Å lære å spille piano er å dykke ned i århundrer med musikkhistorie.

Pianoet har blitt et av verdens mest populære og ikoniske musikkinstrumenter, siden det på 1700-tallet ble bygget som en videreutvikling av instrumentene klavikord og dulcimer.

Bare tenk på den lange lista med pianospillende berømtheter: Bach, Chopin, Debussy, Beethoven, Mozart, Vivaldi, Stevie Wonder, Ray Charles og Chick Corea, for å nevne noen.

Til tross for eksplosjonen av nettbaserte undervisningsopplegg i piano, må du fremdeles ty til en god pianolærer om du vil gjøre alvor av å lære å spille piano – og ikke bare leke med tanken når du kjenner deg inspirert.

Læreren må kunne formidle strengeinstrumentets grunnleggende aspekter (for eksempel hvordan man leser pianonoter), men ofte strekker undervisningen seg langt utover dette...

Å lære å spille piano er rett og slett vanskelig.

Du kommer til å møte på frustrasjon og formaninger (og ros!) fra læreren din, og du kommer til å feile når du skal mestre kompliserte melodier.

Men du får garantert bruk for det du lærer av pianolæreren, både på pianokrakken og i livet utenfor pianotimene.

Utholdenhet, tålmodighet, selvinnsikt og selvstendighet...

Betyr det at pianolæreren din til syvende og sist er coachen din?

La oss ta en titt på hvordan det du lærer gjennom pianoundervisning kan overføres til det virkelige livet.

De beste Pianolærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Sabina
5
5 (4 Evaluering(er))
Sabina
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Patricia
5
5 (10 Evaluering(er))
Patricia
360kr
/t
1. kurstime gratis!
Juliana
5
5 (6 Evaluering(er))
Juliana
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Marianna
5
5 (4 Evaluering(er))
Marianna
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Giuseppe
Giuseppe
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Gabriella
5
5 (7 Evaluering(er))
Gabriella
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Diana
5
5 (3 Evaluering(er))
Diana
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
1. kurstime gratis!
Sabina
5
5 (4 Evaluering(er))
Sabina
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Patricia
5
5 (10 Evaluering(er))
Patricia
360kr
/t
1. kurstime gratis!
Juliana
5
5 (6 Evaluering(er))
Juliana
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Marianna
5
5 (4 Evaluering(er))
Marianna
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Giuseppe
Giuseppe
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Gabriella
5
5 (7 Evaluering(er))
Gabriella
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Diana
5
5 (3 Evaluering(er))
Diana
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Første kurstime gratis>

Lærdom nr. 1: Ting tar tid

Denne leksa får du uten tvil bruk for senere i livet.

I begynnelsen av pianotimene er det anbefalt at du går rolig frem; det fungerer ikke å skynde seg å lære et slikt instrument!

Læreren din kommer til å gi deg en innføring i notelære (hele, halve, fjerdedels, åttendedelsnoter og -pauser). Faktisk kommer de første timene dine først og fremst til å dreie seg om musikkteori. For å illustrere dette skal vi bruke en sportsanalogi.

Har du noen gang sett en nybegynner på slalåm kjøre svart løype?

Eller kan du kanskje huske dine egne prøvende forsøk på å komme deg helskinnet ned bakken uten å falle?

Husker du hvordan det var å lengte etter å kjøre sikksakk i lysets hastighet, eller elegant navigere i puddersnøen utenfor løypa – selv om du så vidt hadde snørt på deg dine første par slalåmski?

Før du kunne sette utfor, måtte du lære å bremse og svinge, og lese terrenget i bakken.

Om ikke hadde du ca. én tredjedels sjanse for å krasje, eller miste kontrollen og havne i en ulykke.

På sammen måte må du som aspirerende pianist lære om akkorder og tangenter før du prøver deg på Liszts pianokonserter.

Du må begynne med det grunnleggende: hvordan lese noteark og forstå ulike takter og rytmer, og så videre.

Du kan lure på hva du trenger alt dette til, for du trenger tross alt ikke å forstå hvordan motoren fungerer for å kjøre bil. Fristelsen til å hoppe over grunnleggende teori kan bli sterk.

Om du ikke er et stort talent kan du neppe spille som en verdensstjerne i begynnelsen. Selv om du skulle være begavet med tonnevis av talent som Stephen Hough, som forresten begynte å få pianotimer da han var fem, må du fremdeles gjennom grunnleggende musikkprinsipper. Du må ta det steg for steg.

Å lære å spille piano tar tid, akkurat som alt annet som er verdt å lære seg.

