbeide stress på. Forskjellige folk har forskjellige preferanser, og det er mange måter å stresse ned på. Et alternativ er yoga.

Yoga for å forebygge stress

Det første spørsmålet som må besvares, er naturligvis: Kan yoga virkelig redusere stress?

Forskning tyder faktisk på det. Flere undersøkelser viser at både yoga og meditasjon kan redusere stress. I tillegg finnes det god dokumentasjon på at fysisk aktivitet generelt fungerer både forebyggende og som behandling for psykiske lidelser, spesielt for milde former for depresjon.

Når dette er sagt: Det er ikke slik at yogaens effekt er mirakuløs eller at det fungerer like godt for alle. Det er likevel en praksis og treningsform som kan gjøre perioden når man forsøker å bli gravid, litt lettere å komme seg gjennom. Det er altså heller ikke umulig at det faktisk kan forbedre ens fertilitet noe, men som sagt er dette usikkert.

Så hvor starter man?

Hvis man ikke har drevet med yoga tidligere, kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Den beste måten å lære seg yoga på, er av en lærer som kan vise, korrigere og fortelle hva man kan gjøre annerledes, i tillegg til å forsikre en om at det er greit å lytte til kroppen sin og ikke følge alle lærerens bevegelser slavisk.

Ofte vil en gruppetime være det mest nærliggende valget. Det er praktisk, og kan dessuten gi en fin fellesskapsfølelse. Det finnes imidlertid noen grunner til at privatundervisning kan være et vel så godt forslag.

Det gjelder for eksempel om man bor på et lite sted der det ikke finnes et yogastudio eller et treningssenter som tilbyr yogatimer. Det gjelder om man har en stram timeplan og behov for mer fleksibilitet i undervisningstidspunkt – eller om man ønsker hyppigere undervisning enn senteret kan tilby. Ikke minst gjelder det nå i 2020, hvor det ikke er en selvfølge at treningssentre kan holde åpent i det hele tatt.

Om privatundervisning virker som et spennende alternativ, er det bare å søke opp for eksempel "yoga i molde" og finne en aktuell lærer. Et alternativ er å finne en lærer som underviser over webkamera.

Det finnes selvsagt andre alternativer enn å lære av en instruktør som man kan få respons og tilbakemeldinger av. Internett er fullt av yogavideoer man kan følge. Dette er et fantastisk tilbud, men kanskje aller best for dem som allerede har drevet litt med yoga tidligere. Det finnes imidlertid mange videoer som er spesielt rettet mot nybegynnere, så det er bare å kaste seg ut i det.

kvinne gjør yoga, hun står på ett bein og holder det andre bak seg med den ene hånda. den andre hånda holder hun rett frem, og hun ser konsentrert fremfor seg
Yoga kan gi mestringsfølelse, fysisk styrke, fleksibilitet og en indre ro. (Kilde: Unsplash)

For dem som allerede har litt erfaring med yoga, anbefaler vi her noen stillinger:

Sittende vidvinkelstilling (Upavistha Konasana)

  • Sett deg på gulvet eller en yogamatte og spre beina til de lager en vinkel på omtrent 90 °
  • Stram føttene så tærne peker mot taket
  • Pust inn og rett deg opp i ryggen, trekk haken noe inn mot brystet og løft toppen av hodet. Hold på denne linjen gjennom ryggsøylen og nakken gjennom resten av øvelsen
  • Vipp fremover, med hoften som dreiepunkt, så langt du kommer på et utpust. Pass på at du ikke krummer ryggen, det er ingen konkurranse om å komme så langt ned som mulig
  • Bli i stillingen i noen ut- og innpust. Strekk deg langs linjen på innpust, og la deg falle litt dypere i stillingen for hvert utpust. Kom så forsiktig tilbake opp på et innpust

Hvilende bundet vidvinkelposisjon / Gudinnen (Supta Baddha Konasana)

  • Legg deg på ryggen med en bolster, en avlang, fast pute, under ryggen og hodet
  • Bøy knærne og sett føttene i bakken med fotsålene mot hverandre. La så knærne falle så langt ut til sidene de kommer. La armene falle ut til sidene med håndflatene opp. Det er mulig å støtte opp under knærne med blokker om stillingen er ubehagelig i knær eller lysk
  • Hold stillingen i et minutt eller for eksempel ti inn- og utpust
  • Kom ut av stillingen ved å føre knærne sammen med hendene, rull over på siden og kom deg opp i sittende derfra

Halvbro (Setu Bandha Sarvangasana)

  • Legg deg på ryggen og bøy knærne. Trekk føttene opp mot sitteknutene. Pass på at tærne peker rett fremover
  • Press føttene ned i gulvet. På en utpust løfter du hoftene fra gulvet og så høyt du klarer. Knærne skal være rett over anklene
  • Trekk skuldrene og armene under deg for å åpne brystet. Fold gjerne hendene under kroppen
  • Bli i stillingen i opptil 10 inn- og utpust. Slipp deretter opp hendene og la skuldrene komme ut til deres opprinnelige posisjon. Rull ryggraden ned til liggende posisjon på et utpust

Dette er bare en liten smakebit på hva yoga har å by på. I en hverdag med mange bekymringer kan en slik avkobling være kjærkommen – uansett om den kan påvirke fertiliteten eller ei.

Trenger du en lærer i Yoga?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Åshild

Jeg liker bøker, kunst og turer i skog og mark. Planene mine for nær fremtid er å lære meg spansk og å dyrke mine egne grønnsaker.