Høres det kjedelig ut? Langt ifra, det er morsomt å spille piano når du kommer i gang. Et råd: Ta timer hos en kyndig privatlærer. Da kan du raskt bli bedre, og gå løs på godbitene: Du kan lære å improvisere og komponere egen pianomusikk!

En mann står på slalåm ned en bratt bakke
Er du nybegynner på slalåm, starter du ikke i svart løype! (Bilde: Unsplash)

Lærdom nr. 2: Lær av dine feil

Det er normalt å gjøre feil når man lærer et nytt instrument.

Å feile er en naturlig del av livet, og en naturlig del av å lære å spille piano. Selv om det finnes få munnhell som handler spesifikt om pianospilling, finnes det hundrevis av sitater om å feile:

  • «Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.» – Friedrich Nietzsche
  • «Suksess består av å gå fra nederlag til nederlag uten å miste entusiasmen.» – Winston Churchill
  • «Jeg har bommet på kurva mer enn 9000 ganger i løpet av karrieren min. Jeg har tapt nesten 300 kamper. 26 ganger har jeg bommet når jeg har blitt betrodd det avgjørende skuddet i kampen. Jeg har feilet igjen og igjen. Og det er derfor jeg har lyktes.» – Michael Jordan

Heldigvis koster feilene på pianoet deg lite; du mister ikke levebrødet om du gjentatte ganger trykker ned gal tangent, til forskjell fra om du for eksempel gjør noen dårlige investeringer.

Å trykke ned tangentene i feil rekkefølge, å mislykkes i en overgang, spille gal note, blande sammen rytmene ... Selv om disse feilene er vanlige, ville du virket likegyldig om du lot være å rette på feilene dine.

Om du ikke mestrer enkle prinsipper relativt kjapt, forsinkes læringsprosessen. Det kan til og med stanse fremgangen helt.

Å gjøre de samme feilene igjen og igjen har ingenting for seg, akkurat som å gjenta de samme feilene i livet eller på idrettsplassen kun gjør deg frustrert og skamfull, kanskje til og med mislykket.

Pianolæreren din kan ikke sørge for at du ikke gjentar feilene dine. Det er bare du som kan rette opp feilene og mestre nye utfordringer!

Forsøk med pianotimer Kristiansand.

Lærdom nr. 3: Arbeid selvstendig

For å bli en god pianist må du øve på egenhånd.

Du blir ikke profesjonell pianist bare ved å spille sammen med læreren din. For å gjøre fremskritt må du øve minst to-tre timer i uka – helt på egenhånd.

To-tre timer er bare et veiledende anslag, selvfølgelig. Om du er en motivert elev kan det godt hende at du kommer til å sitte timevis på pianokrakken og øve på akkorder og fingerposisjoner.

Hvordan kan dette prinsippet overføres til andre av livetes arenaer?

La oss si at du er økonom: Hadde du ikke da lest tidsskrift og aviser som handlet om økonomi?

Om du jobbet med reklame, hadde du drodlet på nye slagord i et ledig øyeblikk.

Om du var kokk, hadde du antagelig besøkt konkurrerende restauranter utenfor arbeidstiden.

Hvis du har en naturlig interesse for arbeidet ditt, og ikke bare jobber for lønna, smitter engasjementet over på fritiden din.

Hvorfor skulle det å lære å spille piano være annerledes?

Ideelt sett øver du hver dag for å lære det grunnleggende raskt. Og må du av en eller annen grunn lære deg å spille kjapt (kanskje du har lovet å spille i sølvbryllupet til foreldrene dine?), må du fort øve mer enn én time hver dag!

Hver time med pianolærer inneholder nye teknikker og aspekter ved pianospilling som du må få et grep om før dere kan gå videre. Vi kan trygt si at én time med lærer ikke vil være nok; du må bruke av fritiden din for å få den nye kunnskapen til å sitte.

Pianolæreren vil gi deg nøkkelen som åpner opp døra til musikkens verden. Så er det opp til deg å tre over dørstokken og opparbeide deg kunnskapene du søker. Det gjør du ved å øve mellom timene.

Lærdom nr. 4: Læring krever tålmodighet

Impulsive mennesker er ikke alltid de flittigste elevene.

En betroelse fra en overivrig elev: Jeg blir frustrert når jeg ikke får til noe første gang jeg prøver. Som så mange andre nybegynnere kan jeg ha en overveldende trang til å hoppe over de kjedelige øvelsene og gå rett til de morsomme, utfordrende tingene.

Da jeg startet å ta pianotimer skjønte jeg raskt at metronomen (taktmåleren) egentlig kunne slå takten mye raskere. Nå tikket den stødig og rolig. Hvorfor hadde læreren gitt den så lav fart?

Som jeg lengtet etter å få pendelen på måleren til å piske rasende frem og tilbake!

Og én dag gjorde jeg nettopp det: Selvsikkert stilte jeg inn pendelen så takten ble rask. De rolige skalaene jeg hadde øvd inn satte i vilt trav, som en galopperende hest med flagrende nesebor og hale!

Opplevelsen var langt ifra spennende. Den var bare skremmende.

Jeg holdt ikke tritt. Jeg klarte ikke bevege fingrene mine raskt nok, og snart hoppet jeg over noter, plasserte hendene galt og rotet til alt.

Rødmende og skamfull over min manglende evne til å møte mitt egos høye ambisjoner, gikk jeg tilbake til metronomens rolige takt. Jeg utfordret aldri igjen tempoet læreren min ga meg.

Heldigvis skjedde dette da jeg øvde hjemme på egenhånd.

En metronom kan tjene som symbol på hvordan vi setter tempoet i livene våre. Du kan alltids gå raskere, jobbe mer, løpe lenger... men hva ofrer vi for farten?

Et annet eksempel på behovet for tålmodighet er designet på datatastaturet.

Christopher Sholes, en av oppfinnerne av skrivemaskinen, hadde et problem: Tastet en sekretær for raskt, gikk maskinen i stå.

Han løste problemet ved å endre rekkefølgen på tastene. Han plasserte mye brukte bokstaver ved siden av de som sjeldent ble brukt.

Sekretærer måtte dermed skrive mye saktere for å treffe riktig tast, og skrivemaskinene sluttet å gå i stå. Og når sekretærene først ble vant til det nye QWERTY-tastaturet, kunne de jobbe både raskt og nøyaktig!

Siden har rekkefølgen satt seg: Et elektronisk tastatur i dag har nesten samme rekkefølge som Sholes' tastatur.

Lærdommen? Ta det roligere, lær det grunnleggende; teknikkene må sitte! Da kommer du til å kunne spille enda bedre!

Og det beste av alt? Din nyvunne tålmodighet kommer til å gi deg en mer behagelig hverdag. Vil det ikke være deilig å endelig ta seg tid til å lukte på blomstene?

En metronom som slår takten til pianospilling.
Metronomen holder takten mens du spiller. (Bilde: Unsplash)
De beste Pianolærerne tilgjengelig
1. kurstime gratis!
Sabina
5
5 (4 Evaluering(er))
Sabina
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Patricia
5
5 (10 Evaluering(er))
Patricia
360kr
/t
1. kurstime gratis!
Juliana
5
5 (6 Evaluering(er))
Juliana
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Marianna
5
5 (4 Evaluering(er))
Marianna
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Giuseppe
Giuseppe
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Gabriella
5
5 (7 Evaluering(er))
Gabriella
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Diana
5
5 (3 Evaluering(er))
Diana
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
1. kurstime gratis!
Sabina
5
5 (4 Evaluering(er))
Sabina
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Patricia
5
5 (10 Evaluering(er))
Patricia
360kr
/t
1. kurstime gratis!
Juliana
5
5 (6 Evaluering(er))
Juliana
300kr
/t
1. kurstime gratis!
Marianna
5
5 (4 Evaluering(er))
Marianna
500kr
/t
1. kurstime gratis!
Giuseppe
Giuseppe
350kr
/t
1. kurstime gratis!
Gabriella
5
5 (7 Evaluering(er))
Gabriella
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Diana
5
5 (3 Evaluering(er))
Diana
400kr
/t
1. kurstime gratis!
Euphy
5
5 (4 Evaluering(er))
Euphy
450kr
/t
Første kurstime gratis>

Lærdom nr. 5: ...og utholdenhet

Fortsett, fortsett, fortsett... Ikke gi deg!

Når du lærer å spille piano møter du på utfordringer, ja, til og med tilbakesteg. Samtidig har du som nybegynner antagelig ambisjoner om et livslangt forhold til dette mørke, mystiske instrumentet.

La oss ta en titt inn i fremtiden. Se for deg deg selv i en liten konsertsal. Du blir ropt opp på scenen. Blant publikum sitter familien og vennene dine, og andre pianister som deg. Selvsagt også pianolæreren din.

Dette er din første konsert. Du er nervøs. Etter bare seks måneder med pianotimer er det forventet at du skal gå opp og spille et helt pianostykke.

Du bukker og neier og setter deg på pianokrakken, tar et dypt åndedrag og begynner å spille. De første tonene er like skjelvne som hendende dine. Du fortsetter, og overrasker deg selv og læreren din med å gjøre et par-tre feil gjennom stykket, selv om du har øvd hver dag og kjenner stykket godt.

Plutselig føler du deg håpløs. Drømmene dine om et liv foran tangentene dine brister. Fremtiden din fremstår karrig og fargeløs, uten musikk.

Ikke gi opp på grunn av denne feilen! Feilene dine skyldtes nervøsiteten, og var ikke veldig store; det kan til og med hende at du og læreren din var de eneste som la merke til dem.

Faktisk kan vi trygt si at ingen forventet perfeksjon på første forsøk.

Det er ikke uvanlig å kaste inn håndkleet ved første tegn på tilbakegang. Men om alle gjorde det, hvordan ville vi noen gang gjøre fremskritt?

Skal du lykkes i livet, eller lære å spille piano, må du holde ut: gjennom feil og og motgang, selv når du lurer på hvorfor du i det hele tatt gadd å sette deg hårete mål.

Du må jobbe på, og feile igjen og igjen, for å gjøre fremskritt. Om din første opptreden ikke er perfekt, si til deg selv at ingen andre i konsertsalen, med unntak av læreren din, la merke til feilene.

Kanskje du til og med kan tenke som publikummerne helt sikkert gjør: At du er svært modig som tør å spille på scenen!

Denne tenkemåten kan med fordel også overføres til andre sider av livet.

Men om du stiv av skrekk slipper tangentene og slutter å spille, kommer alle i salen til å høre at noe er galt.

Det er derfor du må holde ut: Ikke gi deg!

Finn din lærer for å utvikle dine talenter. Hva med et pianokurs Trondheim?

Lærdom nr. 6: Spreng grenser

Den eneste måten å oppdage grensene for hva som er mulig, er å tre over dem, og inn i det umulige – Arthur Clarke

Læreren vil antagelig ikke forvente at du spiller Beethovens måneskinnssonate før du er god nok. For å si det sånn, du må vite hva en akkord er, og kunne spille mer enn en enkel melodi.

Likevel må hendene dine bli raske og smidige om du skal nå neste nivå. De må rekke over en hel oktav om du skal spille mer avanserte stykker. Og selv barn på bare fire år kan faktisk lære seg å strekke sine ørsmå hender langt nok!

Det samme kan sies om livet: Om du ikke sprenger egne grenser, hvordan kan du vite hva du kan få til?

Lignende ideer har fått fotfeste i næringslivet: Å tenke utenfor boksen handler om å finne overraskende løsninger på et velkjent problem. Coacher verden over ber deg tre ut av komfortsonen for å vokse som menneske.

De norske polfarerne og eventyrerne har blitt berømte nettopp for dette: På ski nådde Nansen og Johansen lenger nord enn noe annet menneske før dem hadde gjort, mens Amundsen var første menneske på Sørpolen. Slik sprengte de grensene: for utholdenhet, for mental styrke, og for hva menneskekroppen kan overleve.

Med mindre du trener hånda til å strekke seg lenger enn hva som har vært mulig for den til nå, kommer du til å fortsette å være en pianist på det jevne. Du kommer i alle fall ikke til å gå i fotsporene til Grieg, eller kunne erstatte Leif Ove Andsnes!

Det krever øvelse og teknikk å klare å nå alle tangentene. Vi kan si det er litt som å lære å holde en basketball. Størrelsen på hendene dine har litt å si, men langt viktigere er håndleddenes stilling og farten du klarer å bevege hendene i.

Og når det gjelder å tre ut av komfortsonen... gjør du ikke allerede det nå som du skal lære å spille piano? Hvorfor ikke utforske på hvilke andre felter du kan sprenge grenser?

Lærdom nr. 7: Livet er ikke svart-hvitt

Den menneskelige eksistensen bør ikke males bare i svart og hvitt. På samme måte er pianoet så mye mer enn de to fargene på tangentene!

Blant all livsvisdom pianoet gir oss, er ikke overnevnte utsagn blant de klokeste?

Ingenting i livet, eller på pianoet, er egentlig svart-hvitt. Faktisk er pianoet et eksempel på det motsatte, og har en mengde nyanser!

Sant nok er tangentene svarte og hvite. Men når du spiller piano bruker du både svarte og hvite tangenter samtidig.

Ikke nok med det, skillet mellom svart og hvitt hviskes enda mer ut avhengig av om stykket er skrevet i G- eller F-nøkkel: Enharmoniske toner kan enten være skarpe eller flate.

Videre har du ulike pedaler å bryne deg på: en pedal som gir en myk tone, og en som gir en langtrukken. Noen pianoer har til og med en tredje pedal som kalles «sostenuto»!

Pedalbruken representerer enda en dikotomi. Du spiller piano med hendene, men bruken av pedalene – og føttene – endrer musikken du spiller.

Til sist, la oss ta for oss instrumentet i seg selv: Pianoet er et strengeinstrument som jevnlig må stemmes, akkurat som gitaren.

Samtidig kan instrumentet ligne en tromme. Hver gang du trykker ned en tangent, slår en liten hammer på en streng på innsiden av pianoet, på samme måte som trommestikker.

Kanskje pianoet bør regnes til perkusjonsinstrumentene, da? Men er ikke tangentene i seg selv pianoets definerende trekk, som plasserer det sammen med orgler og cembaloer?

Samlet sett er pianoet et mangefasettert og komplekst instrument, som er vanskelig å redusere til én ting, akkuart som livet selv!

Et piano med åpent lokk, så strengene synes.
Strengeinstrument? Eller perkusjon? Pianoet er et mangfoldig instrument. (Bilde: Unsplash)

Lærdom nr. 8: Begge hender jobber mot et felles mål

Høyrehånda vet ikke hva venstrehånda gjør

Dette munnhellet brukes i blant om hvordan det er umulig å samle de ulike fraksjonene i et politisk parti eller en bedrift, men det passer også for pianister. En pianist spiller akkorder med venstrehånda, og melodien med den høyre.

La oss si at du jobber på et samlebånd. Du har bestandig satt delene i produktet sammen i en bestemt rekkefølge. Nå har ledelsen endret på rekkefølgen, og du blir forvirret og usikker på hvordan du skal løse oppgaven din.

Ledelsen forklarte ikke årsaken til omleggingen, noe som gjør deg enda mer forvirret.

Det er usannsynlig at endringene ble innført bare for at arbeidernes liv skal bli vanskeligere. Antagelig skyldes endringen en effektiviseringsprosess, og bedriften er vel vitende om at omleggingen kommer til å bli utfordrende.

Når ledelsen endelig innkaller til et møte, får du med deg årsaken til omleggingen. Likevel rister du oppgitt på hodet på vei hjem. Du mumler til deg selv: «En åpenbar sak der høyrehånda ikke vet hva venstrehånda gjør!»

Uansett hva du tenker om bedriftsledelsen, må du rette deg etter vedtaket, og utfordre deg selv for å bli god til å sette delene sammen i den nye rekkefølgen – og det fort, om ikke kan du miste jobben.

Det samme skjer når du lærer å spille piano: du må trene opp hver av hendene til å utføre splitter nye oppgaver, helt uavhengig av hverandre.

Men så klart, pianolæreren din vil være langt mer generøs og tålmodig med opptreningen enn en fabrikkeier, og du risikerer ikke å miste levebrødet ditt.

Sannsynligvis kommer du først til å øve på å spille akkorder og skalaer med både venstre og høyre hånd, og først senere dele håndbevegelsene i to.

Kommer venstrehånda til å vite hva den høyre gjør når de spiller piano? Antagelig; de er tross alt begge dine.

Likevel, som med fabrikkledelse og samlebåndsarbeid fungerer hendene tilsynelatende uavhengig av hverandre, for å oppnå et felles mål. Når det gjelder pianospilling, er målet selvfølgelig vakker musikk.

Lærdom nr. 9: Multitask deg gjennom livet

Hva skal du konsentrere deg om? Hendene! Føttene... og husk noteheftet!

Å spille piano er på mange måter trim for hele kroppen. Føttene jobber med pedalene, hendene med tangentene, og øynene løper frem og tilbake mellom notene og hendene.

Dessuten må du huske å vende sidene i noteheftet!

Også her er pianospillingen en parallell til livet. Sjeldent har noen bare én ting å konsentrere seg om; man har arbeid, familie, venner, helseutfordringer, bekymringer for fremtid og økonomi ...

Og akkurat som når man spiller piano, skriker livets mange aspekter om oppmerksomheten din: Kan du ofre arbeid for familie, eller omvendt? Kan du ofre helsa for økonomisk stabilitet?

Til syvende og sist må alt det livet – og pianoet – har å by på skje samtidig for at du skal oppnå suksess.

En god lærer kommer til å lære deg evnen til å gjøre flere ting samtidig. Du lærer å memorere teknikk automatisk, slik at håndbevegelsene blir som reflekser.

Med disse lærdommene i mente har du vel blitt ivrig etter å finne en pianolærer der du bor? I Drammen? I Oslo, Bergen eller et annet sted? Her kan du lese hva du må betale for privattimer.

Trenger du en lærer i Piano?

Likte du artikkelen?

5,00/5 - 1 stemme(r)
Loading...

Maria